Reliabilitet og Validitet

Reliabilitet og validitet er sentrale begreper innenfor forskning. Begrepene omhandler forskningens kvalitet. Kvalitativ forskning produserer en annen form for data enn den kvantitative. Fangen (2010, s. 236) trekker frem at det er ikke fenomeners utbredelse og omfang som står i fokus, men heller innhold og betydning. Begrepene reliabilitet og validitet stammer opprinnelig fra kvantitativ forskning, og Fangen (2010, s. 236) trekker frem at

forskere etter hvert har foreslått å bytte ut begrepene med begreper som er mer tilpasset kvalitative metoder. Jeg velger likevel å benytte meg av begrepene reliabilitet og validitet, da de foreløpig er godt innarbeidet i litteratur om forskningsmetoder. Jeg vil legge vekt på å drøfte hvordan disse begrepene kan anvendes på data som er samlet inn gjennom kvalitativ metode.

3.5.1 Reliabilitet (pålitelighet)

Reliabilitet innenfor kvalitativ forskning handler om forskerens pålitelighet. Vil leseren bli overbevist om at forskningen er utført på en tillitsvekkende måte? (Thagaard, 2018, s. 187).

Dette kan være en utfordring i kvalitativ forskning. Forskeren må argumentere for reliabilitet ved å redegjøre for utviklingen av data i løpet av forskningsprosessen (Thagaard, 2018, s.

188). Et virkemiddel her vil være å gjøre forskningsprosessen gjennomsiktig, eller

«transparent» (Silverman, 2014 i Thagaard, 2018, s. 188). Dette innebærer å gi en detaljert beskrivelse av forskningsstrategi og analysemetoder, slik at det blir enkelt for en

utenforstående å følge forskningsprosessen. Gjennom hele oppgaven har jeg derfor forsøkt etter beste evne å gjøre rede for alle valg, og beskrive forskningsprosessen tydelig.

Noe som er spesielt viktig i forhold til reliabilitet er å skille mellom primærdata og forskerens tolkninger av disse (Thagaard, 2018, s. 188). Det vil alltid være utfordringer ved presentasjon av primærdata, da alle data samlet inn gjennom kvalitativ forskning er preget av forskerens forståelse av det en ser og hører. I denne sammenheng har jeg lagt vekt på å presentere intervjudataen nøyaktig, ut fra lærernes perspektiv. Dette er avgjørende i et fenomenologisk perspektiv. Jeg har også lagt vekt på å være tydelig i skillet mellom hva som er lærernes utsagn og hva som er mine tolkninger. Drøftingen er også tydelig adskilt fra selve presentasjonen av resultatene.

3.5.2 Validitet (gyldighet)

Validitet innenfor kvalitativ forskning handler om gyldigheten av de tolkningene

undersøkelsen fører til (Thagaard, 2018, s. 189). Er tolkningene gjort i denne studien gyldig i forhold til virkeligheten? Befring (2016, s. 54) trekker frem at i kvalitative studier er

forskeren «hovedinstrumentet» for innsamling av data. Validitetsspørsmålet vil derfor i stor

grad handle om omfanget av «researcher bias». Hvordan vil våre forutinntatte oppfatninger prege de dataene vi samler inn, og resultatene vi presenterer?

Et viktig aspekt ved validitet i kvalitativ forskning er at det skal finnes dokumentasjon for enhver tolkning av data. Det er viktig å vise hvordan analysen gir grunnlag for de

konklusjonene og tolkningene vi har kommet frem til (Thagaard, 2018, s. 189). Det som da er viktig er at det er kvalitet i analysene. Kvalitet i analysene kan knyttes til at de må være gjennomsiktige, og forståelige for utenforstående. Dette er noe jeg har strebet etter, både under redegjørelsen for analyseprosessen, og i presentasjonen av resultatene.

Maxwell (1992) beskriver fem typer for validitet innenfor kvalitativ forskning. Disse kan være verdifulle for å få en forståelse av validitet som utfordring i kvalitative studier, og de kan peke på muligheter for å styrke validiteten (Befring, 2016, s. 56). Kategoriene er som følger:

- Deskriptiv validitet handler om hvor nøyaktig data er fremstilt. Dette kan vi se i forhold til kvalitet i analysene, at de skal være gjennomsiktige og nøyaktige. Dette har jeg som nevnt strebet etter gjennom hele oppgaven.

- Tolkningsvaliditet handler om hvordan en fremstiller deltakernes forståelse av fenomenet, fra deres eget perspektiv. Her er det viktig at forskerens tolkninger ikke blandes med deltakernes tolkninger, de må tydelig skilles, noe jeg har fokusert på i min presentasjon.

- Teoretisk validitet handler om at det skal finnes faglig og empirisk argumentasjon for de slutningene som trekkes i studien. Trekkes det slutninger uten tilstrekkelig

argumentasjon, vil dette svekke validiteten. I tillegg til å ikke trekke slutninger uten empirisk argumentasjon, har jeg også lagt vekt på foreliggende teori og forskning i drøftingsarbeidet.

I tillegg til disse tre som omhandler nøyaktighet og argumentasjon i fremstillingen av data og resultater, trekker Maxwell (1992) frem to andre typer for validitet. Evalueringsvaliditet og generaliseringsvaliditet:

- Evalueringsvaliditet handler om å evaluere det deltakerne forteller. Dette er ikke veldig aktuelt i kvalitative studier, da det ikke er et mål i seg selv å evaluere det en studerer. Gjennom et fenomenologisk perspektiv er målet som nevnt tidligere heller

å beskrive og gjøre rede for sosiale fenomener sett fra deltakernes perspektiv (Kvale

& Brinkmann, 2015, s. 45).

- Generaliseringsvaliditet handler om å gjøre forskningen gjeldende for andre situasjoner og personer enn de en har studert. Dette er utfordrende i kvalitativ forskning. En skiller gjerne mellom statistisk og analytisk generalisering. Statistisk generalisering handler om at funn i en studie er statistisk representative data i en universell forståelsesramme, mens analytisk generalisering peker på relevansen av teoretiske begrep og prinsipper som kan utvides til å gjelde i lignende situasjoner (Kvale & Brinkmann, 2015, ss. 290-291). Generalisering i denne studien vil være knyttet til begrepet analytisk generalisering. Maxwell (1992, s.293) beskriver det som å komme frem til resultater som kan gjenkjennes av andre, og på denne måten ha en generell verdi. Det er dette jeg håper å oppnå med studien min. Jeg ønsker at

resultatene mine skal kunne få leseren til å reflektere over egen praksis, og trekke tråder fra mine funn til eget arbeid.

Som nevnt under delkapittel 3.1 Endring av forskningsdesign grunnet COVID-19, vil en svakhet ved å basere forskning på kvalitativt intervju alene være at intervjuer gjerne gjenspeiler de subjektive opplevelsene enkeltindividet har av situasjonen, og knyttes til begrepet dobbel hermeneutikk (Thornquist, 2003, s. 206). En annen svakhet er at resultatene en får tilgang til, er en retrospektiv beretning om handlingene til lærerne. Slike retrospektive fortellinger er sårbare i lys av den opprinnelige situasjonen fordi den bygger på lærernes hukommelse og gjenskaping av de gitte situasjonene. Ved å kombinere observasjon og kvalitativt intervju, noe det opprinnelige designet la opp til, vil en kunne komme nærmere inn på det som studeres, enn ved å bruke én av metodene alene, og kunne oppnå mer nyanserte svar på problemstillingen. For å kompensere for tapet av observasjonsdata, ble som nevnt tidligere én ekstra lærer intervjuet. Dette vil føre til at en får et mer robust datamateriale, noe som vil være positivt for validiteten.