Tabell 14: Sammenfatning av casestudiens resultater og funn.
AF Gruppen Veidekke Norsk Gjenvinning
Innovasjon generelt
Innovasjon er å forbedre det eksisterende, nyskapning er å utforske det nye og venture innebærer strategiske investeringer.
Innovasjon er et begrep som brukes i liten grad og ses på som litt uklart.
Fokus på utvikling og endring for kontinuerlig forbedring av
prosessene.
Innovasjon og bærekraft omhandler det samme og går ikke på bekostning av hverandre. Fokus på
konsernmålene, og skal bidra til bedriftens verdiskapning for samfunnet og eiere. Utvikling av leverandørmarkedet, vekst, attraktivitet og økt produktivitet.
Delvis formidlet til de ansatte.
Den innerste hensikten er økonomien.
Ønsker å henge med i markedet og tilfredsstille kunder og
samarbeidspartnere. For
IT-prosjektene er hensikten bedriftens langsiktige og strategiske mål. Liten grad av formidling til de ansatte.
Ønsket om å være ledende i sitt marked. Skape konkurransekraft og vekst ved å levere verdi på nye måter. Verden er 8,6 % sirkulær og avfallsmengdene øker. Liten grad av formidling, men delvis når ansatte involveres i innovasjonsprosjekter.
-Variasjon i arbeidet, konkurranse om oppmerksomheten, spredt
-Intern nedprioritering i tøffe tider, tiden før effekten vises.
Innovasjon settes på agendaen
Begynte med et ønske om at beste praksis skulle bli alles praksis.
Konsernstrategien 2016-2020 med innovasjon og nyskapning som et satsningsområde. ansatte i 2011 med en ny strategi med fokus på bærekraft. Ville sørge for verdi der andre ser søppel, med innovasjon som verktøy.
77 ordbruk med støtte og initiativ fra innovasjonsavdelingen, samt sterkt knyttet til ledelsen.
Utvikling av IP fra 2003, med første veileder i 2008 og videre utvikling i dag. Bjørvik hentet inn og utviklet håndbok for IT-prosjekter med enkel ordbruk. Bottom-up tilnærming med frihet, men manglende arena for deling og oppfølging. Ulik praksis generelt mot ledelsen og for IT.
Få det på agendaen, etablere prosesser og involvering under for produkt og prosess. Mest inkrementelle forbedringer.
Inkrementelle forbedringer av planleggingsprosessene. 3 konkrete typer; IP og FoU, samt verktøy fra IT-prosjekter som også er produkter.
Inkrementell innovasjon med fokus på gjenvinning av materialer.
Produktorientert, der produktet behandles gjennom nye prosesser.
Organisering av innovasjonsarbeid
Tydelig, sentralisert
innovasjonsavdeling som alt samles rundt og deles gjennom, samt innovasjonsledere rundt i enhetene. Støtter ved kunnskap, metoder, verktøy og intern programmering.
Ingen innovasjonsavdeling. IT-styret og midlertidige prosjektgrupper for IT er det nærmeste. Diverse med
forbedringsansvar og prosentvis innovasjonsarbeid. Jobbes med en avdeling innovasjonsarbeidet kan samles rundt.
Egen innovasjonsavdeling med
spisset fokus. Avdelingens leder sitter i konsernledelsen. Egen avdeling for å skille innovasjonsarbeid og drift frem til idéen dukker opp.
Rammeverk og metodeverk for innovasjonsarbeid
Strukturert rammeverk som samler 5 tydelige former for innovasjonsarbeid: identifisere, forbedre, investere, transformere og digitalisering. Stegene for arbeid innen hver del beskrives ytterligere som et metodeverk.
Ikke generelt/overordnet rammeverk, kun beskrivelse av metodikken for IT-prosjektene. 4 faser med flere steg, beslutningspunkter og leveranser:
idé, valg av løsning, utvikling og utrulling, samt en evaluering.
Metodeverk for innovasjonsarbeid som viser prosessen som en trakt fra idé til nye løsninger er implementert.
6 steg: screening, kvalifisert lead, sterk hypotese, business case,
Eks. Scaled Robotics med scanning av byggeplassen.
Involverende planlegging. Selskap med delt ansvar på et prosjekt. IT-prosjektene, f.eks. programvaren Dalux for effektiv
informasjonsutveksling på prosjekt.
Bearbeiding av gipsplater ved involvering av hele verdikjeden, nye prosesser og en ny gipsfabrikk.
78
Resultatene hadde til hensikt å male et representativt bilde av hva som faktisk gjøres av innovasjonsarbeid i den norske byggenæringen. I diskusjonen vil resultatene settes opp mot hverandre og teorien, samt at en beste praksis etterstrebes.
Innovasjon som begrep
Begrepet innovasjon brukes i mange sammenhenger. Ut i fra teorien ble det i denne oppgaven definert til å være en vesentlig forbedring som implementeres i praksis hos en bedrift. Bedriftene er i dette tilfellet studert gjennom en casestudie med intervjuer og dokumentstudier. Det viser seg at det i noen tilfeller knyttes en skepsis til å benytte begrepet, samt at det mangler kunnskap om betydningen som fører til feil eller manglende bruk. Det argumenteres for at ved å bruke mer allmenne ord vil det hele ufarliggjøres blant skeptikerne. Motvilligheten til endring reduseres dersom kjennskapen til begrepet er større og ledelsen ikke oppfattes som bedrevitere (Tronsmo, 1998).
Dermed er det viktig å gjøre folkene komfortable med begrepet om man ønsker å bruke det. Begrepet oppfattes som populært å bruke, og bedriftene bruker det om forbedringer, men i varierende grad. Casestudiens resultater viser at bedriftenes bruk av begrepet styres av deres egen virksomhet. Forbedringer er også et ord som brukes i teoriens definisjon av begrepet, men ut i fra definisjonen ligger det mer i innovasjon, som gjør at det ikke er et synonym til forbedring. Innovasjon skal være en forbedring, men en forbedring er ikke alltid en innovasjon. En følge av dette kan bli at noen tiltak blant bedriftene kan omtales som en innovasjon uten å være en innovasjon i tråd med teoriens definisjon. Ved spørsmål om begrepet generelt nevner ingen at det må implementeres i praksis for å være en innovasjon, men det viser seg allikevel at implementering er et viktig fokus når innovasjonspraksisen etter hvert legges frem.
Innovasjon oppfattes som et trendy begrep, og intervjuobjektene mener det ikke passer inn i bygg og anlegg siden det ikke er en trendy næring. Imidlertid kan nettopp bruk at slike ord skape en innovasjonsvillig trend og mindre traust næring. For deler av teorien viser til en negativ utvikling i byggenæringens produktivitet, og kritikken knyttet til byggenæringens fravær av utvikling er kjent hos alle. Andre deler av teorien og
resultatene fra casestudiene viser en byggenæring der det er økende produktivitet, fokus på utvikling og et stort ønske om å innovere. Når man spør folk om utviklingen i sin egen bransje vil det imidlertid ikke komme objektive svar, men oppgaves resultater viser at det helt tydelig jobbes strukturert med innovasjon. Resultatene kan også vise til at det er næringen selv som ha har omtalt seg på kritisk vis. Usikkerhet på grunn av
måleproblemer og kompleksiteten brukes både i teorien og resultatene til å forklare hvordan målingene kan ha en negativ utvikling. Ut i fra casestudiet forklares det at målingene mangler deler av arbeidet fordi det gjøres mer utenfor byggeplassen, i tillegg til at kravene til resultatet også har økt. Derav kan målingene vise at produktiviteten har gått ned, når den egentlig har gått opp. Slike forklaringer kan imidlertid også være en måte å skjule en dårlig utvikling på, men oppgavens studie av Norges største
entreprenører og avfallsselskap viser at det jobbes med flere typer innovasjon.
6 Diskusjon
79 Typer innovasjon
Ut i fra casestudien viser det seg at AF Gruppen er den eneste av de tre bedriftene som i følge seg selv jobber strukturert med radikal innovasjon. AF sitt arbeid med
transformasjon og investeringer i potensielt revolusjonerende teknologi, er radikale innovasjoner også i følge teorien. Alle bedriftene sier de jobber med inkrementell
innovasjon, men resultatene viser at hvorvidt en innovasjon er radikal eller inkrementell kan variere med det man vurderer det relativt til. En innovasjon kan ut i fra resultatene være radikal for et materiale eller produkt, men ikke for bedriften eller prosessen. Det virker likevel mest logisk å vurdere om innovasjonen er radikal relativt til bedriften som helhet.
AF Gruppen har tydelig definert de ulike typene innovasjonsarbeid, og Norsk Gjenvinning har en lite variert og tydelig type innovasjonsarbeid. Veidekke derimot jobber med litt ulike typer innovasjon, men ser ut til å bære usikkerhet rundt hvilke typer
innovasjonsarbeid de holder på med. Struktur og oversikt er alltid en fordel, men det viktigste er allikevel at de holder på med noe som utvikler bedriften og produktiviteten.
Veidekke kan likevel oppleve problemer knyttet til implementeringen dersom
medarbeiderne ikke føler at de har oversikt, forutsigbarhet eller kjenner til strategien (Tronsmo, 1998). Logisk sett vil det være enklere å få medarbeiderne med på endringen når den er mer stegvis, altså inkrementell. Imidlertid er det størrelsen på endringene som kreves i bedriftens praksis som avgjør hvor krevende implementeringen er. Dermed kan inkrementelle endringer også være utfordrende å få innført (Taylor, 2005), noe som også bekreftes av samtlige bedrifter.
Ut i fra casestudiene har det også blitt erfart at det kan være vanskelig å skille mellom produkt- og prosessinnovasjon. Teorien sier at typene kan overlappe ved at ny teknologi skaper et produkt som krever endringer i prosessen menneskene er en del av (Salte, 2007; Ørstavik, 2019). Slik innovasjon viser det seg at det er mye av i praksis. Det jobbes med noen rene produktinnovasjoner hos AF Gruppen, men ellers er det mye prosessinnovasjon eller en kombinasjon av prosess- og produktinnovasjon. På den ene siden er Norsk Gjenvinning sitt innovasjonsarbeid produktorientert, men krever også endringer i prosessene. På den andre siden sier Veidekke at de kun jobber med
prosessinnovasjon, noe som stemmer med fokuset på involverende planlegging og at IT-prosjektene er verktøy skal forbedre en prosess, men det er fortsatt en kombinasjon mellom teknologiske produkter og en prosessendring. Veidekke er den av casebedriftene som er mest involvert i eksterne samarbeid med kunnskapsmiljøer for forskning og utvikling. AF Gruppen utforsker også det eksterne, men på en annen måte. De er den eneste som driver med investeringer i relevante oppstartsselskaper på et så strukturert vis.
Man ser allerede ut i fra diskusjonen av typene innovasjonsarbeid at innovasjonsfokuset er eksisterende hos de store aktørene. Med andre ord foregår det mye innovasjonsarbeid som gjør at byggenæringen kan være midt i en stor utvikling. Leter man på nett, utover forskningsartiklene som har en tendens til å ha et noe snevert syn, så viser det seg gjennom nettsider og medier at det foregår mye på innovasjonsfronten. I teorien lagt frem om innovasjon i praksis ser man at dette innebærer ting som samlokalisering, økende investering i teknologi relevant for byggenæringen og fagmesser for
byggenæringen med fokus på økt produktivitet og digitalisering. Dette er eksempler på teori som viser noe av det innovasjonsarbeidet som faktisk foregår. Videre i diskusjonen vil det vise seg at det gjøres mye bra med tanke på innovasjon i bedriftene, samtidig som mye kan gjøres bedre.
80 Søken etter beste praksis
I søken etter beste praksis for innovasjonsarbeid vil følgende deler og sammenhenger diskuteres. Figur 26 viser sammenhengen mellom de kommende delkapitlene sin etterstrebelse for en god praksis.
Figuren viser den røde tråden og strukturen på diskusjonen. Videre handler det om å etterstrebe en beste praksis for innovasjonsarbeid. Det innebærer en
innovasjonsavdeling som styrer praksisen, forankrer det hos ledelsen, samler og sprer intern forbedring, henter ekstern inspirasjon og tar hensyn til påvirkningene. Beste praksis for innovasjonsarbeid påvirkes av handlingsrommet, burde knyttes til en hensikt og utvikles på riktig vis. Påvirkningene bestemmer hva slags innovasjonsarbeid den enkelte bedriften burde bruke ressurser på, og de formene for innovasjonsarbeid
struktureres i et rammeverk. Til slutt må det etableres gode standardiserte praksiser for prosessene og metodene for innovasjonsarbeidet, blant annet med tanke på
implementeringsarbeidet. Her knyttes flere viktige hensyn til metodeverket for en beste innovasjonspraksis. Gode innovasjonspraksiser for de ulike delene presentert i Figur 26 vil videre diskuteres i detalj.
Figur 26: Oversikt for diskusjon av beste praksis, utviklet av undertegnede.
81