8. Oppsummering
8.1 Sammenfatning
Gjennom dette forskningsprosjektet har jeg tatt sikte på å belyse hvordan lærere mener tilpasset opplæring blir realisert i norskfaget for minoritetsspråklige elever ved en utvalgt videregående skole. Opplæringsloven, offentlige dokumenter og rammebestemmelser på skolen er sammen med på å bestemme mulighetene lærerne har for å tilpasse undervisningen.
Informantenes utdanning, eller mangel på utdanning innen flerspråklighet og
migrasjonspedagogikk, deres erfaringer og kunnskap om profesjonen er også med på å styre vilkårene for hvordan tilpasset opplæring realiseres. Gjennom å fortolke og beskrive
informantenes ytringer om tilpasset opplæring, har jeg gjennom denne forskningen funnet variasjoner i organisering og gjennomføring av tilpasset opplæring, og hvordan informantene uttrykker at tilpasser undervisningen til minoritetsspråklige elever i norskfaget.
Det som kan synes som at organiseringen fra skolen som helhet er at de organiserer bruken av TO-lærere, noe som gir informantene større handlingsrom og som kan synes som det gjør det enklere tilpasse undervisningen til de minoritetsspråklige elevene. Lærerne har mange steder de møtes. Klasselærerråd og seksjonsmøter blir av alle informantene nevnt som viktige møtearenaer for samarbeid om minoritetsspråklige elever og andrespråksopplæringen. Ut fra det informantene forteller kan mye tyde på at særskilt språkopplæring er en strategi som blir brukt, uten at informantene egentlig vet helt hva elevene arbeider med der. Skolen har ingen felles strategi for å tilpasse undervisningen til minoritetsspråklige elever, ut over bruken av TO-lærere er dette er noe lærerne må finne strategier og løsninger for selv.
Elevene bruker morsmålet i varierende grad i undervisningen, dette er ikke organisert av skolen, men noe de minoritetsspråklige elevene gjør på eget initiativ. Informantene forteller at arenaen de minoritetsspråklige elevene bruker morsmålet på gjerne er gjennom ordbøker eller tilfeldig samtaler med medelever med samme morsmål.
Flere av informantene peker på at kunnskapsnivået i norsk er for dårlig hos mange
minoritetsspråklige elever som begynner i videregående opplæring og at de burde hatt høyere nivå i norsk før de fikk starte i videregående opplæring.
Karl støttes av både forskning og teori når han hevder at alle lærere er språklærere og dermed bør ta ansvar. Det kan tolkes dit hen at dette er et ansvar Karl mener ikke alle lærere tar, og at han dermed ønsker at lærere i andre fag enn norskfaget tar et større ansvar for
språkopplæringen.
Skolen tilbyr særskilt språkopplæring til minoritetsspråklige elever som har vedtak om dette, to timer i uka. Funnene kan tyde på at de minoritetsspråklige elevene vil kunne ha større utbytte av særskilt språkopplæring dersom skolen finner et annet tidspunkt for særskilt språkopplæring ved yrkesfaglig utdanningsprogram, slik at de minoritetsspråklige elevene ikke går glipp av annen undervisning. Ved studieforberedende utdanningsprogram har de minoritetsspråklige elevene med vedtak om særskilt språkopplæring undervisning i denne opplæringen når de majoritetsspråklige elevene har valgfag på timeplanen. Det kan synes som en mulig løsning er å flytte særskilt språkopplæring på yrkesfaglig utdanningsprogram til møtetiden, da hverken de majoritetsspråklige eller minoritetsspråklige elevene har annen undervisning.
Informantene realiserer tilpasset opplæring, men på ulikt vis og i ulik grad. Noen velger å sette inn TO-lærer, mens andre, Karl, gir de minoritetsspråklige elevene lengre tid på oppgaver og innleveringer samtidig som informanten gir de minoritetsspråklige egne ting å øve på, for eksempel personlige pronomen. En informant, Marte, bruker mer tid i starten når hun har gjennomgått nytt fagstoff, ved å gå til elevenes pult undersøker hun hvorvidt elevene har forstått det hun har gjennomgått, forklarer på nytt og stiller spørsmål til de
minoritetsspråklige elevene. Dette kan synes som en form for stillasbygging. Et annet funn jeg har gjort er at informantene opplever det å tilpasse undervisningen til minoritetsspråklige elever som utfordrende, og at dette kan bunne i mangelfunn kompetanse når det gjelder migrasjonspedagogikk og andrespråksopplæring hos informantene. Det kan også synes som
kunnskapen om læreplanene for de minoritetsspråklige elevene er svake og dermed synes det som denne kunnskapen kanskje bør repeteres hos enkelte informanter, slik at de kan tilpasse undervisningen ut fra læreplanene elevene følger. Det synes også som at de
minoritetsspråklige elevene får for lite lærerstøtte til å benytte kompetansen de innehar på morsmålet i det faglige arbeidet. Det kan følgelig synes som at de kulturelle og språklige rammene som gis, favoriserer de majoritetsspråklige elevene ved skolen.
Litteraturliste
Adesope, O. O., Lavin, T., Thompson, T. & Ungerleider, C. (2010). A Systematic Review and Meta-Analysis of the Cognitive Correlates of Bilingualism. Review of Educational Research, 2010, Vol. 80(2), s. 207-245. Hentet 15.04.20 fra https://journals-sagepub-com.ezproxy.nord.no/doi/pdf/10.3102/0034654310368803
Alver, V., Dregelid, K.M., (2016). «Vi kan lære som vanlige folk» - Morsmålsstøttet undervisning. Bedre skole, 2016 (1/2016). Hentet 01.09.20 fra
https://utdanningsforskning.no/artikler/vi-kan-lare-som-vanlige-folk---morsmalsstottet-undervisning/
Baker, C. & Wright W. E. (2017). Foundations of Bilingual Education and Bilingualism (6.utg.). Bilingual education & bilingualism. Bristol: Multilingual matters
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (2012). En helhetlig integreringspolitikk - Mangfold og fellesskap. (Meld. St.6 (2012-2013)) Hentet 24.11.19 fra
https://www.regjeringen.no/contentassets/ae2661f20cfe4899b303a5951334a9c1/no/pd fs/stm201220130006000dddpdfs.pdf
Beddari, K., (2017). Tilpasset opplæring for minoritetsspråklige elever. En kasusstudie i en fådelt distriksskole. (Masteroppgave, Universitetet i Tromsø). Hentet 09.09.20 fra https://munin.uit.no/handle/10037/12769
Børsvik, M. (2015). Hva oppfatter minoritetsspråklige elever på videregående skole som viktige faktorer for god norskopplæring? (Masteroppgave, UIT – Norges arktiske universitet). Hentet 05.10.20 fra
https://munin.uit.no/bitstream/handle/10037/7952/thesis.pdf?sequence=2&isAllowed=
y
Bøyesen, L. (2014). Betydningen av morsmålsferdigheter og sammenhengen mellom første- og andrespråket. Norsk pedagogisk tidsskrift. 98 (4). s. 286-297. Hentet 16.04.20 fra
https://nafo.oslomet.no/wp-content/uploads/2014/04/Betydningen-av-morsm%C3%A5lsferdigheter.-B%C3%B8yesen-2014.pdf
Cappelen, Å., Skjerpen, T. & Tønnesen, M. (2016). Befolkningsframskrivinger 2016-2100:
Inn- og utvandring. Økonomiske analyser 3/2016. Hentet 02.03.20 fra
https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/_attachment/270396?_ts=1556d691c48
Chiu, M., Pong, S., Mori, I., Chow, B. (2012). Immigrant Students’ Emotional and Cognitive Engagement at School: A Multilevel Analysis of Students in 41 countries. Journal of Youth and Adolescence, 2012, Vol.41 (11) s. 1409-1425. Hentet 27.04.20 fra
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4046250/
Cummins, J. (1976). The influence of Bilingualism on Cognitive Growth: A Synthesis of Research Findings an Explanatory Hypotheses. Working Papers of Bilingualism, 9, s.
1-43. Hentet 28.10.20 fra https://eric.ed.gov/?id=ED125311
Cummins, J. (1981). Bilingualism and Minority Language Children Toronto: Ontario Institute for Studies in Education. Hentet 13.03.20 fra
https://eric.ed.gov/?id=ED215557
Cummins, J. (1984). Bilingualism and Special Education: Program and Pedagogical Issues 373-386. Clevedon: Multingual Matters. Hentet 30.03.20 fra
https://www.jstor.org/stable/pdf/1510525.pdf
Cummins, J. (2000). Language, power and pedagogy: Bilingual children in the crossfire.
Clevedon, England: Multilingual Matters. Hentet 28.10.20 fra
https://books.google.no/books?hl=no&lr=&id=LKMUaubxL9cC&oi=fnd&pg=PA1&
dq=Language,+power+and+pedagogy:+Bilingual+children+in+the+crossfire.&ots=X BtyaDRziD&sig=qEkJBgYjgUNCdTkdFN3WY5Lu0Bo&redir_esc=y#v=onepage&q
=Language%2C%20power%20and%20pedagogy%3A%20Bilingual%20children%20i n%20the%20crossfire.&f=false
Cummins, J. (2017). Teaching Minoritized Students: Are Additive Approaches Legitimate?
Harvard Educational Review, 2017, Vol.87 (3) s. 404-425. Hentet 15.04.20 fra
https://search-proquest-com.ezproxy.nord.no/docview/1942145838/fulltextPDF/6C902FC8354C42B4PQ/1?a ccountid=26469
Dørum, V.K., (2018). Lærernes oppfatninger om leseopplæring av minoritetsspråklige elever.
(Masteroppgave, Nord Universitet). Hentet 09.09.20 fra
file:///C:/Users/monmje/OneDrive%20-%20Nordland%20Fylkeskommune/Dokumenter/Master%20i%20tilpasset%20oppl%C 3%A6ring/eksempeloppgave%20med%20karakter%20A.pdf
Egge-Hoveid, K., Sandnes, T. (2015). Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i et kjønns- og likestillingsperspektiv Utdanning, arbeid og samfunnsdeltakelse. 2015/26.
Hentet 23.10.20 fra https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/_attachment/231261
Gibbons, P. (2019). Styrk sproget, styrk læringen. Sproglig udviklig og stilladsering i flersprogede klasserum. (2.utg.) Frederiksberg: Samfundslitteratur.
Gilje, N., Grimen, H., (2018). Samfunnsvitenskapens forutsetninger: Innføring i samfunnsvitenskapens vitenskapsfilosofi. (16.utg). Oslo: Universitetsforlaget.
Grimstad, B.F., (2012). Flerspråklige elever og aktivitetene i klasserommet. NOA norsk som andrespråk. Årgang 28, 2/2012. s. 23-48. Hentet 02.09.20
http://ojs.novus.no/index.php/NOA/article/view/853
Hadland, K., (2018). Minoritetsspråklige elever: En kvalitativ studie om utfordringer i møte med den andre leseopplæringen. (Masteroppgave, Universitetet i Stavanger). Hentet 09.09.20 fra
https://uis.brage.unit.no/uis-xmlui/bitstream/handle/11250/2508077/Hadland_Kristina.pdf?sequence=1&isAllowe d=y
Håstein, H. & Werner, S. (2014). Tilpasset opplæring i fellesskapets skole. Bunting, M.
(Red.), Tilpasset opplæring – i forskning og praksis. (1.utg) (s. 19-55). Oslo: Cappelen Damm AS
Johannessen, A., Tufte, P.A., Kristoffersen, L. (2019). Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode. (5.utg.). (3.oppl). Oslo: Abstrakt forlag.
Kaldheim, O., Abrahamsen, R., Berntsen, S., Elsafadi, M., Hardoy, I., Kjelstadli, K.,Aashaug, R. (2011). Bedre integrering. Mål, Strategier, Tiltak. Hentet 09.09.20 fra
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2011-14/id647388/?ch=1
Kulbrandstad, L. I. (2017). Integration and language education in Norwegian immigration policy documents 1980–2016. Apples: Journal of Applied Language Studies, 11(3), 101-120. Hentet 09.09.20 fra
https://www.researchgate.net/publication/321718420_Integration_and_language_educ ation_in_Norwegian_immigration_policy_documents_1980-2016
Kunnskapsdepartementet (2019). Tett på - tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO (Meld. St.6 (2019-2020)). Hentet 24.11.19 fra
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-6-20192020/id2677025/sec1 Kvale, S., Brinkmann, S. (2015). Det kvalitative forskningsintervju (3.utg). Oslo: Gyldendal.
Olson, David (2007). Jerome Bruner: the cognitive revolution in education theory. London:
Bloomsbury. Hentet 14.04.20 fra https://bibsys-
almaprimo.hosted.exlibrisgroup.com/primo-explore/fulldisplay?docid=BIBSYS_ILS71549874090002201&=&=&=&
amp=&=&=&=&=&=&=&context=L&vid=UBIN&lang=no _NO&search_scope=default_scope&adaptor=Local%20Search%20Engine&tab=defau lt_tab&query=any,contains,bruner%20scaffolding&offset=0
Rambøll Management (2016). Evaluering av særskilt språkopplæring og innføringstilbud.
Hentet 20.11.19. fra
https://www.udir.no/globalassets/filer/tall-og-forskning/forskningsrapporter/evaluering-av-sarskilt-sprakopplaring-2016.pdf Ringdal, K., (2018). Enhet og mangfold: Samfunnsvitenskapelig forskning og kvantitativ
metode. (4.utg.). Bergen: Fagbokforlaget.
Randen, G.T., Monsen, M., Steien, G.B., Hagen, K., & Pajaro, V.A. (2018). Norskopplæring for voksne innvandrere – en kunnskapsoppsummering. Hentet 09.09.20 fra
https://www.kompetansenorge.no/statistikk-og-analyse/publikasjoner/norskopplaring-for-voksne-innvandrere---en-kunnskapsoppsummering/
Sollid, H., (2013). Intervju som forskningsmetode i klasseromsforskning. I M. Brekke & T.
Tiller (Red.), Læreren som forsker: Innføring i forskningsarbeid i skolen (124-137).
Oslo: Universitetsforlaget.
Temre, T.K., (2012). En skole for alle? -en studie av frafall blant minoritetsspråklige elever i videregående skole. (Masteroppgave, Høgskolen i Telemark) Hentet 05.10.20 fra
https://openarchive.usn.no/usn-
xmlui/bitstream/handle/11250/2438637/Kari%20Tormodsvik%20Temre%20-%20Mastergradsavhandling-2012.pdf?sequence=2&isAllowed=y
Thorshaug, K., Svendsen, S., (2014). Helhetlig oppfølging. Nyankomne elever med lite skolebakgrunn fra opprinnelseslandet og deres opplæringssituasjon. Hentet 30.09.20 fra https://samforsk.no/Sider/Publikasjoner/Helhetlig-oppf%C3%B8lging.aspx
Tonne, I., & Palm, K., (2015). Andrespråksdidaktisk forskning– en oversikt over hva, hvordan og hvorfor i andrespråk i grunnskolen i 30 år. NOA norsk som andrespråk. Årgang 30, 1-2/2015. Hentet 02.03.20 fra
https://oda-hioa.archive.knowledgearc.net/bitstream/handle/10642/3230/1306037.pdf?sequence=1
&isAllowed=y
Toukomaa, Pertti & Skutnabb-Kangas, Tove (1977). The intensive teaching of the mother tongue to migrant children of pre-school age, Report written for Unesco. Tampere:
University of Tampere, Dept of Sociology and Social Psychology, Research Reports.
Utdanningsdirektoratet (1998, juli). Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) 1998. Hentet 26.11.19 fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61/KAPITTEL_1#KAPITTEL_1
Utdanningsdirektoratet (2007, august). Læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter (NOR7-01) Hentet 26.08.20 fra https://www.udir.no/kl06/NOR7-01/Hele/Formaal#
Utdanningsdirektoratet (2017a). Rapport - Barn, unge og voksne med innvandrerbakgrunn i grunnopplæringen. Hentet 28.11.19 fra https://www.udir.no/globalassets/filer/tall-og-forskning/rapporter/2017/innvandrere-i-grunnopplaringen-2017.pdf
Utdanningsdirektoratet (2017b). Læreplan i norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge – videregående opplæring. Hentet 26.08.20 fra
https://www.udir.no/kl06/NOR9-03#