Hvordan kan man beskrive ordet stemning? For å beskrive ordet stemning forteller man gjerne om hendelser der stemningen har vært god eller dårlig. Fortellingene omhandler gjerne publikum, musikken, lokalet, følelser osv. Ordet kan inneholde ulike egenskaper, og betydningen avhenger av hvordan man bruker det. Stemning kan bygges opp av forventninger og innfrielsen av disse. Stemningen kan dale dersom man har høye forventninger, og disse ikke blir innfridd. Forventninger baseres på tidligere erfaringer, og er gjerne knyttet til episodiske minner.
Flere av informantene har fortalt om stemningen enten for å beskrive konteksten de har opplevd musikk i, eller om musikken i seg selv.
Harald: Det blir sånn party stemning. Folk går helt ’hurra meg rundt’ med myke ølglass, og bare brøler og går rundt og hyler til hverandre, istedenfor å se og oppleve tingene sammen.
Selma: Ja, og folk tok helt av. Det var noen der…de som hadde stått foran scenen i håp om at han skulle spille, også bare…det ble så bra stemning.
Intervjuer: hvordan var stemningen blant publikum gjennom konserten?
Runa: ja den var jo veldig spesiell.
Mats: Det var litt rar stemning blant de som arrangerte fordi de hadde vært stressa.
Selma: Da Air spilte var vi litt slitne. Vi la oss ned under et tre og kikket opp på himmelen mens vi hørte på. Vi slappet av og tenkte at ”dette her….er deilig”. Vi så på folk som stod på brua å hørte på, og det var bare en veldig rolig stemning.
Runa: Situasjonen for øvrig, og det er jo moll melodi, det passer veldig til stemningen.
På engelsk ville man brukt ordet mood, som også brukes i oversettelsen av ordene humør og sinnsstemning. Blir vi som styrt hvordan stemning er? Stemning oppstår mellom personer, i publikum, i lokalet, på scenen. Stemningene påvirker hvordan vi oppfatter og opplever, og blir en del av konteksten. Den kan være god eller dårlig, spesiell eller magisk. Stemning kan beskrives ved at det er høylytt, eller at det er intimt. Hvordan en velger å beskrive stemningen, er en skildring av den sosiale konteksten.
For Mats er det stemningen han husker fra en av konsertopplevelsene han fortalte om fra studentsamfunnet på en høyskole. Bandet hadde ikke slått igjennom i Norge enda.
Denne opplevelsen av stemningen har gjort at dette er en av de mest minnerike konsertopplevelsene Mats har hatt.
Mats: Men jeg klarer ikke å huske hvilke låter de spilte, det var bare den stemningen og den opplevelsen av den der litt sånn lykkefølelse av at her er det noe kjempekult.
I Mats tilfelle førte forventningsoppbyggingen og innfrielsen av disse til en stemning han ikke har opplevd før eller siden.
Mats: Det hadde vært en liten gjeng på 20 stykker som hadde fått intimkonsert med et band som bare noen måneder senere skulle ’breake’ og bli store i Norge. (…) Man hadde gledet seg og bygget opp noe. Også fikk du den der kjempeskuffelsen for at det kom få folk og du visste at det ble et tapsprosjekt.
For det tenkte man jo stadig på på konserter den gangen, i og med at det var kroa. Den der skuffelsen på at ”åårh…nå kommer det ikke folk nå heller...på en liten konsert”. Også var det bare dritbra. Det gjorde at hele greia ble så spesielt. Og jeg tror konserten føltes mer...den gjorde mye sterkere inntrykk når det var sånn. Tenkte at ”wow. Her var det dødskult å ha vært”.
Stemningen ble på denne konserten dannet av publikum og bandet. Bandets entusiasme og ”på sparket” holdning var med på å bygge opp stemningen i
konsertlokalet. Da få publikummere dukket opp ved konsertstart, flyttet bandet seg ned på gulvet for å komme nærmere de som hadde møtt opp. Istedenfor at lavt publikumstall la en demper på konserten, bygget det opp under den stemningen som Mats beskriver som elektrisk. Man reagerer forskjellig på inntrykk og impulser om stemningen er god eller dårlig, fordi vi har individuelle tidligere erfaringer og minner.
Stemningen på denne konserten ble dannet av kommunikasjonen mellom bandet og publikum. Både publikum og bandet ønsket å være der, og dette kom til uttrykk i den spesielle stemningene som blir beskrevet.
Når Runa var på Eidsvåg konsert i kapellet beskriver hun stemningen som magisk:
Runa: ja den var jo veldig spesiell, fordi (…) det var jo så få. Alle var i ganske lik aldersgruppe, vi var jo alle mellom 20 og 30 år, så på en måte et ungt publikum, (…). Det ble så magisk stemning der inne. Alle var veldig stille.
Det var veldig respektfullt. Det var ikke folk som fjollet slik som det kan være på andre konserter. Det var god stemning, men det var ikke mye liv og leven, det var veldig sånn andektig.
Det Runa beskriver her er den sosiale konteksten hun opplevde musikken i. Hun forteller at det var god stemning, selv om det ikke var hæla i taket. De ordene hun bruker for å beskrive stemningen; stille, respektfullt, ikke mye liv og leven, andektig – skildrer den sosiale konteksten i kapellet.
Som tidligere nevnt innebærer begrepet kontekst, i denne oppgaven, mer enn bare sammenhengen som er utenfor oss selv. Det innebærer også oss selv som individer med sanser, tanker og minner. Hvordan vi reagerer på den fysiske og den sosiale konteksten er et vekselspill mellom den og vår personlige kontekst. Våre minner, erfaringer, forståelser og de skjema vi har er en del av vår personlige kontekst og former hvordan vi opplever.