• No results found

Særtrekk ved det slovakiske jernbanenettet

7. Gjennomføring av TSI-en for infrastruktur

7.6. Bekreftelse av kompatibilitet mellom infrastruktur og rullende materiell etter godkjenning av rullende materiell 1339

7.7.19. Særtrekk ved det slovakiske jernbanenettet

P-tilfeller

For trafikkode F1520 som definert i tabell 3 i punkt 4.2.1 nr. 7 er det for systemer med sporvidde 1 520 mm tillatt å bruke en aksellast på 24,5 t og en toglengde mellom 650 m og 1 050 m.

7.7.19.2. Minsteradius for horisontal kurve (4.2.3.4) P-tilfeller

1) Følgende gjelder i stedet for punkt 4.2.3.4 nr. 2: S-kurver (unntatt på skiftestasjoner der vogner skiftes enkeltvis) med radier på mellom 150 m og 300 m skal på nye linjer utformes i samsvar med tabell 33 og 34 for å hindre bufferlåsing.

2) For systemer med sporvidde 1 520 mm gjelder følgende i stedet for punkt 4.2.3.4 nr. 3: På hovedspor skal S-kurver med radier på mellom 150 m og 250 m konstrueres med minst 15 m rett spor mellom kurvene.

3) For systemer med sporvidde 1 520 mm gjelder følgende i stedet for punkt 4.2.3.4 nr. 3: På spor som ikke er hovedspor, skal S-kurver med radier på mellom 150 m og 250 m konstrueres i samsvar med tabell 33 og 34.

Tabell 33

Grenseverdier for lengden på et rett sporstykke mellom to lange sirkulære kurver i hver sin retning [m]

R1/R2 150 160 170 180 190 200 220 230 250 280 300

150 11,0 10,7 10,4 10,0 9,8 9,5 9,0 8,7 8,1 7,6 6,7

160 10,7 10,4 10,0 9,8 9,5 9,0 8,6 8,1 7,6 6,7 6,4

170 10,4 10,0 9,8 9,5 9,0 8,5 8,1 7,6 6,7 6,4 6,0

180 10,0 9,8 9,5 9,0 8,5 8,0 7,5 6,6 6,4 6,0 5,5

190 9,8 9,5 9,0 8,5 8,0 7,5 6,5 6,3 6,0 5,4 4,5

R1/R2 150 160 170 180 190 200 220 230 250 280 300

200 9,5 9,0 8,5 8,0 7,5 6,5 6,2 6,0 5,3 4,0 3,0

220 9,0 8,6 8,1 7,5 6,5 6,2 6,0 5,3 4,0 3,0 0,0

230 8,7 8,1 7,6 6,6 6,3 6,0 5,3 4,0 3,0 0,0

250 8,1 7,6 6,7 6,4 6,0 5,3 4,0 3,0 0,0

280 7,6 6,7 6,4 6,0 5,4 4,0 3,0 0,0

300 6,7 6,4 6,0 5,5 4,5 3,0 0,0

325 6,4 6,0 5,7 5,0 4,0 0,0

350 6,3 5,8 5,2 4,0 3,0 0,0

400 6,0 5,2 4,0 3,0 0,0

450 5,5 4,5 3,0 0,0

500 5,0 3,0 0,0 600 3,0 0,0 700 0,0

Tabell 34

Grenseverdier for lengden på et rett sporstykke mellom to lange sirkulære kurver i hver sin retning [m]

for passasjertog med hastigheter på opptil 40 km/t på andre spor enn hovedspor

R1/R2 150 160 170 180 190 200 220 230 250

150 11,0 10,7 10,4 10,0 9,8 9,5 9,0 8,7 8,1

160 10,7 10,4 10,0 9,8 9,5 9,0 8,6 8,1 7,6

170 10,4 10,0 9,8 9,5 9,0 8,5 8,1 7,6 6,7

180 10,0 9,8 9,5 9,0 8,5 8,0 7,5 6,6 6,4

190 9,8 9,5 9,0 8,5 8,0 7,5 6,5 6,3 6,0

200 9,5 9,0 8,5 8,0 7,5 6,7 6,2 6,0 5,3

220 9,0 8,6 8,1 7,5 6,5 6,2 6,0 5,3 4,0

230 8,7 8,1 7,6 6,6 6,3 6,0 5,3 4,0 4,0

250 8,1 7,6 6,7 6,4 6,0 5,3 4,0 4,0 4,0

280 7,6 6,7 6,4 6,0 5,4 4,0 4,0 4,0 4,0

300 6,7 6,4 6,0 5,5 4,5 4,0 4,0 4,0 4,0

325 6,4 6,0 5,7 5,0 4,0 4,0 4,0 4,0 4,0

350 6,3 5,8 5,2 4,0 4,0 4,0 4,0 4,0 4,0

400 6,0 5,2 4,0 4,0 4,0 4,0 4,0 4,0 4,0

450 5,5 4,5 4,0 4,0 4,0 4,0 4,0 4,0 4,0

500 5,0 4,0 4,0 4,0 4,0 4,0 4,0 4,0 4,0

600 4,0 4,0 4,0 4,0 4,0 4,0 4,0 4,0 4,0

7.7.19.3. M i n s t e r a d i u s f o r v e r t i k a l k u r v e ( 4 . 2 . 4 . 5 ) P-tilfeller

1) Bare for sidespor med en maksimal hastighet på opptil 10 km/t gjelder i stedet for punkt 4.2.3.5 nr. 1 at radien i vertikale kurver (unntatt på skiftestasjoner) skal være minst 500 m både på en forhøyning og i en fordypning.

2) For systemer med sporvidde 1 520 mm gjelder i stedet for punkt 4.2.3.5 nr. 3 at radien i vertikale kurver (unntatt på skiftestasjoner) skal være minst 2 000 m både på en forhøyning og i en fordypning, og ved plassmangel minst 1 000 m både på en forhøyning og i en fordypning.

3) For sidespor med maksimal hastighet på opptil 10 km/t er det tillatt å bruke en radius for vertikale kurver på minst 500 m både på en forhøyning og i en fordypning.

4) For systemer med sporvidde 1 520 mm gjelder følgende for skifterygger på skiftestasjoner i stedet for punkt 4.2.3.5 nr. 4: Radien for vertikale kurver skal være minst 300 m på en forhøyning og 250 m i en fordypning.

7.7.19.4. M a n g l e n d e o v e r h ø yd e ( 4 . 2 . 4 . 3 ) P-tilfeller

For alle typer rullende materiell konstruert for sporvidde 1 520 mm gjelder i stedet for punkt 4.2.4.3 nr. 3 at manglende overhøyde ikke skal overstige 137 mm. For passasjertrafikk gjelder denne grenseverdien for hastigheter opp til 230 km/t. For blandet trafikk gjelder denne grenseverdien for hastigheter opp til 160 km/t.

7.7.19.5. G r e n s e v e r d i f o r s t r a k s t i l t a k f o r s p o r s k j e v h e t ( 4 . 2 . 8 . 3 ) P-tilfeller

For systemer med sporvidde 1 520 mm gjelder punkt 4.2.8.3 nr. 1–3 i stedet for punkt 4.2.8.3 nr. 4 og 5.

7.7.19.6. G r e n s e v e r d i f o r s t r a k s t i l t a k f o r s p o r v i d d e s o m e n k e l t f e i l ( 4 . 2 . 8 . 4 ) P-tilfeller

For systemer med sporvidde 1 520 mm gjelder i stedet for punkt 4.2.8.4 nr. 2 at grenseverdiene for strakstiltak for sporvidde som enkeltfeil er fastsatt i tabell 35.

Tabell 35

Grenseverdi for strakstiltak for sporvidde for systemer med sporvidde 1 520 mm i Den slovakiske republikk

Hastighet [km/t] Dimensjoner [mm]

Minste sporvidde Største sporvidde

v ≤ 80 1 511 1 555

80 < v ≤ 120 1 512 1 550

120 < v ≤ 160 1 513 1 545

160 < v ≤ 230 1 514 1 540

7.7.19.7. G r e n s e v e r d i f o r s t r a k s t i l t a k f o r o v e r h ø yd e ( 4 . 2 . 8 . 5 ) P-tilfeller

For systemer med sporvidde 1 520 mm gjelder i stedet for punkt 4.2.8.5 nr. 3 at maksimal tillatt overhøyde i drift er 170 mm.

7.7.19.8. G r e n s e v e r d i e r f o r s t r a k s t i l t a k f o r s p o r v e k s l e r o g s k i n n e k r y s s ( 4 . 2 . 8 . 6 ) P-tilfeller

For den nominelle sporvidden 1 520 mm gjelder i stedet for punkt 4.2.8.6 nr. 3 at de tekniske egenskapene for sporveksler og skinnekryss skal være i samsvar med følgende driftsverdier:

a) Minimumsverdi for mellomrom på det smaleste stedet mellom åpen sporvekseltunge og stokkskinne er 60 mm.

b) Minimumsverdi for ledevidde i skinnekryss er 1 472 mm. Denne verdien skal måles 14 mm under kjøreflaten og på den teoretiske referanselinjen, i en passende avstand bak den faktiske krysspissen, som angitt i figur 2.

For kryss med avrundet krysspiss kan denne verdien reduseres. I så fall skal infrastrukturforvalteren påvise at avrundingen er tilstrekkelig til å sikre at hjulet ikke vil treffe den faktiske krysspissen.

c) Maksimumsverdi for fri hjulpassasje ved krysspiss er 1 436 mm.

d) Minste sporrillebredde er 40 mm.

e) Minste sporrilledybde er 40 mm.

f) Maksimal overhøyde på ledeskinnen er 54 mm.

7.7.19.9. P l a t t f o r mh ø y d e ( 4 . 2 . 9 . 2 ) P-tilfeller

For fornyede linjer med maksimal hastighet på høyst 120 km/t tillates en nominell plattformhøyde på 200–300 mm over kjøreflaten.

7.7.19.10. E k v i v a l e n t k o n i s i t e t i d r i f t ( 4 . 2 . 1 1 . 2 ) T-tilfeller

Inntil det innføres utstyr til måling av elementer som er nødvendige for å beregne konisitet i drift, er det tillatt å unnlate å vurdere denne parameteren i Den slovakiske republikk.

7.7.19.11. S v i l l e r ( 5 . 3 . 3 ) P-tilfeller

Kravet i punkt 5.3.3 nr. 2 får anvendelse på hastigheter over 250 km/t.

_____

Tillegg A

Vurdering av samtrafikkomponenter

Egenskapene for de samtrafikkomponentene som det meldte organet eller produsenten skal vurdere i samsvar med den valgte modulen i de ulike utformings-, utviklings- og produksjonsfasene, er merket med «X» i tabell 36. Dersom det ikke er krav om vurdering, er dette angitt med «ikke relevant» i tabellen.

Det kreves ingen særlig framgangsmåte for vurdering av samtrafikkomponenter i delsystemet «Infrastruktur».

Tabell 36

Vurdering av samtrafikkomponenter for EF-samsvarserklæringen

Egenskaper som skal vurderes

Vurdering i følgende fase

Prosjekterings- og utviklingsfase

Produksjonsfase Produksjonsprosess

+ produktprøving

Konstruksjons-gjennomgåelse

Undersøkelse av

framstillings-prosessen

Typeprøving Produktkvalitet (serie) 5.3.1 Skinne

5.3.1.1 Skinnehodeprofil X ikke relevant X X

5.3.1.2 Skinnens hardhet X X X X

5.3.2 Skinnens festesystemer ikke relevant ikke relevant X X

5.3.3 Sviller X X ikke relevant X

Tillegg B

Vurdering av delsystemet «Infrastruktur»

Egenskapene for de samtrafikkomponentene som skal vurderes i de ulike utformings-, utviklings- og produksjonsfasene, er merket med «X» i tabell 37.

Dersom det ikke kreves at et meldt organ foretar vurdering, er dette angitt med «ikke relevant» i tabellen. Dette utelukker ikke behovet for å gjennomføre andre vurderinger innenfor rammen av andre faser.

Definisjon av vurderingsfasene:

1) «Konstruksjonsgjennomgåelse»: omfatter kontroll av at verdier/parametrer er i samsvar med gjeldende TSI-krav til den endelige konstruksjonen.

2) «Montering før ibruktaking»: kontroll på stedet av at det faktiske produktet er i samsvar med de relevante konstruksjons-parametrene rett før det tas i bruk.

I kolonne 3 henvises det til punkt 6.2.4, «Særlige framgangsmåter for vurdering av delsystemet», og punkt 6.2.5, «Tekniske løsninger som gir formodning om samsvar i prosjekteringsfasen».

Tabell 37

Vurdering av delsystemet «Infrastruktur» med henblikk på EF-samsvarskontroll

Egenskaper som skal vurderes

Ny linje eller oppgraderings-/fornyelsesprosjekt

Særlige framgangsmåter for vurdering

Konstruksjons-gjennomgåelse

Montering før ibruktaking

1 2 3

Frittromsprofil (4.2.3.1) X X 6.2.4.1

Sporavstand (4.2.3.2) X X 6.2.4.2

Største helling (4.2.4.3) X ikke relevant

Minsteradius for horisontal kurve (4.2.3.4) X X 6.2.4.4

Minsteradius for vertikal kurve (4.2.4.5) X ikke relevant 6.2.4.4

Nominell sporvidde (4.2.4.1) X X 6.2.4.3

Overhøyde (4.2.4.2) X X 6.2.4.4

Manglende overhøyde (4.2.4.3)

X ikke relevant 6.2.4.4

6.2.4.5

Sprang i manglende overhøyde (4.2.4.4) X ikke relevant 6.2.4.4

Vurdering av dimensjonerende verdier for ekvivalent

konisitet (4.2.4.5) X ikke relevant 6.2.4.6

Skinnehodeprofil for frie linjer (4.2.4.6) X ikke relevant 6.2.4.7

Skinnehelling (4.2.4.7) X ikke relevant

Egenskaper som skal vurderes

Ny linje eller oppgraderings-/fornyelsesprosjekt

Særlige framgangsmåter for vurdering

Konstruksjons-gjennomgåelse

Montering før ibruktaking

1 2 3

Konstruksjonsgeometri for sporveksler og skinnekryss

(4.2.5.1) X ikke relevant 6.2.4.8

Bruk av skinnekryss med bevegelig krysspiss (4.2.5.2) X ikke relevant 6.2.4.8

Maksimal føringsløs lengde i faste sidekryss i sporkryss/

doble kryssveksler (4.2.5.3) X ikke relevant 6.2.4.8

Sporets evne til å motstå vertikale belastninger (4.2.6.1) X ikke relevant 6.2.5

Sporets evne til å motstå langsgående krefter (4.2.6.2) X ikke relevant 6.2.5

Sporets evne til å motstå sidekrefter (4.2.6.3) X ikke relevant 6.2.5

Nye broers evne til å motstå trafikkbelastninger (4.2.7.1) X ikke relevant 6.2.4.9 Ekvivalent vertikal belastning fra nye jordkonstruksjoner

og virkninger av jordtrykk (4.2.7.2) X ikke relevant 6.2.4.9

Motstandsevne hos nye konstruksjoner over eller ved

sporet (4.2.7.3) X ikke relevant 6.2.4.9

Eksisterende broers og jordkonstruksjoners evne til å

motstå trafikkbelastninger (4.2.7.4) X ikke relevant 6.2.4.10

Grenseverdi for strakstiltak for sidefeil (4.2.8.1) ikke relevant ikke relevant Grenseverdi for strakstiltak for høydefeil (4.2.8.2) ikke relevant ikke relevant Grenseverdi for strakstiltak for sporskjevhet (4.2.8.3) ikke relevant ikke relevant Grenseverdi for strakstiltak for sporvidde som en

enkelt-feil (4.2.8.4) ikke relevant ikke relevant

Grenseverdi for strakstiltak for overhøyde (4.2.8.5) ikke relevant ikke relevant Grenseverdi for strakstiltak for sporveksler og skinnekryss

(4.2.8.6) ikke relevant ikke relevant

Plattformers nyttelengde (4.2.9.1) X ikke relevant

Plattformhøyde (4.2.9.2) X X

Avstand mellom spormidte og plattformkant (4.2.9.3) X X 6.2.4.11

Sporets utforming langs plattformer (4.2.9.4) X ikke relevant

Maksimale trykkvariasjoner i tunneler (4.2.10.1) X ikke relevant 6.2.4.12

Virkninger av sidevind (4.2.10.2) ikke relevant ikke relevant 6.2.4.13

Avstandsmerker (4.2.11.1) ikke relevant ikke relevant

Egenskaper som skal vurderes

Ny linje eller oppgraderings-/fornyelsesprosjekt

Særlige framgangsmåter for vurdering

Konstruksjons-gjennomgåelse

Montering før ibruktaking

1 2 3

Ekvivalent konisitet i drift (4.2.11.2) ikke relevant ikke relevant

Toalettømming (4.2.12.2) ikke relevant ikke relevant 6.2.4.14

Anlegg for utvendig rengjøring av tog (4.2.12.3) ikke relevant ikke relevant 6.2.4.14

Vannpåfylling (4.2.12.4) ikke relevant ikke relevant 6.2.4.14

Drivstoffpåfylling (4.2.12.5) ikke relevant ikke relevant 6.2.4.14

Stasjonær strømforsyning (4.2.12.6) ikke relevant ikke relevant 6.2.4.14

Anvendelse av samtrafikkomponenter ikke relevant X

Tillegg C

Tekniske egenskaper for sporkonstruksjoner og sporveksel- og skinnekrysskonstruksjoner

_____

Tillegg C.1

Tekniske egenskaper for sporkonstruksjoner

Sporkonstruksjoner skal defineres av minst følgende tekniske egenskaper:

a) Skinner

— Profil(er) og stålkvaliteter

— Helsveisede skinner eller skinnelengde (for sporavsnitt med skjøtede skinner) b) Festesystem

— Type

— Underlagsplatens stivhet

— Klemstyrke

— Lengdeinnspenning c) Sviller

— Type

— Evne til å motstå vertikale belastninger:

— Betong: dimensjonerende bøyemoment

— Tre: samsvar med EN 13145:2001

— Stål: tverrsnittets treghetsmoment

— Evne til å motstå langsgående og sidekrefter: geometri og vekt

— Nominell sporvidde og konstruksjonssporvidde d) Skinnehelling

e) Ballasttverrsnitt (ballastskulder – ballasttykkelse) f) Ballasttype (grad = kornstørrelsefordeling) g) Svilleavstand

h) Spesialinnretninger, f.eks. svilleankere, tredje/fjerde skinne etc.

_____

Tillegg C.2

Tekniske egenskaper for sporveksel- og skinnekrysskonstruksjoner Sporveksel- og skinnekrysskonstruksjoner skal defineres av minst følgende tekniske egenskaper:

a) Skinner

— Profil(er) og stålkvaliteter (sporvekseltunge, stokkskinne)

— Helsveisede skinner eller skinnelengde (for sporavsnitt med skjøtede skinner) b) Festesystem

— Type

— Underlagsplatens stivhet

— Klemstyrke

— Lengdeinnspenning c) Sviller

— Type

— Evne til å motstå vertikale belastninger:

— Betong: dimensjonerende bøyemoment

— Tre: samsvar med EN 13145:2001

— Stål: tverrsnittets treghetsmoment

— Evne til å motstå langsgående og sidekrefter: geometri og vekt

— Nominell sporvidde og konstruksjonssporvidde d) Skinnehelling

e) Ballasttverrsnitt (ballastskulder – ballasttykkelse) f) Ballasttype (grad = kornstørrelsefordeling) g) Type kryss (fast eller bevegelig punkt)

h) Type låsing (sporveksel, bevegelig skinnekryss)

i) Spesialinnretninger, f.eks. svilleankere, tredje/fjerde skinne osv.

j) Generell tegning av sporveksler og skinnekryss som viser:

— Et geometrisk diagram (trekant) som beskriver lengden på avvikesporet og tangentene på enden av avvikesporet

— De viktigste geometriske egenskapene, som hovedradiene i tungeanordningen, mellompartiet og krysspartiet samt kryssingsvinkelen

— Svilleavstand

_____

Tillegg D

Vilkår for bruk av sporkonstruksjoner og sporveksel- og skinnekrysskonstruksjoner _____

Tillegg D.1

Vilkår for bruk av sporkonstruksjon Vilkårene for bruk av sporkonstruksjoner defineres som følger:

a) Største aksellast [t]

b) Høyeste linjehastighet [km/t]

c) Minsteradius for horisontal kurve [m]

d) Største overhøyde [mm]

e) Største manglende overhøyde [mm]

_____

Tillegg D.2

Vilkår for bruk av sporveksel- og skinnekrysskonstruksjoner Vilkårene for bruk av sporveksel- og skinnekrysskonstruksjoner defineres som følger:

a) Største aksellast [t]

b) Høyeste linjehastighet [km/t] på gjennomgående spor og avvikespor i sporveksler

c) Regler for krumme avvikespor basert på generelle konstruksjoner, med minste krumming (for gjennomgående spor og avvikespor i sporveksler)

_____

Tillegg E

Krav til bæreevne for konstruksjoner etter trafikkode

Minstekravene til bæreevne for konstruksjoner er fastsatt i tabell 38 og 39 etter trafikkodene angitt i tabell 2 og 3. Kravene til bæreevne for konstruksjoner er fastsatt i tabell 38 og 39 ved en kombinert størrelse som består av EN-linjekategorien og en tilsvarende maksimumshastighet. EN-linjekategorien og den tilhørende hastigheten skal anses som en enkelt kombinert størrelse.

EN-linjekategorien er en funksjon av aksellast og geometriske aspekter knyttet til akselavstanden. EN-linjekategoriene er angitt i vedlegg A til EN 15528:2008+A1:2012.

Tabell 38

EN-linjekategori – tilhørende hastighet(1) (6)[km/t] – passasjertrafikk

Trafikkode

Passasjervogner (herunder sittevogner, reisegodsvogner og biltransportvogner) og lette

godsvogner(2) (3)

Lokomotiver og trekkraftkjøretøyer(2) (4)

Elektrisk drevne eller dieseldrevne togsett, motorvogner og skinnebusser(2) (3)

P1 Åpent punkt

P2

P3a (> 160 km/t) A – 200

B1 – 160

D2 – 200(11) Åpent punkt

P3b (≤ 160 km/t) B1 – 160 D2 – 160 C2(8) – 160

D2(9) – 120

P4a (> 160 km/h) A – 200

B1 – 160

D2 – 200(11) Åpent punkt

P4b (≤ 160 km/t) A – 160

B1 – 140

D2 – 160 B1(7) – 160

C2(8) – 140 D2(9) – 120

P5 B1 – 120 C2 – 120(5) B1(7) – 120

P6 a12(10)

P1520 Åpent punkt

P1600 Åpent punkt

Tabell 39

EN-linjekategori – tilhørende hastighet(1) (2)[km/t] – godstrafikk

Trafikkode Godsvogner og andre kjøretøyer Lokomotiver(3)

F1 D4 – 120 D2 – 120

F2 D2 – 120 D2 – 120

Trafikkode Godsvogner og andre kjøretøyer Lokomotiver(3)

F3 C2 – 100 C2 – 100

F4 B2 – 100 B2 – 100

F1520 Åpent punkt

F1600 Åpent punkt

(1) Hastighetsverdien angitt i tabellen tilsvarer maksimumskravet til linjen og kan være lavere i samsvar med kravene i punkt 4.2.1 nr. 10. Ved kontroll av enkeltstående konstruksjoner på linjen er det tillatt å ta hensyn til kjøretøytypen og den lokalt tillatte hastigheten.

(2) Passasjervogner (herunder sittevogner, reisegodsvogner, biltransportvogner), andre kjøretøyer, lokomotiver, trekkraftkjøretøyer, dieseldrevne og elektrisk drevne motorvognsett, motorvogner og skinnebusser er definert i TSI-en for rullende materiell. Lette godsvogner defineres som reisegodsvogner, bortsett fra at de kan framføres i togsett som ikke er beregnet på transport av passasjerer.

(3) Kravene til konstruksjoner er forenlige med sittevogner, reisegodsvogner, biltransportvogner, lette godsvogner og kjøretøyer i dieseldrevne og elektrisk drevne togsett og motorvogner med en lengde på 18-27,5 m for konvensjonelle og leddelte kjøretøyer og en lengde på 9-14 m for normale enkeltaksler.

(4) Kravene til konstruksjoner er forenlige med inntil to sammenkoplede lokomotiver og/eller trekkraftkjøretøyer. Kravene til konstruksjoner er forenlige med en maksimumshastighet på 120 km/t for tre eller flere sammenkoplede lokomotiver og/eller trekkraftkjøretøyer (eller et tog av lokomotiver og/eller trekkraftkjøretøyer), forutsatt at lokomotivene og/eller trekkraftkjøretøyene overholder de tilsvarende grenseverdiene for godsvogner.

(5) For trafikkode P5 kan medlemsstaten angi om kravene til lokomotiver og trekkraftkjøretøyer får anvendelse.

(6) Ved kontroll av kompatibiliteten mellom enkeltstående tog og strukturer skal grunnlaget for kontrollen være i samsvar med tillegg K til denne TSI-en.

(7) Kravene til konstruksjoner er forenlige med en gjennomsnittlig masse per lengdeenhet over lengden av hver sittevogn/hvert kjøretøy på 2,75 t/m.

(8) Kravene til konstruksjoner er forenlige med en gjennomsnittlig masse per lengdeenhet over lengden av hver sittevogn/hvert kjøretøy på 3,1 t/m.

(9) Kravene til konstruksjoner er forenlige med en gjennomsnittlig masse per lengdeenhet over lengden av hver sittevogn/hvert kjøretøy på 3,5 t/m.

(10) Se tillegg L til denne TSI-en.

(11) Bare kjøretøyer med fire aksler er tillatt. Avstanden mellom akslene i en boggi skal være minst 2,6 m. Den gjennomsnittlige massen per lengdeenhet over hele kjøretøyets lengde skal ikke overstige 5,0 t/m.

Tillegg F

Krav til bæreevne for konstruksjoner etter trafikkode i Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland Minstekravene til bæreevne for konstruksjoner er fastsatt i tabell 40 og 41 etter trafikkodene angitt i tabell 2 og 3. Kravene til bæreevne for konstruksjoner er fastsatt i tabell 40 og 41 ved en kombinert størrelse som består av RA-nummeret og en tilsvarende maksimumshastighet. RA-nummeret og den tilhørende hastigheten skal anses som en enkelt kombinert størrelse.

RA-nummeret er en funksjon av aksellast og geometriske aspekter knyttet til akselavstanden. RA-numrene er fastsatt i de nasjonale tekniske reglene som er meddelt for dette formål.

Tabell 40

RA-nummer – tilhørende hastighet(1) (5)[miles per time] – passasjertrafikk

Trafikkode

Passasjervogner (herunder sittevogner, reisegodsvogner og biltransportvogner) og lette

godsvogner(2) (3) (6)

Lokomotiver og trekkraftkjøretøyer(2) (4)

Elektrisk drevne eller dieseldrevne togsett,

motorvogner og skinnebusser(2) (3) (6)

P1 Åpent punkt

P2

P3a (> 160 km/t) RA1 – 125

RA2 – 90

RA7 – 125(7) RA8 – 110(7) RA8 – 100(8) RA5 – 125(9)

Åpent punkt

P3b (≤ 160 km/t) RA1 – 100

RA2 – 90

RA8 – 100(8) RA5 – 100(9)

RA3 – 100

P4a (> 160 km/h) RA1 – 125

RA2 – 90

RA7 – 125(7) RA7 – 100(8) RA4 – 125(9)

Åpent punkt

P4b (≤ 160 km/t) RA1 – 100

RA2 – 90

RA7 – 100(8) RA4 – 100(9)

RA3 – 100

P5 RA1 – 75 RA5 – 75(8)(10)

RA4 – 75(9)(10)

RA3 – 75

P6 RA1

P1600 Åpent punkt

Tabell 41

RA-nummer – tilhørende hastighet(1) (2)[miles per time] – godstrafikk

Trafikkode Godsvogner og andre kjøretøyer Lokomotiver(3) (4) (5)

F1 RA8 – 75 RA7 – 75

F2 RA7 – 75 RA7 – 75

Trafikkode Godsvogner og andre kjøretøyer Lokomotiver(3) (4) (5)

F3 RA5 – 60 RA7 – 60

F4 RA4 – 60 RA5 – 60

F1600 Åpent punkt

(1) Hastighetsverdien angitt i tabellen tilsvarer maksimumskravet til linjen og kan være lavere i samsvar med kravene i punkt 4.2.1 nr. 10. Ved kontroll av enkeltstående konstruksjoner på linjen er det tillatt å ta hensyn til kjøretøytypen og den lokalt tillatte hastigheten.

(2) Passasjervogner (herunder sittevogner, reisegodsvogner, biltransportvogner), andre kjøretøyer, lokomotiver, trekkraftkjøretøyer, dieseldrevne og elektrisk drevne motorvognsett, motorvogner og skinnebusser er definert i TSI-en for rullende materiell. Lette godsvogner defineres som reisegodsvogner, bortsett fra at de kan framføres i togsett som ikke er beregnet på transport av passasjerer.

(3) Kravene til konstruksjoner er forenlige med sittevogner, reisegodsvogner, biltransportvogner, lette godsvogner og kjøretøyer i dieseldrevne og elektrisk drevne togsett og motorvogner med en lengde på 18-27,5 m for konvensjonelle og leddelte kjøretøyer og en lengde på 9-14 m for normale enkeltaksler.

(4) Kravene til konstruksjoner er forenlige med inntil to sammenkoplede lokomotiver og/eller trekkraftkjøretøyer. Kravene til konstruksjoner er forenlige med en maksimumshastighet på 120 km/t for tre eller flere sammenkoplede lokomotiver og/eller trekkraftkjøretøyer (eller et tog av lokomotiver og/eller trekkraftkjøretøyer), forutsatt at lokomotivene og/eller trekkraftkjøretøyene overholder de tilsvarende grenseverdiene for godsvogner.

(5) Ved kontroll av kompatibiliteten mellom enkeltstående tog og strukturer skal grunnlaget for kontrollen være i samsvar med tillegg K til denne TSI-en, med mindre det er endret ved de nasjonale tekniske reglene som er meddelt for dette formål.

(6) Kravene til konstruksjoner er forenlige med en gjennomsnittlig masse per lengdeenhet over lengden av hver sittevogn/hvert kjøretøy på 3,0 t/m.

(7) Bare kjøretøyer med fire aksler er tillatt. Avstanden mellom akslene i en boggi skal være minst 2,6 m. Den gjennomsnittlige massen per lengdeenhet over hele kjøretøyets lengde skal ikke overstige 4,6 t/m.

(8) Kjøretøyer med fire eller seks aksler er tillatt.

(9) Motorbanevogn: Bare kjøretøyer med fire aksler er tillatt. Omfatter også lokomotiver der lengdeforskjellen mellom lokomotivet og kjøretøyene uten trekkraft er mindre enn 15% av lengden på kjøretøyene uten trekkraft ved hastigheter på over 90 mph.

(10) For trafikkode P5 kan medlemsstaten angi om kravene til lokomotiver og trekkraftkjøretøyer får anvendelse.

Tillegg G

Omregning av hastighet til miles per time for Irland og Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland Tabell 42

Omregning av hastighet fra [km/t] til [mph]

Hastighet [km/t] Hastighet [mph]

2 1

3 1

5 3

10 5

15 10

20 10

30 20

40 25

50 30

60 40

80 50

100 60

120 75

140 90

150 95

160 100

170 105

180 110

190 120

200 125

220 135

225 140

230 145

250 155

280 175

300 190

320 200

350 220

Tillegg H

Frittromsprofil for systemer med sporvidde 1 520 mm

Figur 3

Frittromsprofil for systemer med sporvidde 1 520 mm [dimensjoner i mm]

• • • • • • • Sone der konstruksjoner kan tillates (signaler, ballastprofil osv.) Forklaringer til figur 3:

Alle horisontale dimensjoner skal måles fra midten av sporet, og alle vertikale dimensjoner skal måles fra toppen av skinnehodet.

Venstre side av konturen – anvendelser for spor på jernbanestasjon, ved stopp/opphold og for sidespor/industrispor (unntatt kontur Ia, Ib, IIa, IIIa).

Høyre side av konturen – anvendelser på spor på frie linjer.

Anvendelse av bestemte deler av konturen:

1,I – 1, I – kontur av frittromsprofil for ikke-elektrifiserte spor.

1,I – II – III – II – 1,I – kontur av frittromsprofil for elektrifiserte spor – for spor på frie linjer, spor på jernbanestasjonen og sidespor/industrispor der det ikke forventes at kjøretøyer skal stå stille.

Ia – Ib – IIa – IIIa – kontur av frittromsprofil for elektrifiserte spor – for andre stasjonsspor og andre sidespor/industrispor.

Merk: Verdiene 1 000 mm, 1 020 mm, 6 900 mm og 6 400 angitt i telleren gjelder kontaktsystemer med bærekabel.

Verdiene 1 100 mm, 1 120 mm, 6 750 mm og 6 400 angitt i nevneren gjelder kontaktsystemer uten bærekabel.

11 – 10 – 3 – kontur for frittromsprofil for konstruksjoner og utstyr (unntatt tunneler, broer, plattformer, ramper) på yttersiden av «kantspor».

9 – 4a – kontur for frittromsprofil for tunneler, rekkverk på broer, hevede spor (ballastprofil), signaler, fyllingsskråninger og rekkverk på andre underbygningskonstruksjoner.

12 – 12 — kontur som ingen innretninger kan stikke over (på spor mellom stasjoner eller på stasjoner innenfor nyttbar sporlengde), unntatt overdekning av planoverganger, baliser, vekslemekanismer og tilhørende, nært beliggende signal- og sikkerhetsutstyr.

14 – 14 – kontur for bygninger (eller fundamenter), nedgravde kabler, stålkabler, rør og andre konstruksjoner enn jernbanekonstruksjoner (unntatt signal- og sikkerhetsutstyr).

For nominell sporvidde 1 520 mm gjelder følgende: a1 = 670 mm og a2 = 760 mm.

For nominell sporvidde 1 524 mm gjelder følgende: a1 = 672 mm og a2 = 762 mm.

Figur 4

Referanseprofil for de nedre delene på spor med dobbel kryssveksel

Forklaring til figur 4:

Avstanden på 760 mm gjelder sporvidde 1 520 mm, og 762 mm gjelder sporvidde 1 524 mm.

Figur 5

Referanseprofil for de nedre delene på skiftestasjoner utstyrt med skinnebremser

_____

Tillegg I

S-kurver med radier på mellom 150 m og 300 m

Verdiene i tabell 43 er basert på et referansekjøretøy (basispassasjervogn med boggisenteravstand a = 19 m og avstand mellom bufferens kontaktflate og boggidreietappen nt = 3,7 m, bufferbredde Δ = 635 mm og kjøretøyets tverrspill w = +/– 60 mm) og en forskjell i kurveutslag på 395 mm for to sammenkoplede basispassasjervogner.

Verdiene i tabell 44 er basert på et referansekjøretøy (basisgodsvogn med avstand mellom endeaksler og boggidreietapper = 12 m og avstand mellom bufferens kontaktflate og boggidreietappen = 3 m) og en forskjell i kurveutslag på 225 mm for to sammenkoplede basisgodsvogner.

På grunn av lokale forhold kan det være nødvendig å kreve større lengde på det mellomliggende sporstykket, særlige driftsvilkår eller større bufferbredde for å hindre bufferlåsing for eksisterende kjøretøyer som ikke oppfyller disse forutsetningene.

Tabell 43

Minstelengde på et rett sporstykke mellom to lange sirkulære kurver i hver sin retning [m]

R1

R2 150 155 160 165 170 175 180 185 190 195 200 205 210 215 220

150 10,78 10,53 10,29 10,06 9,83 9,6 9,38 9,16 8,94 8,73 8,52 8,31 8,11 7,91 7,71 160 10,29 9,86 9,48 9,22 8,97 8,73 8,49 8,25 8,02 7,79 7,56 7,34 7,12 6,91 6,69 170 9,83 9,37 8,97 8,62 8,3 8,04 7,78 7,53 7,28 7,04 6,8 6,55 6,31 6,06 5,81 180 9,38 8,91 8,49 8,12 7,78 7,48 7,2 6,93 6,65 6,37 6,08 5,79 5,49 5,18 4,86 190 8,94 8,45 8,02 7,63 7,28 6,96 6,65 6,33 6 5,67 5,33 4,97 4,59 4,19 3,76 200 8,52 8,01 7,56 7,16 6,8 6,44 6,08 5,71 5,33 4,93 4,5 4,04 3,54 2,97 2,28 210 8,11 7,59 7,12 6,7 6,31 5,91 5,49 5,06 4,59 4,09 3,54 2,91 2,11 0,73 0

220 7,71 7,17 6,69 6,25 5,81 5,35 4,86 4,34 3,76 3,1 2,28 0,95 0 0 0

230 7,32 6,77 6,27 5,79 5,29 4,76 4,18 3,52 2,74 1,67 0 0 0 0 0

240 6,95 6,38 5,85 5,32 4,74 4,11 3,38 2,5 1,07 0 0 0 0 0 0

250 6,58 5,99 5,42 4,81 4,14 3,36 2,39 0,51 0 0 0 0 0 0 0

260 6,22 5,6 4,97 4,26 3,46 2,44 0,36 0 0 0 0 0 0 0 0

270 5,86 5,2 4,48 3,66 2,64 0,86 0 0 0 0 0 0 0 0 0

280 5,51 4,78 3,96 2,96 1,45 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

290 5,15 4,33 3,37 2,06 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

300 4,77 3,85 2,68 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

R1

R2 150 155 160 165 170 175 180 185 190 195 200 205 210 215 220

310 4,37 3,31 1,75 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

320 3,95 2,67 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

330 3,47 1,85 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

340 2,94 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

350 2,3 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

360 1,41 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

370 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

380 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

Tabell 44

Grenseverdier for lengden på et rett sporstykke mellom to lange sirkulære kurver i hver sin retning [m] på linjer som er forbeholdt godstrafikk

R1

R2 150 155 160 165 170 175 180 185 190 195 200

150 6,79 6,61 6,43 6,25 6,09 5,92 5,76 5,60 5,44 5,28 5,13

160 6,43 6,20 6,01 5,82 5,63 5,45 5,26 5,07 4,89 4,70 4,51

170 6,09 5,85 5,63 5,42 5,20 4,98 4,76 4,54 4,31 4,08 3,84

180 5,76 5,51 5,26 5,01 4,76 4,51 4,25 3,98 3,70 3,40 3,09

190 5,44 5,16 4,89 4,60 4,31 4,01 3,70 3,36 3,01 2,61 2,15

200 5,13 4,82 4,51 4,18 3,84 3,48 3,09 2,65 2,15 1,51 0

210 4,82 4,47 4,11 3,73 3,32 2,88 2,37 1,73 0,68 0 0

220 4,50 4,11 3,69 3,25 2,75 2,15 1,35 0 0 0 0

230 4,17 3,73 3,24 2,70 2,04 1,07 0 0 0 0 0

240 3,83 3,32 2,74 2,04 0,96 0 0 0 0 0 0

250 3,47 2,87 2,15 1,07 0 0 0 0 0 0 0

260 3,08 2,36 1,35 0 0 0 0 0 0 0 0

270 2,65 1,73 0 0 0 0 0 0 0 0 0

280 2,16 0,68 0 0 0 0 0 0 0 0 0

290 1,51 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

300 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

Tillegg J

Sikkerhet i faste sidekryss i sporkryss/doble kryssveksler

J.1) Faste sidekryss i sporkryss/doble kryssveksler bør konstrueres slik at den føringsløse lengden ikke er for lang. I slike skinnekryss kan ikke ledeskinnen konstrueres slik at føring er sikret over hele lengden. Denne føringsløse lengden kan godkjennes opp til en viss grense som defineres ved en referansesituasjon der følgende fastsettes:

a) Minste krysningsvinkel: tangens 1:9 (tgα = 0,11, α = 6°20′) b) Minsteradius gjennom skinnekryss: 450 m

c) Minstehøyde på ledeskinne: 45 mm

d) Spissens form skal være som i figuren nedenfor.

Figur 6

Sidekryss i sporkryss/doble kryssveksler

RE = kjørekant CF = ledekant

Figur 7

Avrunding av krysspiss X på ledekant

X = 3 mm (over en lengde på 150 mm)

Y = 8 mm (over en lengde på ca. 200 til 500 mm)

J.2) Dersom ett eller flere av kravene ovenfor ikke oppfylles, skal konstruksjonen verifiseres, ved å kontrollere om den føringsløse lengden er ekvivalent eller om interferensen mellom hjul og krysspiss når de kommer i kontakt, er akseptabel.

J.3) Konstruksjonen skal kontrolleres for hjul med diameter på mellom 630 mm og 840 mm. For hjuldiametre mellom 330 mm og 630 mm er særlig påvisning nødvendig.

J.4) Ved hjelp av figurene nedenfor kan føringsløs lengde enkelt verifiseres for en bestemt situasjon med forskjellige krysningsvinkler, forskjellig høyde på ledeskinnen og forskjellig krumming.

I figurene er det tatt høyde for følgende maksimale sportoleranser:

a) Sporvidde mellom 1 433 mm og 1 439 mm b) Ledevidde mellom 1 393 mm og 1 398 mm c) Fri hjulpassasje ≤ 1 356 mm

Ved hjelp av figur 8 er det mulig å spesifisere den minste hjuldiameteren som kan kjøre i krumme kryss med en radius på 450 m, og ved hjelp av figur 9 er det mulig å gjøre det samme for rette kryss.

For andre situasjoner kan det foretas særlige beregninger.

J.5) For systemer med andre sporvidder enn 1 435 mm skal det foretas særlige beregninger.

Figur 8

Minste hjuldiameter i forhold til kryssingsvinkel for et kryss med radius 450 m

1 Minste hjuldiameter [mm]

2 N for tangens til kryssingsvinkelen, 1:N 3 Høyde på ledeskinne [mm] (Z3)

Figur 9

Minste hjuldiameter i forhold til kryssingsvinkel for et rett kryss

1 Minste hjuldiameter [mm]

2 N for tangens til kryssingsvinkelen, 1:N 3 Høyde på ledeskinne [mm] (Z3)

_____

Tillegg K

Grunnlag for minstekrav til konstruksjoner for passasjervogner og togsett

De følgende definisjonene av masse for passasjervogner og togsett danner grunnlag for minstekravene til konstruksjoner og kontrollen av at konstruksjoner er forenlige med passasjervogner og togsett.

EN-linjekategoriene i tillegg E er basert på prosjektert masse ved ekstraordinær nyttelast i henhold til avsnitt 2.1 i EN 15663:2009+AC:2010 idet det tas hensyn til de verdiene for nyttelast i form av passasjerer på ståplasser som er angitt i tabell 45.

Dersom det kreves kontroll av jernbanebroers dynamiske respons for å spesifisere broens bæreevne, bør broens bæreevne spesifiseres og uttrykkes som prosjektert masse ved normal nyttelast i samsvar med avsnitt 2.1 i EN 15663:2009+AC:2010, idet det tas hensyn til de verdiene for nyttelast i form av passasjerer på ståplasser som er angitt i tabell 45.

Det forventes at det i neste reviderte utgave av EN 15528+A1:2012 vil bli spesifisert at disse definisjonene av masse skal brukes ved kontroll av kompatibilitet mellom infrastruktur og rullende materiell.

Tabell 45

Nyttelast i form av passasjerer på ståplasser i kg/m2

Togtype

Normal nyttelast for å spesifisere dynamisk kompatibilitet

Ekstraordinær nyttelast for å spesifisere

linjekategori (statisk kompatibilitet) Høyhastighetstog og fjerntog

Tabell 3 i EN 15663:2009+AC:2010

160(1) 320

Høyhastighetstog og fjerntog Obligatorisk plassreservasjon Tabell 3 i EN 15663:2009+AC:2010

0 320

Andre

(regiontog, pendlertog, forstadstog) Tabell 4 i EN 15663:2009+AC:2010

280 500(2)

(1) Normal nyttelast som angitt i tabell 3 i EN 15663:2009+AC:2010 pluss 160 kg/m2 for ståplasser

(2) For visse typer pendlertog (f.eks. RATP i Paris) er nyttelasten i form av passasjerer på ståplasser 700 kg/m2