Søvik oppvekstsenter
I oktober deltar lærere på et læringsseminar hvor Knut Berntsen fra Polarsirkelen friluftsråd holdt en workshop om helsefremmende skoler. I begynnelsen av november deltar alle lærerne på kurset i stedsbasert læring, som også gjennomføres i regi av Polarsirkelen Friluftsråd.
Kurset fokuserer på hvordan lærerne kan bruke nærområdet i undervisningen. Dette kurset er knyttet til delmål 2 i prosjektet om hvordan skolene skal få inn mer fysisk aktivitet i teoretiske fag.
Allerede i begynnelsen av desember 2016 er systemet med trivselsledere godt etablert på skolen og praktiseres regelmessig i utetiden. Også ved besøket på skolen i slutten av januar kan vi observere at trivselsledere leder aktiviteter i friminuttene. Aktivitetene for trivselsledere er fra 4. klasse og oppover, og en lærer har fått et spesielt ansvar for å lede implementeringen av Trivselslederprogrammet på skolen. Når det gjelder å integrere fysisk aktivitet i fag, får vi et inntrykk av at lærerne mener at de er «overlatt til seg selv», og selv må finne ut hvordan de skal integrere fysisk aktivitet i timene, med både muligheter og begrensninger som de møter. Kurset i stedsbasert læring ser ut til å ha bidratt med ideer til hvordan dette kan gjennomføres.
Selv om aktivitetene fungerer bra, beslutter skolen å si opp medlemskapet i Trivselslederprogrammet, ettersom de mener at det ikke fungerte. Det er mye «rot», får vi
38
fortalt: blant annet har elever dratt på kurs og kursholder møtte ikke, og programmet er dyrt.
Andre skoler i kommunen har gjort det samme, og det diskuteres hvorvidt skolene skal lage et felles program for trivselslederaktiviteter. Dette arbeidet vil ikke bli påbegynt enda, ettersom det er tre års oppsigelsestid i Trivselslederprogrammet.
Når vi besøker skolen i slutten av mai 2016, får vi inntrykk av at trivselslederaktivitetene ikke fungerer så godt lengre. Flere elever uttrykker misnøye med opplegget, og noen av elevene vi snakker med forteller at lekene av og til ikke starter før like før friminuttene er over, hvis de starter i det hele tatt. Noen av lekene oppfattes i tillegg som «barnslige». Noen av elevene vi snakker med sier også at de synes det trist at det går et skille mellom hvor barneskoleelevene og hvor ungdomsskoleelevene oppholder seg i utetiden. De etterspør at elevene er mer sammen på tvers av skoletrinn, for de liker best å leke når alle elevene på skolen leker sammen.
Skolen har etablert en daglig rutine på korte pauser i forbindelse med dobbelttimene, som de kaller «fem-minutters.» I praksis er disse «fem-minuttersene» et avbrekk der de bedriver fysisk aktivitet i form av lek eller spill. Det avhenger litt av været og formen på undervisningen hva de gjør i disse pausene. Pausene er noen ganger lengre enn fem minutter, og noen ganger kortere. Vi observerer også at fysisk aktivitet i form av lek, spill eller dans også i større grad har blitt del av de teoretiske fagene, og lærerne forteller at de har blitt mer bevisste i forhold til dette.
Sandnessjøen ungdomsskole
Rektor forteller i intervju høsten 2015 at det ikke finnes noen systematiske rutiner for fysisk aktivitet på skolen, enn så lenge. Satsingen ble nedprioritert på grunn av ombygging av skolen, og rektor betegner situasjonen som et «nullpunkt.» Lærere var på kursene om helsefremmende skoler og stedsbasert læring. Vi får fortalt at store deler av det sistnevnte kurset dreide seg om hvordan de kan bygge opp en digital database av undervisningsopplegg knyttet til fysisk aktivitet der man bruker nærområdet. Selv om mange ansatte mener at dette kunne være et nyttig verktøy, uttrykker flere at de ikke har nok tid i skolehverdagen til å legge inn undervisningsopplegg i databasen. Intensjonen er at i løpet av tre år skal alle lærere på skolen ha gjennomført kurs.
Ved besøket på skolen i mars kan vi observere at noen lærere har begynt å flette korte fysiske aktivitetsavbrekk inn i undervisningen. Enkelte lærere praktiserer korte fysiske avbrekk ved hjelp av en «workout-applikasjon». Bruker av denne fremstår imidlertid som sporadisk og tilfeldig. Elevene forteller om manglende motivasjon og lite gunstige rammefaktorer, som at det er for lite plass i klasserommet til å kunne gjennomføre øvelsene. Skolen har derimot gjort noen organisatoriske grep slik at det skal innføres flere dobbeltimer på timeplanen fra høsten 2016. Dette skal legge til rette for at skolen får innført en 20 minutters aktivitetspause etter dobbeltimen på ettermiddagen. Skolen har satt ned en arbeidsgruppe som skal planlegge dette.
Når vi besøker skolen i juni får vi et inntrykk av at det ikke har vært nevneverdig fremgang i prosjektet siden forrige feltbesøk på skolen. Den digitale databasen i stedsbasert læring har ikke blitt tatt i bruk, og det har ikke blitt innført mer fysisk aktivitet i og mellom timene. Vi får fortalt at en av årsakene til manglende aktivitet utendørs er at deler av skolen, inkludert
39
uteområdet, ikke har vært tilgjengelige dette skoleåret på grunn av oppussing. Oppussingen skal være ferdigstilt i løpet av sommeren 2016. Det foreligger planer om å legge til rette for mer aktivitet fra og med neste skoleår ved å endre på timeplanen. Etter den andre dobbelttimen for dagen skal elevene ha en 20 minutters aktivitetsøkt. Denne økten skal bestå av flere aktiviteter som elevene skal kunne velge fra.
Når det gjelder faget kroppsøving, har det ikke skjedd noen forandringer på ungdomsskolen.
Elevene sier at de ønsker mer tilrettelagte og varierte kroppsøvingstimer. I tillegg ønsker elevene at lærere har en mer delaktig rolle, både når det gjelder kroppsøvingstimene, på turdager og i friminuttene.
Prosjektleders vurdering av prosjektet så langt
Når vi snakker med prosjektleder i april 2016 får vi inntrykk av at hun opplever at prosjektet er i startfasen, og at både prosjektledelsen og skolene er i en prosess der hovedfokus for aktørene er å finne praktiske og organisatoriske løsninger for hvordan skolene kan lykkes med å innføre økt fysisk aktivitet i skolene. Mens prosjektleder forteller at overgangen fra forprosjektet har vært «glidende», gjenstår mye arbeid, både i forhold til å finne praktiske løsninger, etablere rutiner for samsnakking aktørene imellom, samt etablere en opplevelse av eierskap for prosjektet på lærernivå. Prosjektleder forteller at de har hatt en rekke møter fra høsten 2015 i prosjektgruppa, der lærere og rektorer fra skolene har deltatt.
Prosjektleder forteller at hun ser at lærerne møter mange utfordringer når de skal innføre fysisk aktivitet i undervisningstimene. Hun forteller at rektorene etterspør hjelp til å se muligheter til hvordan de kan få tid til dette timeplanmessig, men prosjektleder innrømmer at prosjektledelsen selv ikke sitter på konkrete oppskrifter på hvordan skolene skal lykkes i dette. På den ene siden ønsker prosjektledelsen å hjelpe lærerne, men på den andre siden ønsker de ikke å tilby skreddersydde løsninger. De ønsker å skape en «drive» i lærerne og skolene slik at de selv finner måter å gjøre det på, for det er ifølge henne ikke gunstig at skolene får løsningene servert «utenfra.» Som prosjektleder sier det selv: «Når noen slutter å legge i hendene dine, så er det tomt.» Likevel foreligger det planer om å hente inn ekstern ekspertise fra en ressursperson fra Frisklivssentralen i Sør-Trøndelag for å kunne dra nytte av deres erfaringer, samt inspirere til det videre arbeidet i skolene. Frisklivsentralen har også ansatt en prosjektmedarbeider i 20 prosent stilling, som skal følge skolene opp.
Prosjektleder mener at det er forståelig at skolene har lite tid til overs i en travel hverdag, og at det derfor er en utfordring å planlegge og iverksette fysisk aktivitet. Likevel «… handler det om prioriteringer», sier hun, men understreker at prosjektledelsen ikke ønsker å legge for mye press på skolene: «Vi blir redde for å kreve for mye av dem, (og) for at de skal gi opp.»
Prosjektledelsen har likevel vært pådrivere for å få etablert en arbeidsgruppe på Sandnessjøen ungdomsskole, som ifølge prosjektleder har de største utfordringene i å innføre fysisk aktivitet. Denne arbeidsgruppen er i dialog med prosjektledelsen om arbeidet fremover.
40
3 SKOLEÅRET 2016/2017
3.1 INNLEDNING
I dette kapitlet skal vi presentere funnene som ble gjort under forskningsprosjektet på Søvik oppvekstsenter og Sandnessjøen ungdomsskole i løpet av skoleåret 2016/2017. Observasjon og intervjuer ble gjennomført på begge skolene i oktober, februar og mai. Vi deler opp presentasjonene av funnene etter samme fremgangsmåte som kapittel 2.