Redegjørelse for innsamling av data

Ingebjørg Strøm Berg Konstruksjoner og materialer 45

Tabell 7. Informasjon om materialer fra søknad om byggetillatelse ved Sandnes Yrkesskole (nå Gand Videregående Skole). Mottatt av bygningssjefen i Sandnes 1. februar 1968 (Tonning, 1968).

Informasjon om byggematerialer i hovedbygget på Gand vgs.

Vegger Prefabrikkerte betongsøyler, prefabrikkerte brystningsplater.

Sandwich-elementer, vinduer med aluminiumsdekning og Thermoglass Takkonstruksjoner og

taktekning

Armert betongdekke, Built-up taktekning. Alle tak er isolert utvendig med 5 cm skumplast

Etasjeskillere Alle etasjeskillere er utført i armert betong Særlige konstruksjoner Bærende konstruksjoner av armert betong

Vinduene i bygget er av merket Glaverbel, og om lag en fjerdedel av dem er mulige å åpne. Som antydet i Tabell 7 har vinduene aluminiumskarmer og to lag isolerglass. Den detaljerte

oppbygningen av vinduskonstruksjonen har ikke vært mulig å finne, men i følge Inger Andresen ved NTNU (2012) er det ut fra teksten på avstandslisten sannsynlig at det er luft mellom

glassene. Thermoglass, thermopane eller isolerglass betyr glass uten lavemisjonsbelegg. Samlet gir dette en U-verdi på ca 2,8 W/(m2K) for glass uten ramme (Andresen, 2012).

3.2 Redegjørelse for innsamling av data

Den beste måten å få oversikt over tilstanden til et bygg på, er å fysisk undersøke bygget. På Gand Videregående Skole ble det derfor utført en termografering, med håp om å avdekke mulige feil og problemområder i fasaden. Termograferingen ble utført 26. januar 2012 i samarbeid med Jorunn Merete Rønnevik som er kurset i Termografering Nivå 1 i regi av ITC (Infrared Training Centre). Kameraet som ble benyttet ved termograferingen var av modellen Fluke Ti25.

Spesifikasjonene til dette kameraet er gitt i Vedlegg B – Spesifikasjoner for Fluke Ti25. (FLUKE) Vedlegg A – Prøvekrav ved termografering i Skandinavia gir en oversikt over hvilke faktorer som er viktige ved termografering av fasader for et mest mulig pålitelig resultat. Disse kravene er samlet i Tabell 8 sammen med en oversikt over de faktiske forholdene ved termograferingen.

Gand

Videregående Skole

Kuldebroers rolle ved rehabilitering av hovedbygget på Gand Videregående Skole

utfordringer, løsninger og nytteverdi

46 Konstruksjoner og materialer Ingebjørg Strøm Berg

Tabell 8. Sammenligning mellom prøvekrav fra NS-EN 13187:1998 og forholdene på Gand før og under termograferingen

Prøvingskrav fra NS-EN 13187:1998 Klimadata ved Gand før og under Min. differanse på 14,7 °C

Tegningsgrunnlag, vært tilsier at det er lite sannsynlig med svingning

Som vist i Tabell 8, er de fleste av prøvingskravene oppfylt. Det som ikke er oppfylt, er kravet om at ingen av objektene skal være utsatt for direkte sollys de siste 12 timene før termograferingen.

Med mindre termograferingen foretas svært tidlig på morgenen er dette et krav som er vanskelig å imøtekomme. Den aktuelle dagen var det likevel et relativt tungt skydekke, og det antas at de aktuelle fasadene har blitt utsatt for lite direkte sollys. Den solstrålingen som eventuelt har truffet fasaden har vært skiftende og kun i korte perioder, og regnes ikke som avgjørende for resultatet av termograferingen. Prøvingskravene i sin helhet kan derfor regnes som oppfylt. Med en innvendig overflatemotstand Ri på 0,13 (m²K)/W for vegg (NS-EN ISO 6946:2007), og en minste oppløsning for kameraet på 0,2 °C betyr dette at det skal være mulig å oppdage en endring i U-verdi på ca 40 % (NS-EN 13187:1998). Siden dette er en relativt stor endring er det opplagt at resultatene fra termograferingen ikke kan benyttes til å finregne på kuldebroverdier. Bildene kan likevel gi indikasjoner på hvor i bygningen det eksisterer

Ingebjørg Strøm Berg Konstruksjoner og materialer 47

kuldebroverdier, eller avdekke konstruksjonsdeler som ikke stemmer overens med byggetegningene.

For å øke sannsynligheten for å oppdage kuldebroer og andre uregelmessigheter på

varmebildene, ble det produsert et undertrykk i bygningen før termograferingen. Dette ble gjort ved å skru av tilluften fra ventilasjonsanlegget. Deretter ble trykkdifferansen målt ved hjelp av en digital differansetrykkmåler som illustrert på Figur 13. Varmeovnene under vinduene ble også skrudd av for å bedre resultatene, men ikke tidlig nok til at betongveggene rakk å kjøle seg helt ned. Dette vil ha en negativ effekt på resultatet av varmebildene, da varmen i fasaden gjør det vanskeligere å oppdage og bedømme kuldebroer.

Figur 13. Måling av forskjell i trykk inne og ute. Disse bildene er hentet fra målinger gjort ved termografering hos Stavanger kommune 26. januar 2012. Fremgangsmåte og utstyr er det samme som ved trykkmålinger gjort på Gand vgs. samme dag.

Tabell 9 viser målt klimadata ved Gand vgs. under termograferingen. Det bør spesielt legges merke til at det var relativt mye vind fra sørøst den aktuelle dagen. Dette fører til at fasaden blir mer nedkjølt, og temperaturforskjeller på grunn av variasjoner i bygningskroppen blir visket ut.

Det er med andre ord vanskelig å skille ut kuldebroer på varmebilder fra en dag med mye vind.

Gand

Videregående Skole

Kuldebroers rolle ved rehabilitering av hovedbygget på Gand Videregående Skole

utfordringer, løsninger og nytteverdi

48 Konstruksjoner og materialer Ingebjørg Strøm Berg

Tabell 9. Klimadata under termografering

Klimadata under termografering av Gand vgs.

Utetemperatur 3,1 °C

Innetemperatur 17,1 °C - 18,0 °C

Vindhastighet, normalområde 4,4 m/s – 7,3 m/s

Vindhastighet, enkelte kraftige kast 0,5 m/s – 11 m/s Trykkdifferanse over klimaskjermen 11 Pa – 109 Pa

For å vurdere påliteligheten av varmekameraet, og den innstilte emissiviteten, ble

overflatetemperaturen på ribbene kontrollert med et kontakttermometer i tre ulike punkter.

Dette er vist på Figur 14 og i Tabell 10. Som tabellen viser er det opp til 10 % forskjell mellom de to metodene. Denne forskjellen viser at det er viktig å være kritisk til temperaturene fra

varmebildene, og huske på at refleksjoner kan ha stor innvirkning på hvordan noe fremstår ved termografering. Emissiviteten på 0,9 er stilt inn for å gi riktigst mulig verdier for de malte betongflatene. Ved analysering av varmebildene er det viktig å huske på at hele bildet er tatt med samme emissivitet, og flater bestående av andre materialer ikke vil bli riktig fremstilt på bildet.

Tabell 10. Differanse mellom innvendige temperaturer målt med varmekamera og kontakttermometer på viste punkter. Emissiviteten er her satt til 0,9.

Varmekamera Kontakttermometer Differanse

Punkt A 12,0 °C 12,0 °C 0,0 %

Punkt B 11,5 °C 10,6 °C 7,8 %

Punkt C 8,0 °C 7,2 °C 10,0 %