Hvem er flytterne?

Vi har sett at over en tredel av de flyktningene som ble bosatt i Norge i perioden fra 1994 til og med 1996 hadde flyttet fra bosettingskommunen innen utgangen av 1999.

Det er interessant å se om noe av flytteaktiviteten kan forklares ut fra de kjennetegn ved flyktningegruppene som vi har informasjon om gjennom Flyktningeregisteret⁷. I majoritetsbefolkningen er flytting knyttet til spesielle livsfaser, særlig ved overgangen til voksenlivet når man stifter eget hjem, i forbindelse med arbeid eller studier, og senere ved etablering av egen familie. Slike livsfaser kan knyttes til både alder og sivil status. Blant flyktningene finner vi det høyeste antall flyttere i aldersgruppa 26 til 35 år, altså blant de unge voksne. I denne aldersgruppa er det 40 prosent som har flyttet fra bosettingskommunen. Flytteaktiviteten er lavere både for de som er yngre og eldre. Sammenhengen mellom alder og flytteaktivitet holder seg også etter at vi har kontrollert for betydningen av andre forhold, som bosettings-kommunens sentralitet, flyktningekategori, nasjonalitet, dager i asylmottak og bosettingsår. Flytteaktiviteten er høyere blant flyktninger enn i den etnisk norske delen av befolkningen, og noe av forklaringen på det ligger nettopp i alderssammen-setningen. Registerdataene viser at flyktningebefolkningen er relativt ung. De vil derfor ha en høyere flytteaktivitet enn nordmenn.

Blant kommunene, spesielt de små, var det mange som helst ville bosette familier, mellom annet fordi de oppleves som lettere å integrere i lokalsamfunnet, og i større grad blir boende i kommunen. Familier treffer lokalbefolkningen på flere arenaer gjennom barnas skole- og fritidsaktiviteter, og får derfor lettere kontaktpunkter utenfor det offentlige hjelpeapparatet enn for eksempel enslige menn. Ut fra dette

Tabell 5.4 Prosent av flyktninger bosatt i 1994–96 som hadde flyttet innen utgangen av 1999, etter alder og nasjonalitet.

a i v a l s o g u

J Bosnia Irak Somalia Andre Alle r

å 7 1

-0 38 35 38 35 23 35

r å 5 2 -8

1 37 38 25 35 27 35

r å 5 3 -6

2 40 39 36 47 39 40

r å 0 5 -6

3 36 36 41 39 35 36

r å 7 6 -1

5 22 34 21 19 17 32

r å 0 0 1 -8

6 25 37 33 80 09 36

N 3539 12170 960 1126

Kilder: Utlendingsdirektoratets flyktningeregister og Folkeregisteret.

7 Med mindre annet blir oppgitt, er alle tall som presenteres her framkommet gjennom analyser av flyktningeregisteret for årene 1994, 1995 og 1996.

skulle man forvente at familier flytter sjeldnere enn enslige. Registerdataene viser at enslige flyktninger flyttet noe oftere fra bosettingskommunen enn gifte, men forskjellen i andel flyttere er mindre enn fem prosent. Her er det imidlertid en kilde til feil at vi ikke har kunnet skille mellom på den ene siden flyktninger som kommer til Norge med familie, og på den andre siden flyktninger som er gift, men som kommer til Norge alene. Det kan derfor være at den faktiske forskjellen i flytteaktivitet mellom de som bor sammen med familien sin i Norge og de som er uten familie her, er større enn det som kan leses ut fra flyktningeregisteret. Enslige mindreårige, både med og uten følgepersoner, har den laveste flytteaktiviteten av alle. Under 30 prosent av de med følgeperson og 34 prosent av de som kom til Norge helt alene, flyttet fra bosettingskommunen i perioden. Samboere flyttet noe oftere enn gifte.

Det er svært få av flyktningene som er registrert i den perioden vi analyserer som var skilt ved ankomst til Norge – totalt bare 26 personer. Blant dem var imidlertid flytteaktiviteten svært høy – 46 prosent.

Kvinner flytter noe sjeldnere enn menn. Denne forskjellen er mest markert blant somalierne. Av de somaliske flyktningene som ble bosatt i 1994 til 1996, var

Tabell 5.5 Prosent av flyktninger bosatt i 1994–96 som hadde flyttet innen utgangen av 1999, etter sivil status.

s

* Barn som kom til Norge sammen med familien er tatt ut.

Kilde: Utlendingsdirektoratets flyktningeregister og folkeregisteret.

Tabell 5.6 Prosent av flyktninger bosatt i 1994–96 som hadde flyttet innen utgangen av 1999, etter kjønn og nasjonalitet.

r

45prosent av mennene flyttet innen utgangen av 1999, mens det samme gjaldt bare 33 prosent av kvinnene. I de andre nasjonale gruppene vi har sett på, er forskjellene i flytteaktivitet mellom kjønnene mindre, mellom en og tre prosent.

Vi finner også en viss variasjon i flytteaktivitet etter hvor lenge flyktningene har vært bosatt i Norge. Andelen som har flyttet er åtte prosent høyere blant de som ble bosatt i 1994, og som dermed er ferdige med den statlig definerte integrerings-perioden, enn blant de som ble bosatt i 1996. Her er det også forskjeller mellom de ulike nasjonale gruppene. Irakerne og somalierne flytter noe tidligere enn bosnierne og jugoslavene. Av de irakerne og somalierne som ble bosatt i 1996 hadde henholdsvis 36 og 38 prosent flyttet innen utgangen av 1999, mens den tilsvarende andelen blant bosnierne og jugoslavene var 29 og 24 prosent. Et naturlig spørsmål med utgangs-punkt i forskjellen i botid, er om de betingelsene som ligger til grunn for sekundær-flytting blant flyktninger som er avhengige av sosialhjelp, faktisk begrenser flytte-aktiviteten. Med andre ord – at flyktninger som ønsker å flytte til en annen kommune eller til en annen del av landet, ikke gjør det fordi reglene for utbetaling av sosialhjelp gjør det for vanskelig. Det kan være svært mange forklaringer på at flyttingen øker over tid. For eksempel er det rimelig å anta at noe av den økningen i flytteaktivitet vi ser over tid blant bosnierne og jugoslavene er et resultat av at flere flytter til arbeid.

Vi kan imidlertid ikke si noe sikkert om dette så lenge vi ikke har informasjon om flytteårsaker og vil derfor ikke gå videre i denne diskusjonen her.

Vi har også lett etter sammenheng mellom lengden på oppholdet i asylmottak og tidligere asylsøkeres flytteaktivitet, men her finner vi ingen entydige tendenser. Når det gjelder oppholdsstatus finner vi at de som har flyttet minst, er overførings-flyktningene og de tidligere jugoslaviske internerte⁸, mens de tidligere asylsøkerne har den høyeste flytteaktiviteten. Denne forskjellen gjelder både for alle flyktningene sett under ett og for hver enkelt av de fire nasjonale gruppene vi har undersøkt nærmere. Hva som kan være årsaken til dette er vanskelig å si, men en mulig forklaring

Tabell 5.7 Prosent av flyktninger bosatt i 1994–96 som hadde flyttet innen utgangen av 1999, etter nasjonalitet og bosettingsår.

a i v a l s o g u

J Bosnia Irak Somalia Andre Alle 4

9 9

1 41 39 37 42 32 39

5 9 9

1 35 29 34 34 31 32

6 9 9

1 24 29 36 37 29 31

t l a t o

T 38 36 36 38 31 36

Kilder: Utlendingsdirektoratets flyktningeregister og Folkeregisteret.

8 Flyktninger fra det tidligere Jugoslavia, primært bosniere, som ble hentet direkte ut fra leire og fløyet til Norge i 1992–93.

kan være at en større andel av de som kommer til Norge som overføringsflyktninger har lange leiropphold bak seg og bruker lengre tid på å finne ut av hvordan de rent praktisk skal ordne seg i en kommune (se nærmere omtale av kommunenes vurderin-ger av overføringsflyktninvurderin-ger i kapittel 2). Andelen med helseplavurderin-ger er dessuten større blant overføringsflyktningene enn i de andre flyktningekategoriene (se kapittel 3.2).

På denne bakgrunnen er det rimelig å tro at disse flyktningene også vil ha større problemer med å organisere flytting til en annen kommune for seg og sin familie.

Tabell 5.8 Prosent av flyktninger bosatt i 1994–96 som hadde flyttet innen utgangen av 1999, etter nasjonalitet og oppholdsstatus.

a

Kilder: Utlendingsdirektoratets flyktningeregister og Folkeregisteret.

For de tidligere jugoslaviske internerte er det dessuten slik at de i stor grad ble bosatt nær slekt og familie (Utlendingsdirektoratet), noe som dermed også kan bidra til å forklare hvorfor de har en lavere flytteaktivitet enn andre flyktningekategorier.

Oppsummering

Vi finner at flyttingen er høyest i aldersgruppa 26 til 35 år. Enslige flytter noe oftere enn gifte, men forskjellen er ikke stor. De som har flyttet minst i perioden, er de som kom til landet som enslige mindreårige. Menn flytter noe oftere enn kvinner, spesielt gjelder dette flyktninger fra Somalia. Flytteaktiviteten generelt har vært noe høyere for de som ble bosatt i 1994 sammenliknet med de som ble bosatt i 1996.

Overføringsflyktningene har flyttet sjeldnere enn asylsøkere og familiegjenforente.