6 Konklusjon
6.2 Hvordan studiens funn kan bidra til å belyse og videreutvikle gjeldende praksis
I denne undersøkelsen uttrykte pasientene i stor grad positive erfaringer og opplevde i hovedsak et trygt, velorganisert og innarbeidet pasientforløpet ved akutt ischemisk hjerneslagsbehandling. Men dette er ikke gitt, og i stadig skiftende tider kan systemet lett forvitre. For å opprettholde nivået på tjenesten kan det å videreutvikle og kvalitetssikre arbeidsprosedyrer, tilstrebe et effektivt pasientforløp, sikre god opplæring og vedlikeholdelse av kunnskap være avgjørende. Ut fra undersøkelsens funn, sett i lys av annen faglitteratur og studier på området fremheves følgende områder for videreutvikling av praksis.
Kvalitetssikring og anvendelse av arbeidsprosedyrer
• Opprettholdelse av oppmerksomheten på å begrense tap av tid, sikre tydelige, effektive og faglig oppdaterte arbeidsprosedyrer som fremmer kommunikasjon og samarbeid, samt å fremme personellets bruk av prosedyrer kan være hensiktsmessig.
Dette kan bidra til at kvaliteten på tjenesten opprettholdes, gi økt pasienttilfredshet og redusere risiko for kvalitetssvikt.
• På bakgrunn av de positive tilbakemeldingene om effektiv organiseringen i
hyperakutt fase, vil det være interessant å undersøke i hvilken grad et mer strukturert forløp kan bidra til å redusere utilfredshet med organiseringen i subakuttfase.
Utdannelse av helsepersonell
• Utdannelse, opprettholdelse og videreutvikling av helsepersonellets kunnskaper ble funnet som et tydelig satsningsområde. Dette kan være avgjørende for å sikre et godt og trygt pasientforløp i fremtiden.
• For at helsepersonell i større grad skal kunne imøtekomme slagpasientenes behov er det sentralt at personellet har tilstrekkelig kompetanse. Kunnskaper om hjerneslag, nevrologiske utfall, komplikasjoner, bakenforliggende årsaker, medisinsk og
rehabiliterende behandling, samt informasjonsbehov, psykososiale behov og hvordan det oppleves å av rammes av hjerneslag vil kunne være viktig.
• Å arbeide for at personellet har kunnskaper om organisering av tjenesten, egne og andres arbeidsoppgaver, og at de har en felles forståelse av situasjonen i hyperakutt fase, kan være sentralt for å sikre et velfungerende samarbeid og et sikkert og effektivt pasientforløp av god kvalitet. Et velfungerende samarbeid mellom de ulike aktørene og avdelingene bør derfor tilstrebes.
Imøtekommelse av informasjonsbehov
• For å komme pasientenes informasjonsbehov bedre i møte, kan større grad av individuelt tilpasset informasjon, kontroll av pasientens forståelse og gjentagelse informasjon være hensiktsmessig. Dette kan bidra til å redusere opplevelse av usikkerhet og utilfredshet grunnet mangelfull informasjon.
• For å bedre pasientenes oppfattelse og øke tilgjengeligheten på informasjon, kan det være nyttig å supplere med lett og kortfattet skriftlig informasjon. Skriftlig
informasjon om den medisinske behandlingen og det videre forløpet ved slagavdelingen, kan bidra til økt opplevelse av kontroll og forutsigbarhet.
• Økt oppmerksomhet på å komme pasienters informasjonsbehov i møte under subakuttfase kan bidra økt tilfredshet.
Litteraturliste
• 3-1, L. o. p.-o. b. (1999, sist endret 2015). § 3-1.Pasientens og brukerens rett til medvirkning.
• 3-2., L. o. p.-o. b. (1999, sist endret 2015). § 3-2. Pasientens og brukerens rett til informa.
• 3-5., L. o. p.-o. b. (1999, sist endret 2015). § 3-5. Informasjonens form.
• Ahl, C., & Nyström, M. (2011). To handle the unexpected – The meaning of caring in pre-hospital emergency care. International Emergency Nursing, 20, 33-41.
• Arntzen, E. (2007). En forutsigbar helsetjeneste - Kvalitet og orden i eget hus. Oslo:
Gyldendal Norsk Forlag AS.
• Asplund, K., Jonsson, F., Eriksson, M., Stegamyr, B., Appelros, P., Norrving, B., . . . Åsberg, K. (2009). Patient Dissatisfaction With Acute Stroke Care. Stroke, 40, 3851-3856.
• Bakke, T. (2010). Kvalitetsutvikling i helse- og sosialtjenesten i Norge i et 10-årig perspektiv. Retrieved from Helsebiblioteket.
• Baldursdottir, G., & Jonsdottir, H. (2002). The importance of nurse caring behaviors as perceived by patients receiving care at an emergency department.
Heart & lung, 31(1), 67-75.
• Beal, C., Stuifbergen, A., & Volker, D. (2011). A Narrative Study of Women´s Early Symptom Experience of Ischemic Stroke. Journal of Cardiovascular Nursing.
• Bendz, M. (2003). The first year of rehabilitation after a stroke – from two
• perspectives. Scandinavian Journal of Caring Sciences, 17, 215-222.
• Bennett, B. (2008). Exploring the evidence for the emotional response to stroke:
Sociological research sources. British Journal of Neuroscience Nursing, 4(1).
• Bjerkan, A. M., Skudal, K. E., Holmbo, O., & Bjertnæs, Ø. A. (2013).
Pasienterfaringer med norske sykehus: Nasjonale resultater i 2012. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten.
• Borgen, K., & Hysing, E. S. (2011). Akutt hjerneslag; Inernoverføring. Vurdering av intraarteriell intervensjonsbehandling. V.1. Oslo Universitetssykehus.
• Brauer, D., Schmidt, B., & Pearson, V. (2001). A Framework for Care During the Stroke Experience. Rehabilitation nursing, 26(3), 88-93.
• Brækken, S. K., & Vatn, S. (2012). Metodebok for indremedisinere - Akutt hjerneslag.
• Burroughs, T., Burroughs, A., Waterman, T., Gallagher, B., Waterman, D., Adams, D., . . . Fraser. (2005). Patient Concerns about Medical Errors in Emergency Departments. Academic emergency medicine, 12(1), 57-64.
• Burton, C. R. (2000). Living with stroke: a phenomenological study. Journal of advanced nursing, 32(2), 301-309.
• Collaboration, S. U. T. (2013). Organised inpatient (stroke unit) care for stroke. . Database of Systematic Reviews(9).
• Cumbler, E., Anderson, T., Neumann, R., Jones, W. J., & Brega, K. (2010). Stroke Alert Program Improves Recognition and Evaluation Time of In-Hospital Ischemic Stroke. National Stroke Association, 19(6 ), 494-496.
• Cypress, B. (2014). The Emergency Department: Experiences of Patients, Families, and Their Nurses. Advanced emergency nursing journal, 36(2), 164.
• Deneckere, S. (2012). Care pathways lead to better teamwork : Results of a systematic review. Social science & medicine, 75(2), 264-268.
• Desai, J., A., & Smith, E., E. (2013). Prenotification and Other Factors Involved in Rapid tPA Administration. Current Atherosclerosis Reports, 15, 337.
• Donabedian, A. (1992). Quality assurance in health care: consumers' role. Quality in Health Care(1), 247-251.
• Eames, S., Hoffmann, T., Worral, L., & Read, S. (2010). Stroke patients' and carers' perception of barriers to accessing stroke information. Topics in Stroke
Rehabilitation, 17(2), 69.
• Eide, H., & Eide, T. (2007 ). Kommunikasjon i relasjoner: samhandling, konfliktløsning, etikk (Vol. 2). Oslo: Gyldendal akademisk.
• Eilertsen, G., Kirkevold, M., & Bjork, I. T. (2010). Recovering from a stroke: a longitudinal, qualitative study of older Norwegian women. J Clin Nurs, 19(13-14), 2004-2013. doi:10.1111/j.1365-2702.2009.03138.x
• Ellekjaer, H., & Selmer, R. (2007). Hjerneslag-like mange rammes, men prognosen er bedre.
• . Tidsskrift for den Norske laegeforening, 127(6), 740-743.
• Elmqvist, C., Fridlund, B., & Ekebergh, M. (2008). More than medical treatment:
The patient’s first encounter with prehospital emergency care. International Emergency Nursing, 16, 185-192.
• Engelter, S., Gostynski, M., Papa, S., Frei, M., Born, C., Ajdacic-Gross, V., . . . Lyrer, P.
(2006). Epidemiology of Aphasia Attributable to First Ischemic Stroke
• Incidence, Severity, Fluency, Etiology, and Thrombolysis
• . Stroke, 37, 1379-1384.
• Engstad, T., Viitanen, M., & Almkvist, O. (2007). Kognitiv svikt etter hjerneslag – diagnostikk og håndtering. Tidsskrift for den norske legeforening(127), 1390 – 1393.
• Evenson, K. R., Evenson, R. E., Foraker, D. L., Morris, W. D., & Rosamond. (2009).
A comprehensive review of prehospital and in-hospital delay times in acute stroke care. International journal of stroke, 4(3), 187-199.
• Fjærtoft, & Indredavik. (2007). Kostnadsvurderinger ved hjerneslag. Tidsskrift for den norske legeforening, 6-15(127), 744-747.
• Forster, A., Brown, L., Smith, J., House, A., Knapp, P., Wright, J., & Young, J. (2012).
Information provision for stroke patients and their caregivers. Cochrane Database Systematic Reviews, 11, 195.206.
• Foss, C., & Ellefsen, B. (2005). Helsetjenesteforskning - perspektiver, metoder og muligheter. Oslo: Universitetsforlaget AS.
• Frank, C., Asp, M., & Dalberg, K. (2009). Patient participation in emergency care - A phenomenographic study based on patients' lived experience. International Emergency Nursing, 17(1), 15-22.
• Fure, B. (2007). Depresjon, angst og andre emosjonelle symptomer ved hjerneslag
• . Tidsskrift for den norske legeforening, 127(10-17), 1387-1389.
• Fure, B. (2008). Kognitive og emosjonelle utfall etter hjerneslag. Demens &
Alderspsykiatri, 12(4).
• Garmark, A., & Tallaksen, N. B. (2011). Hjerneinfarkt - Trombolysebehandling, Prosedyre for sykepleiere V.0. Oslo Universitetssykehus.
• Gordon, J. (2010). The patient experience in the emergency department: a systematic synthesis of qualitative research. International Emergency Nursing, 18(2), 80.
• Graneheim, U. H., & Lundman, B. (2004). Qualitative content analysis in nursing research: concepts, procedures and measures to achieve trustworthiness. Nurse Education Today, 24, 105-112.
• Grønnestad, B. K., & Blystad, A. (2004). Pasienters opplevelse av informasjon i forbindelse med en operasjon. -- En kvalitativ studie. Vård i Norden, 24(4), 4-8.
• Gulbrandsen, T., & Stubberud, D. (2009). Intensivvård Avanserad omvårdnad och behandling. Lund: Studentlitteratur AB.
• Hafsteinsdottir, Vergunst, Lindeman, & Schuurmans. (2011). Educational needs of patients with a stroke and their caregivers: A systematic review of the
literature. Patient education and counseling, 85(1), 14-25.
• Hawley, P., M. (2000). Nurse comforting strategies -Perceptions of Emergency Department Patient. CLINICAL NURSING RESEARCH, 9(4), 441-459.
• Helsedirektoratet. (2005). .. og bedre skal det bli
• Nasjonal strategi for kvelitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten (2000 -2015).
Sosial- og helsedirektoratet.
• Helsedirektoratet. (2010). Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering ved hjerneslag. Oslo: Helsedirektoratet.
• Helsetilsynet. (2008). ¨MENS VI VENTER...¨ - Forsvarlig pasientbehandling i akuttmottakene. Statens helsetilsyn.
• Hoenig, H., Duncan, P. W., Horner, R. D., Reker, D. M., Samsa, G. P., Dudley, T. K., &
Hamilton, B. B. (2002). Structure, Process and Outcomes in Stroke Rehabilitation.
Medical Care, 40(11).
• Hoffmann, T., & McKenna, K. (2006). Analysis of stroke patients’ and carers’
reading ability and the content and design of written materials:
Recommendations for improving written stroke information. Patient education and counseling, 60(3).
• Holmberg, M., Forslund, K., Wahlberg, A., & Fagerberg, I. (2014). To surrender in dependence of another: the relationship with the ambulance clinicians as
experienced by patients. Scandinavian Journal of Caring Sciences, 28(3), 544-551.
• Howell, E., Graham, C., Hoffman, A., Lowe, D., McKewitt, C., Reeves, R., & Rudd, A.
G. (2007). Comparison of patients' assessment of the quality of stroke care whit audit findings. Quality and Safety in Health Care, 16.
• Hughes, P. A. (2011). Comprehensive Care of Adults with Acute Ischemic Stroke.
Critical care nursing clinics of North America, 23(4), 661-675.
• Hupcey, J. (2000). Feeling Safe: The Psychosocial Needs of ICU Patients. Journal of nursing scholarship, 32(4), 361-367.
• Indredavik. (2007). En effektiv slagenhet – hva er det? Tidsskrift for den norske legeforening, 127(9), 1214-1218.
• Indredavik, & Ellekjær. (2015). Standardisert pasientforløp: Hjerneslag.
Behandling slagenhet. ( V. 1.3)
• Jacobsen, E. A. (2008). Hjerneinfarkt – endovaskulære behandlingsteknikker.
Tidsskrift for den norske legeforening, 128, 698 – 702.
• Kirkevold, M. (2002). The unfolding illness trajectory of stroke. Disabil Rehabil, 24(17), 887-898.
• Kirkevold, M. (2010). The Role of Nursing in the Rehabilitation of Stroke
Survivors: An Extended Theoretical Account. Advances in Nursing Science, 33(1), 27-40.
• Knight, K., Worrall, L., & Rose, T. (2006). The Provision of Health Information to Stroke Patients Within an Acute Hospital Setting: What Actually Happens and How Do Patients Feel About It? Topics in Stroke Rehabilitation, 13(1), 78-97.
• Kvale, S., & Brinkmann, S. (2009). Det kvalitative forskningsintervju (Vol. 2.). Oslo:
Gyldendal Akademisk.
• Larssen, A. V., & Berge, A. (2003). Administrasjon og ledelse i helsevesenet. Molde:
Helped.
• Lie, M. L. S., Murtagh, M. J., Watsom, D. B., Jenkings, K. N., Mackintosh, J., Ford, G.
A., & Thomson, R. G. (2015). Risk communication in the hyperacute setting of
• stroke thrombolysis: an interview study of clinicians. Emergency Medicine Journal, 32, 357 - 363.
• Lindquist, I., & Dahlberg, K. (2002). Att vara anhörig till någon som just drabbast av stroke. Vård i Norden, 22(65), 4-9.
• Lomborg, K., & Ankersen, L., S. (2010). Fortolkende beskrivelse. Klinisk sygepleie, 24(1).
• Mainz, J., Bartels, P., Bek, T., Pedersen, K., Krøll, V., & Rhode, P. (2011).
Kvalitetsudvikling i praksis (Vol. 1). København: Munksgaard Danmark.
• Malterud, K. (2008). Kvalitative metoder i medisinsk forskning (2 ed.). Oslo:
Universitetsforlaget.
• Mangset, M., Berge, E., Førde, R., Nessa, J., & Wyller, T. B. (2009). "Two per Cent Isn't a Lot, but When It Comes to Death It Seems Quite a Lot Anyway": Patients' Perception of Risk and Willingness to Accept Risks Associated with Thrombolytic Drug Treatment for Acute Stroke. Journal of Medical Ethics, 35, 42-46.
• Mangset, M., Førde, R., Nessa, J., Berge, E., & Wyller, T. B. (2008). I don't like that, it's tricking people too much...: acute informed consent to participation in a trial of thrombolysis for stroke. Journal of Medical Ethics, 34(10), 751-756.
• McKevitt, C., Redfern, J., Mold, F., & Wolfe, C. (2004). Qualitative studies of stroke:
a systematic review. Stroke, 35(6), 1499-1505.
• McKinney, J., S, Mylavarapu, K., Lane, J., Roberts, V., Ohman-Strickland, P., &
Merlin, M., A. (20). Hospital Prenotification of Stroke Patients by Emergency Medical Services Improves Stroke Time Targets. Journal of Stroke and Cerebrovascular Diseases, 22(2), 113-118.
• Moesmand, A. M., & Kjøllesdal, A. (2004). Å være akutt kritisk syk: om pasientenes og de pårørendes psykososiale reaksjoner og behov. Oslo: Gyldendal Akademisk.
• Morris, R., Payne, O., & Lambert, A. (2007). Patient, carer and staff experience of a hospital-based stroke service. International Journal for Quality in Health Care, 19(2), 105 –112.
• Mosemand, A. M., & Kjøllesdal, A. (2008). Å være akutt og kritisk syk - om pasientens og de pårørendes psykososiale reaksjoner og behov (Vol. 2). Oslo:
Gyldendal Akademiske.
• Mosley, I., Nico, M., Donnan, G., Patrick, I., Kerr, F., & Dewey, H. (2007). The Impact of Ambulance Practice on Acute Stroke Care. Stroke, 38, 2765-2770.
• Nairn, S., Whotton, E., Marshal, C., Roberts, M. B., & Swann, G. (2004). The patient experience in emergency departments: a review of the literature. Accident and Emergency Nursing, 12(3).
• Nolte, C., Nolte, U., Malzahn, Y., Kühnle, C., Ploner, J., Müller Nordhorn, M., &
Möckel. (2013). Improvement of Door-to-Imaging Time in Acute Stroke Patients by Implementation of an All-Points Alarm. Journal of Stroke and Cerebrovascular Diseases, 22(2), 149-153.
• Nordby, H. (2014). Samhandling i prehospitalt arbeid. Oslo: Gyldendal akademisk.
• Nyström, M. (2006). Aphasia – an existential loneliness: A study on the loss of the world of symbols. International journal of qualitative studies on health and well-being, 1(1), 38-49.
• Nyström, M., Nyström, K., Dahlberg, G., & Carlsson. (2003). Non-carin encounters at an emergencey care unit- a lift-wold hermeneutic analysis of an efficiency-driven organization. International journal of nursing studies, 40(7), 761-769.
• Næss, H., Waje-Andreassen, U., Brøgger, J., & Thomassen, L. (2011). Pasienter med akutt hjerneinfarkt innlagt i slagenhet. Tidsskrift for den norske legeforening, 8-6(131).
• O'Halloran, R., Grohn, B., & Worrall, L. (2012). Environmental Factors That Influence Communication for Patients With a Communication Disability in Acute Hospital Stroke Units: A Qualitative Metasynthesis. Archives of Physical Medicine and Rehabilitation, 93(1).
• Olofsson, A., Andersson, S.-O., & Carlberg, B. (2005). ‘If only I manage to get home I'll get better’-Interviews with stroke patients after emergency stay in hospital on their experiences and needs. Clinical Rehabilitation, 19, 433-440.
• Olson, D. M., Constable, M., Britz, G. W., Lin, C. B., Zimmer, L. O., Schwamm, L. H., . . . Peterso, E. D. (2011). A Qualitative Assessment of Practices Associated With Shorter Door-to-Needle Time for Thrombolytic Therapy in Acute Ischemic Stroke. Journal of Neuroscience Nursing, 43(6), 329-336.
• Pedersen, A. R. (2009). En helhetlig gjennomgang av de prehospitale tjenestene med hovedvekt på AMK-sentralene og ambulansetjenesten.
• Penrod, J., E., H. J., & Morse, J. M. (2000). Establishing and maintaining trust during acute care hospitalizations... including commentary by Robinson CA.
Scholarly Inquiry for Nursing Practice, 14(3), 227.
• Peoples, H. (2011). Stroke survivors' experiences of rehabilitation: A systematic review of qualitative studies. Scandinavian journal of occupational therapy, 18(3), 163.
• Polit, D. E., & Beck, C. T. (2008). Nursing Research, Generating and Assessing Evidence for Nursing Practice. 8th ed
• (8 ed.). Philadelphia: Wolters Kluwer: Lippincott Williams & Wilkin.
• Rejnö, Å., & Von Post, I. (2007). Att vårdas på en kombinerad akut och rehabiliterande strokenhet - Patienters upplevelser från vårdtiden. Vård i Norden, 27(85), 49-52.
• Salas, H. B., King, M. A., & Rosen. (2012). Improving teamwork and safety:
Toward a practical systems approach, a commentary on Deneckere et al. Social science & medicine, 75(6), 986-989.
• Salter, K., Salter, C., Hellings, N., Foley, R., & Teasell. (2008). The experience of living with stroke: a qualitative meta-synthesis. Journal of Rehabilitation Medicine, 40(8), 595-602.
• Sandelowski, M. (2000). Focus on Research Methods-Whatever Happened to Qualitative Description? Res Nurs Health, 23(4), 334.
• Saver, J. L. (2006). Time Is Brain—Quantified. Stroke, 37(1), 263.
• Shah, M., Shah, K., Makinde, P., & Thomas. (2007). Cognitive and Behavioral Aspects Affecting Early Referral of Acute Stroke Patients to Hospital. Journal of Stroke and Cerebrovascular Diseases, 16(2), 71-76.
• Sheppard, J., P. , Mellor, R., M., Greenfield, S., Mant, J., Quinn, T., Sandler, D., . . . McManus, R., J. (2015). The association between prehospital care and in-hospital treatment decisions in acute stroke: a cohort study. Emergency Medicine Journal, 32, 93-99.
• Slot, & Berge. (2009). Thrombolytic Treatment for Stroke: Patient Preferences for Treatment, Information, and Involvement. Journal of Stroke and
Cerebrovascular Diseases, 18(1), 17-22.
• Stubberud, D.-G. (2013). Psykososiale behov ved akutt og kritisk sykdom (Vol. 1).
Oslo: Gyldendals Akademisk.
• Sundtstöm, B., & Dahlberg, K. (2010). Caring assessment in the Swedish
ambulance services relieves suffering and enables safe decisions. International Emergency Nursing, 19, 113-119.
• Thomassen, L. (2007). Behandling av akutt hjerneslag. Tidsskrift for Den Norske Legeforening, 127(8), 3.
• Thommessen, B., & Wyller, T. B. (2007). Sykehusbasert rehabilitering etter hjerneslag. Tidsskrift for den norske legeforening, 9-3(127).
• Thorne, S. (2008). Interpretive Description. California: Left Coast Press, Inc.
• Thorne, S., Kirkham, S. R., & O`Flynn-Magee, K. (2004). The Analytic Challenge in Interpretive Description. International Journal of Qualitative Methods, 3(1).
• Togher, O'Cathain, Phung, Turner, & Siriwardena. (2014). Reassurance as a key outcome valued by emergency ambulance service users: a qualitative interview stydy. Health Expectations.
• Togher, Zowie, & Sisiwardena. (2012). Patients’ and ambulance service
clinicians’ experiences of prehospital care for acute myocardial infarction and stroke: a qualitative study. Emergency Medicine Journal, 30, 942-948.
• Vatn, S., & Ellekjær, H. (2014). Behandling av hjerneslag starter idet helsevesenet varsles; fokus på logistikk, diagnostikk og akutt behandling. Indremedisineren, 2.
• Wachters Kaufmann, C. (2005). Actual and desired information provision after a stroke. Patient education and counseling, 56(2), 211-217.
• Wallengren, C., Friberg, F., & Segesten, K. (2008). Like a shadow - on becoming a stroke victim´s relative. Scandinavian Journal of Caring Sciences, 22, 48-55.
• Wardlaw, J., Murray, V., Berge, E., & Del Zoppo, G. (2014). Thrombolysis for acute ischaemic stroke. Cochrane Database Systematic Reviews.(7).
• Watson, W., Watson, E., Marshall, D., & Fosbinder. (1999). Elderly patients' perceptions of care in the emergency department. Journal of emergency nursing, 25(2), 88-92.
• Weaver, S. J., Dy, S. M., & Rosen, R. A. (2014). Team-training in healthcare: a narrative synthesis of the literature
• . BMJ Quality & Safety, 23, 359- 372.
• West, M. A., & Lyubovnikova, J. (2013). Illusions of team working in
• health care. Journal of Health Organization and Management, 27(1), 134 - 142.
• Westli, H. K., Johnsen, B. H., Eid, J., Rasten, I., & Brattebø, G. (2010). Teamwork skills, shared mental models, and preformance in simulated teams: an
independent group design. Scandinavian Journal of trauma, resuscitationand emergency medisine, 18(47).
• White Bateman, S. R., Schumacher, C., Sacco, R. L., & Appelbaum, P. S. (2007).
Consent for Intravenous Thrombolysis in Acute Stroke. Archives of neurology, 64(6), 785.
• Williams, J., Perry, L., & Watkins, C. (2010). Acute stroke nursing. Oxford: Wiley-Blackwell.
• Wyller, T. B. (2011). Geriatri: en medisinsk lærebok. Oslo: Gyldendal akademisk.
• Wysong, P. R., & Driver, E. (2009). Patients’ Perceptions of Nurses’ Skill. Critical Care Nurse, 29(4).
• Aase, K. (2010). Pasientsikkerhet -teori og praksis i helsevesenet. Oslo:
Universitetsforlaget.
Vedlegg / Appendiks
Vedlegg nr.: 1
Seksjon for hjerneslag Oslo Universitetssykehus v/ leder Sigurd Vatn
Oslo universitetssykehus HF Postboks 4950 Nydalen 0424 Oslo
Søknad om å invitere inneliggende pasienter ved Seksjon for hjerneslag, ved Oslo Universitetssykehus som informanter til masteroppgave ved Institutt for
sykepleievitenskap, Universitetet i Oslo.
Jeg er masterstudent ved Sykepleievitenskap ved Universitetet i Oslo og holder på med avsluttende masteroppgave. Temaet for oppgaven er pasientopplevelser ved hyperakutt hjerneslagsbehandling gjennom de første 24 timer på sykehuset.
Studiens hensikt er å beskrive pasienters erfaringer fra forløpet ved hyperakutt reperfusjonsbehandling av hjerneslag. Funnene vil så bli benyttet til å vurdere om
behandlingsforløpet og pasientbehandlingen ved reperfusjonsbehandling bør forbedres, for så å fremstille konkrete forslag til forbedring av pasientbehandlingsforløpet. Dersom funnene han være av interesse for andre er det ønskelig å publisere.
I den forbindelse henvender jeg meg nå til dere for å søke om tillatelse til å gjennomføre deler av studien ved deres avdeling. Jeg ønsker å rekruttere 6 - 8 pasienter som har fått reperfusjonsbehandling ved sykehuset. Det innhentes samtykke fra pasientene til å delta i intervju og til å innhente bakgrunnsopplysninger fra pasientenes journal. Intervjuene vil bli holdt hver for seg mens pasienten er inneliggende på Seksjon for hjerneslag i avdelingen.
Intervjuene vil vare i ca. 45 min. Det søkes samtidig om hjelp av to sykepleiere ved
avdelingen til å rekruttere pasienter til studien. Avdelingen vil bli gjort kjent med resultatene fra studien etter at studien er ferdig.
Jeg håper denne henvendelsen gir tilstrekkelig informasjon for at dere skal kunne vurdere min søknad. Se for øvrig prosjektbeskrivelsen for utfyllende informasjon. Dersom dere har spørsmål i forbindelse med denne søknaden, kan dere ringe meg på telefonnummer:
97013988, eller kontakte meg per e-post på mari.johanne.bjerke@gmail.com. Eller dere kan ringe min hovedveileder ved institutt for sykepleievitenskap, Professor Marit Kirkevold på telefonnummer: 22850569/95766830, eller min biveileder, postdoc og forsker ved OUS Margrete Mangset: 98613314.
Det vil bli innhentet tillatelse fra Personvernombud / NSD for gjennomføring av studien.
Jeg søker herved om tillatelse til å gjøre gjennomføre deler av denne studien hos dere.
Vennlig hilsen Mari Johanne Bjerke
Vedlegg nr.: 2
Til: Marit Johanne Bjerke, Seksjon for hjerneslag
Kopi:
Fra: Personvernombudet ved Oslo…..
universitetssykehus
Saksbehandler: Kathrine Rogstad, personvernrådgiver
Dato: 07.01.13
Offentlighet: Ikke unntatt offentlighet
Sak: Personvernombudets tilråding til
innsamling og databehandling av personopplysninger
Saksnummer/
ePhortenummer:
2012/17876
2.Personvernombudets tilråding til innsamling og behandling av personopplysninger for prosjektet ”Pasientopplevelser ved hyperakutt hjerneslagsbehandling gjennom de første 24 timer på sykehuset ” Viser til innsendt melding om behandling av personopplysninger /
helseopplysninger. Det følgende er personvernombudets tilråding av prosjektet.
Med hjemmel i Personopplysningsforskriftens § 7-12 jf. Helseregisterlovens § 36 har Datatilsynet, ved oppnevning av personvernombud ved Oslo…
Universitetssykehus (OUS), fritatt sykehuset fra meldeplikten til
Datatilsynet. Behandling og utlevering av person-/helseopplysninger meldes derfor til sykehusets personvernombud.
Databehandlingen tilfredsstiller forutsetningene for melding gitt i personopplysnings-forskriften § 7-27 og er derfor unntatt konsesjon.
Personvernombudet tilrår at prosjektet gjennomføres under forutsetning av følgende:
1. Databehandlingsansvarlig er Oslo universitetssykehus HF ved adm. dir.
2. Behandling av personopplysningene / helseopplysninger i prosjektet skjer i samsvar med og innenfor det formål som er oppgitt i meldingen.
3. Data lagres utelukkende på godkjent lagringsområde i OUS’ nettverk.
4. Vedlagte samtykke benyttes, inklusive markerte tillegg og endringer foretatt av personvernombudet. Eventuelle fremtidige endringer som berører formålet, utvalget inkluderte eller databehandlingen må forevises personvernombudet før de tas i bruk.
5. Kryssliste som kobler avidentifiserte data med personopplysninger lagres som angitt i meldingen og oppbevares separat på prosjektleders avlåste kontor. Kodelisten oppbevares separat fra samtykkeskjemaene.
6. Dersom formålet eller databehandlingen endres må personvernombudet informeres om dette.
7. Dersom prosjektet endres i forhold til det som avdelingsleder og forskningsleder har godkjent, må ny godkjenning innhentes.
8. Kontaktperson for prosjektet skal hvert tredje år sende
personvernombudet ny melding som bekrefter at databehandlingen skjer i overensstemmelse med opprinnelig formål og helseregisterlovens regler.
9. Data slettes eller anonymiseres ved prosjektslutt 31.12.2015 ved at krysslisten slettes og eventuelle andre identifikasjonsmuligheter i databasen fjernes. Når formålet med registeret er oppfylt sendes melding om bekreftet sletting til personvernombudet.
Prosjektet er registrert i sykehusets offentlig tilgjengelig database over forsknings- og kvalitetsstudier.
Lykke til med prosjektet!
Med vennlig hilsen for Personvernombudet
Kathrine Rogstad, personvernrådgiver Oslo universitetssykehus HF
Stab pasientsikkerhet og kvalitet
Seksjon for personvern og informasjonssikkerhet Epost: personvern@oslo-universitetssykehus.no Web: www.oslo-universitetssykehus.no/personvern
Vedlegg nr.: 3
3.Forespørsel om deltakelse i studien
4. «Pasientopplevelse ved hyperakutt hjerneslagsbehandling gjennom de første 24 timer på sykehuset»
5.Bakgrunn