4 SAMLA ØKONOMISK RESULTAT FOR BRUKARFAMILIEN
4.2 Tilleggsnæringar
4.2.5 Kva betyr tilleggsnæringane for total inntening på bruket?
4.2.5 Kva betyr tilleggsnæringane for total inntening på bruket?
Overskotet frå tilleggsnæring utgjorde i gjennomsnitt 7 prosent av samla nettoinntekt på alle (928) driftsgranskingsbruk i 2017. Bidraget varierer naturleg nok med ulike regionar og ulike tilleggsnæringar. Tabell 4.2 viser at tilleggsnæringane i 2017 spelte størst rolle i flatbygdene på Austlandet og i «andre bygder» i Agder og Rogaland, med 10 prosent av nettoinntekta.
For enkelte av regionane har bidraget frå tilleggsnæring variert ein del mellom år.
Dette skuldast i stor grad utskifting av bruk i driftsgranskingane.
Tabell 4.2 Bidrag frå tilleggsnæring. Driftsoverskot i prosent av nettoinntekt
Significance of other gainful activities. Net income as percentage of total net income
2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017
Austlandet
Eastern Norway
Flatbygder
Lowlands 6 8 6 7 10 6 9 10
Andre bygder
Other parts 6 5 5 5 5 4 5 6
Agder og Rogaland
Jæren
Jæren 2 5 5 6 6 4 4 5
Andre bygder
Other parts 16 11 11 14 9 9 10 9
Vestlandet
Western Norway 6 7 5 5 5 6 5 5
Trøndelag
Flatbygder
Lowlands 6 6 6 7 7 8 9 10
Andre bygder
Other parts 8 6 4 5 4 5 6 6
Nord‐Noreg
Northern Norway 4 4 4 5 5 4 7 6
Landet
All regions 7 7 6 7 7 6 7 7
Den delen av nettoinntekta til brukarfamilien som kjem frå tilleggsnæring, har vore nokså stabil det siste tiåret og utgjer berre mellom 6 og 7 prosent. Ei av årsakene til at tilleggsnæringane ikkje betyr meir, kan vere at det utvalet av bruk som er med i driftsgranskingane, har relativt stor jordbruksaktivitet. På desse bruka kan det vere lita tid til, og mindre trong for, å byggje opp andre næringar. God tilgang på løna arbeid kan vere ei anna forklaring. Dei store årlege endringane i bidrag frå tilleggsnæringar i Agder og Rogaland er i hovudsak knytte til pelsdyrhaldet.
Pelsdyrhald vert rekna som tilleggsnæring i tabell 4.2. I dei andre tabellane og figurane i avsnittet om tilleggsnæring er pelsdyr ikkje med.
4.2.4 Arbeidsinnsats i tilleggsnæringar
Figur 4.3 viser arbeidsinnsatsen i dei ulike formene for tilleggsnæring. I gjennomsnitt er det brukt 226 timar innan tilleggsnæring i 2017 på dei bruka kor det er registrert timar på tilleggsnæring. I 2017 var det i driftsforma «Anna tenesteyting» det vart lagt ned størst arbeisinnsats per bruk, med 590 timar i gjennomsnitt. Deretter kjem bruka med
«turisme». For denne driftsforma har arbeidsinnsatsen gått ned dei siste åra, etter ein auke i 2014. I gjennomsnitt vart det arbeidd 485 timar i tilleggsnæring på bruka med
«turisme» i 2017. På bruka med «vareproduksjon» har arbeidsinnsatsen vore stabil dei siste åra. I gjennomsnitt vart det registrert 243 timar per bruk for denne driftsforma.
«Maskinkøyring» er den mest vanlege driftsforma. Der låg timeforbruket på 173 timar per bruk i 2017. Mange bruk har ulike former for utleige og utmarksnæring, men det er oftast få timar knytte til desse driftsformene.
Figur 4.3 Arbeidstimar brukte i ulike former for tilleggsnæring. Alle bruk som har registrert timar i tilleggsnæring, 2015–2017
Hours of work executed in other gainful activities. All holdings where hours of work in such activities are recorded, 2015–2017
4.2.5 Kva betyr tilleggsnæringane for total inntening på bruket?
Overskotet frå tilleggsnæring utgjorde i gjennomsnitt 7 prosent av samla nettoinntekt på alle (928) driftsgranskingsbruk i 2017. Bidraget varierer naturleg nok med ulike regionar og ulike tilleggsnæringar. Tabell 4.2 viser at tilleggsnæringane i 2017 spelte størst rolle i flatbygdene på Austlandet og i «andre bygder» i Agder og Rogaland, med 10 prosent av nettoinntekta.
For enkelte av regionane har bidraget frå tilleggsnæring variert ein del mellom år.
Dette skuldast i stor grad utskifting av bruk i driftsgranskingane.
Tabell 4.2 Bidrag frå tilleggsnæring. Driftsoverskot i prosent av nettoinntekt
Significance of other gainful activities. Net income as percentage of total net income
2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017
Austlandet
Eastern Norway
Flatbygder
Lowlands 6 8 6 7 10 6 9 10
Andre bygder
Other parts 6 5 5 5 5 4 5 6
Agder og Rogaland
Jæren
Jæren 2 5 5 6 6 4 4 5
Andre bygder
Other parts 16 11 11 14 9 9 10 9
Vestlandet
Western Norway 6 7 5 5 5 6 5 5
Trøndelag
Flatbygder
Lowlands 6 6 6 7 7 8 9 10
Andre bygder
Other parts 8 6 4 5 4 5 6 6
Nord‐Noreg
Northern Norway 4 4 4 5 5 4 7 6
Landet
All regions 7 7 6 7 7 6 7 7
Den delen av nettoinntekta til brukarfamilien som kjem frå tilleggsnæring, har vore nokså stabil det siste tiåret og utgjer berre mellom 6 og 7 prosent. Ei av årsakene til at tilleggsnæringane ikkje betyr meir, kan vere at det utvalet av bruk som er med i driftsgranskingane, har relativt stor jordbruksaktivitet. På desse bruka kan det vere lita tid til, og mindre trong for, å byggje opp andre næringar. God tilgang på løna arbeid kan vere ei anna forklaring. Dei store årlege endringane i bidrag frå tilleggsnæringar i Agder og Rogaland er i hovudsak knytte til pelsdyrhaldet.
Pelsdyrhald vert rekna som tilleggsnæring i tabell 4.2. I dei andre tabellane og figurane i avsnittet om tilleggsnæring er pelsdyr ikkje med.
Tabell 4.3 viser driftsoverskot per time innan «maskinkøyring», «vareproduksjon»,
«turisme» og «anna tenesteyting» samanlikna med driftsoverskot per time i jordbruket. I 2017 kom jordbruket (gjennomsnitt for alle bruk i driftsgranskingane) ut med eit driftsoverskot på kr 148 per time. Av tilleggsnæringane som er med i oversikta, har «maskinkøyring» hatt den høgaste timesatsen alle åra som er med i tabellen. Også «anna tenesteyting» ligg over jordbruket dei fleste åra. For «turisme»
er det stor variasjon mellom åra. Noko av årsaka til det er utskifting av bruk. Både
«vareproduksjon» og «turisme» har hatt lågare driftsoverskot per time enn jordbruket alle åra som er viste i tabellen.
Tabell 4.3 Driftsoverskot, kroner per time. Ulike former for tilleggsnæring samanlikna med jordbruket
Net income, NOK per hour. Different kinds of other gainful activities compared to agriculture
2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017
Maskinkøyring
Contract work 212 209 209 205 249 257 277 325
Vareproduksjon
Production of goods 68 94 89 94 73 91 90 94
Turisme
Tourism 90 45 66 86 64 90 59 86
Anna tenesteyting
Other kinds of service 120 113 146 169 150 168 154 173
Jordbruket, alle bruk
Agriculture, all holdings 105 102 125 120 146 155 155 148
4.3 Balanse
4.3.1 Eigedelar
Verdien av dei balanseførte eigedelane til brukarfamilien (totalkapitalen) er vist i hovudtabell 12. Fordelinga mellom gjeld og eigenkapital er også presentert der.
I gjennomsnitt for alle deltakarbruk auka totalkapitalen i løpet av 2017 med 6 prosent, til kr 7 497 000. Jæren og flatbygdene på Austlandet skil seg ut ved at deltakarane der har større totalkapital enn kva vi finn i dei andre regionane. Dei nordnorske deltakarane har minst gjennomsnittleg totalkapital.
Ved utgangen av 2017 var 75 prosent av totalkapitalen til brukarfamiliane anleggs-middel.9 25 prosent var altså omløpsmiddel. Jordbruket sin del av totalkapitalen
9 Sjå kapittel 1.9 for forklaring av omgrep.
utgjorde i gjennomsnitt 55 prosent, men berre 27 prosent på bruk med 50–100 dekar,
og så mykje som 64 prosent på bruk med meir enn 500 dekar.
31. desember 2017 var 37 prosent av omløpsmidla på gjennomsnittsbruket bank-innskot og kontantar. Varelageret til jordbruket, medrekna slaktedyr, utgjorde 17 prosent av omløpsmidla.
4.3.2 Nettoinvestering utanom jordbruket
Hovudtabell 11 viser at samla nettoinvestering i andre sektorar enn jordbruket var kr 91 700 per deltakarbruk i 2017. Av denne summen gjekk kr 66 700 til private eigedelar. I tilleggsnæringar var nettoinvesteringa kr 21 000 per bruk. Skogbruk og
«anna næring» er dei to andre sektorane som går inn i oversikta over netto-investeringar, med respektive beløp per bruk på kr 3 800 og kr 200 for 2017.
4.3.3 Gjeld og eigenkapital
Gjennom 2017 auka det samla gjeldsbeløpet per deltakarbruk med 6 prosent. Ved utgangen av året hadde gjennomsnittleg gjeld kome opp i kr 3 535 300. Det vil seie at gjeldsprosenten var 47, som ved utgangen av 2016. Ved slutten av 2017 utgjorde gjeld i gjennomsnitt 36 prosent av totalkapitalen på bruk med mellom 100 og 200 dekar jordbruksareal. Til samanlikning var gjeldsprosenten 52 i gruppa med meir enn 500 dekar. Dei andre storleiksgruppene hadde gjeldsprosent som låg mellom desse ytterpunkta. Mellom dei regionale gruppene varierte gjeldsprosenten frå 38 på Vestlandet til 56 i Nord-Noreg.
Eigenkapitalen på deltakarbruka auka med 6 prosent i løpet av 2017. Ved utgangen av året hadde den gjennomsnittlege deltakarfamilien kr 3 962 100 i eigenkapital.
I flatbygdene på Austlandet var det størst eigenkapital per bruk. Deltakarane i Nord-Noreg er registrerte med mindre eigenkapital enn kva vi finn i dei andre regionane.
I 2017 hadde deltakarane ein gjennomsnittleg gjeldsrentefot på 3,0 prosent. Det er same rentefot som året før. Rentefoten er utrekna ut frå tilhøvet mellom betalte renter og storleiken på total gjeld. Leverandørgjeld og gjeld til skattefuten inngår i samla gjeld, men er ikkje renteberande. Det betyr at den reelle rentefoten på vanlege lån låg høgare enn 3,0 prosent.
Utviklinga gjennom 10 år er illustrert i figur 4.4. I 2008 var den gjennomsnittlege gjeldsprosenten på deltakarbruka 45. Jordbruket sin del av totalkapitalen på eit gjennomsnittleg deltakarbruk utgjorde 52 prosent i 2008.
Tabell 4.3 viser driftsoverskot per time innan «maskinkøyring», «vareproduksjon»,
«turisme» og «anna tenesteyting» samanlikna med driftsoverskot per time i jordbruket. I 2017 kom jordbruket (gjennomsnitt for alle bruk i driftsgranskingane) ut med eit driftsoverskot på kr 148 per time. Av tilleggsnæringane som er med i oversikta, har «maskinkøyring» hatt den høgaste timesatsen alle åra som er med i tabellen. Også «anna tenesteyting» ligg over jordbruket dei fleste åra. For «turisme»
er det stor variasjon mellom åra. Noko av årsaka til det er utskifting av bruk. Både
«vareproduksjon» og «turisme» har hatt lågare driftsoverskot per time enn jordbruket alle åra som er viste i tabellen.
Tabell 4.3 Driftsoverskot, kroner per time. Ulike former for tilleggsnæring samanlikna med jordbruket
Net income, NOK per hour. Different kinds of other gainful activities compared to agriculture
2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017
Maskinkøyring
Contract work 212 209 209 205 249 257 277 325
Vareproduksjon
Production of goods 68 94 89 94 73 91 90 94
Turisme
Tourism 90 45 66 86 64 90 59 86
Anna tenesteyting
Other kinds of service 120 113 146 169 150 168 154 173
Jordbruket, alle bruk
Agriculture, all holdings 105 102 125 120 146 155 155 148
4.3 Balanse
4.3.1 Eigedelar
Verdien av dei balanseførte eigedelane til brukarfamilien (totalkapitalen) er vist i hovudtabell 12. Fordelinga mellom gjeld og eigenkapital er også presentert der.
I gjennomsnitt for alle deltakarbruk auka totalkapitalen i løpet av 2017 med 6 prosent, til kr 7 497 000. Jæren og flatbygdene på Austlandet skil seg ut ved at deltakarane der har større totalkapital enn kva vi finn i dei andre regionane. Dei nordnorske deltakarane har minst gjennomsnittleg totalkapital.
Ved utgangen av 2017 var 75 prosent av totalkapitalen til brukarfamiliane anleggs-middel.9 25 prosent var altså omløpsmiddel. Jordbruket sin del av totalkapitalen
9 Sjå kapittel 1.9 for forklaring av omgrep.
utgjorde i gjennomsnitt 55 prosent, men berre 27 prosent på bruk med 50–100 dekar,
og så mykje som 64 prosent på bruk med meir enn 500 dekar.
31. desember 2017 var 37 prosent av omløpsmidla på gjennomsnittsbruket bank-innskot og kontantar. Varelageret til jordbruket, medrekna slaktedyr, utgjorde 17 prosent av omløpsmidla.
4.3.2 Nettoinvestering utanom jordbruket
Hovudtabell 11 viser at samla nettoinvestering i andre sektorar enn jordbruket var kr 91 700 per deltakarbruk i 2017. Av denne summen gjekk kr 66 700 til private eigedelar. I tilleggsnæringar var nettoinvesteringa kr 21 000 per bruk. Skogbruk og
«anna næring» er dei to andre sektorane som går inn i oversikta over netto-investeringar, med respektive beløp per bruk på kr 3 800 og kr 200 for 2017.
4.3.3 Gjeld og eigenkapital
Gjennom 2017 auka det samla gjeldsbeløpet per deltakarbruk med 6 prosent. Ved utgangen av året hadde gjennomsnittleg gjeld kome opp i kr 3 535 300. Det vil seie at gjeldsprosenten var 47, som ved utgangen av 2016. Ved slutten av 2017 utgjorde gjeld i gjennomsnitt 36 prosent av totalkapitalen på bruk med mellom 100 og 200 dekar jordbruksareal. Til samanlikning var gjeldsprosenten 52 i gruppa med meir enn 500 dekar. Dei andre storleiksgruppene hadde gjeldsprosent som låg mellom desse ytterpunkta. Mellom dei regionale gruppene varierte gjeldsprosenten frå 38 på Vestlandet til 56 i Nord-Noreg.
Eigenkapitalen på deltakarbruka auka med 6 prosent i løpet av 2017. Ved utgangen av året hadde den gjennomsnittlege deltakarfamilien kr 3 962 100 i eigenkapital.
I flatbygdene på Austlandet var det størst eigenkapital per bruk. Deltakarane i Nord-Noreg er registrerte med mindre eigenkapital enn kva vi finn i dei andre regionane.
I 2017 hadde deltakarane ein gjennomsnittleg gjeldsrentefot på 3,0 prosent. Det er same rentefot som året før. Rentefoten er utrekna ut frå tilhøvet mellom betalte renter og storleiken på total gjeld. Leverandørgjeld og gjeld til skattefuten inngår i samla gjeld, men er ikkje renteberande. Det betyr at den reelle rentefoten på vanlege lån låg høgare enn 3,0 prosent.
Utviklinga gjennom 10 år er illustrert i figur 4.4. I 2008 var den gjennomsnittlege gjeldsprosenten på deltakarbruka 45. Jordbruket sin del av totalkapitalen på eit gjennomsnittleg deltakarbruk utgjorde 52 prosent i 2008.
Nettoinntekta vert presentert i hovudtabell 18.
Nettoinntekta er samla arbeidsvederlag og forrenting som familien oppnår, etter frådrag av betalte gjeldsrenter og kår (sjå kapittel 1.7). I gjennomsnitt var nettoinntekta per deltakarbruk kr 954 000 i 2017, nesten uendra samanlikna med 2016.
Gjennomsnittsbruket i flatbygdene i Trøndelag hadde kr 1 095 800 i nettoinntekt i 2017 og dermed høgast nivå blant dei regionale gruppene. På bruka i Nord-Noreg var gjennomsnittleg nettoinntekt lågast, kr 801 200. Bruka med størst og minst areal hadde større nettoinntekt enn dei andre storleiksgruppene.
I 2017 utgjorde driftsoverskotet i jordbruket 40 prosent av samla arbeidsvederlag og forrenting på det gjennomsnittlege deltakarbruket, to prosentpoeng mindre enn året før. Inntektsdelen til jordbruket i 2016 var høgast på Jæren og i Nord-Noreg med 54 prosent. Delen var lågast på Austlandet, kor flatbygdene og «andre bygder»
er registrerte med høvesvis 31 prosent og 32 prosent. I bruksgruppa med meir enn 500 dekar jordbruksareal kom 55 prosent av samla arbeidsvederlag og forrenting frå jordbruket. Alle dei andre storleiksgruppene er registrerte med klart lågare
«jordbruksdel» av samla arbeidsvederlag og forrenting.
I gjennomsnitt for alle deltakarbruk i 2017 var driftsoverskot i skogbruket 1 prosent av samla arbeidsvederlag og forrenting, likt med året før. «Andre
0500
2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017
2017-NOK, 1000 NOK
bygder» på Austlandet er den regionen kor skogen har gitt størst bidrag til samla
arbeidsvederlag og forrenting. Her var delen 3 prosent i 2017.
For alle deltakarbruk sett under eitt kom 7 prosent av det samla vederlaget frå tilleggsnæring, 4 prosent frå «anna næring» og 40 prosent frå lønsarbeid i 2017.
I 2008 var jordbruket sin del av samla vederlag og forrenting 40 prosent. Tilleggs-næring stod for 7 prosent av totalen på det tidspunktet, og lønsinntekt utgjorde 37 prosent. Figur 4.5 illustrerer korleis samansetjinga av inntekta til deltakar-familiane har utvikla seg gjennom 10 år.
Figur 4.5 Samansetjing av samla arbeidsvederlag og forrenting på driftsgranskingsbruka, 2008–2017
Composition of the farmer family’s income from all sources, 2008–2017
Privatforbruket i 2017, eksklusive betalte skattar, var i gjennomsnitt for alle deltakarfamiliar kr 564 800. Samanlikna med 2016 gjekk privatforbruket ned med 1 prosent. I 2017 var privatforbruket per deltakarfamilie størst i flatbygdene på Austlandet og minst i «andre bygder» i Trøndelag.
Jordbruk
2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017
Nettoinntekta vert presentert i hovudtabell 18.
Nettoinntekta er samla arbeidsvederlag og forrenting som familien oppnår, etter frådrag av betalte gjeldsrenter og kår (sjå kapittel 1.7). I gjennomsnitt var nettoinntekta per deltakarbruk kr 954 000 i 2017, nesten uendra samanlikna med 2016.
Gjennomsnittsbruket i flatbygdene i Trøndelag hadde kr 1 095 800 i nettoinntekt i 2017 og dermed høgast nivå blant dei regionale gruppene. På bruka i Nord-Noreg var gjennomsnittleg nettoinntekt lågast, kr 801 200. Bruka med størst og minst areal hadde større nettoinntekt enn dei andre storleiksgruppene.
I 2017 utgjorde driftsoverskotet i jordbruket 40 prosent av samla arbeidsvederlag og forrenting på det gjennomsnittlege deltakarbruket, to prosentpoeng mindre enn året før. Inntektsdelen til jordbruket i 2016 var høgast på Jæren og i Nord-Noreg med 54 prosent. Delen var lågast på Austlandet, kor flatbygdene og «andre bygder»
er registrerte med høvesvis 31 prosent og 32 prosent. I bruksgruppa med meir enn 500 dekar jordbruksareal kom 55 prosent av samla arbeidsvederlag og forrenting frå jordbruket. Alle dei andre storleiksgruppene er registrerte med klart lågare
«jordbruksdel» av samla arbeidsvederlag og forrenting.
I gjennomsnitt for alle deltakarbruk i 2017 var driftsoverskot i skogbruket 1 prosent av samla arbeidsvederlag og forrenting, likt med året før. «Andre
0500
2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017
2017-NOK, 1000 NOK
bygder» på Austlandet er den regionen kor skogen har gitt størst bidrag til samla
arbeidsvederlag og forrenting. Her var delen 3 prosent i 2017.
For alle deltakarbruk sett under eitt kom 7 prosent av det samla vederlaget frå tilleggsnæring, 4 prosent frå «anna næring» og 40 prosent frå lønsarbeid i 2017.
I 2008 var jordbruket sin del av samla vederlag og forrenting 40 prosent. Tilleggs-næring stod for 7 prosent av totalen på det tidspunktet, og lønsinntekt utgjorde 37 prosent. Figur 4.5 illustrerer korleis samansetjinga av inntekta til deltakar-familiane har utvikla seg gjennom 10 år.
Figur 4.5 Samansetjing av samla arbeidsvederlag og forrenting på driftsgranskingsbruka, 2008–2017
Composition of the farmer family’s income from all sources, 2008–2017
Privatforbruket i 2017, eksklusive betalte skattar, var i gjennomsnitt for alle deltakarfamiliar kr 564 800. Samanlikna med 2016 gjekk privatforbruket ned med 1 prosent. I 2017 var privatforbruket per deltakarfamilie størst i flatbygdene på Austlandet og minst i «andre bygder» i Trøndelag.
Jordbruk
2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017
4.5 Tilgang på og bruk av middel
4.5.1 Arbeidskapital
Likviditeten på bruka er nært knytt til storleiken på arbeidskapitalen. Arbeidskapital, som er omløpsmiddel10 minus kortsiktig gjeld, vert presentert i tabellane 4.4 og 4.5.
Likviditeten på det gjennomsnittlege deltakarbruket vart styrka i løpet av 2017.
Arbeidskapitalen auka med 5 prosent i snitt for alle deltakarar, til kr 1 267 500 ved utgangen av året. Austlandet (både flatbygder og «andre bygder»), «andre bygder» i Agder og Rogaland, Vestlandet og Nord-Noreg hadde positiv utvikling innan likviditet. I Trøndelag (både flatbygder og «andre bygder») og på Jæren vart arbeidskapitalen mindre. Flatbygdene på Austlandet hadde størst arbeidskapital per bruk ved både starten og slutten av året medan «andre bygder» i Agder og Rogaland var i motsett ende av skalaen på begge tidspunkt. Alle storleiksgruppene i tabell 4.5 hadde positiv utvikling i arbeidskapital i 2017. Gruppa «100–200 dekar» hadde størst arbeidskapital per bruk både 1. januar og 31. desember 2017.
4.5.2 Sparing
I driftsgranskingane er sparing definert som auke i eigenkapital i løpet av rekne-skapsåret. At «sparing» og «auke i eigenkapitalen» (kapittel 4.3.3) ikkje er identiske, skuldast at i kapittel 4.3.3 er det eigenkapitalen i utgåande balanse for deltakarbruka frå året før som er samanlikningsgrunnlag. Sparing vert derimot rekna ut frå inngåande balanse for deltakarane det aktuelle året. Av tabell 4.5 kan ein sjå at gjennomsnittleg sparing på deltakarbruka i 2017 var kr 201 400. Beløpet svarte til 5 prosent av verdien som eigenkapitalen hadde ved starten av året.
10 Sjå kapittel 1.9 for forklaring av omgrep.
Tabell 4.4 Tilgang på og bruk av middel. Endring i arbeidskapital. Regionar. Kroner
Total net income 1 092 800 976 600 928 000 826 300 936 400 1 095 800 865 700 800 300 + Verdiregulering levert
Extraordinary items, inc. 177 600 126 500 103 300 60 700 156 100 50 000 62 100 53 200 – Verdireg. motteken
Extraord. items, costs 31 200 75 900 46 600 17 900 27 500 38 800 865 700 25 300 – Privatforbruk
Private consumption 638 300 548 800 599 200 529 600 547 800 625 500 493 200 506 600 – Betalte skattar
Taxes 309 000 259 400 246 200 239 100 242 000 324 900 247 800 221 000
=Sparing
Savings 291 800 219 200 139 200 100 400 275 200 156 600 126 600 100 500 Avskrivingar, jordbruket
Depreciation, agriculture 227 700 185 500 294 100 227 800 193 400 233 800 206 900 183 000 Fråsal og investerings‐
tilskot, jordbruket Sales and investment grants, agriculture
98 600 75 400 54 100 38 600 45 700 93 000 77 100 75 000
Ny langsiktig gjeld
New long term liabilities 381 900 172 900 339 100 341 400 136 500 521 400 325 800 344 600 Arbeidskapital 1/1–17
Working capital 17.01.01 1 597 300 1 376 100 985 700 514 500 1 309 300 1 292 900 1 281 800 735 700 Sum tilgang på middel
Total capital supply 2 597 300 2 029 100 1 812 300 1 222 700 1 960 200 2 297 600 2 018 100 1 438 900 Investert i jord, bygningar
340 900 387 400 584 400 485 300 339 500 477 800 522 200 386 000
Endring i andre eigedelar inklusive buskap Change in other assets, livestock included
192 800 37 000 101 800 42 200 32 600 289 400 90 300 29 600
Avdrag på langsiktig gjeld Longterm liabilities, repayment
325 500 199 000 171 600 169 800 140 800 303 100 176 100 185 000
Arbeidskapital 31/12–17
Working capital 17.12.31 1 738 200 1 405 700 954 500 525 300 1 447 300 1 227 400 1 229 600 838 200 Sum bruk av middel
Total capital spent 2 597 300 2 029 100 1 812 300 1 222 700 1 960 200 2 297 600 2 018 100 1 438 900 Endring i arbeidskap. 2017
change 2016 170 300 111 500 88 200 ‐36 600 112 800 384 300 65 700 49 300
4.5 Tilgang på og bruk av middel
4.5.1 Arbeidskapital
Likviditeten på bruka er nært knytt til storleiken på arbeidskapitalen. Arbeidskapital, som er omløpsmiddel10 minus kortsiktig gjeld, vert presentert i tabellane 4.4 og 4.5.
Likviditeten på det gjennomsnittlege deltakarbruket vart styrka i løpet av 2017.
Arbeidskapitalen auka med 5 prosent i snitt for alle deltakarar, til kr 1 267 500 ved utgangen av året. Austlandet (både flatbygder og «andre bygder»), «andre bygder» i Agder og Rogaland, Vestlandet og Nord-Noreg hadde positiv utvikling innan likviditet. I Trøndelag (både flatbygder og «andre bygder») og på Jæren vart arbeidskapitalen mindre. Flatbygdene på Austlandet hadde størst arbeidskapital per bruk ved både starten og slutten av året medan «andre bygder» i Agder og Rogaland var i motsett ende av skalaen på begge tidspunkt. Alle storleiksgruppene i tabell 4.5 hadde positiv utvikling i arbeidskapital i 2017. Gruppa «100–200 dekar» hadde størst arbeidskapital per bruk både 1. januar og 31. desember 2017.
4.5.2 Sparing
I driftsgranskingane er sparing definert som auke i eigenkapital i løpet av rekne-skapsåret. At «sparing» og «auke i eigenkapitalen» (kapittel 4.3.3) ikkje er identiske, skuldast at i kapittel 4.3.3 er det eigenkapitalen i utgåande balanse for deltakarbruka frå året før som er samanlikningsgrunnlag. Sparing vert derimot rekna ut frå inngåande balanse for deltakarane det aktuelle året. Av tabell 4.5 kan ein sjå at gjennomsnittleg sparing på deltakarbruka i 2017 var kr 201 400. Beløpet svarte til 5 prosent av verdien som eigenkapitalen hadde ved starten av året.
10 Sjå kapittel 1.9 for forklaring av omgrep.
Tabell 4.4 Tilgang på og bruk av middel. Endring i arbeidskapital. Regionar. Kroner
Total net income 1 092 800 976 600 928 000 826 300 936 400 1 095 800 865 700 800 300 + Verdiregulering levert
Extraordinary items, inc. 177 600 126 500 103 300 60 700 156 100 50 000 62 100 53 200 – Verdireg. motteken
Extraord. items, costs 31 200 75 900 46 600 17 900 27 500 38 800 865 700 25 300 – Privatforbruk
Private consumption 638 300 548 800 599 200 529 600 547 800 625 500 493 200 506 600 – Betalte skattar
Taxes 309 000 259 400 246 200 239 100 242 000 324 900 247 800 221 000
=Sparing
Savings 291 800 219 200 139 200 100 400 275 200 156 600 126 600 100 500 Avskrivingar, jordbruket
Depreciation, agriculture 227 700 185 500 294 100 227 800 193 400 233 800 206 900 183 000 Fråsal og investerings‐
tilskot, jordbruket Sales and investment grants, agriculture
98 600 75 400 54 100 38 600 45 700 93 000 77 100 75 000
Ny langsiktig gjeld
New long term liabilities 381 900 172 900 339 100 341 400 136 500 521 400 325 800 344 600 Arbeidskapital 1/1–17
Working capital 17.01.01 1 597 300 1 376 100 985 700 514 500 1 309 300 1 292 900 1 281 800 735 700 Sum tilgang på middel
Total capital supply 2 597 300 2 029 100 1 812 300 1 222 700 1 960 200 2 297 600 2 018 100 1 438 900 Investert i jord, bygningar
340 900 387 400 584 400 485 300 339 500 477 800 522 200 386 000
Endring i andre eigedelar inklusive buskap Change in other assets, livestock included
192 800 37 000 101 800 42 200 32 600 289 400 90 300 29 600
Avdrag på langsiktig gjeld Longterm liabilities, repayment
325 500 199 000 171 600 169 800 140 800 303 100 176 100 185 000
Arbeidskapital 31/12–17
Working capital 17.12.31 1 738 200 1 405 700 954 500 525 300 1 447 300 1 227 400 1 229 600 838 200 Sum bruk av middel
Total capital spent 2 597 300 2 029 100 1 812 300 1 222 700 1 960 200 2 297 600 2 018 100 1 438 900 Endring i arbeidskap. 2017
change 2016 170 300 111 500 88 200 ‐36 600 112 800 384 300 65 700 49 300
Tabell 4.5 Tilgang på og bruk av middel. Endring i arbeidskapital. Storleiksgrupper. Kroner
Cash flow analysis and working capital. Farm size. NOK Storleiksgrupper, dekar
Farm size, decares 50–100 100–200 200–300 300–500 >500 Alle 2017 All 2017
Extraordinary items, costs 5 700 38 300 29 400 31 900 68 800 39 500 – Privatforbruk
Private consumption 548 000 511 700 537 200 585 000 603 700 564 800 – Betalte skattar
Taxes 218 700 238 100 246 100 255 200 310 300 262 800 = Sparing
Savings 287 000 216 000 137 200 142 900 311 400 201 400 Avskrivingar, jordbruket
Depreciation, agriculture 88 700 117 000 147 600 221 400 356 200 212 400 Fråsal og investeringstilskot i
jordbruket
Sales and investment subsidies, agriculture
36 400 26 100 43 600 67 300 142 400 70 600
Ny langsiktig gjeld
New long term liabilities 101 300 109 300 188 300 375 100 491 700 295 700 Arbeidskapital 1/1–17
Working capital 17.01.01 1 062 200 1 432 000 1 199 700 930 300 1 341 700 1 205 500 Sum tilgang på middel
Total capital supply 1 575 600 1 900 500 1 716 500 1 737 000 2 643 300 1 985 600 Investert i jord, bygningar og
maskinar/reiskapar i jordbruket Investments in farmland, outbuildings, machinery and equipment
152 800 160 200 223 700 486 200 739 700 409 500
Endring i andre eigedelar inklusive buskap
Change in other assets, livestock included
‐103 300 61 700 107 200 104 500 156 800 95 600
Avdrag på langsiktig gjeld
Long term liabilities, repayment 134 300 115 800 140 900 209 700 347 800 213 000 Arbeidskapital 31/12–17
Working capital 17.12.31 1 391 900 1 562 800 1 244 700 936 600 1 399 100 1 267 500 Sum bruk av middel
Total capital spent 1 575 600 1 900 500 1 716 500 1 737 000 2 643 300 1 985 600 Endring i arbeidskapital 2017
Working capital, change 2017 329 700 130 800 45 000 6 300 57 400 61 900 Endring i arbeidskapital 2016
Jorbruksfrådraget i allmenn inntekt har ei viktig rolle i inntektspolitikken i jordbruksforhandlingane. Frå og med skatteåret 2000 har vi hatt eit særskilt inntektsfrådrag i allmenn inntekt for bønder, kalla jordbruksfrådraget. For å få jordbruksfrådrag må skattytaren ha budd på bruket i over halvparten av inntektsåret.
Jordbruksfrådrag vert gitt i alminneleg inntekt til skattytarar som:
Har hatt inntekt frå verksemd i form av jordbruk, gartneri og/eller hagebruk, og/eller
Har drive birøkt (honningproduksjon) og/eller pelsdyrhald som næring, sjølv om næringa er driven utan tilknyting til jordbruk, gartneri eller hagebruk.
Har drive birøkt (honningproduksjon) og/eller pelsdyrhald som næring, sjølv om næringa er driven utan tilknyting til jordbruk, gartneri eller hagebruk.