Psykodynamisk driv i formingsprosesser

13 kandidater dokumenterer fellestrekk ved at psykodynamisk driv, som av noen kalles åndelig, uforklarlig, kraft, rettethet eller "it", oppleves som aktivt tilstede. Karakteristika kan

27 Fure 1981:223

28 Fure 1981:223

29 Krog 1985:223

samles i noen hovedmomenter som utdypes med eksempler i fortsettelsen.

Her finnes studier av iboende, underliggende og bevegelige krefter eller mentale tilstander som "beveger", motiverer, stimulerer og gir retning til skapende prosesser. Det dreier seg om studier av opplevelser, intellektuelle og følelsesmessige forhold og forståelse av deres betydning for skaping i forming.

Det handler om å tematisere forhold som griper dypt inn i det personlige.

Å gjøre slike krefter tilgjengelig for studier, forutsetter at kandidatene har evne til innlevelse, våger å blottlegge hvordan krefter virker og har tilstrekkelig distanse til erfaringene slik at de kan reflektere over fenomenene for å kunne forstå dem.

Et annet fellestrekk er at åpenhet og rettethet stadig gir støt til nye uttrykk.

Drivkreftene i seg selv er søkende.

Studiene kan tyde på at en har grunnlag for å si at det er i spenningen mellom det ubevisste og det å ville la seg "berøre" at kraften kommer til syne og "danser sin dans" med formeren.

Temaene hentes fra forhold som er svært nære for den enkelte kandidat. I dette ligger det også viktige kimer til driv. Ved å gå til sider av seg selv som til vanlig ikke er tilgjengelig og som ”berører dypt”, blir prosessene og produktene over-skridende og det oppstår ekte uttrykk.

Delvis kommer det fram at det er et gjensidig påvirkende forhold mellom de mentale kreftene/prosessene og kandidatenes bildeemner og uttrykk, men de er nødvendigvis ikke overførbare.

Prosessene sees som midler til personlig tilfredsstillelse, vekst, meningssøking og et rikt liv.

Drivkreftene som studeres spenner vidt. Konkret handler de 13 oppgavene om intensjonalitet, erindringsbilder, engasjement, internaliseringsprosesser, spenning som fenomen, assosiasjon-er, vibrerende balanse, sorgopplevelsassosiasjon-er, fantasi, på veg mot et personlig uttrykk, metaforens rolle, forestillingskraft, hemmende og fremmende faktorer i egen skapende prosess.³⁰

Som allerede nevnt, er åpenhet en forutsetning for å gjøre de indre kreftene tilgjengelige for studier. Dette uttrykkes i de fleste oppgavene. En kandidat sier for eksempel at det handler om

"Å ha mot til å bevege seg inn i det ukjente med oppmerksomme øyne og prøve å formulere det vi møter".³¹ Flere uttrykker imidlertid å ha vansker med å begrepssette hva som egentlig skjer. Likevel mener jeg å kunne konstatere at kandidatene når inn til vesentlige karaktertrekk ved drivkrefter gjennom å dokumentere samspill, konkretiseringsprosesser, produkt, analyse

30 Tretten oppgaver inngår i gruppa. Kandidatene utforsker Intensjonalitet: Fredbo 1980. Erindringsbilder: Fure 1981. Engasjement: Hagen 1982. Internaliseringsprosesser: Aarseth, Roll 1982. Spenning som fenomen Sund 1983. Assosiasjoner: Noddeland, Vaale 1984. Vibrerende balanse: Grøteig 1986. Sorgopplevelser: Limbodal 1991. Fantasi: Moen 1991. På veg mot et personlig uttrykk: Hus 1992. Metaforens rolle: Danielsen, Sunde 1995. Forestillingskraft: Flaata 1997. Hemmende og fremmende faktorer i egen skapende prosess: Midtlid 1998.

31 Sund 1983:35

og tolkning. Oppgaven som er brukt som eksempel foran, viser bl.a. dette. Ytterligere et eksempel velges for å tydeliggjøre disse forholdene.

Oppgaven har til hensikt å kartlegge den åpne strømmen av ideer - assosiasjoner som går for-ut for og følger de skapende prosessene.³² Grunnlaget for kartleggingen er sju tekstile bilder innenfor det kandidaten kaller "det svevende" som tema. Assosiasjonene nedtegnes usensurert og introspektivt. Retrospektivt blir loggbokas innhold forenklet og systematisert i tabeller og kart som viser hvordan assosiasjonene vandrer og henger sammen. Assosiasjonene vurderes i forhold til sju variabler: Kjerneassosiasjoner, visuelle assosiasjoner, litterære assosiasjoner, formassosiasjoner, assosiasjoner i hvile, brukte assosiasjoner, prøving og feiling.³³ Resultatet viser at andelen visuelle og kjerneassosiasjoner er betydelig høyere i hvile enn under arbeid.

Det er en tendens til at formassosiasjoner øker, mens antallet litterære avtar i de siste prosessene. Dette gjelder for assosiasjoner totalt og for assosiasjoner som reelt er brukt i arbeidet. Dessuten tiltar antall runder med prøving og feiling i de siste prosessene.

Kandidatens funn kan bl.a. forklares ut fra G. Kaufmanns teori om kreativitet og H.

Poincare.³⁴ Kandidatens resultater er ingen bevis, men drøftingen av egne erfaringer i lys av teori på feltet sannsynligjør deres eksistens, og at de er aktuelle innenfor rammen av forming.

Et annet fellestrekk er at åpenheten og rettetheten stadig gir støt til nye uttrykk. Drivkreftene i seg selv er søkende. De fleste søker gjennom store mengder av uttrykk og arbeider åpent utforskende, spontant; og prosessene er preget av divergent tenkning. Et sitat fra en annen kandidat kan illustrere dette: ”En utpreget egenskap ved bevisshetstrømmens frie assosiasjonsmetode er evnen til å befordre sinnmessig frodighet; de rike mangetydige fabuleringer som vikler seg ut og gir utallige nyanser av det virkelige og uvirkelige i en sær blanding med mange doble bunner”.³⁵

Det kan sies at den enkelte gjennom villighet til å la drivet virke, opplever det som en eiendom som de blir fortrolige med og kan utnytte bevisst. Men det er også prosesser i materialet som viser at "pushet" kommer plutselig og ikke er underlagt styring eller vilje. Det ubevisste synes å virke i prosessene, men flere understreker også at en med vilje kan la seg inspirere. Dette kan synes som motsetninger. Det er imidlertid fascinerende å tro at dette bare er tilsynelatende. Studiene kan tyde på at jeg har grunnlag for å si, som allerede nevnt, at det er i spenningen mellom det ubevisste og det å ville la seg "berøre" at kraften kommer til syne og "danser sin dans" med formeren. En uttrykker dette på denne måten: ”… Slik ble bilde til, ikke for å virke flott, overbevisende og riktig - form- og fargemessig sett. Det ble bare til som en nødvendighet, som en strøm som ikke kan demmes opp”.³⁶

Oversiktene foran viser at temaene hentes fra forhold som er svært nære for den enkelte kandidat. I dette nære ligger det også viktige kimer til driv. Prosessene og produktene oppleves som ekte og overskridende. To sitater vil illustrere dette: ”Billeduttrykkene virket på sett og vis ”nye” og uvante, men jeg følte likevel at de var mine egne, kanskje i sterkere grad enn det jeg hadde følt ut fra mine mer tradisjonelle akvareller”.³⁷ ”Skal ein kunne utvikle det

32 Noddeland, Vaale 1985

33 Noddeland, Vaale 1985:38-40

34 Noddeland, Vaale 1985:123-134

35 Aarseth, Roll 1982:67

36 Fure 1981:134

37 Hagen 1982:181

personlige uttrykket, må ein lytte til seg sjølv, kjenne etter kva som er rett og naturleg og vera søkande mot det uttrykket som best er uttrykk for idéen”.³⁸

Delvis kommer det fram at det er et gjensidig påvirkende forhold mellom de mentale kreftene i prosessene og kandidatenes bildetemaer og uttrykk. Som eksempel til konkretisering velges en oppgave der kandidaten utforsker fenomenet spenning som drivkraft i både mennesket og i formingsproduktet.³⁹ På grunnlag av teori og egne erfaringer med 10 tekstile bilder ser kandidaten spenningen som intensjonal; den er sammenhengen, meningen, viljen og rettetheten i arbeidet.⁴⁰ Spenningen er selve ”drivet” i prosessen. Men kandidaten erfarer også at det ligger spenningsdimensjoner i form, farge, materiale, teknikk og det som benevnes som substans. Kandidaten uttrykker bl.a. at intensjonalitet og form står i forhold til hverandre, og skriver "at det er på "intensjonalitetens betydningsgivende grunnlag" form skapes, oppleves, assosieres og disponeres,…"⁴¹ Om substans sier kandidaten bl.a.: "Et produkts substans er avhengig av i hvilken grad intensjonalitet kommer nødvendig, nært, ærlig, sammenhengende og intuitivt til syne i produktets helhetlige uttrykk. Substansen er "IT" - produktets spenning".

42 I tillegg til spenningsdimensjonene i selve bildene, vurderer kandidaten betydningen av "de sju sjoner" som ligger innebygget i prosessene. Disse er: inspirasjon, intensjon, transpirasjon, desparasjon, intuisjon, identifikasjon og kommunikasjon.⁴³ Kandidaten konkluderer med at evnen til å forme har økt proporsjonalt med en økende bevisstgjøring av formingsfagets virkemidler som intensjonale størrelser. Videre mener kandidaten at det er formerens intensjonalitet som er avgjørende for om det skapes meningsfull aktivitet ”som kan gjenspeiles i formingsproduktets helhetlige substans”.⁴⁴

I tillegg til å problematisere det sammensatte forholdet mellom menneskets psykodynamiske krefter og produkt, viser det forannevnte eksemplet også hvordan den psykodynamiske kraft er en verdi til beste for vekst og et rikt liv. Mange er opptatt av verdien ved fenomenene de utforsker. Perspektivene, som trekkes fram, knyttes an til verdi for mennesket generelt, for faget som fag og for undervisning i faget. Denne bredden finnes i materialet, men hovedvekten legges på det første momentet - verdi eller mening for individet. Dette kommer for eksempel fram i prosesser som retter seg mot intensjonalitet og internalisering. Og det er en følge av å fokusere på erindringer, forestillingskraft og fantasi som drivkraft. De fleste kandidatene drøfter egne erfaringer med skapende prosesser i forhold til opplevelse, forståelse eller erkjennelse, og prosessene sees som midler til personlig tilfredsstillelse, vekst og meningssøking.