Vedlegg 1
Forskrift om Verneplan for Oslofjorden - delplan Buskerud. Fredning av Ranvikholmen naturres-ervat i Hurum kommune, Buskerud fylke
Fastsatt ved kongelig resolusjon 14. desember 2007 med hjemmel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern
§ 8, jf. § 10 og §§ 21, 22 og 23. Fremmet av Miljøverndepartementet.
§ 1. Avgrensing
Naturreservatet berører følgende gnr./bnr. i Hurum kommune: 35/35.
Naturreservatet dekker et areal på ca. 80 daa, der alt er landareal.
Grensene for naturreservatet framgår av kart i målestokk 1:3000, datert Miljøverndepartementet novem-ber 2007. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordi-natfestes.
Forskriften med kart oppbevares i Hurum kommune, hos Fylkesmannen i Buskerud, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet.
§ 2. Formål
Formålet med naturreservatet er å ivareta et område som har et stort botanisk artsmangfold og som er voksested for den spesielle naturtypen lindeurskog. Området har særskilt vitenskapelig betydning gjen-nom verneverdige insekthabitater og lavarter. Fredningen innebærer også ivaretakelse av hekkebiotoper for sjøfugl.
§ 3. Vernebestemmelser
For naturreservatet gjelder følgende bestemmelser:
1. Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er fredet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter eller plantedeler fra reservatet. Nye plantearter må ikke innføres. Planting eller såing er ikke tillatt.
2. Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er fredet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyr relse. Utsetting av dyr er ikke tillatt.
3. Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg eller andre varige eller midlertidige innretninger, hensetting av campingvogner, brakker o.l., opplag av båter, framføring av luftledninger, jordkabler eller kloakkledninger,bygging av veier, nyplanting, op-pdyrking, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling og planering av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking og bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen er ikke fullstendig.
4. Motorferdsel er forbudt, herunder start og landing med luftfartøy.
5. Direktoratet for naturforvaltning kan av hensyn til fredningsformålet ved forskrift forby eller regulere ferdselen i hele eller deler av naturreservatet.
6. Bruk av reservatet til teltleirer, idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt.
7. Bålbrenning og bruk av grill utenfor avsatte plasser er forbudt.
§ 4. Generelle unntak
Bestemmelsene i § 3 er ikke til hinder for:
1. Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsøyemed, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten.
2. Drift og vedlikehold av Kystverkets anlegg, og nødvendig ferdsel i forbindelse med dette.
Bestemmelsene i § 3, nr. 1-3, er ikke til hinder for:
3. Bruk av eksisterende båtplasser og notfeste.
4. Sanking av bær og matsopp.
5. Jakt og fangst etter viltloven, og fiske og fangst etter saltvannsfiskeloven og lakse- og innlandsfisk-loven.
6. Vedlikehold av anlegg som er i bruk på fredningstidspunktet.
7. Vedlikehold av eksisterende stier med eksisterende merking.
§ 5. Eventuelle unntak etter søknad
Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til:
1. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter etter nr. 3.
2. Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner.
3. Oppføring av nye anlegg, flytting av anlegg og tilbygg til anlegg for Kystverket.
4. Ny merking av eksisterende stier.
5. Større arrangementer i tilknytning til undervisning ved skolen.
6. Tynning av vegetasjon rundt kystledhytta.
7. Etablering av fortøyningsfester for fiskeredskaper.
§ 6. Generelle dispensasjonsregler
Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften når formålet med fredningen krever det, samt for vitenskapelige undersøkelser, arbeider av vesentlig samfunnsmessig betydning eller i særlige tilfeller når dette ikke strider mot formålet med fredningen.
§ 7. Forvaltningsplan
Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan gjennomføre skjøtselstiltak for å fremme fredningsformålet. Det kan utarbeides forvaltningsplan, som kan inneholde nærmere ret-ningslinjer for gjennomføring av skjøtsel.
§ 8. Forvaltningsmyndighet
Direktoratet for naturforvaltning fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskrif-ten.
§ 9. Ikrafttredelse
Denne forskriften trer i kraft straks. Samtidig oppheves artsfredning for øygruppen Ranvikholmene (Ran-vikholmen, Vealøs, Hamneholmen, Kalven, Møkkalassa og Kufoten) fastsatt ved kongelig resolusjon 10.
juli 1936.
Vedlegg 2
8
4
9
24
4,5
19,5 14,5
586600 586800 587000
6598500659870065989006599100
Kartproduksjon Fylkesmannen i Buskerud, 2007 Ranvikholmen naturreservat
Hurum kommune, Buskerud fylke
Miljøverndepartementet, november 2007
Ekvidistanse 5m Målestokk 1: 3 000
Grunnkart N5 vektor (FKB) Datum EUREF89, sone 32 Grense for naturreservat
0 25 50 75 100 Meter
Kartgrunnlag Norge digitalt
Ranvikholmen lykt
20 15
10 5
Ranvikholmen
Verneplan for Oslofjorden - delplan Buskerud
Vedlegg 3
Kart over stier og innretninger
Bevaringsmål Ranvikholmen er kartlagt etter NiN-systemet (Naturtyper i Norge), men det er ikke registrert tilstandsvariabler for de ulike naturtypene. De opp- gitte tilstandsvariablene for bevaringsmålene er det Fylkesmannen i Buskerud som har valgt. Dagens tilstand for tilstandsvariablene har Fylkes- mannen satt basert på rapporten fra Miljøfaglig utredning AS i 2010, og egen befaring på øya i 2013. 1. Lindeurskog Lindeurskogen skal ha fri utvikling, og det er ønskelig at dødvedmengden øker. Derfor har vi også tatt med denne tilstandsvariablen. OvervåkingGod tilstandMiddels tilstandDårlig tilstand BevaringsmålTilstands-variabelStartFrekvens NiN- trinn Målenhet_ intervall NiN- trinn Målenhet_ intervall NiN- trinn Målenhet_ intervall
Målenhet_intervall
Lindeurskogen skal ha god forekomst av GT
Svært
stort gammelt tre (lind) og høy andel DV
- død ved
GT – Svært stort gammelt tre (lind) DV – Død ved
2014
Hvert 10. år
≥7≥325≤68<32≤4 <8
Antall svært store lind og død ved pr flate langs befaringslinje eller antall langs hele linja i gitt bredde.
Innenfor området sør i lindeurskogen skal PRRA lodnefiol ha god tilstand
PRRA – Regionalt viktige arter2014Hvert 5.år1≥52≥3≤5≥3≤3Utbredelse (m2) *Svært stort gammelt tre defineres som trær som har en minimumsdiameter på 40 cm i brysthøyde. NiN-trinn for variablen DV er lik NiN trinnene for GT, så NiN-trinnene og måleenhet intervallene i tabellen gjelder for begge variablene. Død
ved er i NiN delt opp etter grad av nedbrytning og dimensjon på treet. Dette blir for omfattende i en overvåking, så vi ønsker å overvåke alle typer død og døende ved i alle stadier samlet i begrepet død ved. Tilstanden til variablene på Ranvikholmen i dag må regnes som ganske god, men ikke helt på topp. Overvåkingsmetodikk Overvåking av gamle store lind og død ved skjer ved strukturert befaring, hvor det legges ut en fast W-formet befaringslinje som går gjennom hele lindeurskogen. Linja merkes enten i terrenget, eller via gps-festing. Under befaring registreres antall GT og DV enten kontinuerlig i en gitt
bredde langs linja (for eksempel 2 m på hver side) eller det registreres i sirkelflater med en diameter på 4 meter (skogbrukstaksering), med en gitt avstand, for eksempel hver 25 meter
. Antall pr arealenhet omregnes til antall pr hektar. Overvåking av lodnefiol skjer ved å sjekke utbredelse av arten i det gitte området. På registreringstidspunktet i 2010 var utbredelsen 5m2. Ved gjennomføring av første overvåking må vi vurdere om vi heller skal telle antall individer.
Vedlegg 4
2. Kalkrike enger Området består av en variert og kompleks naturtypelokalitet med flere truete og spesielle vegetasjonstyper som slåpetorn-hagtorn utforming av kant- kratt, blodstorkenebbkant og kalkrike lågurtenger. I tillegg inngår åpne berg. Området er en mosaikkfigur, og det er vanskelig å lage et ensartet be-varingsmål. Det er et mål at åpne arealer forblir åpne, og at de åpne arealene utvides, slik at hele området over tid får et halvåpent preg. Det vil likevel være naturlig med en relativt høy krattandel, siden kantkratt er en viktig
naturtype å ta vare på. OvervåkingGod tilstandMiddels tilstandDårlig tilstand Bevaringsmål
Tilstands- variabel
StartFrekvens
NiN- trinn Målenhet_ intervall NiN- trinn Målenhet_ intervall NiN- trinn Målenhet_ intervall
Målenhet_intervall Kalkrike enger og kant-
kant-kratt i nord er i bruk og i god tilstand GG=1 GG - Gjengro- ingstilstand2014Hvert 5. år≤2≤53≤46≤14≥4≥15 Antall segment (pr 20 m) med forekomst av uønskede vedvekster * (gjengroingsart) registrert ved strukturert befaring.
*Slåpetorn, svartmispel og geitved skal ikke fjernes, heller ikke alm og lind. Dagens tilstand for de kalkrike engene på nordenden er noe usikker, men vi antar at den er trinn 3 eller 4. Det vil si at det er en krattandel på 50 % eller mer, og forekomst av typiske beitemarksarter/slåttearter/åpne engarter er kraftig redusert. Vegetasjonen er også høy. Overvåkingsmetodikk Overvåking av kalkenger og kalkkratt i nord skal skje ved strukturert befaring, hvor det legges ut en fast W-formet befaringslinje som går gjennom hele området, og helst berører de åpne kalkengene. Registrering i 20 segment pr 20 skritt eller lignende, om gjengroingsarter er tilstede eller ikke i seg- mentene. Antall treff summeres. Dette er en foreløpig beskrivelse av metode. Antall segment og størrelse på segment må bestemmes i felt ved første gangs overvåking. 3. Rynkerose OvervåkingGod tilstandMiddels tilstandDårlig tilstand Bevaringsmål
Tilstands- variabel
StartFrekvens
NiN- trinn Målenhet_ intervall NiN- trinn Målenhet_ intervall NiN- trinn Målenhet_ intervall
Målenhet_intervall
I reservatet har tilstandsvariablen FAFA – Fremme- = rynkerose god tilstand darts-innslag (rynkerose)
2014Årlig≤101-21≤10≥3≥11Antall individer med rynkero- se langs strandkanten på øya. Dagens tilstand for rynkerose er middels tilstand, med trinn 1-2. Det skal settes inn tiltak for å bekjempe rynkerose i 2014. Overvåkingsmetodikk Strandsonen på øya må befares hvert år. Bekjempelsestiltak må settes i verk dersom nye forekomster blir oppdaget.
Vedlegg 5
Tiltak Hvor Når Kostnader Finansiering Utføres av
Registrering av
sjøfugl Hele reservatet Hvert annet år,
i hekkeperioden 5-6000,- FM NOF
Rydde kalkrike enger for oppslag av furu, spisslønn og boreale lauvtrær med ryddesag.
Gradvis tyn-ning av annen krattvegetasjon (se kap 4).
Fjerning av kratt (evt brenning om høsten)
Nordre del av reservatet (ca 18 daa)
2014 og hvert 3. år.
Må skjer tidlig på høsten før bladene faller, slik at det er mulig å skille ut de viktige artene. Krattry-dding må også skje utenom hekkesesongen.
1 dag rydding kalkeng, 1 dag tynning hele området a 350,- pr time.
1 dag på bren-ning a 350,- pr time.
FM SNO/Andre
aktuelle
Slått av slåt-teeng m ljå, bakketørking og fjerning av graset.
Et utvalgt areal
på ca 570 m2 Hvert 3. år.
Et-ter 10. juli. 1 dag a 350,- pr
time. FM SNO/andre
aktuelle
Bekjempelse av rynkerose Sprøyting, klip-ping og bren-ning
Etablerte be-stander langs sjøen.
2014 og videre ved behov. Må skje i perioden juni - septem-ber.
1 dag sprøyt-ing, 1 dag klipping, 1 dag brenning 10 - 20 000 avhengig av antall bestander som skal bekjempes.
SNO SNO
Fjerning av ulovlige bål-plasser
Hele reservatet 2014 3000,- SNO SNO
Tiltakstabell
Vedlegg 6
Sammendrag av høringsuttalelsene og Fylkesmannens kommentarer Generelt
Oslofjordens friluftsråd (OF) mener generelt at forslaget som foreligger beskriver naturvern- og brukerin-teressene, bevaringsmål og forslag til skjøtsel på en god måte. De påpeker en faktafeil under avsnittet om kulturhistorie. Ranvikholmen ble kjøpt opp av Oslofjordens Friluftsråd, ikke Staten, i 1936.
Natuvernforbundet i Hurum og Røyken (NiHR) synes det er positivt at det er utarbeidet forvaltningsplan for Ranvikholmen.
Fylkesmannens kommentar Faktafeil vil bli rettet opp.
Brukerinteresser
OF mener at marginal bruk av teltsletta på øya ikke er negativt for lindeurskogen. Ranvikholmen ble kjøpt for at den skulle brukes til friluftsliv. Det er få plasser på øya som er egnet til telting. Teltsletta har så vidt OF kjenner til, vært brukt i 80 år. De kan ikke se at det er dokumentert/påvist skade ved teltsletta som konsekvens av denne bruken. OF sin erfaring er at teltaktiviteten på øya går ned. De siste tiårene er sletta lite brukt, eneste organiserte telting de seneste årene er en skoleklasse som har hatt en overnatting.
De håper derfor at Fylkesmannen imøtekommer henvendelser om organisert telting fra skoleklasser/spei-dergrupper på opp til 30 barn et par dager i året. De mener Fylkesmannen har gode muligheter til å sette vilkår i en tillatelse om hvordan man skal opptre. De mener også at det er gode muligheter for SNO til å overvåke/registrere eventuelle negative følger av slik bruk. Dersom det viser seg at teltsletta ikke tåler slik bruk kan dette tas inn ved revidering av planen. OF mener at overvåking av teltsletta (slitasje) kan tas inn som en del av overvåkingsopplegget.
OF støtter Fylkesmannens forslag om å legge til rette med bålplasser, og ser ut i fra generell brannfare at disse bør plasseres ved sjøen. OF ser ellers ikke at forvaltningsplanen fører til endringer i dagens bruk og vedlikehold av eksisterende brygger og toaletter.
OF er positive til at det åpnes for tynning rundt kystledhytta, og at de kan søke om dette. De opplyser om at det er furutrær som er mest aktuelle å fjerne, med tanke på at de kan falle over hytta.
Fylkesmannens kommentarer
Vi har forståelse for at det er sterke ønsker om at teltsletta skal kunne brukes videre. Fylkesmannen er enig i at en såpass liten aktivitet som OF viser til, i utgangspunktet ikke vil være skadelig for vernever-diene. Vi er mest bekymret for bruk av ild i forbindelse med teltingen, men håper å forhindre dette ved å fjerne bålplassen på sletta, og tilrettelegge bålplass ute ved sjøen. Vi er også klar over at denne utfordrin-gen er like stor ved uorganisert telting. Det er en mulighet å sette opp en liten plakat på teltsletta som op-plyser om bålforbud mm. Vi er enig i at vi har gode muligheter til å følge med på utviklingen av teltsletta gjennom SNO. Vi vil ta inn dette som et tiltak i forvaltningsplanen. Vi mener at det foreløpig er unødven-dig å lage et overvåkingsopplegg på dette. Det er nok at SNO får i oppdrag å følge med på utviklingen.
Bevaringsmål og skjøtsel
OF støtter Fylkesmannens vurderinger om at Ranvikholmen ikke er like viktig med tanke på sjøfuglhek-king som de andre øyene i Breiangen. De er positive til de skjøtselsforslagene som foreslås i planen.
De opplyser om at det hekker flere sylviasangere i krattet som foreslås å fjernes, så de anbefaler å legge krattryddingsarbeidet til utenom hekkesesongen. Brenning av avfall er foreslått i friluftsområdet, og dette
bør derfor også skje sent på høsten. OF er usikker om skjøtselsforslagene også omfatter å fjerne større furutrær som vokser på skrint berg nord på øya. Disse fungerer som le for båtturistene på varme som-merdager, og det bør tas hensyn til dette i kommende skjøtsel.
OF anbefaler ellers at det blir informert i båthavner og i media når det foregår skjøtsel på øya. De mener at informasjonstavler i båthavnene er viktig. Som grunneier ønsker de å få orientering når det planlegges større skjøtselsarbeider.
Naturvernforbundet i Hurum og Røyken mener at når løvtrær skal felles bør disse ringbarkes, så man slip-per alle rotskuddene.
Fylkesmannens kommentarer
Vi er enig i at krattrydding bør skje utenom hekkesesongen, og vil spesifisere dette i planen.
Skjøtselsforslaget for de kalkrike engene i nordre del omfatter en gradvis tynning av krattet, slik at hele området får et mer åpent preg. Det foreslås også å fjerne oppslag av furu og utvalgte løvtrær, men store furutrær er ikke nevnt. Målet er å få et halvåpent område, og det er i de tetteste krattene at det er aktuelt å sette i gang med tynning. Det kan hende at det er behov for å fjerne noen større trær også, der disse står tett, men det skal ikke bli et snaut område. Det vil derfor fortsatt være mulig å finne skygge under et tre. Fylkesmannen vil vurdere ringbarking framfor hogst, når løvtrær skal fjernes. Men metode vil være avhengig av tresort og omgivelsene og vil bli vurdert i hvert enkelt tilfelle.
Fylkesmannen skal holde OF orientert om større skjøtselsarbeider, og vil også informere på nett og med små informasjonsplakater om pågående skjøtsel.