Forvaltning og oppsyn

5.1 Forvaltning

Fylkesmannen i Buskerud har ansvaret for forvaltningen av naturreservatet. Dette medfører saksbehand-ling etter verneforskriften, forvaltnings- og skjøtselsplanlegging og rapportering. Det omfatter også praktisk forvaltning som informasjon, overvåking, registrering og gjennomføring av fysiske tiltak som er nødvendige for å ivareta eller fremme verneformålet eller opplevelsesverdien. Tilsyn med verneområdet er også en del av forvaltningen (Forvaltningshåndboka 2010).

Det overordnede målet for forvaltningen er å ivareta verneverdiene i verneområdet, både ved å beskytte mot uønsket aktivitet og ved å fremme ønsket aktivitet. Samtidig er det veldig viktig å øke forståelsen for formålet med vernet blant berørte grunneiere, brukere, lokalbefolkningen og besøkende.

5.2 Oppsyn

Statens naturoppsyn (SNO) har ansvaret for oppsyn med verneområdet. Statens naturoppsyn ble opprettet med hjemmel i Lov om naturoppsyn av 21. juni 1996, som et bidrag til å nå nasjonale miljømål. Loven gir oppsynspersonell tilsynsmyndighet med følgende miljølover; naturmangfoldloven, friluftsloven, vilt-loven, lakse- og innlandsfiskevilt-loven, motorferdselvilt-loven, kulturminneloven og deler av forurensningsloven.

Myndigheten gjelder både på offentlig og privat grunn. SNO har i mange tilfeller begrenset politimyn-dighet.

SNO sine viktigste oppgaver er:

* Å ta hånd om nasjonale miljøoppgaver

* Kontroll i forhold til lover, forskrifter og annet regelverk

* Å forebygge miljøkriminalitet

* Rettledning og informasjon

* Praktiske skjøtselsoppgaver av ulik art

* Registrering og dokumentasjon

Det er tre heltidsansatte SNO-personer i Buskerud, og hovedkontoret ligger på Rødberg i Nore og Uvdal.

I tillegg til å drive eget oppsyn, kjøper SNO tjenester av fjellstyrene og lokale ressurspersoner rundt om i fylket. På Ranvikholmen har SNO avtale med lokal ressursperson, Hans Lennart Lindkjølen, som har ansvar for alt oppsyn i reservatet. I tillegg bidrar Skjærgårdstjenesten med tjenester, som rydding av stier og søppel, transport av folk og utstyr.

SNO sine viktigste oppgaver på Ranvikholmen er:

* Kontrollere, rapportere og reagere på brudd på verneforskriften og annet lovverk

* Sørge for tydelig merking av vernegrensen med løveskilt og informasjonsplakater på utvalgte plasser

* Holde oversikt over bruken av området og eventuell slitasje. Informere brukerne av området om verneverdier og regler som gjelder for bruk av reservatet.

* Følge med på forekomst av fremmede arter som rynkerose og mink, og ha dialog med Fylkesman- nen om behov for tiltak mot disse artene

* Gjennomføre eventuelle skjøtselstiltak i henhold til denne planen

5.3 Økonomi

I forvaltningsplanen er det pekt på en del tiltak for forvaltningen av området. I vedlegg 5 er en oppsum-mering av de aktuelle tiltakene, en beskrivelse av hvordan de skal finansieres, hvor ofte de skal gjennom-føres og hvem som har ansvaret for gjennomføringen. Flere av oppgavene vil det være Statens naturopp-syn som blir ansvarlig for å følge opp. De fleste oppgavene krever ekstra midler ut over Fylkesmannens eget budsjett.

Forvaltningsplanen er med på å danne grunnlag for årlige søknader om midler til Miljødirektoratet.

Fylkesmannen og Miljødirektoratet er imidlertid avhengig av de årlige bevilgningene over statsbudsjettet til verneområder i Norge. Gjennomføring av de fleste tiltakene vil derfor være helt avhengig av at vi får de midlene vi søker om. De tiltakene som ikke blir gjennomført et år, vil videreføres til neste år.

5.4 Saksbehandling etter verneforskriften

Vernebestemmelsene regulerer eller forbyr inngrep og aktiviteter som kan være skadelige for verneverdi-ene i området. I arbeidet med verneplanen er det gjort avveininger mellom hensynet til vern og ønsker om bruk og tiltak i verneområdet. Dette avspeiles i forskriften, hvor det er fastsatt både unntaksbestemmelser og dispensasjonsbestemmelser. Unntaksbestemmelsene beskriver den bruken som er tillatt uten at det må søkes om spesiell tillatelse. Dispensasjonsbestemmelsen beskriver de tiltakene som det kan være mulig å få tillatelse til dersom man søker om det. Når det i forskriften er formulert at forvaltningsmyndigheten

“kan gi tillatelse til”, betyr ikke det at det skal gis tillatelse, men det betyr at vi kan vurdere om en søknad gir grunnlag for dispensasjon.

Det kan ofte være slik at selv om et tiltak er tillatt, så må man likevel søke om andre typer tiltak som er nødvendig for å gjennomføre det lovlige tiltaket. Et eksempel på dette fra forskriften for Ranvikholmen naturreservat er vedlikehold av anlegg, som f.eks bryggeanleggene. Dersom det er behov for noen form for motorisert ferdsel på land i forbindelse med dette, må det søkes om det.

Alle verneforskrifter har en generell dispensasjonsbestemmelse som skal fange opp uforutsette saker som ikke var kjent da området ble vernet. Etter at vi fikk naturmangfoldloven i 2009 kom det er generell

dispensasjonsbestemmelse, § 48, som også gjelder for eldre verneforskrifter vedtatt etter naturvernloven.

Verneforskriftens generelle dispensasjonsbestemmelse er erstattet av naturmangfoldloven § 48. Natur-mangfoldloven stiller strenge krav til behandling av dispensasjonssøknader. Det er to vilkår som skal være oppfylt for at det skal kunne gis dispensasjon etter denne bestemmelsen;

1) Tiltaket kan ikke påvirke verneverdiene nevneverdig 2) Tiltaket må ikke stride mot vernevedtakets formål

Naturmangfoldloven § 48 stiller særskilte krav til søknader om dispensasjon. Det er søker selv som er ansvarlig for å legge fram nødvendig dokumentasjon om tiltakets virkning på verneverdiene. Det kan være aktuelt å kreve tilleggsdokumentasjon dersom søknaden ikke inneholder tilstrekkelig dokumentasjon på virkningene på verneverdiene.

I naturmangfoldloven (nml) kapittel 2 er det fastsatt prinsipper for offentlig beslutningstaking som myn-dighetene skal legge til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, jf nml § 7. Ved behandling av enkeltsaker som dispensasjonssøknader etter verneforskriften, skal det framgå av vedtakene hvordan de ulike prinsippene er vurdert og lagt vekt på i behandlingen av søknaden. De fem prinsippene er kunnskapsgrunnlaget (§ 8), føre-var-prinsippet (§ 9), økosystemtilnærming og samlet belastning (§ 10), kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver (§ 11) og miljøforsvarlige teknikker og drifts-metoder (§ 12).

En søknad om dispensasjon må inneholde en god beskrivelse av tiltaket. Hva søkes det om, hvorfor er det behov for dette, hvordan er det tenkt gjennomført, tidsplan (når på året, flere år), hvem skal gjøre tiltaket (søker selv, eller andre), hvilket utstyr skal benyttes, hvor i verneområdet er tiltaket tenkt. Kart, tegninger og bilder må følge med som vedlegg. Dersom det ikke står i forskriften at forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til den type tiltak som det søkes om, må søknaden også inneholde en beskrivelse av hvordan man tror tiltaket vil påvirke verneverdiene i området.

Både enkeltpersoner eller organisasjoner/lag kan stå bak en søknad. Søknad om dispensasjon fra vernefor-skriften må sendes forvaltningsmyndigheten i god tid før tiltaket skal gjennomføres. Man må regne med en saksbehandlingstid på minimum en måned.

Fylkesmannen vil som regel gi tidsbegrensede tillatelser. Det kan enten være begrenset til en periode på noen uker eller måneder, et år eller flere år, alt etter hva slags tiltak det er snakk om. Noen aktiviteter vil bare være aktuelle på visse tider av året. Fjerning av enkelttrær/hogst vil for eksempel bare være aktuelt i vinterhalvåret av hensyn til vegetasjon og dyreliv. Det er vanlig å sette vilkår for en tillatelse, og i mange tilfeller er det krav om en enkel rapportering til forvaltningsmyndigheten etter at aktiviteten/tiltaket er gjennomført.

Ta kontakt med Fylkesmannen dersom det er spørsmål i forbindelse med søknader. Og husk at tillatelse etter verneforskriften ikke utelukker behovet for tillatelse etter annet lovverk som blir berørt, og fra grun-neier. Som oftest krever en søknad behandling i flere organer.

5.5 Vurderinger i forhold til naturmangfoldloven

I det følgende vurderes forvaltningsplanen opp mot de miljørettslige prinsippene i naturmangfoldloven §§

8 - 12.

Etter § 8 i naturmangfoldloven skal offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet så langt det er

rimelig, bygge på vitenskapelig og erfaringsbasert kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger.

Kunnskapsgrunnlaget om naturforholdene i verneområdet er innhentet over flere år, fra verneplanarbeidet startet og fram til i dag. I området er det registrert nasjonalt verneverdige naturtyper og forekomster av flere rødlistede arter. Kunnskapsgrunnlaget er godt belyst i kapittel 2, 3 og 4, og andre aktuelle rapporter finnes opplistet i referanselista i kapittel 6. Grunneier, Miljøfaglig Utredning AS, Statens naturoppsyn og forskningen har bidratt med kunnskap om området. Fylkesmannen har fått kunnskap gjennom møter, be-faringer, arbeid med verneprosessen, forvaltningsplanen og enkeltsaksbehandling. Fylkesmannen mener derfor at kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig til å utarbeide denne forvaltningsplanen.

Vi mener at vi har tilstrekkelig kunnskap til å kunne si at tiltakene i planen vil være positive for verne-verdiene, med vekt på ivaretagelse av kalkrike enger, lindeurskog, og de rødlistede artene som lever i naturtypene. Ranvikholmen har liten betydning som hekkeholme for sjøfugl, så det er ikke lagt stor vekt på dette i forvaltningsplanen. Vi mener likevel at å opprettholde åpne områder i nord, og anbefale tiltak for å holde predatorer borte fra øya vil vi ivareta sjøfuglene også. Forvaltningsmålene for arter, naturtyper og økosystemer nevnt i naturmangfoldloven §§ 4 - 5 vil klart være ivaretatt med den forvaltningen som blir foreslått i denne planen. Fylkesmannen mener at kravet til kunnskapsgrunnlaget er oppfylt i arbeidet med forvaltningsplanen.

Med grunnlag i vurderingene i henhold til kunnskapsgrunnlaget mener Fylkesmannen at det ikke vil være behov for å legge vekt på føre-var-prinsippet i forhold til denne forvaltningsplanen (jf § 9). Ved behand-ling av enkeltsaker etter verneforskriften skal det alltid gjøres en vurdering av om kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig i henhold til den konkrete saken. Dersom det ikke er det, må man vurdere å innhente ny kunnskap, og det kan være aktuelt å bruke føre-var-prinsippet.

Aktiviteter og tiltak som kan tillates i verneområdet må vurderes nærmere etter naturmangfoldloven og verneforskriften, og tilhørende retningslinjer i denne planen. En vurdering av den samlede belastningen på området må gjøres i hver enkelt sak. Denne forvaltningsplanen legger fram kunnskap om de faktiske forholdene når det gjelder aktiviteter, inngrep og tiltak i verneområdet i dag. Vi har derfor et godt utgang-spunkt for å vurdere den samlede belastningen av nye tiltak. Denne forvaltningsplanen har ikke retnings-linjer som er bestemmende ut over det som ligger i verneforskriften. Forvaltningsplanen legger derfor ikke opp til en annen belastning enn det som forskriften åpner for. Deler av reservatet er uegnet til annen bruk enn turer langs sti, på grunn av det kuperte landskapet og den tette vegetasjonen mange steder. De biologiske verdiene finnes spredt over hele øya, og noen av stiene går gjennom områder med store ver-dier. Her er det viktig å følge med på utviklingen og eventuell slitasje. Det samme gjelder for grassletta inne på øya, og området ved kystledhytta. Fylkesmannen har lagt til grunn at den bruken som er i dag kan videreføres. Skjøtselstiltakene som foreslås i planen er i hovedsak krattrydding, slått og bekjempelse av rynkerose. Under krattrydding vil det være kritisk å sørge for at det bare er uønskede arter som fjernes, og ikke de viktige artene som vi ønsker å ta vare på. Krattrydding vil derfor kreve en viss artskunnskap.

Under disse forutsetningen vil de skjøtselstiltakene som foreslås i planen utelukkende være positive for verneverdiene og verneformålet. Denne planen legger ikke opp til tiltak som vil ha en negativ belastning på området. Fylkesmannen mener at den samlede belastningen på området er akseptabel i forhold til verneverdiene slik den framstår i dag, og med de tiltak som er foreslått i denne planen. Prinsippet i natur-mangfoldloven § 10 om økosystemtilnærming og samlet belastning er dermed vurdert og tillagt vekt.

Prinsippet i naturmangfoldloven § 11 sier at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver.

Selve vernebestemmelsene legger begrensninger på hvilke tiltak som kan gjennomføres i reservatet, og ved enkeltsaksbehandling vil det være lite aktuelt å gi tillatelse til tiltak som fører til vesentlig miljøfor-ringelse. Det kan være tilfeller hvor det blir gitt en tillatelse til tiltak, med vilkår om bruk av spesielle

metoder ved gjennomføring, som dermed kan øke kostnadene for tiltakshaver. Dette må vurderes i hver enkelt sak. Forvaltningsplanen har ikke retningslinjer ut over verneforskriften, og planen legger ikke opp til tiltak som fører til miljøforringelse. Tiltakene som foreslås vil kun ha positiv effekt på verneverdiene, og det er forvaltningen som har kostnadene. Prinsippet i § 11 er ikke vektlagt i denne forvaltningsplanen.

§ 12 i naturmangfoldloven sier at man skal velge miljøforsvarlige metoder og teknikker. Dette er vurdert i forvaltningsplanen når det gjelder gjennomføring av skjøtselstiltak. Ved all skjøtsel skal det legges opp til å gjøre minst mulig skade på tilgrensende områder. Uttak av trær og kratt skal kunne skje med motor-sag/ryddesag. Det er strenge krav til hvilke arter som kan tas ut. Kvist og hogstavfall skal fraktes ut av reservatet eller brennes på egnede steder senhøstes. Engene skal slås med ljå, og graset skal bakketørke for å sikre frødpredning. Dette er med på å sikre at skjøtselen er positiv for verneverdiene. I enkeltsaks-behandling vil man legge vilkår om de mest miljøforsvarlige metodene, eller den beste lokaliseringen av tiltaket. Prinsippet i § 12 er vurdert og tillagt vekt i denne forvaltningsplanen.

Vårmarihand er en karakterart i lindeskogen på Ranvikholmen. Den finnes stedvis svært tett. Foto Trine Nordli

Andersen, T., Tellefsen, E. T. & Bergø, H. 2008. Sjøfuglregistreringer langs kysten av Buskerud 2007.

Norsk Ornitologisk Forening, avd. Buskerud. Buskskvetten på nett:

http://www.nofbuskerud.net/Buskskvetten/Arkiv/2008/Artikkel-Sjofugleregistreringer.pdf

Andersen, T., Tellefsen, E. T. & Bergø, H. 2010. Sjøfuglregistreringer langs kysten av Buskerud 2009.

Norsk Ornitologisk Forening, avd. Buskerud. Buskskvetten på nett:

http://www.nofbuskerud.net/Buskskvetten/Arkiv/2010/Sjofuglregistreringer%20langs%20kysten%20 av%20Buskerud%202009.pdf

Artsdatabanken 2012. Artsdatabankens faktaark ISSN 1504-9140 nr 259.

Artsdatabanken 2010a. Tjenesten Artskart. Internett: http://artskart.artsdatabanken.no/

Artsdatabanken 2010b. Rødlistebasen.

Internett: http://www.artsdatabanken.no/Article aspx?m=39&amid=1864

Aakra, & Hauge, E. 2000. Provisional list of rare and potentially threatened spiders (Arachnida: Araneae) in Norway including their proposed red list status. NINA Fagrapport 42: 1-38.

Branderud. T. E. 2010. Faktaark for hotspothabitatet kalklindeskog - Faktaark fra ARKO prosjektet, Nas-jonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold. 2 s. NINA/NHM.

Direktoratet for naturforvaltning 2006. Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold.

DN-håndbok 13, 2. utgave 2006: 1-258 + vedlegg.

Direktoratet for naturforvaltning 2013. Naturbase dokumentasjon. Biologisk mangfold. Arealis-prosjektet.

Internett: http://dnweb5.dirnat.no/nbinnsyn/ NY

Direktoratet for naturforvaltning. Forvaltningshåndboka. 2008 og senere revidert.

Fremstad, E. & Moen, A. (red.). Truete vegetasjonstyper i Norge. NTNU Vitenskapsmuseet Rapp. Bot. Ser. 2001-4.

In document Forvaltningsplan for Ranvikholmen naturreservat (sider 30-35)