Kapittel 5 Sekundærflytting – hvor, hvorfor og hva så?
5.3 Særtrekk i flyttemønster mellom flyktninger
I årene 1994 til 1996 ble det bosatt om lag 1000 flyktninger fra Somalia og Irak, 3500 fra det tidligere Jugoslavia og 12 000 fra Bosnia. Det ble bosatt flyktninger fra alle de fire gruppene i alle landsdeler. Det er bare små forskjeller mellom de ulike nasjonalitetsgruppene vi har sett på her, i omfanget av flytteaktivitet mellom
Figur 5.4 Andel av flyktninger bosatt i 1994–1996, etter nasjonalitet og bosettingsregion.
100
0 10 20 30 40 50 60 70 80 90
Prosent 16
15 15 12 7
810 13 7
12
31 34 28 11
30
45
4244 70
50
Jugoslavia Somalia Irak Bosnia Andre
Østlandet Vestlandet Midt-Norge Nord-Norge
Kilder: Utlendingsdirektoratets flyktningeregister og Folkeregisteret.
kommuner. Andelen flyttere varierer mellom 36 og 38 prosent. Vi finner likevel en del markerte forskjeller i flyttemønster.4
Bosniere
Bosnierne skiller seg fra de andre tre gruppene ved at en større andel av flytterne ble boende i den landsdelen de opprinnelig ble bosatt. Femten prosent av bosnierne som fikk opphold i Norge i årene 1994 til 1996 ble bosatt i Nord-Norge. Litt over halvparten av dem var flyttet ut av landsdelen innen utgangen av 1999. Andelen utflyttere fra Nord-Norge var markert høyere i alle de andre gruppene.5 Fra Midt-Norge og Vestlandet var andelen som flyttet ut av regionen markert lavere enn fra Nord-Norge – henholdsvis 19 og tolv prosent. I hver av de to regionene er det om lag 20 prosent som har flyttet innen regionen.
Bosnierne flyttet også i større grad til eller mellom mindre kommuner enn de andre nasjonalitetsgruppene, og under ti prosent av flytterne bosatte seg i Oslo. Det er flere mulige forklaringer på at bosnierne i større grad enn de andre nasjonalitets-gruppene blir boende i den landsdelen de ble bosatt, og at de dessuten oftere blir boende i, eller flytter til, mindre kommuner. For det første ble det bosatt svært mange bosniere i den perioden vi ser på. Det var mange nye bosettingskommuner med i arbeidet, og flere av dem bosatte svært mange flyktninger. Dette gjorde det mulig å bygge opp bosniske miljøer av en viss størrelse også i mindre kommuner, noe som har økt bosniernes valgmuligheter i den grad de ønsket å bo steder hvor det var bosatt andre bosniere. For det andre er det rimelig å anta at en del av flyttingen til mindre kommuner kan forklares med flytting til arbeid. Yrkesaktiviteten er høyere blant bosnierne (se kapittel 3.4) enn i de andre gruppene og kan dermed også være med på å forklare det ulike flyttemønsteret.
4 Med mindre annet blir oppgitt, er alle tall som presenteres her framkommet gjennom analyser av flyktningeregisteret for årene 1994, 1995 og 1996 og folkeregisteret fra utgangen av 1999.
5 Tamilene utgjør et særtilfelle i forhold til det generelle flyttemønsteret vi finner blant flyktninger som er blitt bosatt i Nord-Norge. Av de 206 tamilene som ble bosatt i Nord-Norge i de aktuelle årene, er det bare 70 som har flyttet ut av landsdelen. Dette gir en flytteprosent helt nede i 34.
Forklaringen ligger i at denne spesielle gruppen av flyktninger har etablert seg innenfor fiske-industrien, og derfor i stor grad er sysselsatt i regionen. Incentivene til å bli boende er dermed større enn for andre grupper av flyktninger, som har hatt større problemer med å etablere seg i det lokale arbeidsmarkedet. Det kan virke som denne tendensen for tamilene er i ferd med å endre seg, og at de nå i større grad enn tidligere flytter fra Nord-Norge. (For en diskusjon av dette, se
Jugoslaver
Flyktningene fra det tidligere Jugoslavia flyttet oftere ut av landsdelen de ble bosatt i enn bosnierne. Halvparten av jugoslavene ble bosatt på Østlandet, og blant dem var utflytting fra landsdelen like lav som blant de andre flyktningene som ble bosatt på Østlandet. Av de jugoslavene som ble bosatt henholdsvis på Vestlandet, i Midt-Norge og i Nord-Midt-Norge, flyttet imidlertid henholdsvis 30, 60 og nesten 90 prosent ut av regionen. Flytteaktiviteten innen de ulike landsdelene var svært liten, unntatt på Vestlandet, hvor litt over ti prosent av de førstegangsbosatte flyttet innen landsdelen. Disse flytterne fordeler seg relativt jevnt mellom de store og de små kommunene. Resten av flytteaktiviteten gikk i all hovedsak til Østlandet. Flertallet bosatte seg i byer eller større kommuner, men bare en liten andel flyttet til Oslo.
Tabell 5.2 Prosent av flyktningene som har flyttet, etter gruppering med utgangspunkt i om de hadde bakgrunn fra stor by eller landsbygd i hjemlandet, og om de ble bosatt i en sentral eller usentral kommune i Norge.
i
* Sentrale kommuner er definert som kommuner med verdien 2 eller 3 på Statistisk sentralbyrås sentralitetsmål for kommuner, mens usentrale kommuner er definert som kommuner med verdien 0 eller 1 på det samme målet.
Totalt var det bare fem prosent av de jugoslaviske flytterne som bosatte seg der. En mulig forklaring kan være at de jugoslavene som er bosatt i Norge oftere enn de andre flyktningegruppene kommer fra landsbygda eller fra småbyer, og at Oslo og de andre store byene dermed blir mindre attraktive.6 Data fra intervjuundersøkelsen kan belyse denne antakelsen ytterligere. Andelen som flytter fra usentrale kommuner er markert høyere blant flyktninger som oppgir at de kommer fra en stor by i hjemlandet, enn blant flyktninger som kommer fra småbyer eller fra landsbygda.
Somaliere
De fleste somalierne – 70 prosent – ble bosatt på Østlandet, og under tre prosent av dem flyttet ut av denne landsdelen. Litt over 20 prosent av de somalierne som ble bosatt på Østlandet flyttet innenfor regionen. Denne flyttingen gikk i overveiende grad til Oslo, men til dels også til andre byer eller større kommuner. Blant de somalierne som ble bosatt i resten av landet var det en langt høyere andel som flyttet ut av landsdelen. Av de ganske få somalierne som ble bosatt på Vestlandet og i Midt-Norge flyttet omtrent halvparten, og fra Nord-Midt-Norge flyttet nesten åtte av ti. Et flertall av de somaliske flytterne bosatte seg i Oslo eller i de større kommunene på Østlandet. Blant de somalierne som ble bosatt utenfor Østlandet, gikk størstedelen av sekundærflyttingen ut av regionene.
Irakere
Av de fire gruppene vi ser på her, er irakerne den nasjonale gruppa Norge bosatte færrest fra. Irakerne flyttet sjeldnere ut av bosettingsregionen enn jugoslavene og somalierne. Nitten prosent flyttet fra Vestlandet, litt over 30 prosent fra Midt-Norge og 74 prosent fra Nord-Norge. Irakerne hadde imidlertid en høyere flytteaktivitet innenfor de enkelte landsdelene, og den gikk i all hovedsak i retning av byer og større kommuner. Irakerne ble bosatt mer spredt enn somalierne, og bare 45 prosent ble bosatt på Østlandet. Av de irakerne som ble bosatt på Østlandet var det mindre enn én prosent som flyttet ut av regionen. Irakiske østlendinger som flyttet, bosatte seg i all hovedsak i Oslo. Irakiske utflyttere fra de andre tre landsdelene bosatte seg svært ofte på Østlandet og spesielt i Oslo, eller i andre byer og større kommuner.
6 Se tabell 5.1 i tabellvedlegget som viser hvor mange som kommer fra landsbygda i sine respektive
Figur 5.5 Prosent av førstegangsbosatte flyktninger som har flyttet ut av, eller internt i, bosettingsregionen, etter bosettingsregion og nasjonalitet.
100
0 10 20 30 40 50 60 70 80 90
Prosent
1 21
77 8
53 14
48 17
2 14
52 14
17 21
12 22
1 26
74 2
32 10
19 8
22
59 3
59 2
29 11
Østlandet Vestlandet Midt-Norge Nord-Norge
Østlandet Vestlandet Midt-Norge Nord-Norge
Østlandet Vestlandet Midt-Norge Nord-Norge
Østlandet Vestlandet Midt-Norge Nord-Norge Somalia
Jugoslavia Irak
Bosnia
Flyttet ut av bosettingsregionen Flyttet intern i bosettingsregionen
Kilder: Utlendingsdirektoratets flyktningeregister og Folkeregisteret.
Figur 5.6 Flyktninger bosatt i 1994–96 som hadde flyttet innen utgangen av 1999, etter tilflyt-tingsregion og nasjonalitet. Prosent. Kilder: Utlendingsdirektoratets flyktningeregister og Folkeregisteret.
a) Flyttere førstegangsbosatt på Østlandet
Prosent 60
0 10 20 30 40 50
Jugoslavia Bosnia Irak Somalia
57 41
16 24
25 38 10
8
9 15
71
56 Flyttet til
Oslo Flyttet til mindre kommuner på Østlandet Flyttet til by/større kommuner på Østlandet
b) Flyttere førstegangsbosatt på Vestlandet
60
0 10 20 30 40 50
Jugoslavia Bosnia Irak Somalia
3 7 1
10 17
1617
14 22
8 24
24 29
12 22
67
1113
2 5 14 55
58
Flyttet til Oslo Flyttet til mindre kommuner på Østlandet Flyttet til by/større kommuner på Østlandet Flyttet til Bergen Flyttet til andre kommuner på Vestlandet Flyttet til by/større kommuner på Vestlandet
c) Flyttere førstegangsbosatt i Midt-Norge
7 18
22
2
26 12
17
77 22
25 11
10 5
14 8
3 7
30
56
Prosent 60
0 10 20 30 40 50
Flyttet til Oslo Flyttet til mindre kommuner på Østlandet Flyttet til by/større kommuner på Østlandet Flyttet til Trondheim
Flyttet til by/større kommuner på Midt-Norge Jugoslavia
Bosnia Irak Somalia
Flyttet til andre kommuner på Midt-Norge
d) Flyttere førstegangsbosatt i Nord-Norge
Flyttet til Oslo Flyttet til mindre kommuner på Østlandet Flyttet til by/større kommuner på Østlandet Flyttet til andre kommuner i Nord-Norge
Jugoslavia Bosnia Irak Somalia
Flyttet til by i Nord-Norge
100
0 10 20 30 40 50 60 70 80 90
Prosent 12 12
1 80
46 41
35
8 13 19 40
5
3 21 66
Oppsummering
I alle de fire flyktningegruppene vi har sett på, flyttet mellom 36 og 38 prosent fra den kommunen de opprinnelig ble bosatt i. Omfanget av flyttingen er med andre ord svært likt. Flyttemønsteret til de ulike gruppene er likevel forskjellig. Bosnierne skiller seg fra de tre andre gruppene ved at de i mindre grad flyttet ut av den regionen de opprinnelig ble bosatt i. Dette er særlig markant i Nord-Norge. Bosnierne kjennetegnes også ved at de oftere flyttet til eller mellom mindre kommuner enn de andre nasjonale gruppene. Irakerne ble også oftere boende i den regionen de opprinnelig ble bosatt enn somalierne og jugoslavene, men flytterne bosatte seg oftere i byer og større kommuner enn bosnierne. Oslo viste seg å ha en særlig tiltrekning både på irakere og somaliere. Over halvparten av de somaliske flytterne bosatte seg der. Jugoslavene flyttet også til byer og større kommuner, men bosatte seg i liten
Tabell 5.3 Netto fylkesvis tilflytting/fraflytting ved utgangen av 1999 i prosent av antall flyktninger bosatt i fylket i 1994–1996.
a
Kilder: Utlendingsdirektoratets flyktningeregister og Folkeregisteret.