Det å sloss kan virke som å være det samme gjennom tidene, det er den samme evne og vilje til makt som måles, men teknologi og sosiale normer overlagt det primale vil alltid være i endring. Jeg har alt behandlet kampbøkene i et eget kapittel, og vil her nytte en til av dem: MS Dresden C 487, en av de mange kampbøkene vi har, oversatt til engelsk av Mike Rasmusson, som gir oss et innblikk i forventningen til voldsutførelsen i en senmiddelaldersk juridisk duell:
When two fight together in coats of mail105, then each of them will have three different weapons:
A spear, a sword and a dagger. And the beginning of the fight will occur with the spear. So you should prepare yourself with two ground positions, just as is now explained. 106
105Bemerkning: med "mail" her menes fullt harnisk, allment kjent som "platerustning".
106http://wiktenauer.com/wiki/Sigmund_Schining_ain_Ringeck (oppsøkt 6.02.2017 kl.13:59).
91 Vi kjenner også til andre eksempler der det er forventet at kampen starter til hesteryggen, og gjerne først ender i en brytekamp på bakken. Dette er et helt annet scenario enn det som æresduellen utviklet seg til, der den i løpet av 1500 tallet gikk over til kamp med gjerne kun et våpen, som skulle være likt for de to parter, og ingen pansring. - Rapieren og kun skjorta tok over for harnisk og ridderens våpensett. Med innførsel av pistoler ble også duellen noe endret, det samme behovet for å utkjempe en kamp ligger til bunn, men nå var det et nytt alternativ dukket opp, der det var en kamp utkjempet på avstand og ikke med fysisk kontakt.
Uavhengig av våpensett, må vi kunne tenke oss at akkurat slik de samme effekter er målt på soldater i kamp og eliteutøvere i idrett, så må situasjonen ha blitt oppfattet like seriøst og hatt like stor innvirkning på de kjempende. Ulike våpensett gir ulike forutsetninger for kampen, men det mentale, særlig stress og nervøsitet, må kunne sies å ha vært det samme. Den mentale biten kommer også frem i kampbøkene fra senmiddelalder, hvor Talhoffer råder den utfordrete til å be til Gud daglig.
Dette gir en situasjon der hver enkelt duells utkjempelse må forstås på de våpen som ble nyttet, aktørenes ferdighet med disse, samtidig som vi kan driste oss til å nytte generaliserende forståelse for mennesker i møte med ekstreme situasjoner for å forsøke å tolke deres opplevelse av kampen.
Tordenskiold
Finner vi så disse tre elementer ved Tordenskjolds duellepisode, samt hva kan vi se her kontra Tycho Brahe sin?
Utfordring
Både grunnlag og utfordring, verbalt i dette tilfellet, er dokumentert i et rikt kildemateriale – om noe motsigende. I Tordenskjolds duellepisode er det et klassisk eskalasjonsmønster fra det verbale til det fysiske, med påfølgende utfordring siden æren underveis blir plettet. Det starter med verbal konflikt og går over i det rent fysiske, overtrampet kom alt ved det verbale, men det fysiske gjorde at det nå var umulig å stoppe, Tordenskiold ble derfor avkrevd å gi satisfaksjon til den andre, noe begge de involverte og eventuelle vitner var fullt ut klar over hva innebar.
92 Sekundanter
Igjen er duellen mellom Tordenskiold og Staël von Holstein typisk. Begge parter stiller med sekundanter som gjør sin jobb og som er standsmessige, dette siste poenget er viktig, Tordenskiold har Oberst Munnichhausen som sekundant og ikke sin kammertjener da førstnevnte er en del av det gode selskap, sistnevnte derimot er kun en tjener – dette er og et av argumentene for å stille spørsmål ved Kammertjener Kold sin noe selvforherligende fortelling om duellen. Og at han ikke kan stille som er naturlig, dette skyldes hierarkiet i samtiden.
Kampen
Som vi husker fra kapitelet om Tordenskiolds duell var dette til tross for senere komplotteorier mest sannsynlig en ærbart utkjempet duell, som foregikk med kårder til den ene parten, i dette tilfellet Tordenskiold ikke var i stand til å fortsette. At Tordenskiold avled med livet virker ikke å ha vært det ønskete, men snarere et resultat av Staëls støt og hvor dette landet.
Tycho Brahe
Denne duellepisoden er mer problematisk å forsøke innpasse innenfor disse tre aspektene. Igjen skal det tas punktvis, for så å se på hvorfor – dette i seg vil vise utviklingstrekk ved den tidlig-moderne æresduellen.
Utfordring
Det er meget sannsynlig at det var en utfordring, også her verbal. Ut fra det skrinne kildematerialet ser vi at det var en krangel, en krangel som blusset opp ved to anledninger og ledet til duellen. Men det var ikke noe skriftlig kartell, om en formell utfordring ble gitt ble den avlevert muntlig og dens innhold er ikke å finne i de kilder jeg har funnet, men da de to partene blir enige om å avgjøre det med dragne sverd må det naturlig nok ha eksistert en eskalering som når punktet der en kamp avtales. Dette gir meg grunnlag til å si at det var en utfordring. De må ha avtalt å gå utenfor for å avgjøre det hele.
Sekundanter
Her faller Tycho Brahe sin duellepisode utenfor det regulære mønsteret da det er ingen sekundanter. Dette kan skyldes av episodens tidlige karakter. Han duellerer snaue 200 år forut for Tordenskjold i æresduellens tidlige periode. Det er en periode der det er svært vanskelig i flere tilfeller å anslå om det er en slåsskamp eller en duell, for å fastslå dette må en mer se på de involvertes stand samt oppløp til krangelen. Sekundanten slik vi kjenner denne fra Tordenskiolds tid har enda ikke oppstått.
93 Kampen
Denne vet vi også lite om. Den ble utkjempet utendørs i mørket, eller måneskinnet er det naturlig å tro, og også naturlig å tro at de kjempet til første graverende skade – i dette tilfellet det velkjente tapet av Tycho Brahe sin nese. Og jeg har allerede forsøkt å benytte kampbøkene til å gi alternativer for dette hendelsesforløpet.
Var så Tycho Brahe sin duell ikke en duell, men et rent slagsmål?
Ved første øyekast kan det se ut til at dette ikke er en duell, men en glorifisert slåsskamp.
Dette mener jeg er feil, Tycho Brahe utkjempet en duell, men den faller under kategorien
«recontre». En rask og noe mindre formell duellform, men enda en duell for å skille den fra rene slagsmål og basketak, navnet selv alluderer til dette – det er et «møte».
Dette kan støttes ved å se utfoldelsen før selve kampen: Det er en underliggende lengre diskusjon med fornærmelser og de to parter sier seg enige til å gå ut og avgjøre den med våpen.
Dette kan ses i forhold til Tordenskiolds episode der de to parter først havner i et basketak for så å sende sine utfordringer. Tycho Brahe sin duell er mer spontan, den er nok mer impulsiv, den utkjempes hurtig og med lite pomp og prakt i det skjulte.
Tordenskjold som sloss 200 år senere derimot lever i en barokk verden, de underliggende strukturer i mennesket som leder til duellering er enda der, det tidlig-moderne samfunnet utviklet seg og saktere enn vårt, men det er verdt å merke seg den pomp og prakt og formellhet som Tordenskjolds omgivelser krevde.