Samarbeid med NAV lokal

I evalueringens første delrapport (Schafft & Spjelkavik 2010) ble det påpekt at arbeidsgiverlosens rolle og metode i forhold til andre aktører måtte bli tydeligere. Dette gjaldt blant annet forholdet til NAV lokal. I evalueringens andre delrapport (Schafft & Spjelkavik 2011) ble det påpekt at arbeidet med inkluderingsmålet i tilknytning til arbeidsgiverlosordningen forutsetter utvikling av samarbeid

med instanser der aktuelle arbeidssøkere kan identifiseres, som lokale NAV kontor og arbeidsmarkedstiltak.

Noen arbeidsgiverloser opplevde samarbeidet med noen av NAV-kontorene som vanskelig, og bra med andre. Varierende erfaringer fra samarbeidet med NAV lokal kan antakelig forklares med hvor gode relasjonene er mellom NAV-veiledere og arbeidsgiverlos og/eller at ordninger og virkemidler kan være mer og mindre aktuelle å bruke i de enkelte sakene, noe arbeidsgiverlosen og NAV-veileder kan ha divergerende oppfatninger om.

Tradisjonelt har ikke arbeidslivssentrene fokusert så mye på samarbeid med NAV lokal, fordi lokalkontorene retter sine tjenester mot enkeltbrukere, mens arbeidslivssenteret har mandat til å jobbe på systemnivå med å dyktiggjøre lederne til å bli helsefremmende ledere. Etableringen av arbeidsgiverlos ser ut til å ha aktualisert og styrket arbeidslivssentrenes samarbeid med NAV lokal.

Flere rådgiverne ved NAV Arbeidslivsentrene forteller at de har opplevd ikke å bli verdsatt og respektert i NAV lokal for den rollen, de oppgavene og det mandatet de har. Noen av dem peker på en tendens til at bemanningen ved NAV lokal bygges ned samtidig som arbeidslivssentrene styrkes, både gjennom etableringen av arbeidsgiverlos og i det siste også arbeidslivscoach, som en mulig kilde til misnøye. NAV Arbeidslivssenter i hvert fylke er tildelt midler øremerket for arbeidslivscoach, som blant annet skal være en ressursperson for NAV og andre aktører i prosessen med å identifisere potensielle arbeidsgivere til personer i målgruppen for ”jobbstrategien”, samt støtte arbeidsgivere i krevende enkeltsaker som omfatter personer med nedsatt funksjonsevne i jobbstrategiens målgruppe: ”Dette er personell som spesielt skal drive et utadrettet arbeid, bl.a. ved å bistå arbeidsgivere som ønsker å ansette eller ta inn på tiltak personer fra strategiens målgruppe”.¹⁰

Både arbeidsgiverloser og IA-rådgivere argumenterer for at utfordringen er å vise gjennom praksis at samarbeidet kan være en fordel for begge parter – og for alle deres ”brukere”, det vil si for både arbeidsgivere, arbeidstakere og arbeidssøkere.

I den nye IA-avtalen av 2010 fikk delmål 2 mer oppmerksomhet enn i den forrige. Økt fokus på innsatsen på inkluderingsområdet, ikke bare for arbeidsgiverlosene men for IA-arbeidet generelt, har aktualisert behovet for tettere samarbeid mellom arbeidslivssenteret og lokalkontorene. Et arbeidslivssenter med arbeidsgiverlos jobber for eksempel nå gjennom markedskoordinatoren fra alle regionene med fokus på hvordan påvirke arbeidsgiverne i disse regionene, for at de skal forstå og ville ta denne samfunnsoppgaven. Når rådgiverne ved dette arbeidslivssenteret legger en plan for IA, skal de nå ha med alle tre delmål i avtalen.

Informasjonsflyten i samarbeid med NAV lokal er imidlertid krevende. En arbeidsgiverlos peker på at når NAV møter brukerne og klarer å få dem motivert til å komme ut i arbeid, handler det om å finne den virksomheten som passer til den enkelte, og å få til den rette jobbmatchen. Men ”rent teknisk har man ikke noen modell for å holde sammen lista over arbeidssøkere med lista over arbeidsgivere

10 Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne. Vedlegg til Prop. 1 S (2011–2012) – Statsbudsjettet 2012, s. 15.

med rekrutteringsmuligheter. Det må i tilfelle gjøres manuelt.” En rådgiver forteller: ”Virksomheter kontakter noen ganger NAV-kontoret direkte uten at jeg eller en annen rådgiver er involvert.

Rådgiveren kan da sitte med informasjon om virksomheten, mens markedskoordinatoren og dermed NAV-kontorene har utilstrekkelig informasjon om den samme virksomheten.”

”Når man har funnet en passende arbeidsgiver til en person, så er spørsmålet hvordan man skal få det til å fungere”, sier en rådgiver. ”Det er da arbeidslivscoachen i jobbstrategien kommer inn. Det må være en person som kan følge opp litt tettere og som også kan være en veileder for arbeidsgiveren. I noen tilfeller kan det kan dreie seg om mange små skritt og i andre kan det gå raskt.” En annen IA-rådgiver sier: ”Arbeidslivscoachen kan jobbe litt som arbeidsgiverlosen. Den kan være tettere på og ha en friere stilling enn de andre; den skal ikke ha portefølje og skal kunne dekke alle, ikke bare når det gjelder psykiske helseproblemer. Coachen skal informere og veilede arbeidsgivere og samtidig sørge for å få på plass en tilretteleggingsgaranti for at det blir fulgt opp fra NAV sin side.”

Tilretteleggingsgarantien (TG) i NAV er en ordning som skal sikre arbeidstaker og arbeidsgiver trygghet for at personer med redusert funksjonsevne får nødvendige hjelpemidler, tilrettelegging og oppfølging.¹¹ ”Dette er noe som har sviktet hittil. Rådgiverne har ikke vært gode på å lage tilretteleggingsgaranti, men dette vil nå komme som et krav”, sier en av rådgiverne.

En arbeidsgiverlos forteller:

”NAV-kontorer tar nå direkte kontakt med meg når de har noen brukere hos arbeidsgivere hvor de mener at arbeidsgivere trenger min bistand, når de har arbeidstakere som har behov for bistand, både med tanke på inkludering, delmål 2b, og når de er i fare med å bli utstøtt, delmål 2a. Jeg jobber opp mot 4 NAV-kontorer i enkeltsaker. Jeg har også kontakt med et femte NAV- kontor som har et ungdomsprosjekt med inkludering, men jeg har ikke kapasitet til å følge opp flere NAV-kontor.

Grunnen til at de nå tar kontakt er at fylkeskoordinatoren for arbeid og psykisk helse i fylket besøkte NAV-kontorene for å finne ut hva de trengte av informasjon og for å gi dem informasjon. Jeg var ikke med ut, men jeg var med på å planlegge det. Lagde foiler osv.

Fylkeskoordinatoren hadde behov for å informere NAV-kontorene om hele spekteret av tilbud, og for å finne ut hvilke behov de hadde. Min agenda var å komme tettere på NAV-kontorene slik at også de kan være bestillere av arbeidsgiverlos.

Veilederne som har oppfølging og markedsarbeid, de visste ennå ikke nok om vår rolle. Viktig å være tett på. Planen var å besøke alle NAV-kontor i fylket i høst. Jeg hadde for mye å gjøre og kunne ikke bli med.”

En NAV-veileder sier ”Det viktigste er å ha et supplement i det jeg ikke har kompetanse på. Jeg får tips på våre arenaer også. Mange praktiske knep på å få frem det man leter etter.”

11 Jf http://www.nav.no/805375336.cms (lest 24.09.12).

Riktignok var det tidligere slik at arbeidsgiverloser opplevde samarbeidet med noen NAV lokal som vanskelig, men erfaringen fra forsøkets siste år er at dette samarbeidet i større grad har gått seg til og at vi kan forvente en ytterligere styrking av samhandlingen mellom NAV lokal og NAV Arbeidslivssenteret gjennom arbeidet med tilretteleggingsgarantien og etableringen av arbeidslivscoacher.