3.3 Statoil Fuel & Retail
3.3.9 Skattemessige konsekvenser for Couche-Tard i Canada
Den første av de vesentlige transaksjonene i forbindelse med oppkjøpet, er at Couche-Tard-konsernet i april 2012 inngår en låneavtale med sin bankforbindelse med en kredittramme på 18,5 milliarder kroner (Alimentation Couche-Tard Inc., 2013c). Formålet er å nansiere SFR-oppkjøpet, dersom det skulle bli en realitet. Couche-Tard trekker på denne lånerammen i tiden rundt oppkjøpet, noe som gir utslag i en markant økning i gjeld og rentekostnader i Couche-Tard-konsernet. Mellom april og juli øker gjelden i Couch-Tard fra 4 til 25 milliarder kroner15. De re kvartalene før oppkjøpet, til og med april 2012, utgjorde rentekostnader i Couche-Tard-konsernet 90 millioner kroner. De re kvartalene etter oppkjøpet, fra og med august 2012, utgjorde rentekostnader i Couche-Tard-konsernet 770 millioner kroner16. Øk-ningen i rentekostnadene kan med rimelighet antas å knyttes til låneopptaket for å nansiere oppkjøpet av SFR. Økningen kan i mindre grad skyldes at rentekostnader i SFR inkluderes i Couche-Tards konsernregnskap, ettersom mesteparten av SFRs rentebærende gjeld nedbe-tales kort tid etter oppkjøpet. Økningen kan heller ikke skyldes de interne rentekostnadene mellom CTN i Norge og CTLS i Luxembourg, da slike interne transaksjoner må antas å være utlignet mot hverandre i konsernregnskapet17. Dersom lånet for å nansiere SFR-oppkjøpet er tatt opp i Canada, vil dette gi en skattemessig fordel for Couche-Tard i Canada fordi skatteskjoldet her økes. Satsen på canadisk selskapsskatt er i 2012 og 2013 26 prosent og øker til 26,5 prosent i 2014 (KPMG, 2014a). Et konservativt anslag på skattefordelen i Canada,
15Gjeld per 29. april 2012 er 665 mill. USD, og gjeld per 22. juli 2012 er 4232 mill. USD (Bloomberg, 2014).
Dieransen er omregnet med kurs 5,82 NOK/USD, som er snittkursen for 2011 (DNB Markets, 2013).
16Kilde og kurs er lik som for gjelden.
17Dette er hvert fall tilfellet i Norge, se for eksempel BHL (2014), og må kunne sies å være i tråd med internasjonale prinsipper for konsernregnskap.
dersom lånet er tatt opp her, er 150 millioner kroner18.
Eventuelle utbytter fra Luxembourg-selskapet CTLS til sine canadiske eierselskap i Couche-Tard-konsernet, vil generelt ikke medføre inntektsbeskatning. Det følger av skatteavtalen mellom Canada og Luxembourg (se for eksempel Sikham (2011)).
3.3.10 Oppsummering
Funnene i denne analysen støtter teoriens prediksjon om oppkjøpets eekt på kapitalstruktu-ren i SFR: Selskapet blir en del av et internasjonalt konsern, hvor virksomheten utenom SFR foregår i land med relativt høye skattesatser. Dette gir ikke incentiv til å skifte ekstern gjeld til SFR. SFR blir dermed del av et konsern hvor laveste skattesats i konsernet kan antas å være en svært lav prosent i Luxembourg. Oppkjøpet kan dermed sies å øke dieransen mellom skattesatsene SFRs selskaper står ovenfor, og laveste skattesats i konsernet. Dette medfører økt grad av interngjeld.
Måten Couche-Tard nansierer SFR-oppkjøpet på bidrar utvilsomt til å redusere selskape-ts skattekostnader i Norge og de øvrige landene SFR har virksomhet i. De øvrige skattemessige konsekvensene av oppkjøpet for Couche-Tard, skal det ikke trekkes for sikre konklusjoner om her. Til det er informasjonen om det luxembourgske holdingselskapet CTLS for begrenset.
Oppsummeringen i Tabell 3.4 må derfor leses som indikerte skattemessige konsekvenser av SFR-oppkjøpet dersom Couche-Tard benytter seg av mulighetsrommet for skattetilpasning i dagens internasjonale skatteregime.
18Årlige rentekostnader øker med 675 mill.kr (116 mill. USD) etter oppkjøpet. Nedrundet til 600 av for-siktighetshensyn, med en skatteprosent på 26 prosent, blir skattebesparelsen 156 millioner kroner.
Tabell 3.4: Oppkjøpets skattemessige konsekvenser
Norge Luxembourg Canada Endret årlig overskudd som følge av gjeld (mill.kr) −945 +1.100 −600 Årlig skattebesparelse ved gjeldsnansiering (mill.kr) +265 −11 +150
Tabellen oppsummerer estimert redusert overskudd i Statoil Fuel & Retail ASA som følge av ny
kapitalstruktur etter at selskapet ble kjøpt opp Alimentation Couche-Tard Inc. i 2012 (se seksjon 3.3.5).
Etter oppkjøpet blir selskapet nansiert med konsernintern gjeld fra et Couche-Tard-selskap i Luxembourg, noe som øker skattepliktig inntekt for konsernet i dette landet. Skattesatsen er her satt til 1 prosent, av grunner omtalt i seksjon 3.3.8. Dersom oppkjøpet er lånenansiert med låneopptak i Canada, vil dette gi skattefordeler i dette landet, oppsummert i høyre kolonne (se seksjon 3.3.9).
Vi ser av Tabellen 3.4 at Couche-Tard oppnår skattefordeler for gjeldsnansieringen av SFR både i Canada og Norge. Gjelden som skaper disse skattefordelene, overstiger totalkapi-talen i SFR. Dette skyldes at Couche-Tard ved hjelp av interngjeld kan gjeldsnansiere SFR to ganger. Hvis vi legger sammen skattegevinsten av kapitalstrukturen i de tre landene, summerer den seg til 404 millioner kroner. Kapitalstrukturen valgt av Couche-Tard har der-med potensial til å eliminere nær all skatt fra overskuddet i SFR, hvis vi legger til grunn SFRs skattekostnad i 2011 på 420 millioner kroner.
En slik skatteminimerende strategi, der det oppnås to rentefradrag for ett og samme in-vesteringsobjekt, blir av Mintz og Weichenrieder (2010) omtalt som double-dipping. Stra-tegien innebærer at en investering fra et høyskatteland til et annet skjer via et lavskatteland, hvor det etableres det Mintz kaller for et gjennomstrømningsselskap. Investeringen nansieres med et låneopptak i konsernets hjemland. Pengene investeres videre som egenkapital i gjen-nomstrømningsselskapet og sendes derfra til destinasjonslandet i form av interngjeld. Denne case-studien av oppkjøpet av SFR dokumenterer det siste leddet i det som kan fremstå som en double-dipping-strategi fra Couche-Tard. Hvorvidt holdingselskapet CTLS i Luxembourg er nansiert med egenkapital og dermed vil betale skattefrie utbytter til Couche-Tard i Ca-nada, vites ikke. Ut ifra de skattemessige fordelene et slikt oppsett vil gi, kan det imidlertid være grunn til å tro at Couche-Tard har valgt en slik løsning.