Sammenhenger mellom tilhørighet, livskvalitet og helse

Mangel på tilhørighet og tilknytning er assosiert med dårlig helse, dårlig tilpasning og redusert livskvalitet (8). Det å tilhøre flokken har igjennom historien vært avgjørende for overlevelse og reproduksjon, og evolusjonen har selektert individer som opplever glede ved sosial tilknytning og tilhørighet og som opplever stress og ubehag når de ikke har sosial kontakt. Mange studier, som farmakologiske, nevropsykologiske og

hjerneavbildningsstudier, viser at de fleste individer er ekstremt sensitive for det å føle seg utenfor, og den sosiale smerten ser ut til å registreres i hjernen på samme måten som den fysiske smerten (9–11). Mennesker er rett og slett sosiale av natur og livskvaliteten har en tendens til bedres gjennom gode relasjoner og via ulike mekanismer (12). God livskvalitet er for eksempel knyttet til god selvfølelse, og selvfølelsen ser i stor grad ut til å være basert på vår følelse av hvordan vi blir akseptert og likt av andre (13).Det å føle seg velkommen, akseptert og inkludert fører også til positive følelser som glede, tilfredshet og sinnsro, mens det å føle seg ignorert, avvist og generelt ekskludert fører til sorg, angst, depresjon, meningsløshet, sjalusi og ensomhet (12).

Sosial kontakt henger også sammen med fysisk helse. Folk som opplever å være godt integrerte, har lavere mortalitet, høyere sannsynlighet for å overleve hjerteinfarkt, mindre risiko for tilbakefall av kreft, mindre depresjon og angst, og mindre kognitiv svikt med alderen (14;15). Likeledes henger det å stå utenfor det sosiale fellesskapet over tid sammen med dårligere søvnkvalitet (16), dårligere immunfunksjon (17), og høyere risiko for å dø etter et hjerteinfarkt (18). Opplevelse av tilhørighet til nærmiljøet er også nært forbundet med egenopplevd fysisk og psykisk helse (19). Årsaksmekanismene er sannsynligvis sammensatte. Stress kan være en mediator i sammenhengen mellom tilhørighet og helse. Stress disponerer for sykdom via fysiologiske prosesser der stresshormoner påvirker nervesystemet, immunforsvaret og hjerte- og karsystemet negativt (20). Opplevelse av tilhørighet kan redusere stress og nøytralisere effektene av stressende opplevelser (12). En opplevelse av tilhørighet kan også bidra til at individet kan ta i bruk effektive mestringsstrategier (14).

6.2 Resultater

Tilhørighet til nærmiljøet innebærer sosial tilknytning og reflekterer sosialt engasjement og deltakelse. Hvis det sosiale nettverket ikke inneholder positive interaksjoner, eller inneholder konfliktfylte interaksjoner, kan dette føre til en rekke negative utfall, både for enkeltmennesket og samfunnet. Tilhørighet og sosial integrering er motsatsen til sosial isolasjon og utenforskap. Det kan være store forskjeller mellom folk når det gjelder i hvilken grad man føler tilhørighet til andre eller nærmiljøet, og spørsmål om tilhørighet er derfor naturlig i en undersøkelse av folks livskvalitet (21). I FHUS har vi spurt om i hvilken grad folk føler tilhørighet til stedet der de bor. Det ble brukt en 11-punkts svarskala med verdier fra 0 (ingen tilhørighet) til 10 (svært høy tilhørighet). Resultatene viser at

gjennomsnittsnivået for tilhørighet i utvalget (N= 76 454), er 7,46 (95 % KI: 7,44–7,49) for kvinner og 7,48 (95 % KI: 7,46–7,51) for menn. Det er likevel stor variasjon i tilhørighet mellom innbyggere i en kommune og mellom enkeltkommuner. Vi har undersøkt om det er forskjeller mellom menn og kvinner, mellom folk i ulike aldersgrupper, og mellom personer ut ifra økonomisk situasjon, arbeidsdeltakelse og sivilstatus. Dette er vist i Figur 6.1–6.4. Vi har også undersøkt i hvilken grad lokal tilhørighet henger sammen med livskvalitet generelt.

Figur 6.1. Opplevelse av tilhørighet etter kjønn og alder.

Figur 6.1 viser at opplevelsen av tilhørighet er høyere blant eldre enn yngre. Det har vært foreslått at høyere tilhørighet blant de eldste aldersgruppene henger sammen med at de har mer tid til å delta i samfunnslivet (22). Det kan også ha sammenheng med at de rett og slett er mer bofaste og har bodd lengre tid i lokalsamfunnet.

Figur 6.2. Opplevelse av tilhørighet etter kjønn og sivilstatus.

De som har mindre grad av økonomiske vansker, skårer høyere på tilhørighet (Figur 6.3).

Tilsvarende finner en også i studier fra andre land (23;24). Det å oppleve at man har en svært vanskelig eller vanskelig økonomisk situasjon kan føre til at man blir, eller føler seg, marginalisert i samfunnet. En vanskelig økonomisk situasjon kan ha større konsekvenser enn mangel på økonomiske ressurser (25). Andre viktige ulemper er stigma, sosiale ulemper og mangelen på anerkjennelse i samfunnet. Dette kan føre til at det blir vanskelig å delta i normalt sosialt samvær, og i aktiviteter som ellers er tilgjengelige for majoriteten i samfunnet, både på økonomiske, sosiale, kulturelle og politiske arenaer (26).

Figur 6.3. Opplevelse av tilhørighet etter kjønn og økonomisk situasjon.

Figur 6.4. Opplevelse av tilhørighet etter kjønn og arbeidssituasjon

Generelt kan vi si at kvinner og menn føler tilhørighet til bostedet i omtrent like stor grad.

Eldre personer føler større grad av tilhørighet enn yngre, personer som er gift føler noe mer tilhørighet enn andre, og jo lettere økonomisk situasjon man har, jo mer tilhørighet føler man. Vi ser også at personer som er yrkesaktive eller pensjonister føler mer tilhørighet enn personer som mottar sosialstønad, er arbeidsledige eller sykemeldte/uføre. Alle disse forskjellene er statistisk signifikante, selv når de er kontrollert for hverandre.

Vi har også undersøkt personer som har flere av faktorene som henger sammen med lav grad av tilhørighet – det vil si personer under 45 år, med vanskelig økonomi, og som står utenfor arbeidslivet på grunn av sykdom eller arbeidsledighet. Hjemmearbeidende er også inkludert i denne gruppa fordi vi ser at de skårer forholdsvis lavt på tilhørighet. Vi

sammenlikner denne gruppa med en gruppe personer som er 45 år eller eldre, har en lett eller svært lett økonomisk situasjon, og er yrkesaktive eller pensjonister. I den første gruppa er det 1935 personer (2,5 % av utvalget), mens det er 21 057 personer (27 %) i den andre gruppa. Vi sammenlikner altså dem som opplever aller minst tilhørighet med den fjerdedelen som føler mest tilhørighet. Figur 6.5 viser fordelingen av opplevd

tilhørighet i de to gruppene. Den vannrette aksen (x-aksen) viser tilhørighet fra 0 til 10, og

den loddrette aksen (y-aksen) viser andel personer. Vi ser at det er mange som skårer høyt på tilhørighet og svært få som skårer lavt i den mest privilegerte gruppa. I den minst privilegerte gruppa er det omtrent like mange som skårer høyt og lavt.

Figur 6.5. Opplevelse av tilhørighet blant unge mennesker uten jobb med dårlig økonomi versus personer som er godt voksne, har god økonomi og er yrkesaktive eller pensjonister.

Den minst privilegerte gruppa i Figur 6.5, som består av 2,5 % av utvalget, utgjør 13 % av alle som ikke føler noe tilhørighet til der de bor i det hele tatt, og 23 % av alle som oppgir å ikke være fornøyde med livet i det hele tatt. Selv om dette er en forholdsvis liten gruppe, er det altså stort potensiale for bedring av livssituasjonen til disse innbyggerne. Dette er vist i Figur 6.6.

Andel personer

Figur 6.6. Skjevfordeling av tilhørighet og fornøydhet

Unge mennesker med dårlig råd, som ikke er yrkesaktive, utgjør kun 2,5 % av personene

i undersøkelsen, men 13 % av alle som ikke føler

tilhørighet i det hele tatt og 23 % av alle som ikke er fornøyde med livet i det

hele tatt

Generelt er det slik at de personene som føler mest tilhørighet, også er mest fornøyde med livet. Dette er vist i Figur 6.7. Snaut 25 % av denne forskjellen kan forklares av forskjeller i kjønn, alder, økonomisk situasjon, arbeidsdeltakelse og sivilstatus. Drøyt 75 % av

forskjellen kan imidlertid ikke forklares av disse faktorene.

Figur 6.7. Hvor fornøyde er folk med livet generelt, ut ifra opplevd tilhørighet.