Sammenligning av kvinnenavn i 1890-1899 med 1870-1879

1890-1899 1870-1879

Rnr. Navn KL RF % AF Rnr. Navn KL RF % AF

1. Anna Klassisk 4,5 18 1. Johanna Movering 9,8 28 2. Johanna Movering 3,7 15 2. Anna Klassisk 8,0 23

2. Olga Russisk 3,7 15 3. Jensine Movering 5,6 16

4. Jenny Movering 3,5 14 4. Hanna Bibelsk 3,8 11

5. Emma Tysk 3,2 13 5. Kristine Justert 3,5 10

5. Kristine Justert 3,2 13 6. Hansine Movering 2,8 8

5. Marie Justert 3,2 13 6. Ovidia Movering 2,8 8

8. Ida Tysk 3,0 12 8. Karoline Movering 2,4 7

9. Astrid Nordisk 2,7 11 9. Anne Justert 2,1 6

10. Helga Nordisk 2,5 10 9. Emilie Movering 2,1 6

9. Josefine Movering 2,1 6

9. Maria Bibelsk 2,1 6

Tabell 15: Kvinnenavn i perioden 1890-99 sammenlignet med 1870-79

navn som holder seg stabile i begge periodene. I 1890-99 er det falt ut mange navn fra topplista: Jensine, Hanna, Hansine, Ovidia, Karoline, Emilie og Josefine. På topplista for 1890-99 er det altså stor utskiftning av navn. De nye navnene som er kommet inn er Olga, Jenny, Emma, Ida, Astrid og Helga.

Jensine, Hanna og Karoline går inn og ut av topplistene i Saltdal i de siste tiårene av 1800-tallet. Om en sammenligner populariteten i Norge i 1890-94, ser en at Hanna ligger på 17.

plass og Karoline ligger på 34. plass. Det at navnene er falt ut av topplista i Saltdal er således ikke overraskende.

I 1870-79 var ikke Johanna fullt så populært på landsbasis som i Saltdal. Sett i forhold til relativ frekvens, har navnet hatt en voldsom tilbakegang på 6,1 p.p. I 1870-74 lå Johanna på 16. plass på norgeslista, altså hadde populariteten også sunket der. Populariteten av Anna derimot, samsvarer mer i Norge og i Saltdal. I 1870-79 er navnet på andreplass i Saltdal og på førsteplass på landslista. I 1890-99 er navnet på førsteplass både i Norge og i Saltdal, men dette er til tross for at det har hatt en tilbakegang i 1890-99 på 3,5p.p.! Også Hanna, Kristine og Maria er navn som jamt over er høyt opp på popularitetslistene både i Saltdal og i Norge.

Anne er derimot ute av den landsbaserte 40-på-topp-lista i 1870-74, men inne på niendeplass igjen i 1890-94.

Jenny, som er kommet inn igjen på lista i 1890-99, har holdt seg på topplista fra 1880-89. På lista for Norge ligger navnet på en 8. plass. Det er altså noe mer populært i Saltdal der det kommer på 4. plass.

I 1890-99 er også Olga kommet inn på topplista i Saltdal, på delt andreplass. Olga er russisk form av Helga. Navnet er kjent siden 1840, og en kan finne spredte tilfeller til å begynne med, men bruken av navnet tok seg sterkt opp fra 1855, først særlig på Sør-Østlandet, med et tyngdepunkt i Vestfold og i byer som Halden og Drammen. Det var svært populært i tiårene rundt 1900-tallet. Helga kom til Russland med vikinger som reiste «austerveg» på 800- og 900-tallet. I Norge har Olga ofte vært brukt som oppkallingsnavn til Ole (NPL 2013: 233) På landsoversikten for 1880-94 ligger Olga på femteplass, slik at populariteten i Saltdal

samsvarer relativt godt med landet for øvrig. Siden Ole var et populært navn i Saltdal, både i den samme perioden og i tiårene tidligere, kan en godt tenke seg at en brukte Olga som en oppkalling etter Ole.

Emma er kommet inn på saltdalslista i 1890-99 på delt femteplass. Navnet er mer populært her enn på landsbasis hvor det ligger på 27. plass i 1890-94. Emma er et tysk navn, og

kommer av kortformer av navn som begynner med Erm(en), Irm(in), som betyr `stor, veldig`.

Navnet er kjent i Bergen i fra 1794 og fikk et sterkt oppsving i hele landet i tiårene fram mot 1900, og etter hvert med et tyngdepunkt i Nordland. Videre er også navnet kjent fra

kongesagaene og stoff fra Karl den stores tid (NPL 2013: 148). Sett i et kulturhistorisk lys kan en tenke seg at bruken av navnet kan ha blitt influert av nasjonsbyggingsideologien i Norge på slutten av 1800-tallet. Kongesagaene, og spesielt Snorresagaen, var en litterær skatt som var viktig å børste støv at når en skulle finne tilbake til det typisk norske. Men siden engelsk-danske Emma var gift med kong Knut den store av Danmark, er kanskje ikke det den mest nærliggende forklaringen.

På 8. plass på topplista i Saltdal i 1890-99, er Ida kommet inn. Navnet er ikke blant de 40 mest populære navnene i Norge i 1890-94. Ida er et tysk navn som er kortform av navne som begynner på Ida-, Idu-. Opphavet til navnet er omdiskutert. Noen knytter det til Hild(e), som betyr `kamp` eller `strid`, mens andre knytter det til itis som betyr ung kvinne. Ida er kjent i Norge så langt tilbake som i 1640 og var vanlig i Vestfold og Sunnfjord på 1700-tallet. Det ble første gang tatt i bruk i Saltdal i 1878. Det var ellers i spredd bruk i landet. Bruken av navnet tok seg merkbart opp på 1800-tallet og nådde en topp fram mot 1900-tallet (NPL 2013:

259). Dette samsvarer med at en finner det på navnetoppen i Saltdal i denne perioden, selv om det er langt mer populært her enn i landet for øvrig. I den skannede kirkeboka finner jeg den første som fikk navnet i Saltdal som Idda Johanna, født 1878. Foreldrene hennes var Israel Holgersen og Johanna Hoffmann (Arjeplog) (Hutchinson 2004: 671). Ida har vært et populært navn i Sverige, og på 1800-tallet var det mest vanlig i perioden 1885-1899 (Brylla 2004: 108). Det er nærliggende å tolke den første Ida i Saltdal som svensk påvirkning, særlig siden moren hennes kom fra Arjeplog i Nord-Sverige.

Astrid er kommet inn på niendeplass i 1890-99. Navnet er nordisk, og forleddet kommer av Ås- som betyr `Gud` og –frid som betyr vakker (kvinne). Astrid har blitt brukt i gjennom hele middelalderen i Norge, men bruken av navnet tok seg sterkt opp i fra 1880-årene og fram til 1905, særlig i Trøndelag og i Nordland (NPL 2013: 63). På 40-på-topp-lista for Norge ligger

Bruken av Helga er omtrent den samme i Saltdal og i Norge i 1890-99. Navnet er kommet inn på tiendeplass i Saltdal, mens det ligger på 12. plass på landsbasis. Helga er et nordisk navn.

Navnet er fra adjektivet heilagr, som betyr ’hellig’. En kan finne bruk av navnet gjennom hele middelalderen og også i etterreformatorisk tid, med et tyngdepunkt i Telemark og Agder.

Bruken av navnet tok seg, som de fleste andre nordiske navnene, opp mot slutten av 1800-tallet (NPL 2013: 233).

Sammenligningen av navnene i disse periodene har vist at Saltdal følger navnetrendene som ellers i landet i flere av tilfellene. Videre ser en at antallet nordiske navn har gått opp i 1890-99 og at antallet navn som er moveringer, har gått ned i samme periode sammenlignet med 1870-79. Flere av de nye navnene som dukker opp i disse periodene, har ifølge NPL hatt en popularitetsøking på slutten av 1800-tallet. En kan i enkelte tilfeller se at noen av disse navnene er på topplista i Saltdal, men ikke i Norge.