• No results found

Erfaring og forståelse

3. Teori

3.2. Erfaring og forståelse

Fra tidlig barnealder får vi erfaringer ved å gjøre, oppleve og prøve. Man kan si at erfaring er den kunnskapen man oppnår gjennom de opplevelsene man får. Disse erfaringene lagres i langtidsminnet og vil være veiledende ved senere situasjoner.

Å forstå er en prosess. Hvor raskt man forstår kommer an på erfaringen man har. Å forstå noe for første gang består av flere deler. Den hermeneutiske sirkelen (Alvesson og Sköldberg, 2008) illustrerer prosessen fra å få informasjon til å gi mening. Når noe gir mening, da forstår man. Sirkelen går gjennom tre begreper; helhetsforståelse,

førforståelse og delforståelse. Man må gjennom hele sirkelen, gjerne flere ganger for å få forståelse. Først når vi har forstått kan vi opprette skjema. (Se kapittel 3.4 for utdyping av begrepet skjema.)

Dersom man ønsker å forstå musikken man hører er det helhetsforståelsen man søker.

Dette gjelder også dersom det er en situasjon man ønsker å forstå. Helhetsforståelsen vil man få flere ganger, ettersom man forstår de andre delene av sirkelen.

Førforståelsen er den første helhetsforståelsen man får av musikken, eller situasjonen.

Dette kan være en introduksjon til musikken, en anmeldelse av en plate etc, som kan være det som gjør at man vil lytte til den. Videre er det i møte med enkeltdelene av musikken (man lærer noe om artisten, om produsenten, leser et intervju), når man føler man blir bedre kjent med konteksten rundt musikken, man får en delforståelse.

Man forstår delene rundt som er med på å lage musikken, og disse inntrykkene virker tilbake på førforståelsen en har. Dermed oppstår en ny helhetsforståelse. På denne måten virker helheten på delene, og delene virker tilbake på helheten.

For å være i stand til å behandle erfaringene man får, er det nødvendig å ha en

forståelse for situasjonen. Man må ha lagret erfaringene og konsekvensen fra tidligere for å kunne lage forventninger til hva som skal skje videre. Det er vanskelig å lagre opplevelser i minnet dersom man ikke forstår. Da blir de heller ikke brukt som erfaringer senere. Man kan si at erfaring er den kunnskapen man oppnår gjennom de opplevelsene man får.

Vi forstår, og danner erfaring som vi bruker uten at vi tenker bevisst over det. Vi vier ikke tanker om hvordan man gjennomfører daglige ting, for dette er lagret i minnet vårt. Jeg forstår at jeg må skru på dusjen før det kommer vann, jeg forstår at når oppvaskmaskinen er full og tallerkenene er rene så skal jeg ta ut det som står inni.

Dette er ikke noe jeg tenker gjennom hver gang det skal skje. ’I get the picture’, som de sier på engelsk, eller jeg ser abstraktene av situasjonen og handler ut fra det, fordi jeg har gjort det mange ganger før.

Delene i en tekst kan tolkes bare ut fra en helhetsmening, men

helhetsforståelsen er avhengig av og modifiserers av delforståelsen. (…) Den hermeneutiske sirkelbevegelsen innebærer at vi leser en tekst med bestemte for-dommer, som vi revidere mens vi leser (Lothe, Refsum og Solberg, 1999:13)

For å eksemplifisere hvordan den hermeneutiske sirkel fungere i praksis har jeg valgt å bruke et eksempel fra empiridelen.

Harald skulle på studietur og elektronikamusikken var hovedtema. Billetter var bestilt til en stor elektronikaartist, uten å ha hørt musikken til nettopp denne artisten før.

Harald hadde fra før av dannet seg noen forventninger til sjangeren som var på grunnlag av de få snuttene han hadde hørt før. Han brukte youtube for å finne videoklipp og for å høre mer av musikken.

Harald: Jeg syntes ikke at det var spesielt kult det jeg hørte, men jeg tenkte ok.

Jeg synes det var veldig mye scenisk tøft. Med lys, spektakulært, så jeg tenkte at dette kan bli spennende.

Etter å ha sett sceneshowet og lyseffektene endret forventningene til Harald seg til nølende entusiasme. Han hadde en førforståelse av hvordan musikken var og hvordan konserten kom til å være. Men da han så flere klipp på youtube fikk han en

delforståelse av hvordan det kunne være interessant musikk, noe som påvirket førforståelsen. Videre endret dette helhetsforståelsen han hadde av denne sjangeren.

Etter at Harald hadde vært på konserten hadde nye deler blitt forstått og

helhetsforståelsen var endret fra utgangspunktet. Videre pratet han med folk som hadde peiling på sjangeren, som ble en delforståelse som igjen endret

helhetsforståelsen. Forståelsen av musikken Harald opparbeidet seg i forkant av konserten påvirket hvordan hans opplevelse med musikken var. Og den videre forståelsen og reflekteringen over opplevelsen har utvidet helhetsforståelsen enda mer.

Det samme skjer når man kommer inn på en konsertarena. Man har en førforståelse av hvordan konsertarenaen er på grunnlag av hva man har hørt eller erfart tidligere.

Dersom man har vært her før vil man ha gått gjennom den hermeneutiske sirkelen, men ved det andre besøket vil man ha en førforståelse som er annerledes enn førforståelsen man hadde første gang. Man husker hvordan arenaen var ved det forrige besøket, og har dannet seg en helhetsforståelse. Men nye inntrykk, andre mennesker, annen musikk, annen stemning er deler av forståelsen og er med på å

danne en ny helhetsforståelse. Man har på dette tidspunktet to erfaringer og flere sett med inntrykk med arenaen, og helhetsforståelsen vil ha forandret seg. Helheten virker på delene, og delene virker tilbake på helheten.

Forståelsen endrer seg med tid, opplevelser og erfaringer. Vi lærer så lenge vi lever.

Vi lærer så lenge vi sanser. Og så lenge vi sanser avsluttes ikke forståelsesprosessen.

De sanseinntrykkene vi får påvirker hva det er vi persiperer og forstår. Så lenge vi lever, sanser og forstår, opparbeider og utvikler vi skjema.