5 Diskusjon
5.1 Karakterisering og gjenbruk
5.1.1 Avfallsforskriften
Bruk av avfallsforskriften ved karakterisering av slam fra slambassenget på Skullerud er gjort ved å ta utgangspunkt i at massene er avfall, og at dette avfallet skal deponeres i henhold til gjeldende grenseverdier i avfallsforskriften. Avfallsforskriften angir prosedyrer for basiskarakterisering i forskriftens kapittel 9, vedlegg II punkt 1.1. Vedlegg II angir krav til opplysninger om avfall som skal deponeres ved deponier for inert, ordinært eller farlig avfall. Disse deponiene har alle definerte maksimumverdier av problemstoffer i avfall som skal deponeres.
Det er foretatt en basiskarakterisering av slambassenget på Skullerud. Prosedyrene for basiskarakterisering jfr. avfallsforskriften er gjengitt i Vedlegg 2.
For avfall som produseres jevnlig, trengs det ikke å foretas basiskarakterisering for hvert lass som leveres til deponi. Når det først er foretatt én grundig basiskarakterisering, sier forskriften at kun prosedyrene i kapittel 9, vedlegg II, punkt 1.1.i, ii og iii må gjennomføres. Dette antas å gjelde generelt for slam som dannes ved naturbaserte rensedammer tilknyttet veg i Norge.
Basiskarakterisering av slam fra slambassenget på Skullerud .
a) Avfallsprodusent og org.nr
Statens vegvesen. (Med tilhørende organisasjonsnummer.)
b) Hvordan avfallet oppstår og om råvarene som er brukt
Partikler dannes fra vegtrafikk gjennom bl.a. slitasje av bil og asfalt. Slammet fra slambassenget på Skullerud oppstår ved fysisk rensing (sedimentering) av partiklene som befinner seg i overvann fra veg. E6 ved Skullerudkrysset i Oslo hadde per 2004 en årsdøgntrafikk på 42 000 (Amundsen et al., 2004). Kildene til forurensingskomponentene i slammet er å finne i Tabell 1.
c) Hvilken behandling av avfallet er gjennomført for å oppfylle § 9-6 i avfallsforskriften eller en redegjørelse for årsakene til at slik behandling ikke betraktes som nødvendig Avfallsforskriftens § 9-6 lyder:
Bare farlig avfall og avfall som oppfyller forurensningsmyndighetens kriterier for deponering av farlig avfall, tillates deponert på deponier for farlig avfall. Deponier for ordinært avfall kan benyttes for
a) ordinært avfall som oppfyller forurensningsmyndighetens kriterier for mottak av avfall på deponier for ordinært avfall,
b) stabilt, ikke-reaktivt farlig avfall med utlekkingsegenskaper tilsvarende de ordinære
avfallstypene som er nevnt under bokstav a. Dette farlige avfallet skal ikke deponeres sammen med biologisk nedbrytbart avfall.
Deponier beregnet på inert avfall skal bare benyttes for inert avfall og lett forurensede masser, jf. 2.1 i vedlegg II.
For å oppfylle § 9 – 6 må § 9-3 bokstav i etterfølges, dvs.:
”Endre avfallets egenskaper med formål å redusere dets volum eller den fare det representerer, gjøre det lettere å håndtere eller enklere å gjenvinne”
I henhold til Avfallsforskriftens § 9 – 4 er det ikke tillatt å deponere flytende avfall. Slam som suges ut av slambassenget på Skullerud er forholdsvis flytende, men avvanning på stedet medfører redusert volum og dermed en enklere håndtering. Slammet anses i denne
karakteriseringen ikke som flytende. Avvanning gjøres fordi høyere andel tørrstoff minimerer problemer med sigevann ved disponering av massene, og fordi det er økonomisk gunstig i forhold til frakt.
Vurdering om hvorvidt slammet kan deponeres ved deponi ordinært avfall er gjort i det følgende under punktene f) og g).
d) Data om avfallets sammensetning og utlekkingspotensial ved både kolonnetest og ristetest
Slam fra slambassenget på Skullerud består av vann, og slam med partikler av leir, silt og sand (Leistad, 2007). Slamanalyser og ristetest er utført, kolonnetest er ikke utført. Data om slammets innhold av problemstoffer er gitt i oppgavens Tabell 8, Tabell 9 og Tabell 10.
Data om slammets utlekkingspotensial ved ristetest er gitt i denne oppgavens Tabell 12, Tabell 13 og Tabell 14
e) Avfallets lukt, farge og fysiske form.
Slam fra slambassenget har en gråsvart farge, vurdert til silt og leire, selv om
kornfordelingsanalyse ikke er gjennomført. Den lukter ikke sterkt. Tidligere analyser har bestemt en kornfordeling i slammet i slambassenget på Skullerud til å være 17 % leir, 70 % silt, 13 % sand.
(Leistad, 2007) Slammet er vandig, men sedimenterer raskt.
f) Avfallskode i henhold til den europeiske avfallslisten samt avfallsstoffnummer iht.
gjeldende norsk standard om klassifisering av avfall. Avfallskoden er gjengitt som vedlegg 1 til kapittel 11 om farlig avfall i denne forskriften.
Den europeiske avfallslisten (EAL) er en avfallsliste som er felles for hele EØS-området. Listen inneholder ca 850 farlige og ikke-farlige avfallstyper, og skal bidra til å kunne deklarere avfall på en sikker måte. Noen avfallstyper har avfallskode som er angitt med stjerne, som innebærer at avfallet er farlig. Slam produsert fra rensedammer tilknyttet veg er ikke direkte nevnt i EAL, likevel er det i denne oppgaven vurdert til å kunne deklareres som flere av avfallskodene i listen.
Avfallskodene det er funnet at man kan velge slam fra slambassenget på Skullerud til å være er gitt i Tabell 16.
Tabell 16. Avfallskode i henhold til EAL med tilhørende beskrivelse. Stjerne indikerer at avfallet er farlig.
*16 10 01 vandig flytende avfall som inneholder farlige stoffer
*19 01 06 vandig flytende avfall fra behandling av avgasser og annet vandig flytende avfall 19 08 02 Sandfangavfall
19 08 05 slam fra behandling av avløpsvann fra byområder 19 08 99 avfall som ikke er spesifisert andre steder 20 03 03 avfall fra gaterengjøring
Avfallstypen slam fra slambasseng kan vurderes både som farlig og ikke-farlig, dermed oppstår speilinnganger. Ved speilinnganger må det ”vurderes om innholdet av farlige stoffer i avfallet overskrider grenseverdiene gitt i vedlegg 3 til kapitlet om farlig avfall.” (Avfallsforskriften, kapittel 11, vedlegg I.) Dette er gjort under punkt g).
g) De farlige egenskapene (jf. vedlegg 3 til kapittel 11 om farlig avfall i denne forskriften) som er vurdert som grunnlag for å klassifisere et avfall som ikke-farlig. Dersom avfallet er ført opp i den europeiske avfallslisten med avfallskoder for både farlig og ikke-farlig avfall (speilinnganger) må det dokumenteres hvilken klassifisering avfallet skal ha.
Stoffer som regnes som farlige, er oppgitt i Stofflisten, og vurderes med såkalte risikosetninger,
”R-setninger”. Stofflisten er Vedlegg VI til forskrift om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier (klass/ merk-forskriften), og beskriver ca. 3000 stoffer som er klassifisert for helse-, miljø-, brann- og/eller eksplosjonsfare.
Avfallsforskriftens kapittel 11 vedlegg 3 del A angir betingelser for avfall med innhold av problemstoffer nevnt i Stofflisten. Figur 5 viser hvordan betingelsene angis, med fareklasse, faresymbol, farebetegnelse, farlig egenskap og grenseverdi. Fareklassen i Figur 5 er vist med bokstaven T, som jfr. klass/merk-forskriftens vedlegg VI, punkt 1.5 innebærer ”giftig”. Flere av PAH-forbindelsene som er detektert i slammet, bl.a. dibenzo[a,h]antracen, benzo[a]pyren og naftalen, anses som. Kreftfremkallende. Disse har ifølge stofflisten R-setning R-45. R-45 er av de strengeste risikosetningene. Avfall som inneholder stoffer med r-setning R-45, klassifiseres som ikke-farlig dersom konsentrasjon av hvert enkelt stoff ikke overskrider 0,1 % av avfallsmassen.
Av Tabell 8 ser man at ingen av PAH-forbindelsene overskrider en konsentrasjon på 0,1 %.
Figur 5. Betingelse som gjør avfall til farlig avfall i hht avfallsforskriftens kapittel 11. Stoffer med risikosetning R45 eller R49, og med høyere konsentrasjon enn 0,1 % av avfallsmassen, anses som farlig avfall.
Innholdet av aluminium, barium, jern, magnesium og titan overstiger en konsentrasjon på 0,1 %, men disse er kun nevnt i stofflisten som metallforbindelser tilknyttet andre stoffer. Det er kun analysert for rene metaller, ikke for disse metallforbindelsene, og det er derfor ikke mulig i denne
oppgaven å si noe om hvorvidt innholdet av metaller gjør at mengden overstiger kravene gitt i avfallsforskriften.
I realiteten vil ikke slammet bestå av 100 % tørrstoff, det vil inneholde noe vann selv etter en avvanningsbehandling. Det medfører at slammet reelt vil ha et lavere innhold av tørrstoff, og dermed også et lavere innhold av problemstoffer enn hva som er angitt i Tabell 8, Tabell 9 og Tabell 10.
I avfallsforskriftens kapittel 11 vedlegg 3 del B, angis grenseverdier for spesielt utvalgte stoffer.
Benzo(a)pyren er her oppgitt med en grenseverdi lik 0,01 % av avfallsmassen. Tabell 8 angir mengden benzo(a)pyren som er funnet i slambassenget. Sammenliknet med prosentandelen av benzo(a)pyren i slambassengprøven, ser en at grenseverdien for ikke-farlig avfall ikke overskrides.
Det er målt høye verdier av hydrokarboner ved THC, men det er ikke undersøkt for hvilke kilder disse oljene har. I stofflisten angis r-setninger til olje etter oljekilden, og det er i denne oppgaven derfor ikke vurdert oljene som er funnet i slammet opp mot stofflisten. Det er mulig at
grenseverdiene for farlig avfall overskrides av slammet vedrørende innholdet av oljer fra veg.
Jf. Avfallsforskriftens kapittel 11, vedlegg 3, del A og del B er slammet vurdert til ikke å være farlig avfall, da slammets innhold av problemstoffer nevnt med R-setninger ikke overskrider angitte grenseverdier for farlig avfall.
h) Bekreftelse på at avfallet ikke omfattes av forbudene i § 9-4 i avfallsforskriften.
Slammet som er analysert er funnet ikke å omfattes av forbudene nevnt i § 9 – 4 punkt a-e. En kan vurdere slammet fra slambassenget som flytende idét det suges ut av bassenget, § 9 – 4 punkt b, men dersom slammet avvannes vil tørrstoffprosenten øke. Det bør likevel undersøkes hvor stor volumendring slammet får ved behandling (avvanning) og om hvorvidt avfallet endrer volum etter å ligge på deponi over tid. Dersom dette inntreffer, bør det iverksettes tiltak som stabiliserer slammet før deponering. § 9 – 4 punkt f krever gjennomgang av kravene gitt i kapittel 9, vedlegg II. Her beskrives krav til utlekkingspotensialet for avfall som skal deponeres ved de ulike
deponikategoriene. Det vises derfor her til neste punkt, i).
i)Opplysninger om hvilke deponikategorier avfallet kan deponeres på, jf. § 9-5 i denne forskriften
Det finnes tre deponikategorier for avfall. Disse er gitt i Tabell 17. Avfallsforskriftens kapittel 9, Vedlegg II angir deponikategorienes grenseverdier for avfall med innhold av organiske
parametere og avfallets utlekkingspotensiale.
Tabell 17. Grenseverdier for organiske parametere ved de ulike deponikategoriene (avfallsforskriftens kap.9 vedlegg II) sammenliknet med de målte verdiene i slambassenget på Skullerud Deponikategorier jfr.
avfallsforskriftens § 9-5. Kategori 1 er den strengeste Organiske
parametere Inert Ordinært Farlig Målt Skullerud Kategori Skullerud
Deponikategori: 3 2 1 1
Glødetap 10 % 3,4 % (Leistad) Ikke farlig
Totalt organisk karbon
(Tot-C) 3 % 5 % 6 % 7,9 % (Leistad) Farlig
Benzen, toluen, etylbenzen og xylener
(BTEX)
6 mg/kg Ikke målt - Polyklorerte bifenyler
(7 kongenerer av PCB)
1 mg/kg Ikke målt -
Mineralolje
(C10 til C40) 500 mg/kg 3700 mg/kg TS Overstiger inert Polyaromatiske
hydrokarboner (Σ PAH 16)
20 mg/kg 6,4 mg/kg TS inert
Benzo(a)pyren 2 mg/kg 0,19 mg/kg TS inert
Grenseverdiene for innhold av organiske parametere i avfall som skal deponeres, samt innhold i slam fra slambassenget på Skullerud er gitt i Tabell 17. Glødetap, totalt organisk karbon (Tot-C), BTEX (benzen, toluen, etylbenzen og xylener) og PCB er ikke målt i denne oppgaven. Glødetap og Tot-C er målt i slam fra slambassenget på Skullerud tidligere (Leistad, 2007), og disse verdiene er gjengitt i Tabell 17.
På bakgrunn av Leistads (2007) undersøkelse, er det grunn til å tro at slam fra slambassenget inneholder organiske materiale som delvis overstiger kravet til deponikategori 1:
• Et glødetap på 3,4 % (Leistad, 2007) overstiger ikke grenseverdien for deponikategori 1, som er på 10 %.
• En Tot-C-verdi på 7,9 % (Leistad, 2007) overstiger grenseverdien for farlig avfall som er på 6 %.
I henhold til avfallsforskriftens kapittel 9, vedlegg II, punkt 2.1.1 kan likevel forurensnings-myndighetene tillate en høyere grenseverdi enn 6 % for farlig avfall, 5 % for ordinært og 3 % for inert avfall. Dette kan gjøres dersom avfallet anses som jord, og kategorienes grenseverdi for oppløst karbon (DOC) ved ristetest overholdes. Ved ristetest er grenseverdiene for DOC angitt til 500, 800 og 1000 mg/kg TS for henholdsvis deponikategori 3, 2 og 1. Leistad (2007) har, ved ristetest av slam fra Skullerud, målt DOC til å være 17,1 mg/l. Dette tilsvarer 4250 mg, som er langt over grenseverdien på 1000 gram for farlig avfall.
Leistad har målt pH til 8,21 i slam fra Skullerud. Dette tilfredsstiller kravet til pH>6 for inert og ordinært avfall.
Kloridinnholdet overskrider grenseverdien for inert avfall. Grenseverdien for klorid i ordinært avfall overskrides ikke.
Totalsum av mineraloljer, C5 – C35, ble målt til 3700 mg/kg TS. De kortkjedede THC C5-12 brytes lett ned og fordamper raskt. Langkjedede THC >C16-C35 krever lenger tid til nedbryting.
Av THC som er funnet i slammet er det høyest innhold av de langkjedede oljefraksjonene.
Innholdet av mineraloljer i slammet fra rensebassenget overskrider grenseverdiene for inert avfall, se Tabell 17. Kategori 2 og 3 har ingen grenseverdier for mineraloljer. Eksempelvis har Grønmo fyllingplass i Oslo hatt en mottaksgrense på 1000 mg olje/kg (Oslo kommune, 1998), mens Lindum Ressurs og Gjenvinning i Drammen kan motta slam med ubegrenset innhold av olje.
(Pers medd. Jan Petter Hammer, 2009) Årsaken i variasjonen i inntakskrav for olje hos de ulike avfallsfirmaene ligger hos fylkesmannen, da det er fylkesmannen som gir konsesjoner vedrørende oljemottak. Lindum har i dag to behandlingsanlegg for oljeholdige masser: ett biologisk anlegg, og en vaskehall. Vaskeanlegget kan vaske massene ut, separerer olje og vann og uorganisk materiale
Det er verdt å merke seg at verdiene fra analyseresultatene i denne oppgaven er gitt i mg/kg TS, mens grenseverdiene for organiske parametere i avfallsforskriften er gitt ved mg/kg avfall. Slam som gjennomgår en avvanningsprosess er tørrere enn det originale slammet som suges ut av slambassenget, men tørrstoffinnholdet blir ikke så høyt som 100 %. Dette innebærer at det i realiteten vil bli en enda lavere andel forurensningskomponent per kg slam, da slam som leveres vil ha høyere andel vanninnhold. På tross av dette er det valgt å sammenlikne grenseverdier med analyseresultater for mineralolje, Σ PAH 16 og benzo(a)pyren, angitt i Tabell 17.
Dette er gjort for å gi et bilde på forurensningsgraden i slammet sett i lys av kravene i avfallsforskriften.
I forhold til kravet om maksimalt innhold av Tot-C ved deponi for ordinært avfall, overstiger innholdet i slammet denne verdien (basert på tall fra Leistad, 2007). Slammets innhold av Tot-C gjør at slammet må legges på deponi for farlig avfall, dersom det ikke foretas en
karbonreduserende behandling av slammet.
Utlekkingspotensiale
Utlekking av problemstoffer fra slammet fra slambassenget til rensebassenget er sammenliknet med grenseverdiene for utlekkingspotensial til de ulike deponikategoriene i Tabell 18.
Tabell 18. Utlekkingspotensial til slam fra slambasseng ved Skullerud. Analyseresultater av utlekking fra slammet ved ristetest, L/S = 10 L/kg. Grenseverdier for utlekking fra avfall som legges på deponier for inert, ordinært og farlig avfall. Alle verdiene er gitt i mg/kg TS.
Slambasseng Analyse-
resultater Grenseverdier, deponi Slam faller i kategori Parameter Destillert
vann Inert Ordinært Farlig
mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS
Arsen (As) 0,5 2 25 Ikke målt
Barium (Ba) 0,93 20 100 300 Inert
Kadmium (Cd) <0,001 0,04 1 5 Inert
Krom (Cr) <0,01 0,5 10 70 Inert
Kobber (Cu) 0,07 2 50 100 Inert
Kvikksølv (Hg) 0,01 0,2 2 Ikke målt
Molybden (Mo) 0,84 0,5 10 30 Ordinært
Nikkel (Ni) 0,04 0,4 10 40 Inert
Bly (Pb) 0,03 0,5 10 50 Inert
Antimon (Sb) 0,57 0,06 0,7 5 Ordinært
Selen (Se) <0,03 0,1 0,5 7 Inert
Sink (Zn) 0,17 4 50 50 Inert
Klorid 7973,33 800 15000 25000 Ordinært
Fluorid 10 150 500 Ikke målt
Sulfat 250,67 1000* 20000 50000 Inert
De tre verdiene som overstiger kravene til deponikategori 3, inert avfall, er verdiene for molybden, antimon og klorid. Disse tilfredsstiller kravene for deponikategori 2, ordinært avfall.
Kapittel 9, vedlegg II, punkt 2.5 sier at det kan gjøres unntak fra disse grenseverdiene, og at deponier for farlig (kategori 1) og for ordinært (kategori 2) avfall ”kan motta avfall med inntil tre ganger høyere utlekkingspotensial eller innhold av farlig stoff enn angitt”. Usikkerhetsverdiene ved målingene av ristetesten er for molybden 30-40 %. Dette gir et maksimalt avvik på +/- 0,34 mg/kg TS for analyseresultatene av molybden, noe som innebærer at innholdet av molybden likevel kan være lavere enn grenseverdien for inert avfall som er 0,5. Usikkerheten tilknyttet
målingene av antimon er oppgitt til 20 %. Denne usikkerheten vil ikke gi noen innvirkning på hvilken deponikategori slammet kan komme i.
Det er verdt å merke seg at det fra 1. juli 2009 er det forbudt å deponere alt nedbrytbart avfall, men slam fra renseanlegg, gateoppsop og forurensede jordmasser er unntatt dette kravet. Jf § 9-4 i avfallsforskriften. (SFT 2436, 2008)
Analyseresultatene av slammets utlekkingspotensial tilsier at slammet kan vurderes til ordinært avfall.
j) Eventuelle ekstra forholdsregler som deponiet må treffe ved håndteringen av avfallet.
k) Muligheter for gjenvinning av avfallet.
En kan vurdere slammet som brukbart til byggemasser på lekeplass, som landskapsutforming eller vegutbygging etter at en behandling av oljekomponentene er gjennomført. Slammet kan også fungere som jordforbedringsmiddel.
Dersom en definerer at slam fra slambassenget på Skullerud produseres jevnlig, må punktene i, ii og iii bestemmes.
Etter at en basiskarakterisering jfr. avfallsforskriften kapittel 9, vedlegg II punkt 1.1 er gjennomført for slammet, er det kun krav om å gjennomføre undersøkelser i henhold til punktene i, ii og iii. Dette kan gjøres dersom slammet vurderes som avfall, og dette avfallet produseres jevnlig. Man kan dermed slippe en god del av vurderingsarbeidet som er tilknyttet basiskarakterisering.
Det bør foretas en basiskarakterisering av flere slambassenger, for å kartlegge hvordan utlekkingspotensialet varierer mellom de ulike bassengene. En slik kartlegging kan bidra til å bestemme om det finnes noen felles parametere som kan brukes i verifikasjonen (se punkt iii).
i. Om avfallet består av en blanding av forskjellige materialer, og i så fall
blandingsforholdet mellom disse materialene og hvor mye blandingsforholdet kan variere.
Slammet består av sand, slam og silt, se Tabell 6. (Leistad, 2007) Slammet inneholder dog flere ulike forurensningskomponenter. Det er analysert for og funnet tungmetaller, organiske miljøgifter og tunge hydrokarboner. For å bestemme et mer nøyaktig blandingsforhold disse stoffene imellom, kreves midlertidig mer inngående analyser dersom det er av interesse.
ii. En beskrivelse av hvordan utlekkingspotensial, lukt, farge og fysisk form varierer, og hvor stor denne variasjonen er.
Det er ikke grunn til å tro at utlekkingspotensialet for slam fra slambassenget på Skullerud varierer stort, da slammet ligger i opptil to år før det tas ut til behandling. Ved at slammet ligger så lenge før det tas ut, får antakelig avrenning med årstidsvariasjoner mindre å si for innholdet av forurensningskomponenter. Dette gjelder også for lukt, farge og fysisk form. Det anbefales at uttak av prøver til analysetesting over tid foregår etter så like forutsetninger som mulig. Dette kan være for eksempel til samme årstid, etter en gitt tørrværsperiode. (Eksempel; i juli, etter 7 dager uten regn) Slammet produseres fra den samme kilden hvert år, dvs. fra vegtrafikk med jevn belastning.
Dersom et slambasseng ligger for lenge uten å tømmes, og saltvann bidrar til stagnasjon i vannet, vil det kunne dannes anaerobt miljø i slammet. Dette vil kunne bidra til dannelse av bl.a. H2S, som er illeluktende og giftig. Da slambassenger er designet for å bl.a. utligne flom- og
forurensningstopper, antas det at det inntreffer omrøring i bassenget med jevne mellomrom.
Omrøring motvirker stagnasjon av vannmassene over lang tid. Det er midlertidig interessant å kartlegge dette i eventuelle videre undersøkelser av slam fra slambasseng og hovedbasseng
tilknyttet sterkt forurenset veg. Utlekking av sulfat fra slammet overskrider ikke grenseverdien for inert avfall
iii. Opplysninger om hvilke parametere som skal brukes ved verifikasjon og hvor ofte verifikasjonen skal finne sted.
Verifikasjon skal ”vise at avfallets egenskaper er i samsvar med resultatene av
basiskarakteriseringen.”(Avfallsforskriften, kap. 9, Vedlegg II, punkt 1.3.) Det bør tas prøver av sentrale parametere, som Tot-C, THC >C16-C35 og klorid. Med bakgrunn i analyseresultatene av slamprøven kan en anta at disse parametrene utgjør den begrensende faktor i forbindelse med sluttdisponering av slammet. Det er ikke utført undersøkelser av arsen- eller kvikksølvinnhold i slamprøven. Dette bør gjøres for å vurdere om disse parametrene bør brukes ved verifikasjon.
Verifikasjon kan finne sted ved tømming av slambassenget, omtrentlig hvert 2. år.