Resultater på aggregert kommunenivå

Hittil har vi sett på gjennomsnitt for individer og grupper på landsbasis. Hvordan ser det ut dersom vi ser på sammenhenger på et aggregert nivå? Er det slik at nivået av tilhørighet i kommunene henger sammen med relevante og viktige forhold i kommunene?

Vi har sett nærmere på kommuner med minst 100 deltakere i FHUS undersøkelsene (N=107) og studert sammenhenger innad i undersøkelsen på aggregert nivå, samt i forhold til tall fra andre undersøkelser som inngår i kommunehelsa statistikkbank (for

Andel personer

eksempel forventet levealder og frafallsandelen i videregående skole). Når vi nå ser videre på disse sammenhengene er det viktig å være oppmerksom på at tilhørighetsnivået i de respektive kommunene representerer tilhørighetsnivået blant de som deltok i

undersøkelsen. Tallene er derfor ikke nødvendigvis representative for alle innbyggerne i hele kommunen.

Hver prikk i Figurene 6.8–6.11 representerer en kommune. Figur 6.8 viser sammenhengen mellom tilhørighet og fornøydhet med livet på kommunenivå. Vi ser at det er en sterk korrelasjon (r=0,53) hvor kommuner som skårer høyt på tilhørighet også skårer høyt på fornøydhet.

Figur 6.8. Sammenhengen mellom gjennomsnittlig tilhørighet og gjennomsnittlig fornøydhet i kommuner.

Forventet levealder er en ofte brukt indikator på helsetilstanden i en befolkning (SSB).

Sammenhengen mellom tilhørighet i en kommune og forventet levealder i kommunen vises i Figur 6.9. Sammenhengen er moderat (r=0,28), jo høyere nivå av tilhørighet, jo høyere forventet levealder.

Figur 6.9. Sammenhengen mellom gjennomsnittlig tilhørighet og gjennomsnittlig forventet levealder i kommuner.

Det er også en statistisk signifikant sammenheng mellom tilhørighet og opplevde økonomiske vansker i kommuner. Jo høyere nivå av opplevde økonomiske vansker, jo lavere nivå av tilhørighet. Figur 6.10 viser denne korrelasjonen, med r= -0,32.

Figur 6.10. Sammenhengen mellom gjennomsnittlig tilhørighet og gjennomsnittlig opplevde økonomiske vansker i kommuner.

Interessant nok, er det også en tydelig sammenheng (noe mindre, men fortsatt statistisk signifikant, r= -0,21) mellom nivået av tilhørighet i kommunen og andelen som faller fra i videregående skole.

Figur 6.11. Sammenhengen mellom gjennomsnittlig tilhørighet og gjennomsnittlig frafallsandel fra videregående skole i kommuner (data på frafallsandel fra kommunehelsa statistikkbank).

Vi har i dette kapittelet vist hvordan nivåene på tilhørighet i Norge generelt er høye, men også hvordan de er skjevt fordelt mellom ulike grupper og mellom kommuner. Vi har også vist sammenhengene mellom tilhørighet og fornøydhet med livet, og mellom tilhørighet og objektive livskvalitetsmål som økonomiske vansker og frafall fra videregående skole. Mangel på tilhørighet og utenforskap er smertefullt og vanskelig for den enkelte, og kan være negativt for samfunnet.

Samfunn som har som mål å fremme befolkningens livskvalitet bør jobbe for reduksjon av ekskluderende systemer og utvikling av inkluderende strukturer og prosesser som legger til rette for deltakelse, aksept og tilhørighet for alle individer og grupper.

6.4 Referanser

1. Barstad A. Gode liv i Norge Utredning om måling av befolkningens livskvalitet. Oslo:

Helsedirektoratet; Helsedirektoratet; 2016.

2. Baumeister RF, Leary MR. The Need to Belong - Desire for Interpersonal Attachments as a Fundamental Human-Motivation. Psychological Bulletin 1995;117(3):497-529.

3. Baumeister RF. Need-to-belong Theory. I: Van Lange PAM, Kruglanski AW, Higgins ET, red. The handbook of theories of social psychology. London: Sage; 2012. s. 121-40.

4. Barstad A. Levekår og livskvalitet Vitenskapen om hvordan vi har det. Oslo: Cappelen Damm Akademisk; 2014.

5. Ryan RM, Huta V, Deci EL. Living well: A self-determination theory perspective on eudaimonia. Journal of Happiness Studies 2008;9(1):139-70.

6. Ryan RM, Deci EL. A self-determination theory perspective on social, institutional, cultural, and economic supports for autonomy and their importance for well-being. I:

Chirkov VI, Ryan RM, Sheldon KM, red. Human autonomy in cross-cultural context.

Dordrecht: Springer; 2011. s. 45-64.

7. Hagerty BM, Lynch-Sauer J, Patusky KL, Bouwsema M, Collier P. Sense of belonging: A vital mental health concept. Arch Psychiatr Nurs 1992;6(3):172-7.

8. Baumeister RF, Leary MR. The need to belong: Desire for interpersonal attachments as a fundamental human motivation. Psychol Bull 1995;117(3):497-529.

9. Eisenberger NI, Lieberman MD, Williams KD. Does rejection hurt? An fMRI study of social exclusion. Science 2003;302:290-2.

10. Lieberman MD. Social: Why our brains are wired to connect: Crown Publishers; 2013.

11. Eisenberger NI. Social Pain and the Brain: Controversies, Questions, and Where to Go from Here. Annu Rev Psychol 2015;66(1):601-29.

12. Bartolo P. I: Belong and Flourish – Drop Out and Perish: Brill | Sense; 2019. s. 7.

Tilgjengelig fra: https://brill.com/view/book/edcoll/9789004394179/BP000009.xml 13. Leary MR. Commentary on self-esteem as an interpersonal monitor: The sociometer

hypothesis (1995). Psychol Inq 2003;14(3–4):270-4.

14. Cohen S. Social relationships and health. Am Psychol 2004;59(8):676-84.

15. Berkman LF, Glass T, Brissette I, Seeman TE. From social integration to health:

Durkheim in the new millennium. Soc Sci Med 2000;51(6):843-57.

16. Hawkley LC, Burleson MH, Berntson GG, Cacioppo JT. Loneliness in everyday life:

Cardiovascular activity, psychosocial context, and health behaviors. J Pers Soc Psychol 2003;85(1):105-20.

17. Kiecolt-Glaser JK, Malarkey WB, Cacioppo JT, Glaser R. 13 - Stressful Personal Relationships: Immune and Endocrine Function. I: Glaser R, Kiecolt-Glaser JK, red.

Handbook of Human Stress and Immunity. San Diego: Academic Press; 1994. s. 321-39.

Tilgjengelig fra:

http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/B9780122859601500174 18. Berkman LF, Leo-Summers L, Horwitz RI. Emotional Support and Survival after

Myocardial Infarction: A Prospective, Population-based Study of the Elderly. Ann Intern Med 1992;117(12):1003-9.

19. Citizenship and imigration Canada (CIC). 2011.

20. Juster R-P, McEwen BS, Lupien SJ. Allostatic load biomarkers of chronic stress and impact on health and cognition. Neurosci Biobehav Rev 2010;35(1):2-16.

21. Nes RB, Hansen T, Barstad A. Livskvalitet Anbefalinger for et bedre målesystem. Oslo:

Helsedirektoratet; Helsedirektoratet; 2018.

22. Healthy people, healthy places, 2009001[lest].

23. Ross N. Community belonging and health. Health Reports. Statistics Canada; 2002.

Catalogue 82-003. 13(3).

24. Shields M. Community belonging and self-perceived health. Statistics Canada; 2008.

Health Rep. Catalogue 82-003. 19(2).

25. Morrison Z. On dignity: Social inclusion and the politics of recognition: The Centre for Public Policy; 2010.

26. Levitas R, Pantazis C, Fahmy E, Gordon D, Lloyd E, Patsios D. The multi-dimensional analysis of social exclusion: Department of Sociology and School for Social Policy, University of Bristol; 2007.

27. Satir V. The new people making: Science and Behavior Books; 1988.

28. Bartolo PA, Agius Ferrante C, Azzopardi A, Bason L, Grech L, King M. Creating inclusive schools: Guidelines for the implementation of the national curriculum policy on inclusive education: Ministry of Education and Employment; 2002.

29. Flecha R. Successful educational actions for inclusion and social cohesion in Europe:

Springer; 2015.

30. Kyriazopoulou M, P. Bartolo, E. Björck-Åkesson, Giné C, Bellour F. Inclusive early childhood education: New insights and tools – Contributions from a European study 2017.

31. Mackay H. The art of belonging: Macmillan Publishers Aus.; 2014.