Kapittel 5 Sekundærflytting – hvor, hvorfor og hva så?
5.2 Hvor går flyttestrømmen?
Av de drøyt 20 000 flyktningene som ble bosatt i Norge i årene 1994 til 1996, hadde 36 prosent flyttet fra bosettingskommunen innen utgangen av 1999. Tidligere undersøkelser har vist at det meste av all innenlands videreflytting skjer de første tre, fire årene etter bosetting (Sørlie 1994). Flyktningeregisteret for den perioden vi ser på, kombinert med informasjon om de samme flyktningenes bosted (via folke-registeret) for 1999, skulle derfor gi et godt bilde av samlet sekundærflytting i de ulike nasjonale gruppene. Bosnierne utgjorde over halvparten av de flyktningene som ble bosatt i Norge i perioden. Det betyr at særtrekk ved flyttemønsteret til denne gruppen vil få store utslag på de gjennomsnittene som blir presentert nedenfor. Vi
flyttestrømmene går. Deretter vil vi beskrive forskjellene mellom de fire nasjonale gruppene vi ser nærmere på i avsnitt 5.3. Med mindre annet blir oppgitt, er alle tall som presenteres her framkommet gjennom analyser av flyktningeregisteret for årene 1994, 1995 og 1996.
Flyttemønsteret blant flyktningene – omfang og retning
Flyktningene som ble bosatt på Østlandet2 ble i større grad enn andre boende i første bosettingskommune. Syttifem prosent av de flyktningene som ble bosatt i denne landsdelen bodde fortsatt i samme kommune ved utgangen av 1999. De som flyttet, bosatte seg på nytt nesten utelukkende innenfor regionen. Et flertall av flytterne bosatte seg i større kommuner og i Oslo, men en betydelig andel (30 prosent av flytterne i landsdelen) flyttet også til mindre kommuner.
Jo lenger vekk vi beveger oss fra Østlandet, jo større andel av de førstegangsbosatte flyktningene er det som har flyttet. På Vestlandet har 65 prosent av de bosatte flyktningene blitt i bosettingskommunen, og totalt 84 prosent er blitt boende i landsdelen. De som har flyttet innen landsdelen, fordeler seg jevnt mellom byer/større kommuner og mindre kommuner. Litt over 16 prosent av de som ble bosatt på Vestlandet har flyttet ut av landsdelen – et flertall av dem til byer eller større kommuner på Østlandet.
I Midt-Norge ble litt flere enn halvparten av de bosatte flyktningene boende i bosettingskommunen og nesten 70 prosent i landsdelen. Av de som flyttet innenfor landsdelen bosatte et flertall seg i Trondheim eller i andre byer, mens 35 prosent flyttet til mindre kommuner. Tretti prosent av det totale antallet flyktninger som ble bosatt i Midt-Norge flyttet ut av landsdelen, og et stort flertall av dem bosatte seg i Oslo eller i andre byer og større kommuner på Østlandet.
I Nord-Norge er bare litt flere enn tre av ti blitt boende i bosettingskommunen.
Noe over ti prosent av de bosatte flyktningene flyttet innen landsdelen, men under halvparten av dem til byene. I alt 57 prosent av de flyktningene som ble bosatt i Nord-Norge, flyttet ut av regionen. Av de som flyttet ut av regionen, bosatte tolv prosent seg på Vestlandet, resten på Østlandet. Flertallet flyttet til byer eller større kommuner.
2 De fire landsdelene er definert på følgende måte: Østlandet: Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark og Aust-Agder. Vestlandet: Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn- og fjordane og Møre og Romsdal. Midt-Norge: Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag.
Nord-Norge: Nordland, Troms og Finnmark.
Når vi ser på flytteaktiviteten etter Statistisk sentralbyrås firedelte sentralitetsmål3, bekreftes de tendensene vi har sett allerede. Figur 5.2 viser at andelen flyttere øker
Figur 5.1 Prosent av flyktninger bosatt i årene 1994–96 som har flyttet fra bosettingskommunen, etter bosettingsregion. a) Østlandet
75
8 5
10 25
Flyttet til by/større kommuner på Østlandet Ikke flyttet
Flyttet til mindre kommuner på Østlandet Flyttet til Oslo Flyttet innenfor regionen
100
0 10 20 30 40 50 60 70 80 90
Prosent
b) Vestlandet
Flyttet til by/større kommuner på Østlandet Ikke flyttet
Flyttet til mindre kommuner på Østlandet Flyttet til Oslo Flyttet innenfor regionen
100
0 10 20 30 40 50 60 70 80 90
Prosent 65
10 3
3
18
3 Sentralitet 3: Kommunens befolkningstyngdepunkt ligger innenfor 75 minutters reisetid (90 minutter for Oslo) fra et sentrum med 50 000 innbyggere. Sentralitet 2: Kommunens befolknings-tyngdepunkt ligger innenfor 60 minutter fra et sentrum med minimum 15 000 innbyggere.
Sentralitet 1: Kommunens befolkningstyngdepunkt ligger innenfor 45 minutter fra et sentrum med minimum 5000 innbyggere. Sentralitet 0: Kommuner som ikke oppfyller noen av kravene
c) Midt-Norge
Flyttet til by/større kommuner på Østlandet Ikke flyttet
Flyttet til mindre kommuner på Østlandet Flyttet til Oslo Flyttet innenfor regionen
100
0 10 20 30 40 50 60 70 80 90
Prosent 54
15 6
17 3
d) Nord-Norge
Flyttet til by/større kommuner på Østlandet Ikke flyttet
Flyttet til mindre kommuner på Østlandet Flyttet til Oslo Flyttet innenfor regionen
100
0 10 20 30 40 50 60 70 80 90
Prosent 32
10 11
27 12
Prosenter lavere enn 1 er ikke tatt med i figuren av hensyn til figurens lesbarhet.
Kilder: Utlendingsdirektoratets flyktningeregister og Folkeregisteret.
jo mindre sentral første bosettingskommune er. Fra de mest sentrale kommunene flyttet bare 26 prosent av flyktningene, mens den totale fraflyttingen i de minst sentrale kommunene var nærmere 60 prosent.
Som vi har sett bosetter et flertall av de flyktningene som flytter fra Midt-Norge, Vestlandet og Nord-Norge seg på Østlandet. Hvor stort omfang denne tilflyttingen har – og, i forlengelsen av dette, hvilke konsekvenser det får for tilflyttings-kommunene, må imidlertid vurderes i forhold til hvor mange flyktninger det faktisk er snakk om. De fire landsdelene har bosatt et svært ulikt antall flyktninger. Østlandet bosatte totalt 45 prosent av flyktningene i 1994, 1995 og 1996, Vestlandet litt over 30 prosent, Midt-Norge ti prosent og Nord-Norge 13 prosent. Landsdelenes andel av de flyktningene som er blitt bosatt i perioden, tilsvarer i stor grad landsdelens andel av totalbefolkningen. Flyttestrømmen til Østlandet innebar en netto økning i landsdelens andel av flyktninger på tolv prosentpoeng. Ingen av de andre landsdelene
Figur 5.2 Prosent av flyktningene bosatt i 1994–96 som har flyttet fra bosettingskommunen innen utgangen av 1999, etter nasjonalitet og bosettingskommunens sentralitet.*
Prosent
Jugoslavia Bosnia Irak Somalia Andre Alle
1 2 3 4 Sentralitetsnivå
0 100
10 20 30 40 50 60 70 80 90
* For en definisjon av Statistisk sentralbyrås sentralitetsmål, se fotnote 3.
Kilde: Utlendingsdirektoratets flyktningeregister og Folkeregisteret.
opplevde en netto tilflytting, men om vi ser på de fylkesvise andelene blir bildet mer sammensatt.
Østfold utmerker seg som fylket med den største netto tilflyttingen av flyktninger som ble bosatt innenfor det aktuelle tidsrommet. Kommunene i fylket bosatte opprinnelig 3,6 prosent av flyktningene, men hadde ved utgangen av 1999 mer enn doblet sin andel. Akershus og Oslo bosatte opprinnelig en større andel av flyktningene og hadde i perioden en tilflytting på henholdsvis 1,2 og 3,9 prosentpoeng. Hedmark og Oppland hadde en svak netto fraflytting, mens Buskerud, Vestfold, Telemark, Vest-Agder og Rogaland alle økte sin andel av flyktningepopulasjonen med mellom en og to prosent. Aust-Agder beholdt sin andel av flyktningene. De resterende fylkene opplevde alle en netto fraflytting av ulikt omfang. Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark opplevde størst fraflytting i forhold til antall bosatte. I hvert av fylkene tilsvarte den netto fraflyttingen over halvparten av de førstegangsbosatte flyktningene.
Figur 5.3 Prosent av flyktninger bosatt i 1994–96 etter bosettingsregion, samt etter bostedsregion i 1999.
Østlandet Vestlandet Midt-Norge Nord-Norge
Prosent 60
0 10 20 30 40 50
45 31
10 13
58 29
7
6 Andel
bosatt i landsdelen i 1999 Andel førstegang bosatt i landsdelen
Kilde: Utlendingsdirektoratets flyktningeregister og Folkeregisteret.
Oppsummering
En tredel av alle flyktninger som ble bosatt i Norge i perioden 1994 til 1996 var flyttet fra bosettingskommunen innen utgangen av 1999. Det er store variasjoner mellom de fire landsdelene med hensyn til omfanget av fraflytting. Andelen flyktninger som flyttet ut av landsdelen er størst i Nord-Norge. Flyktningene som ble bosatt på Østlandet flyttet derimot nesten ikke ut av regionen. Flytteaktiviteten innen hver enkelt region gikk i hovedsak i retning av byer og større kommuner. En analyse med utgangspunkt i Statistisk sentralbyrås sentralitetsmål, viser at flyttingen fra de minst sentrale kommunene var mer enn dobbelt så høy som fra de mest sentrale. De
Tabell 5.1 Fylkenes andel av totalbefolkningen og deres andel av flyktninger som ble bosatt i 1994–96 på bosettingstidspunktet, og deres andel av flyktninger bosatt i 1994–96 ved utgangen av 1999.
v
Kilder: Statistisk sentralbyrå, Folkeregisteret og Utlendingsdirektoratets flyktningeregister
Fordi hver av fraflyttingsregionene bosetter en mye lavere andel av flyktningene enn Østlandet, medførte tilflyttingen til denne regionen likevel ikke mer enn en total økning av andelen av de flyktninger som ble bosatt i perioden på tolv prosentpoeng.