Forventninger

en indre motivasjon. Noen ganger kan man befinne seg på konsert fordi ”alle skal der”, det er ytre motivert, men dette gjaldt ikke i Selmas tilfelle. Målet med å gå på konserten var musikken i seg selv, ikke for de sosiale relasjonene .Dette blir

understrekt med at hun trakk seg unna dem hun var sammen med, for å få en bedre opplevelse.

Selma: Jeg ville heller stå alene. Det var bedre å være i en egen sfære, enn å stå sammen med dem.

Gjennom fortolkende fellesskap kan ytre motivasjon bli indre motivasjon. Da kan man få hjelp til å opparbeide forventninger og referanser som gjør at man kan se frem mot konserten.

innfridd og opplevelsen når nye høyder. Forventningene våre skaper en ramme for opplevelsen, og er en del av konteksten vi opplever konserten i.

Da Kristian var på metallrockekonsert hadde han ikke laget noen forventninger. Hans motivasjon for konserten handlet mer om å ”vise ansikt” ovenfor kompisen som spilte i bandet, og ikke å glede seg over musikken. Kristian tror at hans mangel av

forventninger formet konsertopplevelsen hans.

Kristian: Jeg tror at hvis jeg hadde hatt noen forventninger ”åh jeg skal på rockekonsert. Det blir kult” [så hadde det vært bedre]. Men da var jeg der mer for å høre på og vise ansikt til trommisen.

De ukjente sosiale kodene var ikke den eneste delen av konteksten som gjorde at Kristian ikke hadde en god konsertopplevelse den kvelden. Hva om Kristian hadde hørt musikken tidligere, og giret seg opp på at kvelden kom til å bli utrolig bra?

Kanskje det hadde påvirket hans motivasjon og mottakelighet slik at de sosiale kodene ikke ble så skremmende, og vanskelige å lese?

Mats jobbet som radiovert i høgskoleradioen og fikk melding om at danserne til et band som skulle ha konsert på studentsamfunnet samme kveld skulle komme i studio for intervju. Mats hadde ikke hørt om bandet før, men hadde hørt at de skulle ha konsert. Han kjente ikke musikken eller sjangeren. Danserne gjorde sitt intervju og hadde med bandets EP til radioen som de spilte der. Intervjuet var gøy, og Mats ble nysgjerrig på musikken og bandet. Ettersom at radiostudioet lå nær konsertlokalet gikk Mats ned i lokalet da konserten skulle begynne.

Intervjuer: hadde du noen forventninger i forkant?

Mats: Nei. Det var det som var litt stas også. Det eneste man hadde hørt var den ene låta, som var litt rock, litt pønkete låt med fjollete tekst. Det hørtes ut som en gjeng som bare hadde det moro. Det låt jo bra. Det var jo proft gjort.

Det var ikke tøysemusikk, men det var litt mer upretensiøst. Nei jeg hadde ikke noe forventninger i det hele tatt.

Mats forteller her at han hadde ingen forventning til konserten. Men allikevel har han fått noen referansepunkter til hva han kunne forvente seg av musikksjanger og kultur etter radiointervjuet. Denne delen skapte Mats’ første delforståelse av musikken. Det ble en berg og dalbane av forventninger, som til slutt ble grundig innfridd. Han opplevde å gå fra å ikke skulle gå på konserten den kvelden, til å få forventninger etter besøket i radiostudio, til å likevel gå på konsert nesten uten publikum, til at konserten gav en opplevelse av de sjeldne. Forventningene ”bygget seg opp”, for så å bli ”bygget ned”, for så å se hvordan bandet taklet det dårlige oppmøte som igjen

”bygget opp” forventningene. Med forventninger følger følelser. Glad, skuffet, irritert, spent. Mats gjennomgikk alle disse følelsene. Denne prosessen var en stor del av den personlige konteksten Mats opplevde konserten i.

Den store opplevelsen av musikk som Harald hadde gledet seg til og hadde høye forventninger til ble knust da vennene han hadde med forstyrret. Forventningene inneholdt gleden over å vise denne plassen og musikken til vennene sine. Han hadde forventninger om å dele opplevelsen, og glede seg over dette sammen.

Harald: Forventningene mine var kjempehøye. Det var en av de mest kjente klubbene. (…) Alle de store er innom der. Alle de store er der å jammer når de har fri. (…) Vi kom inn i denne klubben og forventningene er store. En vet jo ikke hvem som kommer. Men plutselig så viser det seg at tre av de store studiomusikerne dukker opp. (…) Kvelden ser ut til å bli helt fantastisk.

All forventningsoppbyggingen til Harald endte i en enda større skuffelse da de ikke ble oppfylt. Hva om Harald hadde forventet at vennene ikke kom til å skjønne de sosiale kodene? Da kunne han forberedt seg på hvordan vennene kom til å reagere. På denne måten hadde det vært anledning til å forberede vennene litt mer på hvordan den sosial konteksten var, i et fortolkende fellesskap. Nå har Harald erfart denne

situasjonen, fått et episodisk minne og opprettet et skjema som kan hjelpe han i en lignende situasjon senere.

Runa kjenner mye av musikken til Bjørn Eidsvåg. Det er mye musikk hun liker, men det er også låter hun ikke liker så godt. Da hun hørte han skulle ha konsert i kapellet

var hun litt i tvil om hun skulle prioritere den. Runa hadde aldri vært på konsert med Eidsvåg før, og var litt usikker på hvilket låtmateriale som ventet henne. Hun visste det var låter fra en ”best of” plate som skulle bli spilt, men hadde verken hørt eller lest hvilke låter som var på den.

Runa: Han har laget så utrolig mye musikk. Jeg visste at det ikke var alt av musikken hans jeg liker, så jeg var litt sånn ”tja…hva komme han til å spille?”. Jeg kan ikke alle sangene hans og hvis det blir ”shalala shalala shalala” så tror jeg ikke at det treffer meg helt. Men så var repertoaret hans, også på den platen, kjempefint satt sammen. Det passet veldig godt.

Runa hadde ikke laget store forventninger i forkant av konserten. Hun gledet seg til å se Bjørn Eidsvåg live, men laget seg ikke forventninger for hun var usikker på repertoaret. Uten å ha noen forventninger satte Runa seg ned i kapellet med et helt åpent sinn. Hun regnet ikke med noe. Hun ble gledelig overrasket over

konsertopplevelsen og av låtene. Hvordan hadde opplevelsen vært for Runa dersom hun hadde satt seg ned med høye forventninger om å bare høre de låtene hun er aller mest glad i, og dette ikke skjedde? Med forventninger ser man ting for seg hvordan noe vil skje eller føles på i fremtiden.

For eksempelets del kan det sies at Runas favorittsang av Bjørn Eidsvåg er ”Skyfri himmel”. En av grunnene til at det er Runas favorittsang kan være fordi hun har et episodisk minne tilknyttet nettopp den låten. Det episodiske minnet inneholdt hendelsen der Runa ble fortalt en glad nyhet, med ”Skyfri himmel” i bakgrunnen. Et musikkvitenskaplig felt forteller oss at våre følelser ofte er knyttet til musikk. Uten å gå videre innpå det her, så vil ”Skyfri himmel” vekke følelser av glede hos Runa. Hun tenker tilbake på det gledelige øyeblikket - hvor hun befant seg og hvem hun var med.

Hvem ønsker ikke å huske tilbake til en gledelig hendelse igjen? Dersom hun hadde forventninger til at denne låten skulle bli spilt på konserten, ville opplevelsen bli påvirket av dette. Hadde ikke låten blitt spilt ville det ha påvirket hennes

konsertopplevelse, da hadde hun blitt skuffet. Men dersom låten ble spilt, kunne den ha løftet opplevelsen enda ett hakk. Dersom Eidsvåg hadde spilt ”Shalalala”, ville Runas betenkning om Eidsvågs materiale blitt bekreftet. Dette kunne også ha påvirket konsertopplevelsen Runa satt igjen med etter endt konsert.

Runa la fra seg alle forventninger og var helt klar for de inntrykk som måtte komme.

Sammen med kapellets betydning, stemningen og Eidsvågs tekster ble denne

konserten en opplevelse Runa har med seg videre fordi den gjorde et sterkt inntrykk på henne. Kommunikasjonen mellom hennes personlige kontekst og den fysiske konteksten resulterte i en opplevelse av musikken som hadde vært annerledes dersom noe av dette manglet.