• No results found

Strategier for vedvarende endringsprosesser

5.3 Endringsledelse

5.3.2 Strategier for vedvarende endringsprosesser

60

Tabell 5.5: Oppsummering av funn: Strategier for å motivere til endring

Vera Turid Vivian Birger

Strategier for å motivere til endring

Strategi for overbevisning

Ide. Informasjon, dryppe, teori

Ide. Relatere til lærernes hverdag, teori

Ide. Visjon, prosjekter, teori

Ide. Teori

Skaper støtte Formidler nytteverdi, starter med små

prøveprosjekter, tillitsvalgt

Formidler nytteverdi, starter med små

prøveprosjekter, tillitsvalgt

Formidler nytteverdi, starter med små

prøveprosjekter

Formidler nytteverdi

Bevisste prosesser Taktisk, planlagt, selger

Fronter Taktisk, planlagt, selger

Selger, støtte

61 Hos oss er det tre inspektører som er i en ledergruppe, og så har vi utviklingsgruppa som består av lærerne ved hvert trinn. Det er også tillitsvalgt og en ressurslærer inneværende år. Så alt av pedagogisk arbeid som gjøres, det er stort sett innom utviklingsteamet før de går til resten av personalet, og det er for å få forankret dette så godt som mulig (Vivian).

Vivian uttrykker at hun styrer arbeidet ved å være veldig nøye med at all informasjon som formidles er gjennomtenkt, planlagt og lagt frem på en taktisk måte av henne, både på fellesmøter og på ledermøter.

Men jeg vil nok si at jeg som rektor styrer det med en fast hånd likevel fordi at det kan fort bli ineffektiv tid hvis vi skal diskutere hver minste ting. Så ofte har jeg sett igjennom, tenkt igjennom, først selv, diskutert gjerne med andre kollegaer andre plasser, andre skoler,

diskutert med ledergruppa og så legger jeg fram et forslag i utviklingsteamet (Vivian).

Turid velger å være synlig ved å lede fellesmøter om pedagogiske temaer selv, selv om hun sier at hun vet at mange av lærerne har mer kompetanse og erfaring enn henne selv.

Jeg tror at du vil finne folk på skolen her som er mere opplest på forskning og

pedagogikk enn det jeg er, så jeg tenker at noe av det som er viktig for meg, det er å faktisk å kunne kommunisere med folk, og være åpen for at faktisk andre kan ting bedre enn meg, det tror jeg at det er viktig for meg å kunne kommunisere og det er viktig for meg å være opptatt av ting (Turid).

Alle rektorene uttrykker noe om utfordringer ved å organisere og planlegge et tidsforløp for prosessene. På spørsmålet om hva som er største hindring for lærervurdering som et helhetlig system sier Vera at organisering er den største utfordringen og hvis denne ikke er god nok kan hele intensjonen ryke. Hun trekker frem kommunikasjon og informasjonsformidling som viktige elementer i organiseringen, og viser til eksempler der lærere ikke har fått god nok tid til å sette seg inn i prosessene.

Det tror jeg er ganske sentralt og det går ut på dette jeg sier, dette med å organisere ting og det med å få til utvikling. Det går egentlig hånd i hånd og hvis du ikke greier å ha en god organisering, så kan den beste intensjonen ryke. Og der kommer systematikken inn, og jeg tror at hvis du greier å få til tiltak som er én, godt begrunnet, to, praktisk lagt til rette som har en indre systematikk i seg, så tror jeg du har ryddet unna veldig mye av de

motforestillingene som folk kan sitte inne med (Vera).

Forvaltning av tid og planlegging er noe alle rektorene snakker om i denne forbindelsen. Vera poengterer her viktigheten av å være tidlig ute med informasjon.

Det har vært eksempler på at vi har vært for sent ute med informasjonen, da får det den uheldige konsekvensen av at når vi møtes så har halvparten gjort leksa si og halvparten

62

har ikke gjort leksa si av lærerne (...) så tidsfaktoren, det at man er tidlig ute, at det er forutsigbart, at man er godt forberedt, det er viktig (Vera).

Samtlige rektorer poengterer viktigheten av oppfølging av prosesser.

Det letteste er å sette i gang, det vanskeligste er å følge opp. Det har jeg bommet på flest ganger, er at jeg tenker at når jeg har sagt at det skal bli sånn eller sånn (...) eller kanskje det blir sånn, men det blir ikke sånn så lenge. Da må jeg tenke at ting tar tid å få implementert. Og når man tenker at nå har vi begynt å få implementert noe, det er da man må holde taket i det da (...) Det er viktig å holde ting gående og at nye folk som kommer inn blir sosialisert inn i vår måte å gjøre ting på (Turid).

Vera, Vivian og Turid sier alle noe om at det er viktig å gjennomføre og holde taket i prosesser. Vera trekker spesielt fram et eksempel på at lærerne har blitt gitt for lite tid til å forberede endringer og dermed har utviklingen gått i stå når de ikke har fått eierskap til disse forandringene. Alle har de erfaringer med at utviklingsprosesser må følges opp, ellers mister de effekt. Vivian er mest eksplisitt på at hvis man først skal sette i gang et system så må det gjøres fullt og helt. For henne er det svært viktig at et opplegg som settes i gang er

gjennomførbart og at det fullføres på en god måte.

Jeg tror det handler mye om at man er redd for at man ikke får tid til å faktisk følge opp. For det er veldig enkelt å sette i gang mange ting og ha mange baller i lufta. Men hvis du ikke henter de ned igjen, og ikke følger det opp, så mister du både integritet og autoritet (Vivian).

For Birger er det først og fremst tid som er hovedutfordringen. Vera forteller at de har gjort seg noen erfaringer på hvor mye tid utviklingsprosesser tar, og at det stadig er

forbedringsarbeid for å få strukturert tidsbruken, både når det gjelder å gi lærerne nok tid til eget arbeid og for at ledelsen setter av nok tid til god oppfølging. I tillegg påpeker Vera og Turid spesielt det at endringsprosesser i personalet tar tid å få forankret og godt implementert.

Vera og Birger snakker også om tidspress og viktigheten av å strukturere tid for å få

gjennomført prosesser. De forteller at de ønsker bedre planlegging av neste år for å sikre at de får tid til oppfølgingsprosessene. Turid deler opplevelsen av å ikke få fullført prosesser og uttrykker at det å følge opp er det som er mest utfordrende når det gjelder utviklingsarbeid.

I tillegg til gjennomføringen snakker rektorene om kulturendringer, og på hver sin måte forteller de om økt aksept for økt innsyn og transparens i lærernes undervisning. Alle rektorene forteller at det er både akseptert og forventet at lærerne blir observert og får

63 tilbakemeldinger fra deres rektor. De forteller at det har blitt en naturlig del av skolen. Vivian sier at skolemiljøet er mer åpent og at planlagt og intensjonell kommunikasjon om

lærervurderingsprosesser har hjulpet med å etablere aksept blant de ansatte. Vera viser til et mer åpent og transparent system.

Nei jeg tror, altså det, så var jo lærerne mer, mye mer privatpraktiserende i

klasserommet, han gikk inn døren og lukket døren og der var han ikke sant og rektor visste vel ikke stort annet enn at det han så på karakterstatistikken hva det var som skjedde der, så det at man har åpen opp og fått et mye mer transparent system (...) Jeg synes det har vært en positiv utvikling, mot et mer åpent og transparent skolesamfunn (Vera).

I tabellen nedenfor har vi oppsummert våre funn om hvilke strategier rektor bruker for å følge opp nylig implementerte lærervurderingsprosesser.

Tabell 5.6: Oppsummering av funn: Strategier for vedvarende endring

Vera Turid Vivian Birger

Strategier for å støtte endringsprosesser

Strukturer Utvidet ledergruppe

med fullmakter Utvidet ledergruppe

med fullmakter Samstemt

ledergruppe Ønsker seg utvidet ledergruppe

Styring Styrer det

overordnede, leder ledergruppa

Synlig, fronter arbeidet, leder ledergruppa

Styrer bevisst, planlegger, inkluderer ledergruppa

Støtter

Systemer for

oppfølging Viktig med tid og

systemer Viktig med tid, sosialisere inn nye folk, holde taket på endingen selv når man tror den er implementert

Viktig med tid og systemer, viktig å gjennomføre og fullføre

Har liten tid til oppfølging

Kulturendring Over tid, aksept for

transparens “Vår måte” På vei mot mer åpenhet

64