Fasadebilder

Ingebjørg Strøm Berg Konstruksjoner og materialer 49

beskrevet i tegningsgrunnlaget. På bildene er lufttemperatur samt emissivitet markert i parentes etter bildeteksten.

3.3.1 Fasadebilder

Termograferingen ved Gand videregående skole startet utvendig, og disse bildene gir en fin helhetsoversikt over bygget. Figur 15 viser hjørnet mellom nord- og østfasaden. Himmelen er blokkert fra bildet og er her markert med blått. Dette er gjort for at ikke bredden på

temperaturskalaen skal bli for stor, da dette ville ført til mindre tydelige temperaturendringer i detaljene i fasaden. Fasadetemperaturene som vises på bildet ligger mellom -6 °C og 2 °C, og de ulike temperaturene er markert med skalaen på varmebildets høyre side. Det er verdt å merke seg at disse temperaturene åpenbart er fullstendig misvisende. Bygget holder en innvendig temperatur på ca 18 °C, og lufttemperaturen ligger på 3,1 °C. Da er det komplett umulig at store deler av fasaden ligger på minussiden av temperaturskalaen. Denne åpenbare feilkilden kan forklares med feil innstilt bakgrunnstemperatur, samt at kameraet ikke kompenserer for avstanden til objektet. Den temperaturen som i virkeligheten skal legges inn som

bakgrunnstemperatur er ikke lufttemperaturen, men strålingen fra omgivelsene. Ved

termografering av en stor fasade ute vil denne bakgrunnsstrålingen være vanskelig å måle på grunn av mange påvirkende elementer i uterommet, og det er ikke gjort noe forsøk på dette i forbindelse med denne oppgaven. Stråling fra himmelen vil også føre til en tilsynelatende lavere temperatur enn den reelle overflatetemperaturen. Ved termografering av bygninger er det derfor først og fremst temperturmønster i bildet som er av interesse, og i liten grad de spesifikke temperaturene. Til eksempel vises det til en kommentar fra Karl Grimnes, daglig leder for

Termografi og Måleteknikk AS, gitt i en personlig e-post. Han sier at det har vært gjort forsøk på å finne U-verdier på bakgrunn av tilsynelatende overflatetemperaturer ved termografering. I laboratorium med kontrollerte omgivelser er det mulig å regne seg frem til en noenlunde nøyaktig verdi, men i felten er dette tilnærmet umulig. Ved kontinuerlig måling av temperaturer over flere døgn samt kameraer på begge sider av veggene har det kun vært mulig å oppnå en målenøyaktighet på rundt ± 160 % (Grimnes, 2012, Personlig e-post). Konklusjonen av dette er at det, spesielt for utvendige bilder, må sees bort i fra de tilsynelatende temperaturene og heller legges vekt på nyansemønster i fasadene. Det er likevel valgt å ta med tilsynelatende

temperaturskala for å illustrere hvilke farger som indikerer varmere eller kaldere temperaturområder samt bredden på skalaen i bildet.

Gand

Videregående Skole

Kuldebroers rolle ved rehabilitering av hovedbygget på Gand Videregående Skole

utfordringer, løsninger og nytteverdi

50 Konstruksjoner og materialer Ingebjørg Strøm Berg

På Figur 15 fremstår nordfasaden, til høyre i bildet, som betydelig varmere enn østfasaden.

Dette er identisk for alle varmebildene som viser begge fasadene, og kan forklares med mindre vind på den siden av bygget. Dette er fornuftig med tanke på at det blåste ganske kraftig fra sørøst den aktuelle dagen, og dette vil kjøle ned fasaden.

Figur 15. Hjørne mellom nord- og østfasade. (T=3,1 °C, ε= 0,9)

I tillegg til at nordfasaden er varmere enn østfasaden, indikerer Figur 15 et tydelig økt varmetap rundt vinduene i bygget. Dette er fornuftig med tanke på at karmene er laget av aluminium som har en høyere varmeledningsevne enn de øvrige materialene. Likevel er det viktig å huske på at den innstilte emissiviteten ikke gjelder for dette materialet, og at bildet også på dette området må tas med en klype salt. Det bildet kan si noe fornuftig om er imidlertid et ekstra varmetap ved etasjeskillet mellom tredje og fjerde etasje samt overgang til tak. Dette er ytterligere illustrert i Figur 16 der de horisontale kuldebroene er markert med piler.

Figur 16. Østfasade med markerte kuldebroer fra etasjeskille og tak. (T=3,1 °C, ε= 0,9)

Ingebjørg Strøm Berg Konstruksjoner og materialer 51

Ved å studere de vertikale linjene på Figur 16 er det også mulig å se kuldebroer langs begge sider av ribbene. Disse strekker seg både gjennom betongkonstruksjonen, og mellom vinduene.

Der to ribber møtes i et hjørne er det også en ekstra kuldebro. Dette er illustrert på Figur 17 der temperaturområdet mellom -2,0 °C og -2,5 °C er markert med grønt for å fremheve kuldebroen i bildets midtparti.

Figur 17. Geometrisk vertikal kuldebro i hjørnet av bygget (T=3,1 °C, ε= 0,9). Kuldebroen er ringet inn og det aktuelle temperaturområdet er markert med grønn kontrastfarge.

I tillegg til kuldebroene forårsaket av etasjeskiller mellom andre, tredje og fjerde etasje, er det registrert en horisontal kuldebro mellom første og andre etasje. Denne kuldebroen skiller seg ut fra de øvrige fordi konstruksjonen her er annerledes. Ved etasjeskillene lenger opp i bygget er konstruksjonen identisk over og under etasjeskillet, mens etasjeskillet mellom første og andre etasje tydelig indikerer overgangen mellom to ulike veggkonstruksjoner. Bildene vist i Figur 18 og Figur 19 er tatt fra taket over første etasje på byggets nordside, men overgangen som ser ut som en horisontal hvit linje, fortsetter også på øst- og vestsiden av bygget der den plane veggflaten går helt ned til bakken. Den hvite kanten på bildet til venstre, viser at

overflatematerialet ved denne kuldebroen skiller seg fra de øvrige materialene og dermed ikke har samme emissivitet. Ved nærmere ettersyn ser det likevel ut som om det kun er den øverste delen av denne kanten, som har en temperatur som er markant høyere enn resten av veggen.

Dette er markert i Figur 19 som viser at den tydelige linjen på varmebildene skyldes en reell temperaturendring og ikke kun en annen emissivitet enn resten av bildet.

Gand

Videregående Skole

Kuldebroers rolle ved rehabilitering av hovedbygget på Gand Videregående Skole

utfordringer, løsninger og nytteverdi

52 Konstruksjoner og materialer Ingebjørg Strøm Berg

Figur 18. Kuldebro under brystningsplatene i andre etasje. (T=3,1 °C, ε= 0,9)

Figur 19. Kuldebro under brystningsplatene i andre etasje (T=3,1 °C, ε= 0,9). Bildet viser gradvis overgang mellom infrarødt og synlig lys. Det er her klart at det kun er den øverste delen av den hvite linjen som har en markant høyere temperatur.

Ved sammenligning av varmebildene mot byggetegninger viser det seg at den hvite kanten på bildet ikke markerer et etasjeskille. Det faktiske etasjeskillet er plassert ca 60 cm under slutten på brystningsplatene som vist i Figur 20. På byggets nord- og sørside vil dette etasjeskillet gjemmes bort av utvendig takisolasjon og grus, og bidra minimalt som kuldebro. På byggets øst- og vestside vil det imidlertid være en kuldebro forårsaket av dette etasjeskillet. Dette er vist til

Ingebjørg Strøm Berg Konstruksjoner og materialer 53

høyre i Figur 20 der den gjennomgående betongkonstruksjonen er utvendig isolert med 2 cm skumplast under brystningsplatene. Byggetegningene forklarer ikke den økte temperaturen i øvre del av den hvite linjen som vist i Figur 18 og Figur 19.

Figur 20. Utdrag fra tegningsnummer 256.06. Datert 12. februar 1969, og signert Ottar Birkeli, rådgivende ingeniør, bygg. Tegningen til venstre viser et tverrsnitt av etasjeskillet mellom første og andre etasje, samt fortsettelsen til tak over første etasje. Tegningen til høyre viser et tverrsnitt av etasjeskillet mellom første og andre etasje på byggets øst og vestfasade.