Produksjonsmengde og slaminnhold

Det er i oppgaven ikke funnet beregninger for årlig slamproduksjon i bassenget på Skullerud.

Slambassenget ved Nygård rense- og fordrøyningsbasseng ved E18 produserer ca 1,8 tonn partikler i året (Bækken et al.2005). Et slambasseng tilknyttet E6 ved Årungstubukta hadde i løpet av 8 måneders drift i 2000 en produksjon på ca 2800 kg forurenset sediment. (Snilsberg et al.

2002) Det er altså snakk om forholdsvis store masser som skal disponeres etter en viss

driftsperiode. Bækken et al (2005) målte en årlig tilførsel av 32 kg jern og mellom 0,3 og 0,7 kg av krom, nikkel, sink og kobber. Snilsberg et al (2002) beregnet etter ett års drift en sedimentmengde på 5000 kg. Av analyseresultatene tilsvarte 5000 kg tørrstoff 0,37 kg kobber, 3,1 kg sink, 150 gram bly og 187 gram nikkel (Snilsberg et al, 2002). Etter en tid i drift vil miljøforurensende stoffer akkumuleres i slammet. Når slammet skal disponeres, bør det derfor vurderes om det bør tas ut av bassenget før det akkumuleres så store mengder problemstoffer at slammet ikke kan brukes til annet enn å deponeres som farlig avfall.

Oljen er på 3,5 gram per kg tørrstoff, dvs. 0,35 % av tørrvekten. THC-innholdet består hovedsakelig av langkjedede hydrokarboner (>90 %), C12-35, som er de minst nedbrytbare av oljekomponentene som er målt. Det virker som om denne tunge oljen ikke remobiliseres noe videre ved ristetest av slammet. Dette kan komme av at partikkelstørrelsene i slammet er så små at oljen bindes svært godt til disse. Generelt foregår det gjenbruk av olje fra vegforurensning. I forbindelse med vaskehaller og bensinstasjoner er det bygget kummer som samler opp

vaskevann. Fra disse kummene sendes vannet gjennom en oljeavskiller, og oljen fraktes ut til videre bruk. Innholdet av olje i slam fra slambassenget anses å være for høyt til at slammet kan disponeres uten behandling, men for lavt til å være lønnsomt å utvinnes fra slammet. En metode som kan bidra til å senke oljeinnholdet er behandling av slammet ved kompostering i ranker. Det er vist i en tidligere undersøkelse at bakterier bryter ned oljekomponenter i slam fra

slambassenget på Skullerud (Corneliussen, C. H., 2007). Et renseanlegg for forurensede masser på Fornebu benytter rankekompostering i behandling av forurenset jord. Komposteringen utformes forskjellig avhengig av varierende forurensningsgrad. (Statsbygg) Slammet kan etter kompostering brukes i landskapsutforming, i lekeplass eller andre egnede steder.

Det er forholdsvis store verdier av fosfor i slamprøvene, med verdier målt til 710 mg /kg TS i slammet. Åstebøl (2005) målte en gjennomsnittskonsentrasjon på 0,67 mg/l i innløpsvannet og 0,07 mg/l i utløpsvannet til rensedammen på Skullerud. Ved ristetest ble det veid inn 100 gram tørrstoff, som i henhold til slamanalysen skulle inneholde 71 mg fosfor. Dette ble ristet med ca 1

liter vann. Utlekkingsresultatene viste 0,41 mg/l. Dette resultatet kan indikere at fosforet er godt bundet til sedimentet, og lekker ikke nevneverdig ut, selv ved en risteprøve.

5.3 Sandfang

Dersom karakterisering av prøven fra sandfang på Skullerud skal utføres, er det relevant å se på deler av gjødselvareforskriften, forurensningsforskriften, avfallsforskriften og vannforskriften.

Ved sammenlikning med krav i gjødselvareforskriften kan prøven fra sandfanget ved

Skullerudkrysset tolkes som jordforbedringsmiddel, for eksempel til strukturendring i jord med lite sand. Prøven fra sandfang tilknyttet E6 ved Skullerudkrysset i Oslo tilfredsstiller alle

maksimumskrav til tungmetallinnhold for kvalitetsklasse 0 i gjødselvareforskriftens § 10, se Tabell 24.

Tabell 24 viser sammenlikning av normtall for mest følsom arealbruk (gitt i

forurensningsforskriften) og analyseresultatene av sandfangprøven fra Skullerud. En ser at

prøven fra sandfanget ved Skullerudkrysset tilfredsstiller alle krav til innhold av tungmetaller, men innholdet av alifater C 12-35, fluoranten og pyren overstiger normtallene. Se Tabell 24.

Klassifiseringssystemet som er angitt i vannforskriften kan benyttes for karakterisering av prøven fra sandfanget ved Skullerud. Det er valgt å sammenlikne innholdet i sandfangprøven med kravene for både ferskvann (Andersen et al., 1997) og for saltvann (revidert versjon; Bakke et al, 2007), se Tabell 24. Sammenliknet med klassifisering for sediment i ferskvann kommer slammet i kategori I - ”bakgrunn”. Sammenliknet med klassifiseringstallene for sediment i saltvann, faller slammet i kategoriene II - IV, dvs. ”god” – ”svært dårlig”.

Sandfangprøvens innhold av THC, 630 mg/kg TS, overskrider kravet for inert deponi som er 500 mg/kg TS.

Sandfangprøven inneholder grovere partikler enn slam fra slambasseng. Jo grovere partiklene er, jo dårligere holder de på forurensningsstoffene som er adsorbert til partiklenes overflate. Dette kan være en av årsakene til at prøven fra sandfanget har lavere innhold av tungmetaller, PAH og olje enn hva det er målt i slam fra slambasseng. Sandfang har ikke et stort bassengvolum som bidrar til flomdemping. Dette innebærer at overvann fra veg kan renne raskt gjennom

sandfangene ved store nedbørsmengder, og skylle ut forurensningsstoffer på denne måten.

Tømming av sandfang foregår forholdsvis ofte, langs vegstrekningen Lysaker – Asker tømmes sandfangene en gang i året (Pers medd. Morten Kolstad, 2009). Da suges slammet ut vha. en

slamsugebil, og vannet går i retur til sandfangkummen. Sandfangmasser kan brukes som dekkmasse på fyllinger (Pers medd. Morten Kolstad, 2009).

Tabell 24. Sammenlikning av krav i gjødselvareforskriften, forurensningsforskriften og vannforskriften med resultatene fra sandfangprøven.

Parametere

Vann- forskriften

mg/kg TS mg/kg TS mg/kg ferskvann saltvann

Alumimium, Al 5000

5.4 Materiale og metode

Tørrstoffinnholdet i sedimentene fra slambasseng varierer med hvor mye vann det er valgt å helle ut av bøtten ved prøveinnhentingen. Dette innebærer at tørrstoffprosenten for slam fra Skullerud ikke alltid er lik, og tørrstoffprosenten som er målt i denne oppgaven kan ikke benyttes på nye slamprøver ved eventuelle senere undersøkelser fra samme lokalitet.

Resultater av tørrstoffanalyser utført ved Sus scrofa viste 54 % tørrstoff i slammet fra

slambassenget, mens det fra AnalyCen ble oppgitt en verdi på 48,1 %. Dette utgjør en forskjell i tørrstoffinnhold på nærmere 12 %, som videre fører til at analyseresultatene er mer usikre enn hva som er oppgitt fra AnalyCen i Vedlegg 3 og 4. Det er veid inn prøver til ristetest på bakgrunn av et tørrstoffinnhold på 54 %. Dersom 48,1 % er mer reelt, tilsvarer dette at det er veid inn for lite prøvemengde til ristetesten i forhold til hva som er påkrevd av standarden for ristetest.

Standarden krever innveiing av 100 gram tørrstoff til risting. 12 % mindre tørrstoff i slammet innebærer at det kan være veid inn 88 gram tørrstoff til risting. Dette medfører også videre at det kan være lekket ut for lite problemstoffer i eluenten, i forhold til hva det ville gjort med en større mengde prøve. En kan anta en lineær sammenheng mellom innveid prøvemengde og utlekking av problemstoffer fra det innveide slammet. Dersom en samtidig antar en usikkerhet på 12 % i innveiingen, vil mengden problemstoffer som ville lekket ut ved innveiing av 12 % mer prøvemateriale være 12 % større enn hva som er detektert i de brukte resultatene. Usikkerhet tilknyttet analysen av problemstoffene medfører likevel at et innhold av 12 % mer problemstoffer ikke medfører store konsekvenser for vurdering av resultatene opp imot regelverket. Den

endelige konklusjonen vedrørende bruk og behandlingsplan for slammet vil ikke påvirkes av denne usikkerheten. Normverdiene for mest følsom arealbruk vil overstiges uansett, se Tabell 20. Kravene til klasse III i gjødselvareforskriften vil ikke overskrides, selv med 12 % høyere innhold av tungmetaller, se Tabell 19. Utlekking av 12 % mer problemstoffer vil ikke medføre at slammet kommer i en annen kategori for deponi, se Tabell 18. Klassifisering i

henhold til vannforskriften vil fremdeles spenne over flere kategorier, fra I – ”Bakgrunn” (Tabell 21) til V – ”svært dårlig” (Tabell 22)

Forskjellen i 12 % tørrstoffinnhold kan komme av homogeniseringen som ble gjennomført ved prøveuttak til analysering. Uttaket av prøve som ble sendt til AnalyCen ble homogenisert in situ.

Uttaket til beregning av tørrstoffprosent ved Sus scrofa ble gjennomført tre dager etterpå, da

etter en ny homogenisering. Prøvene ble altså tatt ut til undersøkelser ved to forskjellige tidspunkt. Slam fra slambassenget består av varierende materiale, som jordklumper, gress og annet som har fulgt med overvannet ned i slambassenget. En fullstendig homogenisering av dette materialet er antakelig kun mulig ved hjelp av en egnet maskin. Dersom en foretar

homogenisering manuelt, bør det derfor påregnes varierende resultater av tørrstoff og andre parametere. Det antas at resultatene av tørrstoffinnholdet ville blitt likere dersom uttaket av prøvene til AnalyCen og til Sus scrofa hadde blitt utført samtidig.

Ristetesten er utført som en enkel ett-trinns ristetest, med et høyt L/S-forhold (Eggen et al. 2006) (L/S = 10). En ristetest er en ekstrembehandling av sedimenter som sjelden vil inntreffe i naturen eller ved disponering av massene. Ristetesten gir en pekepinn på forurensningsgraden til slam som produseres i slambassenger tilknyttet veg, men testen som er utført i oppgaven er ikke nok til å definere sikker videre bruk av slam. Jfr. avfallsforskriften må det tas analyser av DOC,

glødetap og Tot-C, dette er ikke gjort i analysene ved denne oppgaven. Kloridinnholdet i slammet bør også kartlegges. Risting med destillert vann ga kloridresultater på 8000 mg/kg, som overstiger grenseverdien for inert avfall jfr. avfallsforskriften (800 mg/kg). Klorid og natrium i slammet har mest sannsynlig kilder i salting av veg, se også Tabell 1. Vedrørende effekter g miljøkonsekvenser av vegsalting vil dette ikke utdypes her, men det henvises til litteratur; for eksempel Bækken, T. &

Færøvig, P. J. (2004), Åstebøl, S. O. (2004), Åstebøl, S. O. & Coward, J. E.(2006).

Kloridresultatene overstiger ikke grenseverdiene for ordinært deponi.

Det ble observert mye sand og større partikler i sandfangprøven, og denne var tyngre å

homogenisere enn slambassengprøven. Prøven fra sandfanget sedimenterte raskt, og det var lett å helle av overskytende vann. Høyere andel sand og lavere andel leire gir mindre interaksjon

mellom leir- og siltpartikler, og får materialet til å falle lettere fra hverandre. Dette kan være en av årsakene til at sedimentet i sandfangprøven var så mye ”løsere” enn slamprøve, og vanskelig å hente ut ved hjelp av sedimenthenteren. Det måtte benyttes en grabb.

Kvikksølv og arsen er grunnstoffer som det kreves undersøkelse av i flere av forskriftene. En analyse av kvikksølv og arsen kunne bidratt til en mer inngående karakterisering av slammet.