Reindrift og helse

For noen samer er det å drive med rein svært mye knyttet til samisk identitet og tradisjoner, og de ser et ansvar i å føre dette videre. En same sa:

”Har aldri vært i tvil om å drive med rein, har holdt på med det hele livet og har hatt ønske om å fortsette med det. Det er på den måten vi kan opprettholde vår identitet og kultur … Min identitet er det å være interessert i og holde på med rein. Det er det som er det viktigste for meg i livet når det gjelder interesser.

Reindrift er livet og identiteten vår, og det er gjennom deltakelse der sammen med ungene at denne kulturen kan føres videre.”

Slik blir reindriftsnæringen knyttet til etnisk identitet, men det skapes også interesse og et ansvar for å videreføre tradisjoner. For denne samen blir rein-driften en bærebjelke for å videreføre sørsamiske kulturtradisjoner.

Men ikke alle reindriftssamer ser slik på det. En reindriftssame sier:

”Det er et hardt yrke. Det er heller ikke noe fritt lenger, det er for regulert og skal drives så rasjonelt at friheten og naturopplevelsene får vike.

Man driver nå mest med rein av tradisjon og kanskje av redsel for å hoppe over på noe annet … Det er nærmest som å leve som en moderne cowboy.”

For ham er reindriften et yrke, og synes å være mindre opptatt av at reindrift er knyttet til samisk identitet og kulturtradisjoner. Likevel har han valgt dette yrket.

Yrke og levevei har vanligvis stor betydning for menneskers identitet. Stress knyttet til yrkeslivet eller til identiteten får betydning for menneskers opp-levelse av seg selv og sin livskvalitet, og vil dermed påvirke helsa. Betyd-ning av både reindrift og samisk identitet synes å variere hos disse to samiske informantene. At det å være i reindriftsnæringen kan ha stor betyd-ning for enkelte samer, kommer fram:

”Det er to sorter samer. Det er de som er veldig ”samer” og driver med rein, og så er det andre. Det gir status å ha rein.”

Reindrift er en næring som er nært knyttet opp til samisk tradisjon og iden-titet. Enkelte samer ser reindrift som viktig, ja kanskje den viktigste bærer av samisk kultur og tradisjon. Men om dette kan det nok være ulike meninger innen samiske miljø, ettersom langt fra alle driver med rein. Dessuten bringer reindriftsnæringen også med seg problemer mellom sørsamer.

Reindriften er gjenstand for offentlige reguleringer som får innvirkning på hvordan driften kan utføres. Driften skal være rasjonell og mest mulig lønn-som. Dette stiller krav til effektiv drift, som igjen har medført stor grad av motorisering av reindriften. Ulike kjøretøy brukes i forbindelse med rein-gjeting, og svenske undersøkelser viser høg andel av arbeidsuhell innen reindriftsnæringen.

Menneskenes inngrep i naturen gir også konsekvenser for reindriften. Vann-kraftutbygging i reinbeitedistriktene har gitt konsekvenser for reinens beite og ferdsel. For noen tiår siden var det stor vannkraftutbygging i sørsamiske områder (bl.a. Namdalen og Tydalen). Tsjernobylulykken i 1986 gjorde et stort innhogg i den sørsamiske reindriften og medførte store økonomiske tap og ekstraarbeid. Fortsatt drives det med ekstra foring av rein i distrikter pga.

høgt radioaktivt innhold i beite. I dag er rovdyra en stor trussel mot reinen.

Myndighetenes fredning av rovdyr fører til store tap i reinflokkene:

”Det er ikke noe artig å se at mer enn halve flokken er vekke. Dyra er tatt av gaupe eller jerv.”

Flere reindriftssamer tok opp trusselen fra rovdyra som reindriftens verste fiende. Problematikken synes å være minst like stor i forhold til rein som husdyr. I denne sammenhengen framstår det noe forunderlig at media og offentlige debatter fokuserer så mye på rovdyras trussel mot sau og lite på rein. En same forteller at han flere år hadde tenkt på å slutte med rein fordi det virker så meningsløst når store deler av flokken blir tatt. Rovdyra som forsyner seg av reinflokken påfører reineiere store økonomiske tap. Hardt press og stress for å bevare dyra i kombinasjon med økonomiske tap kan føre til pessimisme. Han har likevel ikke sluttet med rein, og sier:

”Men neste år har vi glømt det.”

Selv om rovdyras skadevirkninger er store, så har ikke pessimismen tatt overhånd. Men det er rimelig å anta at slike belastninger gir individuelle konsekvenser, både personlig slit med å ta vare på dyra og økonomiske konsekvenser. Det kan være grenser for hvor lenge det er fornuftig eller mulig å holde på.

Innenfor enkelte reinbeitedistrikt har det tradisjonelt vært stort samhold.

Nabo-sitjene¹ har samarbeidet om reinflokkene. Men en strengere offentlige regulering enn før, og økt krav om effektivitet og rasjonell drift, kan gjøre det vanskeligere å samarbeide og hjelpe hverandre slik som før. Det er f.eks.

tidsfrister for merking av rein. Å overholde tidsfristene gjør det umulig å hjelpe til med naboens dyr slik som før. Slikt kan også medføre innbyrdes konflikter.

En reineier sier:

”Konfliktene er skapt av storsamfunnet sitt regelverk. Og det kan bli vanskelig i sesongen når vi arbeider hardt og bor tett. Det er nødvendig å holde maska.”

Tidligere når noen opplevde vanskeligheter på en eller annen måte i et rein-beiteområde, f.eks. i samarbeidet, så kunne reineieren flytte flokken til et annet område. I dag er det vanskelig å flytte fra et reinbeiteområde til et annet pga. reguleringene.

Andre konflikter som eksisterer i reindriften, er reinbeiting på innmark og utmark. Det er en tradisjonell konflikt mellom reineiere og bønder når rein beiter på privat grunn. Denne konflikten omtalte både helsearbeidere og reineiere i denne undersøkelsen:

”Bøndene tåler ikke rein …”

En helsearbeider forteller:

”Det er ikke noe artig å se at marka er helt nedtråkka …”

Reinens beite blir dermed ikke bare en konflikt mellom myndighetene og reineiere, eller reineiere seg i mellom, men også mellom reineiere, grunn-eiere og andre innbyggere. Slik kan det oppstå konflikter mellom samisk og norsk befolkning i en bygd eller i en kommune. Slike konflikter har å gjøre med at samene representerer en minoritet, mens grunneierne ofte

1 Sitje ≈ samearbeidslag.

terer majoriteten. Spørsmål om etnisitet vil dermed bli en del av en slik kon-flikt.

Reindriftsnæringen er utsatt for ulike interesser fra flere hold, og disse inter-essene skaper konflikter for reineiere. Dermed framstår reindriftsnæringen som fysisk og psykisk krevende, og det kreves styrke for å greie presset.

Imidlertid anses næringen å knytte sammen ikke bare interessen for rein, men også samisk identitet. Tradisjonelt har sørsamer drevet med rein, og gjennom reindriften opprettholdes og videreføres sørsamisk kulturtradisjon.

Derfor blir reindrift viktig for å bevare sørsamisk kulturtradisjon. Å betrakte næringen bare ut fra økonomisk lønnsomhet blir derfor for snevert.

Næringen har en viktig funksjon for å bevare den sørsamiske kultur, som igjen har stor betydning for det enkelte individ og sin opplevelse av etnisk identitet. Men næringen kan også medføre helsebelastende problemer knyttet til interne forhold i næringen.