2.5.1 ERFARINGER HOS LÆRERE
Sommeren 2016 snakker vi med tre ansatte.
Utfordringer i å organisere fysisk aktivitet
Intervjuene med lærerne er preget av sprikende optimisme i forhold til prosjektet; noen lærere er veldig engasjerte og innstilte på at skolen skal lykkes å innføre mer fysisk aktivitet, mens andre gir uttrykk for en avmaktsfølelse og stiller seg tvilende til hvorvidt det er mulig å lykkes med dette prosjektet i en travel hverdag. Alle er i utgangspunktet positive til fysisk aktivitet og enige om at det er viktig, men utfordringene på skolen ligger i det organisatoriske, får vi fortalt.
33
Skolen har tilgang til flere anlegg for fysisk aktivitet, får vi fortalt. Det ligger en kunstgressbane på andre siden av veien, de har tilgang til idrettshaller som de deler med den videregående skolen, de har volleyballnett, skolen har basketballnett (den gamle er ødelagt, men ett nytt er innkjøpt), sykkelrampe, skaterampe, friidrettsbane i gangavstand fra skolen, og en tuftepark med flere apparater for trening, også i gangavstand. På vinteren har de mulighet til å lage skøytebane bak skolen, mens de må dra litt lengre for å finne løyper for skiturer. I skoleåret 2015/2016 har ikke elevene hatt tilgang til alle disse fasilitetene på grunn av oppussing, og de vi har snakket med mener at det blir lettere å sette i gang aktiviteter til neste skoleår, da oppussingen skal være avsluttet.
Vi får fortalt at lærerne har ulike måter å organisere aktiviteter på, og at graden av aktivitet varierer utfra om læreren er en person som liker å være aktiv eller ikke. Nytt siden sist er at noen av lærere har begynt å bruke en syv-minutters «workout-applikasjon» i timene, som de får fra internett. Da må elevene reise seg opp og gjøre gymnastikk etter programmet. Vi får også fortalt at elevene ofte har aktiviteter utendørs i flere fag. Den dagen vi besøker skolen får vi fortalt at de baker brød utendørs. Elevene har også vært på fisketur, og i timene i kunst og håndverk har elevene blant annet strikket mens de var ute i naturen.
En lærer forteller at det er vanskelig å prioritere fysisk aktivitet i skolehverdagen, ettersom de har travle dager da de skal rekke over mye. I tillegg deltar skolen i andre satsinger: «Det har vært så masse dette året … Vi skal satse på ditt, og satse på datt … Vi hopper hit, vi hopper dit», sier en lærer. Andre utfordringer som nevnes er at både timene og friminuttene er såpass korte at det blir vanskelig å få tid til fysisk aktivitet. En lærer mener at det er uheldig å bryte opp timen for å ha aktivitet ettersom det tar tid til å få elevene til å finne plassene sine og forstå oppgavene for timen, og i tillegg blir det vanskelig å få dem til å finne roen igjen etter at de har hatt aktivitet, mener noen lærere. I friminuttene rekker de knapt å «gå ut og snu seg, så må de gå inn igjen», som er lærer formulerer det.
Lærerne sier at de er klare over at de finnes ressurser som kan hjelpe dem å legge til rette for aktivitet, men de blir ikke brukt. For eksempel blir ikke databasen om stedsbasert læring brukt, og deres kontaktperson på Frisklivssentralen har de lite eller ingen kontakt med. Alle er enige om at kursene de har vært på har vært interessante, men at realitetene i hverdagen gjør det vanskelig å sette kunnskapen ut i praksis. En lærer uttrykker å savne tid til å samarbeide med andre lærere om hvordan de skal gjøre det, samt praktiske retningslinjer fra ledelsen, og formulerer tankene sine slik: «… Du blir fortalt at du skal gjøre (noe) … men jeg savner sånn … Vis meg hvordan jeg skal gjøre det!»
Likevel forteller lærerne at de diskuterer seg imellom, også med elevrådet og skoleledelsen, hvordan de kan gjøre endringer i timeplanen for neste skoleår for å legge til rette for fysisk aktivitet. Vi blir fortalt at de er, og har vært, i dialog med andre skoler som har tatt slike organisatoriske grep, og at det er flere forslag som er aktuelle for å endre timeplanen. Ett annet forslag er å opprette en utstyrsbod som er tilgjengelig i friminuttene som skal inneholde utstyr som for eksempel hoppetau, og at noen ansvarspersoner, som kan være både elever og lærere, kan ha ansvar for å låse opp idrettshallen slik at den kan benyttes i friminuttene. Ett planlagt tiltak, som en lærer mener kan utnyttes for å legge til rette for aktivitet, er at skolen skal bli mobilfri til neste skoleår, og at «tomrommet» etter mobilen kan fylles med fysisk aktivitet. Mobilen stjeler mye tid som kunne blitt brukt til sosialt samvær og aktiviteter, og
34
dette er et nyttig tiltak for å legge til rette, mener læreren. Et forslag som diskuteres er at ungdommene som er aktive i MOT kan få til oppdrag å være pådrivere for aktivitetene, men dette er ikke avklart.
Eierskap til prosjektet
Lærerne vi har snakket med uttrykker at de opplever ulike grader av eierskap til prosjektet. En lærer forteller at det faktum at de ikke ble spurt om de skulle delta gjør at det oppleves som litt «påtvunget.» Hvis de hadde blitt spurt på forhånd og vært en del av prosessen, kunne de lykkes i større grad, mener den samme læreren. En annen lærer mener graden av å oppleve eierskap nok har noe å si noe å si om læreren selv liker å være aktiv og ser nytten i det. På den andre siden er det lærerne selv som har tatt initiativ til endringene i timeplanen fra høsten, og dette skjer også i dialog med elevrådet. Det var også elevrådets beslutning å ikke være med på Trivselslederprogrammet, og en lærer forteller at de har inntrykk av at elevene er «leie» av trivselslederaktivitetene som de har hatt på barneskolen.
Hvordan få med alle?
Noen av de vi har snakket med gir uttrykk for at det kan være vanskelig å få med alle elevene på aktiviteter. Mange elever spiller allerede håndball eller fotball, og vi får fortalt at det er lett å engasjere disse. Andre elever er rett og slett ikke interesserte, og andre igjen kan synes at enkelte aktiviteter er «teite». Lærerne forteller at dette er et tema de diskuterer jevnlig, og at ett av tiltakene er at de for eksempel prøver å unngå handball og fotball i kroppsøvingstimene, og heller spille andre spill eller arrangere leker.
Lek er viktig, mener lærerne, og mener at elevene ikke er for «store» til å leke selv om de går på ungdomsskolen: «Mange er med når det er leker», får vi fortalt. 8.-klassingene som kommer rett fra barneskolen «har med seg leken» fra barnetrinnet, forteller en lærer, og understreker at det er viktig å opprettholde gleden av å leke gjennom ungdomstrinnet.
En lærer mener at det at enkelte elever har spesielle utfordringer gjør det vanskeligere å ha aktiviteter i timene, og at det er vanskelig å planlegge aktiviteter som passer alle, med sine ulike behov … «Jeg drukner litt», sier læreren, som etterlyser retningslinjer på hvordan dette skal løses.
De vi har snakket med mener at det finnes grenser for hvor mye lærerne kan gjøre for å få med alle elevene på aktiviteter. De mener at lærerne og skoleledelsen kan gjøre grep, som for eksempel å innføre premiering til de klassene som er mest «på.» Men de kan ikke tvinge elevene hvis de absolutt ikke vil: «…vi kan ikke pålegge ungdommene å være fysisk aktive, men vi kan legge til rette», sier en informant.
2.5.2 ERFARINGER HOS ELEVER
Vi intervjuer til sammen syv elever fra 8. trinn.
Om fysisk aktivitet på skolen: variasjon og deltakelse
Elevene forteller at i den grad det foregår fysisk aktivitet i timene skjer det «en sjelden gang»
i form av den syv-minutters «workout-applikasjonen», som vi beskrev i det forrige avsnittet.
35
Mens elevene fra en klasse sier at de er motiverte til å gjennomføre øvelsene, sier elever fra den andre klassen at de ikke er like engasjerte. «25 % av klassen er med på det», forteller en elev. Begrensningene ligger, ifølge elevene, i at det er for lite plass i klasserommet til å kunne gjennomføre øvelsene. En elev sier: «Vi kunne hatt det mer og så trenger (vi) mer plass. Noen ting går greit, men når vi skal ned på gulvet så blir det dårlig med plass.»
Friminuttene blir, ifølge elevene, brukt til å «stå og prate litt eller så spiller vi fotball.» Elevene mener at friminuttene i forbindelse med lunsj burde være lengre. Slik som situasjonen er i dag, er det kun i liten grad mulig å få til fysisk aktivitet i tillegg til å få spist. En elev beskriver matpausene slik: «Det tar i hvert fall ti minutter på kantina. Så skal man sette seg og spise, og så (gå) ut, så er det kanskje fem eller ti minutter igjen.»
Elevene snakker varmt om valgfaget fysisk aktivitet og helse, der det foregår fysisk aktivitet av ulik karakter som elevene liker. Elevene forteller at de også har fysisk aktivitet i andre fag; de leker for eksempel av og til «postløp» utendørs i naturfag og samfunnsfag, og mener at dette er noe de kunne gjort oftere og i forbindelse med andre fag også. En elev deler sin mening om postløp: «Det er god undervisning det. Du lærer jo og holder deg i aktivitet.»
Kroppsøvingstimene: tilpasning av fysisk aktivitet
Elevene forteller at aktivitetene i kroppsøvingstimene blir av enkelte oppfattet som barnslige.
I tillegg er alle elevene vi snakker med enige i at kroppsøvingstimene er i for liten grad tilrettelagt deres behov og interesser. «Jeg føler at det er gym fra 6.-klassen. Til oppvarming jogger vi litt og så (spiller vi) ballspill og (leker litt) barneleker», sier en elev. Og «de andre (parallellklassene) har styrketrening og sånt. Vi leker katt og mus og sisten.» Når vi spør om elevene sier fra om dette til læreren og ber om andre aktiviteter, sier de at læreren svarer at det er en del av pensumet og at de må gjøre aktivitetene.
Elevene sier at også ønsker økt deltakelse fra lærerne i kroppsøvingstimene, og det er ikke bare med tanke på å kunne hjelpe med å danne lag, men også for å danne et fellesskap med elevene: «Lærerne er ikke med på kroppsøvingstimen. De kikker på. Det hadde vært artig hvis de kunne være med. Og når vi går på tur, så kjører de», sier elevene.
2.5.3 ERFARINGER HOS REKTOR
Rektoren forteller at skolen ikke har kommet nevneverdig videre i arbeidet med prosjektet siden høsten og vinteren. Derimot skal det skje en viktig endring til høsten, da skolen har lagt om på organisering av skoledagen. Etter dagens andre dobbelttime etter lunsj skal elevene ha en aktivitetsøkt på 20 minutter. Her skal elevene få kunne velge mellom ulike aktiviteter.
Rektoren forteller at de også skal innføre «fem-minutters» i dobbeltimene, slik som det gjøres på Søvik oppvekstsenter.
Rektorene forteller at han oppfatter at lærerne er positive til å innføre 20 minutter med fysisk aktivitet. Saken ble også drøftet i foreldreutvalget i tillegg til at elevene har diskutert dette i elevrådet. I hvilken grad dette er diskutert i klassene forøvrig er rektoren usikker på. Når det gjelder den planlagte digitale databasen for stedsbasert læring, har det ikke skjedd noe utover at basen er klarstilt for at lærerne kan legge inn undervisningsforslag.
36 2.5.4 OBSERVASJON
Mars 2016 – andre observasjonsrunde
Vi observerer i fire skoletimer: utdanningsvalg, valgfag (fysisk aktivitet og helse) og samfunnsfag. På slutten av den første observasjonstimen i samfunnsfag legger læreren opp til at elevene skal gjøre gymnastikk til workout-applikasjonen som er tidligere nevnt. Her skal elevene gjøre den samme øvelsen som figuren på appen viser. Appen omfatter til sammen 11 forskjellige aktiviteter i syv minutter, med kort pause mellom øktene. Klasserommet har begrenset med plass til å gjennomføre aktivitetene, men elevene framstår som kreative og bruker både stoler og pulter til hjelp. Alle er med på aktivitetene, men etter hvert faller noen elever fra. Klassen er tydeligvis vant til aktiviteten, og læreren forteller i pausen at hun oppdaget appen ved en tilfeldighet og at hun bruker den tre ganger i uken i klassen. 4. og 5.
time er valgfag, og elevene møtes til faget fysisk aktivitet og helse i gymsalen. Dagens tema er basketball. Læreren forklarer reglene, og elevene øver seg på ulike teknikker i grupper. På slutten av timen spiller elevene i tre lag, hvor gymsalen blir delt opp i tre deler. Læreren bytter sammensettingen av lagene flere ganger. Siste time er samfunnsfag og der foregår det ingen fysisk aktivitet.
Juni 2016 – tredje observasjonsrunde
Når vi ankommer skolen til andre undervisningstime har klassen 8AB naturfagstime og klassen 8CD har musikk. Vi observerer i musikktimen. I 3. timen før lunsjpausen har klassen 8CD kunst- og håndverkstime, mens klassen 8AB har en matematikkprøve. Vi observerer i kunst- og handverkstimen som blir brukt til å rydde i permene til elevene. Etter lunsj fortsetter klassen med kunst og handverk, og det er forming med leire som står på planen. Klassen 8AB har en time musikk. Vi observerer i musikktimen, der læreren beslutter at elevene kan benytte timen slik som de vil, ettersom det er den siste musikktimen for skoleåret. Han oppfordrer elevene til å spille instrumenter. Gruppen deler seg så i tre grupper; en gruppe spiller gitar, en gruppe velger å spille basketball og den tredje gruppen spiller volleyball. I 5. time har klassen 8AB kunst- og handverk og 8CD natur- og samfunnsfag. Siden klassen 8CD har prøve, velger vi å observere i kunst- og handverktimen i AB-klassen hvor klassen skal brette en sommerblomst av papir. Etter det observerer vi i samfunnsfagtimen for 8CD-klassen i 6. time.
«Workout-app», vist på smartboard
37
Sett bort fra at noen elever selv velger å spille ballspill i musikktimen, observerer vi ikke at det legges til rette for fysisk aktivitet den dagen vi var på besøk. I utetiden observerer vi at noen elever spiller volleyball, mens andre står og snakker i grupper.
Skolen har satt opp to volleyballbaner utenfor skolen