Sammenligning av mannsnavn i 1870-79 med 1850-1859

I 1850-59 er det 209 navnebærere og 53 navn i bruk, og i 1870-79 er det 315 navnebærere og 89 navn i bruk i Saltdal. Forskjellene på listene er at Andreas, Karl, Kristen, Nils, Edvard og Ingvald har falt ut av lista i 1870-79, mens Odin, Gjert, Konrad, Albert, Bernhard og Olaf er kommet inn. Johan, Ole, Jens, Kristian og Peder er på begge listene. Til forskjell fra tidligere sammenligninger er det nå kommet inn flere nye navn på listene 1870-79 enn noen gang tidligere.

1870-1879 1850-1859

Rnr. Navn KL RF % AF Rnr. Navn KL RF % AF

1. Johan Tysk 12,7 40 1. Johan Tysk 9,6 20

2. Ole Dansk 6,3 20 2. Jens Dansk 8,1 17

3. Kristian Klassisk 5,4 17 3. Ole Dansk 7,2 15

4. Jens Dansk 4,4 14 3. Andreas Bibelsk 7,2 15

4. Peter Bibelsk 4,4 14 5. Hans Tysk 6,7 14

5. Hans Tysk 4,1 13 5. Kristian Klassisk 6,7 14

6. Odin Nordisk 3,2 10 7. Karl Nordisk 6,2 13

7. Gjert Tysk 2,9 9 8. Peder Dansk 4,8 10

8. Konrad Tysk 2,5 8 9. Kristen Justert 4,3 9

10. Peder Dansk 2,2 7 10. Peter Bibelsk 3,3 7

10. Albert Tysk 2,2 7 10. Nils Justert 3,3 7

10. Bernhard Tysk 2,2 7 11. Edvart Justert 2,4 5 10. Olaf Nordisk 2,2 7 11. Ingvald Nordisk 2,4 5 Tabell 5: Mannsnavn i Saltdal 1870-79 sammenlignet med 1850-59

Av de navnene som ikke er nye på listene, er det bare Johan som har hatt en framgang, og det på hele 3,1 p.p. Ole har gått fra tredjeplass i 1850-59 og til andreplass i 1870-79, til tross for en tilbakegang på 0,9 p.p. Kristian har også klatret oppover på lista i 1870-79, men har likevel gått ned med 1,3 p.p. Jens og Peder har begge falt i popularitet og har også gått ned i p.p.

Odin, som er kommet inn på sjetteplass, er kjent fra den norrøne mytologien, der Odin er hovedguden. Navnet ble tatt i bruk alt på slutten av 1700-tallet i Skien, men populariteten steg etter 1830. Navnet var spesielt populært på Trøndelagskysten fra 1850 og senere dessuten i Nord-Norge (NPL 2013: 426). På landsbasis var ikke navnet blant de førti mest brukte navnene i samme periode. Det at navnet er mer populært i Saltdal samsvarer godt med NPL, og det kan kanskje ha sammenheng med at saltdalingene handlet med Trondheim i denne perioden? Odin ble første gang tatt i bruk i Saltdal i 1868, på Odin Hansen. Han var sønn av Hans Pedersen og Anna Larsdatter, som var husmenn (Hutchinson 2006: 439). Her ser en altså, i motsetning til Ingvald som jeg har kommentert i sammenligningen av periodene 1850-59 med 1830-39, et eksempel på at et nordisk navn tas i bruk i de lavere sosiale lag i bygda. I forhold til det Aarset mener om at nordiske navn først ble tatt i bruk i de øvre sosiale lag (Aarset, 1985: 109), er dette et eksempel på et unntak.

Gjert er lavtysk og frisisk form av Gerhard. Navnet var mest vanlig på Vestlandet og i

Gjert ble første gang tatt i bruk i Saltdal i 1853, og jeg finner det igjen i kirkeboka som Gjert Martinius. Foreldrene hans het Karl Fredrik Olsen og Lena Wilhelmine Nilsdatter. Heller ikke i dette tilfellet ser det ut som at det er noen sammenheng mellom barnets navn og foreldrenes eller bestefedrenes.

Konrad var et tysk konge- og keisernavn i middelalderen. Navnet er kjent i Norge fra 1300-tallet, men navnebærerne i middelalderen var for det meste utlendinger. På 1700-tallet var navnet særlig brukt rundt Bergen, men bruken spredde seg fra 1870 og framover. Navnet ble populært rundt 1900, særlig i Nordland (NPL 2013: 330). Det at navnet er på topplista i Saltdal i 1870-79, samsvarer godt med opplysningene i NPL. Navnet er uansett mer populært i Saltdal enn i landet for øvrig, for det er ikke blant de førti mest populære navnene i Norge i noen av femårsperiodene på 1800-tallet. Siden bruken av navnet hadde et tyngdepunkt rundt Bergen, er det nærliggende å tro at en, gjennom handel med Bergen, kan ha blitt inspirert.

Den første som fikk navnet Konrad i Saltdal, i 1872, kom fra Skipmannsvik, som ligger ytterst i fjorden. Foreldrene hans het Johannes Hansen og Anna Kristine Andersdatter. Det er heller ikke her noen tegn på oppkalling, men det kan være fristende å tro at disse, som trolig hadde mer kontakt med folk utenfra bygda gjennom handel, kan ha fått impulser utenfra på den måten.

Albert er på delt 10. plass i Saltdal i 1870-79. Navnet er tysk og har vært kjent siden 1300-tallet. Det var relativt lite brukt fram til 1800-tallet, da det ble et populært navn, spesielt i Nordland (NPL 2013: 25). Navnet ble første gang brukt i Saltdal i 1830. Gutten het, ifølge den skannede kirkeboka, Albert Christian, og foreldrene hans het, Christian Blix og Albertine (?). Da skrifta er så utydelig, klarer jeg ikke å tyde etternavnet til mor. Her ser en altså et eksempel oppkalling, Albert < Albertine og Christian etter faren.

Bernhard er også tysk og i likhet med Albert kjent fra 1300-tallet. Også dette navnet fikk et oppsving i popularitet etter 1800, men på landsbasis var det ikke så populært som i Saltdal. I likhet med Konrad, er heller ikke Bernhard blant de førti mest brukte navnene i Norge gjennom hele 1800-tallet. Bernhard er første gang brukt i 1851 i Saltdal på Bernhard

Pedersen. Foreldrene hans het Per Jenssen og Oline Johannesdatter (Hutchinson 2006: 433).

Navnet finnes, i likhet med Konrad, heller ikke på noen av topplistene for Norge i siste halvdel av 1800-tallet.

Olaf er historisk og litterær form av Olav. Olav er et nordisk navn og var i allmenn bruk i middelalderen, men med en økende utbredelse fra 1300- og 1400-tallet. Fra 1800-tallet kom den historisk-litterære formen Olaf i bruk over hele landet. Navnet var svært populært fra sist på 1800-tallet og fram til 1930 (NPL 2013: 427 og 428). Navnet er kjent fra 1874 i Saltdal, og det samsvarer godt med landet ellers. Den første Olaf i Saltdal var Olaf Karlsen. Foreldrene hans var Carl og Ingeborg Andreassen. Carl var handelsbetjent, og Ingeborg kom fra Vågan i Lofoten (Digitalarkivet). Gutten hadde altså foreldre som i større grad enn andre hadde fått impulser utenfra, enten gjennom handel eller gjennom at mora kom fra et annet sted. I likhet med foreldrene til den første Ingvald, som jeg har nevnt flere ganger tidligere, kom foreldrene til den første Olaf også fra det øvre sosiale lag i bygda, og det stemmer godt med at de

nordiske navnene først ble tatt i bruk i de øverste sosiale sjikt.

Sammenligningen av periodene 1870-79 med 1850-59 har vist at det er en kjerne med navn som holder seg stabilt på topplistene fortsatt. Samtidig har det kommet inn seks nye navn. Av disse er to nordiske, mens de andre er av tysk opphav. Det at to av navnene som dukker opp er nordiske, er naturlig med tanke på de nasjonalistiske tankene som strømmet over Norge i samtida. Ellers er det interessant at de tyske Gjert, Konrad og Bernhard utmerker seg som langt mer populære i Saltdal enn på landsbasis i samme periode.