Jeg vil først nevne egen problemstilling som kritikkverdig da det er utfordrende å nærme seg en slik problemstilling på en konkret og oversiktelig måte. Begrepet selvforståelse er
vanskelig å definere og beskrive og det rommer mange ulike aspekter ved informantene. Jeg var i forkant også spent på om informantene ville oppleve spørsmålene som vanskelige å besvare, da de er unge informanter i en fase der man ofte enda kan lete etter egen identitet.
Unge mennesker kan befinne seg i en mindre klar situasjon enn barn og voksne og kan ha vansker med å tolke egen rolle og status. De kan stå mellom ulike sett av normer (Evenshaug
& Hallen, 2006). Informantenes alder gjør på den andre siden at jeg ser på informantenes svar med ytterligere interesse enn om de hadde befunnet seg i en annen aldersperiode.
Videre kan man spørre seg selv om man kan svare på en slik type problemstilling uten standardiserte måleinstrumenter for selvforståelse (for eksempel selvforståelseskalaer) som supplement til intervjuene. Dette ville kunne ha vært en fordel og en naturlig kvalitetssikring.
På den andre siden opplever jeg også problemstillingen som en av oppgavens styrker da den tar for seg noe som er relativt lite utforsket innenfor forskningsfeltet fra før av i Norge og som derfor bør belyses på flest mulig måter, for eksempel gjennom kvalitative
intervjuundersøkelser. Jeg skulle slik gjerne hatt flere informanter i mitt endelige utvalg, men jeg er glad for at jeg på bakgrunn av dem jeg har, har fått informanter som har vært positive til å dele sine erfaringer og sin opplevelse og som har gitt fyldige beskrivelser under intervjuene.
43 Det bør nevnes at jeg var sammen med masterprosjektets informanter i relativt kort tid fordi møtet kun var knyttet til en enkelt intervjusituasjon. Dette kan som tidligere nevnt i følge Maxwell (1992) svekke generaliserbarheten, fordi man kan måtte trekke paralleller fra
intervjuet - informantens perspektiv og handling - til informantenes resterende liv. Slik vil det spesifikke intervjuet med min informant kunne være gyldig i forhold til informantens
perspektiv og handlinger, men det kan allikevel mangle andre aspekter ved informantenes perspektiv som kanskje ikke ble uttrykt av informanten under intervjuet (Maxwell, 1992). En intervjusituasjon er i tillegg for mange en unaturlig setting der man i masterprosjektets tilfelle ikke kjente hverandre personlig fra før. Dette kan mulig ha svekket fortroligheten
informantene følte for meg og slik til i hvilken grad åpenhet og ærlighet naturlig forekom.
Jeg vil til sist kort nevne at min veileder har mye erfaring fra prosjekter vedrørende barn med Down syndrom. Dette kan sees på som en ulempe når det gjelder objektivitet fra hennes side med tanke på hva hun har foreslått som god faglitteratur og som relevante og ikke-televante spørsmål i intervjuguiden. Det kan på den andre siden også være en fordel i den forstand av at hun har kunnet foreslå faglitteratur som jeg kanskje aldri ellers ville ha kommet over på egen hånd. Jeg ser det også som en styrke at jeg gjennom hele skriveprosessen har hatt et personlig engasjement for å belyse fenomenet og slik har etterstrebet så nøyaktige beskrivelser som mulig gjennom skriveprosessen.
44
4 Presentasjon av datamateriale
Det følgende kapitlet vil presentere masterprosjektets datamateriale. For leserens oversikt og forståelse for hensikten med intervjuene, gjentas problemstillingen og hva begrepet
selvforståelse viser til i masterprosjektet innledningsvis:
-
Problemstilling: - Hvordan opplever søsken at det å ha en søster eller bror med Down syndrom har påvirket egen selvforståelse?- Selvforståelse viser til informantenes forståelse av seg selv, sin mentalitet og sine holdninger til mennesker med utviklingshemning.
Jeg har valgt å presentere datamaterialet under de 7 ulike temaene fra intervjuguiden og har valgt en fremstillingsmåte som fremhever kontraster. Dette er på bakgrunn av at jeg finner det interessant å sette ulike informanters beskrivelser og opplevelser av samme situasjon opp mot hverandre. Dette gjør at man kan få et mer helhetlig bilde av fenomenet som studeres (Dalen, 2011). Jeg har i presentasjonen av datamaterialet anonymisert mine informanter. De har fått de fiktive navnene Aurora, Sander og Alexander. Alle intervjuene er i forkant av disse
beskrivelsene personlig transkribert etter informantenes uttalelser og deretter presentert under.
De fiktive navnene er brukt for å skape en personliggjøring da jeg opplever at bruk av
”informant 1, informant 2 etc. kan ødelegge leseopplevelsen for leseren under presentasjonen av dataene. Kjønn og navn på søskenet med Down syndrom er anonymisert for barnets ivaretakelse. Stjernene (***) er satt inn for å anonymisere navnet til søskenet med Down syndrom, foreldre og informantene. Informantenes uttaleleser er satt i kursiv, med innrykk og [**] vil vise til naturlige pauser i informantens uttalelse.
Jeg har valgt å dele opp presentasjonen av datamaterialet og drøftingen av datamaterialet i to ulike deler fordi jeg som tidligere nevnt i oppgaven ønsker å gi leser et oversiktlig bilde av datamaterialet før resultatene analyseres i kapittel 5. Jeg ønsker å legge inn minst mulig fortolkning i presentasjonen av datamaterialet, men vil påpeke at kapitlet naturlig ikke er fri for egen forforståelse. Minst mulig fortolkning er dog et personlig mål med presentasjonen av datamaterialet. Etter de fem innledende spørsmålene (4.1), er de ulike spørsmålene delt inn i 7 forskjellige temaer. Disse er følgende: 4.2 Forståelse av en selv, egen mentalitet og andres
45 særlige karaktertrekk 4.3 Søskengrupper og sammenlikning med jevnaldrende 4.4 Personlige erfaringer – søskenforholdet 4.5 Tanker og følelser: ”Forbudte følelser” og selvoppfatning 4.6 Ansvarsrolle og tanker om fremtid 4.7 Behovstilfredsstillelse og kommunikasjon i familien og 4.8 Søskenrollens påvirkning. Spørsmålene fra intervjuguiden som følger under hvert enkelt tema vil etter de innledende spørsmålene presenteres skriftlig slik at fremstillingen blir mest mulig oversiktlig for leser. Sitater fra informantene i teksten viser eksempler fra
informantenes svar, eventuelt deres tolkning eller utdyping med henhold til spørsmålet som stilles.