Styringsdokumenter, planer og prosedyrer

I søken etter styringsdokumenter, planer og prosedyrer som omhandler overganger i skolen hadde vi utfordringer med å finne fram til noe som gjaldt spesifikt for elever med særskilte behov i skolen, og det var også få formelle styringsdokumenter, planer og prosedyrer om overganger generelt. Enkelte kommuner hadde utarbeidet planer for overganger for elever med særskilte behov, men vi fant ikke en slik plan knyttet til kommunen vi rekrutterte våre informanter fra.

Innledningsvis i denne oppgaven viste vi til NOU 2003:16 og St.meld nr. 30 (2003-2004) der det tydelig kommer frem at det fra norske myndigheters side er et ønske om at skolen skal ses på som et helhetlig opplæringstilbud. I sammenheng med en helhetlig opplæring, ble

overganger mellom ulike skoleslag nevnt. I NOU (2003:16, s. 26) står det at «Overganger fra barnehage til grunnskole, mellom ulike trinn i grunnskolen, til videregående opplæring og over til høyere utdanning eller arbeid, skal være smidige og fleksible, både innholdsmessig og strukturelt». Dette viser at overganger mellom ulike trinn og skoleslag er en del av det 13-årige skoleløpet og dermed skolens ansvar. Ved at de sier at overganger skal være smidige og fleksible både innholdsmessig og strukturelt kan det synes at de legger vekt på at elevene skal oppleve gode overganger. Det følges imidlertid ikke opp med nærmere beskrivelser eller retningslinjer som presiserer hvordan overgangene kan være smidige og fleksible.

I læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06) finner vi en del som omhandler prinsipper for opplæringen der blant annet bestemmelser i opplæringsloven sammenfattes og utdypes.

Prinsippene skal bidra til å tydeliggjøre skoleeiers ansvar for en opplæring som følger lover og forskrifter, er i tråd med menneskerettighetene og prinsippet om tilpasset opplæring (Utdanningsdirektoratet, 2012). Under punktet samarbeid med lokalsamfunn finner vi noe som omhandler overganger i skoleløpet. Her presiseres det at: «Godt og systematisk

samarbeid mellom barnehage og barnetrinn, barnetrinn og ungdomstrinn, ungdomstrinnet og videregående opplæring skal bidra til å lette overgangen mellom de ulike trinnene i

25

opplæringsløpet» (Utdanningsdirektoratet, 2012). Her kan vi igjen se at overganger er skoleeiers ansvar og at det er viktig å arbeide med å lette overganger mellom ulike trinn og skoleslag. Det står at arbeidet skal inneholde et godt og systematisk samarbeid mellom de ulike trinnene og skoleslagene, men det står ikke noe mer utdypende om hva som ligger i dette.

Fagjournalisten med god kjennskap til det spesialpedagogiske feltet Bitten Munthe-Kaas har skrevet boken Elever med nedsatt funksjonsevne. Fokus på overganger mellom ulike

skoleslag. I boken møter vi 12 barn og unge som har behov for særskilt tilrettelegging i skolen, og boken formidler noen kunnskaper og erfaringer de mange involverte partene har fått i prosessen. Munthe-Kaas (2010) mener at det ikke finnes, med unntak av ett, redskap i styringsdokumenter som sikrer gode overganger i skolen. Redskapet som lovverket implisitt gir gjelder ifølge Munthe-Kaas elever med rett til inntak på særskilt grunnlag i videregående skole. Her kreves det at eleven har en sakkyndig vurdering som skal beskrive relevante forhold og foreslå et opplæringstilbud som skal sikre den enkelte elev et forsvarlig

opplæringstilbud. Ettersom overganger er en del av skolesystemet, bør en kunne kreve at den sakkyndige vurderingen også omhandler hvordan den enkelte elev sikres en best mulig overgang (Munthe-Kaas, 2010).

Munthe-Kaas (2010) mener at de få redskapene som implisitt nevnes i lovverket og støttesystemet bør brukes i forbindelse med å sikre vellykkede overganger. I tillegg til den sakkyndige vurderingen som kreves for elever med rett til inntak på særskilt grunnlag, nevner hun individuell plan (IP) som et godt verktøy å ta utgangspunkt i for å planlegge overganger i skolesystemet. En IP skal utarbeides for å gi et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud for elever som har behov for det (Helsedirektoratet, 2015). Den omfatter alle tjenester vedkommende har bruk for, og er overordnet elevens individuelle opplæringsplan.

Tiltakene, slik de kommer til uttrykk i IOP blir en del av en mer overordnet IP (Gomnæs &

Rognhaug, 2012). Retten til IP er ikke hjemlet i opplæringsloven, men skolen skal delta i samarbeidet med å utarbeide en slik plan når det er behov for det. I opplæringsloven (1998)

§15-5 står det at: «Skolen skal, når det er nødvendig for å ivareta elevens behov for eit tilpassa tenestetilbod, delta i samarbeid om utarbeiding og oppfølging av tiltak og mål i individuell plan heimla etter anna lov og forskrift».

Utdanningsdirektoratet har utarbeidet en veileder for arbeidet med overganger for barn og unge som får spesialpedagogisk hjelp eller spesialundervisning som ble publisert i 2014. De

26

presiserer imidlertid at veilederen ikke er ment som en generell veileder for overganger, men gir informasjon om hva som er viktig å huske på i overgangsfasene. De vektlegger spesielt informasjonsutvekslingen i overgangsprosessen, og viser til at regelverket setter visse rammer for utveksling av informasjon. Reglene i forvaltningsloven og personopplysningsloven gjelder hvis det er aktuelt å overføre informasjon om en elev fra en skole til en annen. Fordi

overgangen fra ungdomsskole til videregående skole innebærer et skifte av skoleeier fra kommunen til fylkeskommunen, kan ikke informasjon fra grunnskole til videregående skole overføres uten samtykke fra eleven selv eller elevens foresatte. Med samtykke har de ulike aktørene mulighet til å samarbeide og utveksle nødvendig informasjon til det beste for eleven.

Skolene bør starte arbeidet med å vurdere elevenes behov før skolestart, og det er viktig at alle aktørene som er involvert i overgangen tar et felles ansvar for å samarbeide. For at elevene skal oppleve overgangen som god og få en god start i videregående skole, bør samtaler med eleven selv, elevens foresatte og ny skole starte så raskt som mulig. Veilederen anbefaler at kommuner og fylkeskommuner lager rutiner som sørger for at barnet blir

ivaretatt, og legger igjen spesielt vekt på rutiner for overføring av informasjon. De kommer med noen eksempler på rutiner det kan være hensiktsmessig å utarbeide. Disse er samarbeid, involvering av elev og foresatte, behov for tilpasning av utstyr og skolebygg, opplæring av personalet, informasjon om taushetsplikt og personvern og håndtering av personopplysninger (Utdanningsdirektoratet, 2014a). Da det kun er en anbefaling, og ikke et krav fra

myndighetene om å utarbeide rutiner for overganger kan det synes at det er opp til hver enkelt kommune, fylkeskommune eller enkelte skole å følge opp denne anbefalingen.

I Munthe-Kaas sin bok om overganger mellom ulike skoleslag blir det i mange av

fortellingene etterlyst planer, modeller og andre virkemidler for å lette overganger for elever med særskilte behov i skolen. I noen av historiene beskrives lokalt utviklede prosedyrer og etablert praksis om hvordan overganger skal gjennomføres (Munthe-Kaas, 2010). Ut i fra vårt søk kan det se ut til at det er få føringer fra myndighetene om overganger generelt og for gruppen elever med utviklingshemming i skolesystemet. Det vil være opp til hver enkelt skole om de ser behovet for å utarbeide planer, prosedyrer og rutiner for å sikre elevene en så god overgang som mulig.

27