Kategori II skal omfatte "Prosjekter som kan nyttes til kra ft utbygging eller andre formål, og
Fra 1. januar 1993 er et punkttariffsystem også innfØrt i de regionale fordelingsne ttene
6.5. Selfangst og småhvalfangst Selfangst
Norsk selfangst har i hovedsak foregått på fangstfeltene på Newfoundland, i Vestisen (Jan Mayen-området) og i Østisen (Kvitsjøen). Den norske fangsten på Newfoundlandsfeltet stoppet etter sesongen 1982. Helt fra 1950-tallet og fram til midten av 1970-tallet var dette det vik-tigste fangstfeltet, og i de beste sesongene ble det fangstet over 200 000 dyr, se figur 6.12.
Fra slutten av 1970-tallet har den norske sel-fangsten vært moderat, med et totalutbytte på 10-40 000 dyr pr. sesong.
Fangsten har i det alt vesentligste beskattet selartene grønlandssel Pagophilus groenlandi-cus og klappmyss Cystophora cristata. Figur 6.13 viser norsk fangst av disse artene i perio-den fra etter annen verperio-denskrig. Både relativt nyfØdte unger og eldre sel har inngått i
fangste-ne. Spesielt ungefangsten har vært mye omdis-kutert. I de senere årene har norske selfangere ikke tatt unger verken i Østisen eller Vestisen, og ett år gamle og eldre grønlandssel har ut-gjort den største delen av fangsten.
Småhvalfangst
Den norske småhvalfangsten har vesentlig be-stått av fangst på bardehvalen vågehval Balae-noptera acutorostrata. Andre arter, som tann-hvalene spekkhogger Orcinus orca, bottlenose Hyperoodon ampullatus og grindhval Globicep-hala melaena, har også inngått i fangstene.
Den internasjonale hvalfangstkommisjonen (IWC) deler den nordatl antiske vågehvalbestan-den i tre delbestander for forvaltningsformål:
- Vestlig bestand
- Sentral bestand (Island, Jan Mayen) - Østlig bestand (Nordsjøen, Norskehavet
og Barentshavet)
# :1. (::.:i. 1 ;
1975 1980 1985 1990
103 FISKE OG FANGST
Den norske fangsten har hovedsakelig vært konsentrert om den østatlantiske bestand. Ta-bell 6.9 viser fangst og kvoter av vågehval i de ulike bestandsområdene fra 1978 og fram til fangststoppen etter sesongen 1987.
Figur 6.14 viser utbyttet i småhvalfangsten i perioden etter annen verdenskrig. Kommersiell småhvalfangst ble stanset i Norge etter sesong-en 1987. Etter dette har det bare vært fanget et fåtall hval hver sesong til forskningsformål.
IWC vedtok i 1982 et tidsbegrenset forbud mot kommersiell hvalfangst, som skulle gjelde fram til 1990. I 1985 klassifiserte IWC den Østatlan-tiske vågehvalbestanden som beskyttet bestand.
Norge reserverte seg mot begge disse vedtake-ne. De norske myndigheter stanset alikevel fangsten i 1987 i påvente av sikrere bestands-anslag.
Figur 6.15 viser en relativ tallrikhetsserie for vågehval i Barentshavet for perioden 1952-1983. Denne tidsserien er en indikator på be-standsutviklingen i perioden, og er beregnet ut i fra data om fangst pr. enhet innsats. Innsatsen er i dette tilfellet antall akseptable fangstdager (dvs. antall dager med fangst pluss antall ak-septable fangstdager uten fangst). Tidsserien in-dikerer at bestanden i Barentshavet har vært re-Figur 6.12. Norsk selfangst, etter fangstfelt. 1945-1992
lativ stabil i perioden og at den har tålt den be-skatningen den har vært utsatt for.
Vågehvalbestanden i det nordøstlige Atlanter-hav i 1989 er beregnet til 86 736 individer med et 95prosent konfidensintervall på 60 736 -117 449 (Schweder, Øen og Høst, 1993). Det vil si at det er 95 prosent sannsynlig at dette intervallet dekker den virkelige bestandsstørrel-sen. Dette bestandsanslaget er akseptert av vi-tenskapskomiteen i IWC. En slik bestandsstør-relse gir biologisk grunnlag for fangst, og nor-ske myndigheter har åpnet for gjenopptakelse av den kommersielle fangsten i 1993. Kvote for fangsten er ennå ikke fastsatt. Den vil tro lig bli bestemt etter at IWC har hatt sitt årsmøte i mai.
For forskningsfangsten i 1993 er det bestemt at det skal fanges 136 vågehvaler.
Det er nå etablert en ny, regional sjøpatte-dyrkommis j on, NAMMCO (North Atl antic Ma-rine Mammal Commission). Deltakende l and er Norge, Færøyene, Island og Grønland. Norge er, i motsetning til Island, fremdeles medlem i IWC. NAMMCO vil være et forvaltningsorgan for sel og mindre hvalarter. Forvaltningen av vågehval og større hvalarter ivaretas fremdeles gjennom IWC.
Tusen dyr 350 _
300
250
200
150
100
50
0 i ! 1 1_t t.. i 1 t! I. :!
1945 1950 1955 1960 1965 1970
Østisen
Ej Vestisen D Newfoundland
Kilde: Fiskeridirektoratet
FISKE OG FANGST 104
Figur 6.13. Norsk fangst av grønlandssel og klapp- Figur 6.14. Norsk småhvalfangst. 1945-19921
myss. 1945-1992
Kilde: Fiskeridirektoratet 1 Fra og med 1988 bare forskningsfangst.
Kilde: Fiskeridirektoratet
Tabell 6.9. Kvoter og norsk fangst av vågehval, etter bestandsområde. 1978-1987
Ar Fangst
i alt kvote
Nordøst- Sentral- Vest
Atlanteren Atlanteren Grønland
Fangst Kvote Fangst Kvote Fangst Kvote
1978 1 589 1 985 1 383 1 790 131 120 75 75
1979 1 981 1 985 1 786 1 790 120 120 75 75
1980 2 001 1 985 1 807 1 790 120 120 75 75
1981 1 877 1 985 1 770 1 790 46 120 61 75
1982 1 957 1 985 1 782 1 790 109 120 66 75
1983 1 869 1 877 1 688 1 690 113 112 68 75
1984 804 809 630 635 104 104 70 70
1985 771 772 634 635 85 85 52 52
1986 383 400 329 350 54 50
-1987 375 375 325 325 50 50 -
-Kilde: Havforskningsinstituttet, 1992
Fangst pr.
enhet innsats 2
1,5
0,5
0 , I l l l l i l l i l i l l l l t l l i l l l l l l l l l l l l l
1955 1960 1965 1970 1975 1980
OWN
a,:``\\\, ..
^,\
^^ ^....^
^ ^^^<'>.•:::
å^:.,^<>: ..
•
•
^
^ ^\
^^^^\ c\z\^^\t. ^. v a>
105 FISKE OG FANGST
Figur 6.15. Relativ tallrikhetsserie for vågehval i Barentshavet. 1952-1983
Kilde: Schweder, T., Ø. Ulltang og R. Volden, 1991
Referanser:
Havforskningsinstituttet (1992): Ressursover-sikt 1992. Fisken og Havet. Særnummer 1,
1992
ICES: Report of the Arctic Fisheries Working Group. C.M. 1993/Assess: 1.
Working Group on the Assessment of Demer-sal Stocks in the North Sea and Skagerrak. Part 1. C.M. 1993/Assess:5.
Report of the Atlanto-Scandian Herring and Capelin Working Group. C.M. 1993/ Assess:6.
Schweder, T., Ø. Ulltang og R. Volden (1991): A Review of the Norwegian Catch and Effort in Northeast Atlantic Minke Whaling from 1952 to 1983. Rep. Int. Whal. Commn 41, 1991
Schweder, T., N. Øien og G. HØst (1993): Es-timates of abundance of northeastern Atlantic minke whales in 1989. Rep. Int. Whal. Commn 43, 1993
SFT (1992): Materialstrømsanalyse av kopper.
Vurdering av alternativ. TA-866/1992. 92:25
--::^^ ,^';:;: ^:
Prosent 1
0,8
0,6
0,4
0,2
0 1 1
Mill.
Awirkning til salg. m3
Andel av BNP
Prosent
-Andel av sysselsatte i alt -4 Prosent
11 III I III
-2 m3 12
10
8
6
1980 1982 1984 1986 1988 1990 19920
107 SKOG
7. SKOG
Samlet produktivt skogareal i Norge er om lag 70 000 km2. Dette utgjør om lag 3,3 prosent av Europas (inkl. Russland) samlede produktive skogareal. Foreløpige tall for 1992 viser at av-virkning til salg og industriell produksjon i Norge var 9,0 mill. m3. Årlig avvirkning av skog i Norge har gjennom mange år vært mindre enn tilveksten, og volumet av stående skog har økt betydelig siden århundreskiftet. Målinger av skogens sunnhetstilstand i Norge i 1992 viser en markert reduksjon av kronetettheten for furu fra 1991 til 1992, mens tendensen til en årlig relativt svak reduksjon av kronetettheten for gran holder fram. De fleste land i Europa rap-porterer om svekket sunnhetstilstand for skogen i 1991.