Gjødselvareforskriften

Det er ikke nødvendigvis gitt at man kan benytte gjødselvareforskriften som regelverk for slam produsert i naturbaserte rensedammer. Man vil kunne anta at slammet ikke egner seg som gjødselvare, da det består av partikler fra vegforurensning. Det må midlertidig en karakterisering av slammets innhold av problemstoffer til, sett i lys av gjødselvareforskriftens kvalitetskrav, før man dette kan fastslås. Man skulle også tro at siden forskriftens § 2 angir virkeområdet til å omfatte gjødselvarer av organisk opphav, vil ikke slam fra slambassenget inngå under dette. Likevel kan det åpnes for bruk av forskriften:

1. Dersom slambasseng anses som ”mindre innretninger og samlekummer for avslamming av sanitært avløpsvann og overvann” kan en definere slammet som produseres ved anlegget til å være avløpsslam. (gjødselvareforskriften vedlegg I, definisjoner) Avløpsslam er nevnt i gjødselvareforskriftens vedlegg IV, hvor det defineres råvarer som er underlagt spesifikke kvalitetskrav som er gitt i forskriftens § 10.

2. Dersom det tas utgangspunkt i at slammet skal benyttes som gjødsel eller

jordforbedringsmiddel, må gjødselvareforskriften brukes som retningslinje. ”Slam er en gjødselvare når formålet med slammet er å forbedre jorden for plantevekst.” (Pers. medd.

Line Diana Blytt, 2008). Dersom slammet er ”tenkt brukt som gjødselvare”, og

kvalitetskravene i forskriftens § 10 er tilfredsstilt, skal gjødselvareforskriften brukes i vurderingen av eventuell etterbruk. (problemnotat, Aquateam 2008, arkivnr.0-07065) Både definering av kilde til slammet (”avløpsslam”) og etterbruken av slammet (brukt som gjødselvare) kan dermed bidra til å klargjøre hvorvidt gjødselvareforskriften skal brukes eller ikke.

I denne oppgaven defineres slammet fra slambassenget på Skullerud som ”avløpsslam” i henhold til gjødselvareforskriftens vedlegg 4.

Karakterisering av slammer fra slambassenget er her en undersøkelse av produktkvaliteten i henhold til gjødselvareforskriftens § 10. En sammenlikning av analyseresultatene i Tabell 8, Tabell 9 og Tabell 10 med maksimumsgrensene i gjødselvareforskriftens § 10, angir hvilken kvalitetsklasse slammet kommer i.

I gjødselvareforskriftens kapittel 3 angis krav til produktkvalitet hos gjødselvarer ved ni punkter,

§ 10, punkt 1 – 9. Det er valgt å sammenlikne slammet fra slambassenget på Skullerud med fire

av disse punktene, § 10, punkt 1- 4, da disse anses for å være de mest relevante. Disse fire punktene angir krav til stabilisering/hygienisering av slammet, samt maksimalinnhold av tungmetaller, organiske miljøgifter og patogener i slammet.

Gjødselvareforskriftens § 26 angir krav til maksimalt innhold av tungmetaller i slam som skal tilføres jord i kvalitetsklasse I eller II. Dersom innholdet i slammet overstiger disse angitte verdiene, kan det være problematisk å bruke slammet som jordforbedringsmiddel.

§ 10, punkt 1: Tungmetaller

Kvalitetskravene til innhold av tungmetaller er angitt i Tabell 19. I samme tabell er relevante analyseresultater av slam fra slambassenget på Skullerud angitt. Man ser av tabellen at slammet fra slambassenget på Skullerud tilfredsstiller kravene til kvalitetsklasse I. Tabell 19 angir også

grenseverdier for innhold av problemstoffer i dyrket jord, jfr. forskriftens § 26. Sammenliknet med disse verdiene er slammet fra slambassenget målt til å ha for høyt innhold av kobber og sink.

Kildene til kobber og sink i forbindelse med vegforurensning er å finne i Tabell 1. Slammet kan ikke tilføres produkter som klassifiseres i kvalitetsklasse I og II, jf. § 10, punkt 1 i

gjødselvareforskriften.

Slammet kan tilføres produkter som klassifiseres i gjødselvareforskriftens kvalitetsklasse III.

Tabell 19. Sammenlikning av krav til gjødselvareforskriftens kvalitetsklasser og analyseresultater av slamprøvene.

Grenseverdier for gjødselvareforskriftens kvalitetsklasse 0 er angitt med grønn farge, klasse I er angitt med gul, klasse II er angitt med rød og klasse III med lilla.

Gjødselvareforskriften Kvalitetsklasser ( § 10) Slam,

Skullerud Maks innhold i dyrket jord

( § 26) 0 I II III

mg/kg tørrstoff

Bly (Pb) 40 60 80 200 25 50

Kadmium (Cd) 0,4 0,8 2 5 0,21 1

Nikkel (Ni) 20 30 50 80 24 30

Sink (Zn) 150 400 800 1500 310 150

Kobber (Cu) 50 150 650 1000 77 50

Krom (Cr) 50 60 100 150 28 100

§ 10, punkt 2: Organiske miljøgifter, plantevernmidler etc.

§ 10 punkt 2 lyder:

”Den som produserer eller omsetter produkter etter denne forskrift skal vise aktsomhet og treffe rimelige tiltak for å begrense og forebygge at produktet inneholder organiske miljøgifter, plantevernmidler, antibiotika/

kjemoterapeutika eller andre miljøfremmede organiske stoffer i mengder som kan medføre skade på helse eller miljø ved bruk”

Det er altså ikke angitt noen konkrete maksimumsverdier til innhold av organiske miljøgifter i gjødselvareforskriften. Analyseresultatene av slammet fra slambassenget viser at det inneholder visse mengder miljøfremmede organiske stoffer. Σ PAH detektert i slambassenget ligger godt under kravene i avfallsforskriften vedrørende avfall som deponeres ved deponier i kategori 3, inert avfall, den ”strengeste” kategorien. §10, punkt 2 utgjør dermed sannsynligvis ingen hindring i å karakterisere slammet fra slambassenget som gjødselvare.

§10, punkt 3: Hygienisering

§10 punkt 3 lyder:

”Produktene skal ikke inneholde salmonellabakterier eller infektive parasittegg og innholdet av termotolerante koliforme bakterier (TKB) skal være mindre enn 2500 pr. gram tørrstoff (TS).”

Det er ikke foretatt bakteriologiske undersøkelser av prøvene fra slambassenget på Skullerud, da overvann fra veg generelt ikke anses å ha noen konkrete kilder til parasittegg, salmonellabakterier eller TKB. Eventuelle punktvise kilder kan være for eksempel tilfeldige forurensninger fra dyr, men disse regnes ikke for å være relevante her. § 10, punkt 3 utgjør dermed sannsynligvis ingen hindring i å karakterisere slammet fra slambassenget som gjødselvare.

§10, punkt 4: Stabilisering Dette punktet lyder:

”Produkter må være stabilisert slik at de ikke forårsaker luktulemper eller andre miljøproblemer vedlagring og bruk.”

Slam fra slambasseng bør avvannes og stabiliseres før det kan brukes som et eventuelt

gjødselvareprodukt. Det skal ikke inntreffe store endringer i for eksempel volum eller lukt ved lagring, noe produsenten (statens vegvesen) må overholde.

Ved tømming av slambassenget kan det brukes en slambil som avvanner slammet på stedet.

Dette vil bidra til mindre volum ved frakt og dermed minske fraktkostnader.

Innholdet av næringsstoffer i slammet tilfredsstiller flere av kravene i gjødselvareforskriften til bruk på åker og eng. Krav til næringsstoffene angis i forskriftens vedlegg 3, i vektprosent.

Innholdet av bl.a. kobber, jern, magnesium og sink faller innunder kravene til næringsstoffer i gjødsel.

For å minske innholdet av olje i slammet kan det gjennomføres kompostering i ranker.