PUFFIN – utforming og virkemåte

PUFFIN-konseptet for utforming av gangfeltanlegg stammer opprinnelig fra Storbri-tannia. Her ble konseptet introdusert i 1993. PUFFIN står for ”Pedestrian User-Fri-endly Intelligent”. Konseptet er i utgangspunktet tilrettelagt for rene signalregulerte gangfelt (ikke kryss).

I forhold til et tradisjonelt signalregulert gangfelt består PUFFIN-konseptet av flere ulike ”moduler” som til sammen beskriver konseptet:

• Lyssignalene for fotgjengere skal stå på samme side som fotgjengerne og plassers slik at fotgjengerne har blikket vendt mot kjøretøytrafikken i nærmeste felt.

• Detektering av fotgjengere i gangfeltet forlenger rødtiden for kjøretøyene.

• Detektering av fotgjengere på fortauet muliggjør kansellering av ”falske”

fotgjengeranrop.

PUFFIN-anlegg bør kun etableres i gangfelt med liten og moderat fotgjengertrafikk.

Etablering av PUFFIN-anlegg skal kun skje etter samråd med Vegdirektoratet. I gang-felt med stor fotgjengertrafikk vil PUFFIN-konseptet ofte føre til lange rødtider for kjøretøygruppene med tilsvarende redusert kapasitet.

Et PUFFIN-anlegg krever en viss innkjøringstid før alle brukerne har vent seg til denne type anlegg. Dette gjelder spesielt ved eventuell ombygging av eksisterende tradisjonelle anlegg. Ved etablering av PUFFIN-anlegg skal det gis god lokal informa-sjon til brukerne, i form av midlertidige skilt på stedet og produkinforma-sjon og utdeling av brosjyrer. Ofte vil det være en stor andel faste brukere av et gangfelt, som slik vil lære seg å bruke anlegget korrekt.

PUFFIN kan også benyttes der det er trafikkøy. Hvis det er behov for trykknapp på trafikkøya skal gangfeltet sakses. Inntil videre bør slike anlegg unngås, og andre utfor-minger vurderes.

Lyssignalene for fotgjengere

Lyssignalene for fotgjengere flyttes fra stolpe på motsatt side av vegen til stolpe på den siden av vegen man ankommer gangfeltet. Lyssignalene monteres lavt på stolpen og vinkles slik at når fotgjengerne ser på lyssignalet står han/hun med blikket vendt mot innkjørende kjøretøytrafikk i nærmeste felt.

Figur 2-22: Siktretning for fotgjenger i ordinært anlegg og i Puffi n-anlegg.

Flytting av lyssignalet gjør det lettere for svaksynte å se gangsignalene.

Den ”blinkende grønne mannen” i et tradisjonelt anlegg utgår. Fotgjengersignalet i PUFFIN-konseptet viser enten rød eller grønn mann. Lyssignalet er også montert slik at en fotgjenger ikke skal se lyssignalet når han/hun er i gangfeltet. Tanken bak dette er at fotgjengere ikke skal bli stresset av å se blinkende grønn mann/rød mann når de er i gangfeltet.

Lengden for ”grønn mann” kan reduseres i forhold til et tradisjonelt anlegg. Den

”grønne mannen” skal først og fremst være et signal til fotgjengerne om at de kan star-te kryssingen og ikke være så lang at fotgjengerne nødvendigvis klarer å krysse hele vegen på ”grønn mann”. Siden det kun er akustisk signal når det er ”grønn mann”

må lengden være så lang at svaksynte rekker å lokalisere retningen på det akustiske signalet og finne riktig gangretning før det akustiske signalet/ ”grønn mann” tar slutt.

Som utgangspunkt kan lengden på ”grønn mann” settes til 5 sekunder.

Detektering av fotgjengere

PUFFIN-konseptet detekterer fotgjengerne på to steder/måter.

Detektorer rettet mot gangfeltet benyttes til å forlenge rødtiden for kjøretøyene til de gående har krysset vegen. Rødtiden for kjøretøyene kan dermed tilpasses den tiden fotgjengerne faktisk bruker på å krysse vegen. En jogger/syklist som krysser vegen raskt, gir derfor kort rødtid for kjøretøyene. En person som bruker lengre tid, for ek-sempel en bevegelseshemmet, gir lengre rødtid for de kjørende.

Fordi gjennomsnittet av befolkningen går fortere enn hva som ligger i dimensjoner-ingsgrunnlaget for signalanlegg (1,2 m/s), vil detekteringsprinsippet i PUFFIN med-føre redusert rødtid og dermed redusert forsinkelse for de kjørende.

Figur 2-23: Prinsipp for detektering av fotgjengere.

Detektorer rettet mot fortauet, skal gjøre det mulig å annullere trykknappanrop fra fotgjenger i de tilfellene en fotgjenger ikke venter på grønt lys. Det kan for eksempel gjelde:

• Fotgjengere som trykker, men krysser vegen på rødt lys i en tidsluke i trafikken.

• Fotgjengere som trykker, men ombestemmer seg og går videre uten å krysse.

Fjerning av trykknappanrop vil gi redusert forsinkelse for kjøretøytrafikken da man unngår en unødvendig innveksling av fotgjengerfasen. Dette vil også være med på å øke respekten for lyssignalene da systemet vil virke mer fornuftig for de kjørende.

Detektering av kjøretøy

Detektering av kjøretøytrafikken kan skje etter samme prinsipp som i et tradisjonelt gangfeltanlegg.

Tidssetting

Av hensyn til trafikksikkerheten og usikkerhet knyttet til påliteligheten til detekte-ringsutstyret, skal det opereres med sikkerhetstid også i anlegg. I PUFFIN-anlegg skal minimum tømmingstid for gående beregnes ut i fra en ganghastighet på 2,0 m/s.

Figur 2-24: Tidssetting PUFFIN-anlegg. Eksempel som viser forskjell i minimumstider mellom tradis-jonelt anlegg og PUFFIN-anlegg (8 meter vegbredde).

Siden tiden med allrødt er vaiabel, skal det i tillegg defineres en maksimumstid for tiden med allrødt. Maksimumstiden bør settes relativt høyt (for eksempel gatebredde i meter x 3 sekunder) slik at det meget sjelden er gående ute i gangfeltet når kjøretøy-ene får grønt lys.

2.4 Kollektivprioritering

2.4.1 Innledning

Det skal tas spesielt hensyn til kollektivtrafikk (buss og sporvogn) ved planlegging og drift av signalanlegg. Foreliggende kapittel beskriver hvordan kollektivtrafikken kan prioriteres i signalanlegg med hovedvekt på den signaltekniske prioriteringen.

(For enkelthets skyld er det i den videre teksten vanligvis brukt uttrykket ”buss” som betegnelse for kollektivtrafikk, men dette gjelder i stor grad også for sporvogn der slike finnes).

Ytterligere hjelp for tilrettelegging for kollektivtrafikk kan finnes i Håndbok 232 ”Til-rettelegging for kollektivtransport på veg”.