Sammenligninger innad i Hallingdal

Det er tydelige forskjeller mellom kommunene i Hallingdal. Flå peker seg ut som den kommunen som kommer dårligst ut på flest variabler. Flåværinger har signifikant høyere andel respondenter som skårer lavere på fornøydhet, og har også lavest andel av

respondenter som skårer høyt på tilhørighet, tillit, psykisk helse, økonomi, fornøydhet med bosted, å ikke bli diskriminert og på opplevde påvirkningsmuligheter.

43 https://www.ssb.no/flytting

Figur 7.18. Hallingdalkommunenes skår på livskvalitetsvariabler

Andelen av respondenter i Flå kommune som rapporterer høy fornøydhet er lavere, og andelen som rapporterer lav fornøydhet er høyere, sammenlignet med Hallingdal i alt og andre Hallingdalkommuner. Det samme mønsteret ser vi for opplevelse av mening. Ut fra undersøkelsen som er gjort er det ikke mulig å forklare hvorfor vi ser slike forskjeller mellom kommunene. For å få en dypere forståelse av dette er det viktig med lokal kunnskap, og å lytte til innbyggernes oppfatninger om livet og hverdagen i Flå. Kanskje skyldes den lavere livskvaliteten i Flå usikkerhet rundt arbeidsplasser i kjølvannet av brannen på Novema? Utrygge arbeidsplasser kan muligens bidra til et dårligere livskvalitetsklima, også for andre enn dem som er direkte berørt. Kanskje er det andre geografiske og

distriktsmessige forhold som spiller inn? Mindre tilgjengelig turterreng og avstander til helsehjelp kan også påvirke den generelle livskvaliteten. Denne rapporten danner et utgangspunkt for videre arbeid med å kartlegge årsaksfaktorer for redusert livskvalitet.

7.3 Konklusjon

Hallinger skårer (før korona) noe under landsgjennomsnittet på fornøydhet med livet, selv om de stort sett skårer høyt på de fleste positive livskvalitetsindikatorene (som glede, engasjement og tilhørighet), og lavt på de negative (som bekymring, ensomhet og nedstemthet). Dette er forunderlig, og man ville forventet at de skårer gjennomsnittlig høyere på fornøydhet, kanskje til og med høyere enn landsgjennomsnittet. Årsakene til dette vet vi ikke, men man kan jo spekulere om det er kulturelle faktorer som spiller inn.

Generelt er kvinner noe mer fornøyde enn menn, de som har barn er litt mer fornøyde enn de som ikke har, og de eldste er mer fornøyde enn de yngre. Det er imidlertid mindre variasjon mellom aldersgrupper i Hallingdal sammenlignet med i resten av fylkene som det foreligger data fra. Unge i Hallingdal er mer fornøyde, opplever mer mening og tilhørighet, og er mindre ensomme og bekymret enn ungdom ellers i landet. Det ser ut til at det er godt å være ung i Hallingdal.

Tilhørighet ser ut til å være spesielt viktig for fornøydhet i Hallingdal. Tilhørigheten er tett knyttet til hvor lenge man har bodd i Hallingdal. De som har bodd lenge har svært høy tilhørighet, og flere i denne gruppa skårer høyt på fornøydhet. De som har bodd kort i Hallingdal skårer i gjennomsnitt mye lavere på tilhørighet (5 versus 8 av 10), og flere i denne gruppa rapporterer lavere fornøydhet. Det ser ut til at det er tilhørigheten som er viktig for fornøydheten, at det er graden av tilhørighet som avgjør hvor fornøyd man er,

ikke hvor lenge man har bodd der per se. Hvis tilhørigheten er lik, vil ikke botid være viktig for fornøydheten.

For de yngre aldersgruppene var det et overraskende stort antall som rapporterte om diskriminering, selv om vi ennå ikke har nasjonale tall til sammenligning her. Blant andelen som vurderer å flytte fra Hallingdal de neste 3 årene var andelen som opplever seg diskriminert – særlig på bakgrunn av kjønn, alder og helsesituasjon, særlig høy. Blant de som har opplevd diskriminering er det dobbelt så stor andel som har lav fornøydhet med livet (38 %) enn for Hallingdal i alt. Dette indikerer at det bør rettes en innsats mot å forebygge diskriminering og å fremme inkludering, noe som kanskje også vil bidra til at færre ønsker å flytte.

Gjennomsnittstallene på livskvalitetsmålene i Hallingdal skjuler store forskjeller. Selv om mange har gode liv, er det noen grupper som ikke har det bra. De med best økonomi er mer fornøyde enn alle andre. Grupper med dårligere levekår, særlig de som opplever at de har dårlig økonomi, dårlig helse, og er utenfor arbeidslivet, har dårligere livskvalitet generelt, og skårer dårligere på de fleste livskvalitetsmål.

Tiltak for å bedre livskvaliteten i Hallingdal bør derfor ha som mål å løfte de gruppene som skårer lavt. Omfordeling og velferdsgoder som løfter folk ut av økonomiske vansker er viktig. I tillegg bør det legges til rette for at alle skal kunne skape seg en meningsfull hverdag. For de fleste betyr det mulighet for deltakelse i et godt arbeidsliv, og de som av helsemessige årsaker ikke kan, bør tilbys alternative meningsfulle aktiviteter.

7.4 Referanser

1. Nes RB, Hansen T, Barstad A. Livskvalitet - Anbefalinger for et bedre målesystem.

Helsedirektoratet; 2018. IS/2727.

2. Strand Støren K, Todorovic J. Pilotundersøkelse om livskvalitet i Hallingdal. Statistisk sentralbyrå; 2019. 2019/33.

3. Frøystad Nærø A, Hopland S, Sagmoen I. Hyttekommuner i akutt krise – hver femte ansatt har søkt om dagpenger. E24 30.03.2020 2020.

4. Hallingdal Ri. Sats på Hallingdal, Arbeidsledige og permitterte. 2020.

5. Schnell T. The Sources of Meaning and Meaning in Life Questionnaire (SoMe):

Relations to demographics and well-being. The Journal of Positive Psychology 2009;4(6):483-99.

6. Koenig H, Koenig HG, King D, Carson VB. Handbook of religion and health: Oup Usa;

2012.

7. Barstad A. Hopning av dårlige levekår - En analyse av Levekårsundersøkelsen EU-SILC 2013. Statistisk sentralbyrå; 2016. 2016/32.

8 Evaluering av «Minimumslisten» slik den inngår i