erfaringer rundt problemstillingen (Dalen, 2011). For å besvare vår problemstilling, vurderte vi derfor intervju som egnet metode. Et intervju er en utveksling av synspunkter mellom to personer i en samtale om et tema som opptar dem begge (Kvale & Brinkmann, 2015), der forskeren ber om informantens meninger og oppfatninger (Dalen, 2011). Målet med det kvalitative forskningsintervjuet er å få frem betydningen av personers erfaringer og avdekke deres opplevelse, forut for vitenskapelige forklaringer (Kvale & Brinkmann, 2015). Innenfor denne typen datainnsamlingsmetode står man i hovedsak mellom å bruke tre ulike former for intervju – strukturert, semi-strukturert eller ustrukturert intervju (Johnsen, 2006). Vi bestemte oss for å bruke semi-strukturert intervju. Gjennom å bruke semi-strukturert intervju må vi som forskere i forkant av intervjuet utarbeide en intervjuguide. Ved bruk av en intervjuguide kan man sikre at samtalene er fokusert på bestemte temaer og spørsmål som er valgt ut på forhånd og som dekker de viktigste områdene studien skal belyse (Dalen, 2011). Samtidig er man som intervjuer ikke helt fastlåst til spørsmålene, og har mulighet til følge opp med mer utdypende spørsmål for å få utfyllende svar. Informantene har også mulighet til å ta opp aspekter ved temaet som vi ikke har klart å dekke i intervjuguiden. På den måten har de mulighet til å styre retningen i intervjuet, noe som kan være hensiktsmessig når det er ønskelig å få tak i
informantenes erfaringer og opplevelser (Johnsen, 2006).
3.3 Informanter
I det følgende vil vi beskrive den metodiske framgangsmåten når det gjelder valg av informantgruppe og hvordan vi rekrutterte informanter til studien. Vi vil så presentere det endelige utvalget.
3.3.1 Kriterier for utvalg
Valg av informanter – hvem skal intervjues, hvor mange som skal intervjues og etter hvilke kriterier de skal velges ut er viktige tema innenfor kvalitativ intervjuforskning. Når det kommer til størrelse på utvalget er kjennetegnet ved kvalitative metoder at forskeren forsøker å få mye informasjon av et begrenset antall personer (Johannessen, Tufte & Christoffersen, 2010b). Det er av betydning at ikke antallet informanter er for stort fordi det er en tidkrevende prosess å gjennomføre og bearbeide intervjuene. Samtidig må materialet man sitter igjen med være av god nok kvalitet (Dalen, 2011). Vi ble i samarbeid med veileder enig om at seks informanter ville være et realistisk mål. Før vi startet med rekruttering av informanter, måtte
32
utvalget studien skulle basere seg på defineres. Her benyttet vi oss av det som i
metodelitteraturen kalles for et strategisk utvalg. Denne utvalgsstrategien er kjennetegnet ved at forskeren velger informanter som representerer egenskaper som er relevante for studiens problemstilling (Thagaard, 2013). Når det kommer til temaet overgang fra ungdomsskole til videregående skole for elever med utviklingshemming er det flere som kunne vært relevante informantgrupper. Vi vurderte å intervjue elevene selv, deres foreldre og andre fagpersoner som jobber i instanser som bistår i arbeidet med overgangen for elever med
utviklingshemming. Det endelige valget falt på at vi skulle intervju tre lærere som jobber i ungdomsskole og tre lærere som jobber i videregående skole i Østlandsområdet. Vi satt disse kriteriene for våre informanter:
• Er lærer i en spesialklasse i ungdomsskole eller videregående skole
• Er deltager i overgangsmøter
• Har minst tre års erfaring knyttet til overgangsprosesser
Ved at informantene måtte være lærere i en spesialklasse, deltagere i overgangsmøter og ha noen års erfaring med overganger, kunne vi være sikre på at våre informanter satt på kunnskap og erfaring med arbeid rundt overganger for elever med utviklingshemming.
Grunnen til at valget falt på lærere som informantgruppe til studien er at vi ønsket å få innsikt i praksisen i planlegging og gjennomføring av overgangene på de ulike skolene, og hvordan skolene samarbeider seg imellom. Det kan tenkes at lærerne har bedre innsikt i dette enn elevene selv og deres foresatte. Dersom vi hadde valgt en annen informantgruppe kan det tenkes at vi hadde fått belyst andre aspekter rundt vårt tema, da eksempelvis foreldre eller elevene selv sannsynligvis vil sitte med annen type kunnskap og erfaring enn lærere
3.3.2 Rekruttering av informanter
Da vi hadde satt kriterier for utvalget, startet vi med rekruttering av deltagere. Her benyttet vi oss av en fremgangsmåte som Thagaard (2013) betegner som et tilgjengelighetsutvalg.
Fremgangsmåten går ut på å rette en formell henvendelse innenfor en setting hvor man kan nå ut til potensielle informanter. Personer som er villige til å delta i studien tar selv kontakt med forskeren. Rekruttering av informanter til studien har vært en noe tidkrevende prosess. Vi gjennomførte vår rekruttering av informanter ved å først sende en e-mail til skoler som har tilbud om egne klasser for elever med spesielle behov i at avgrenset område på Østlandet.
33
Postmottaket eller rektor på skolen fikk tilsendt informasjon om studien og
kontaktinformasjon til forskerne, samt en forespørsel om å videresende dette til personer som kunne være aktuelle informanter. Vi tok kontakt med tilsammen 16 skoler - 9 ungdomskoler og 7 videregående skoler. Flere av skolene svarte at de ikke hadde tid, eller ikke ønsket å pålegge sitt personale mer arbeid i en hektisk periode. Noen av skolene fikk vi ikke svar fra, og vi ringte for å forsikre oss om at informasjon om studien har nådd frem og forspurte på nytt om de ville videresende informasjonen om studien til aktuelle informanter. I to av
telefonsamtalene ble vi satt i direkte kontakt med ansvarlig for spesialundervisning på skolen, og snakket med to lærere som begge stilte opp som informanter til studien. I utgangspunktet ønsket vi at informantene selv skulle melde sin interesse på bakgrunn av informasjonen de fikk tilsendt, og ikke føle seg presset til å delta i studien, men to av informantene ble altså rekruttert per telefon. Fire informanter tok selv kontakt via mail etter de hadde mottatt
informasjon om studien. Kontakten med informantene har foregått i hovedsak per mail, og vi avtalte tidspunkt for intervju så snart informantene hadde meldt sin interesse for deltakelse.
3.3.3 Endelig utvalg
Endelig utvalg ble bestående av tre lærere fra ulike ungdomsskoler og tre lærere fra ulike videregående skoler på Østlandsområdet. Informantene er anonymisert, og har fått betegnelsene US1, US2, US3, VG4, VG5 og VG6. US står for at informanten er lærer i ungdomsskole og VG står for at informanten er lærer på videregående skole. De er alle lærere i spesialklasser, deltagere i overgangsmøtene til sine elever, og har minst tre års erfaring knyttet til arbeid rundt overganger. De har noe ulik utdanning og antall års erfaring med arbeid rundt overganger.
• Informant US1 er kvinne, har spesialpedagogisk utdannelse og har 20 års erfaring med overgangsarbeid.
• Informant US2 er kvinne, utdannet lærer og rådgiver, og har 20 års erfaring med overgangsarbeid.
• Informant US3 er kvinne, utdannet spesialpedagog og har 6 års erfaring med overgangsarbeid.
• Informant VG4 er kvinne, utdannet lærer og spesialpedagog og har 26 års erfaring med overgangsarbeid.