2.2 Innsatsfaktorar og oppnådde resultat
2.2.9 Oppnådde driftsresultat
4 Botnfrådrag vert trekt frå før sum tilskot vert rekna ut.
2.2.9 Oppnådde driftsresultat
Dei økonomiske resultata som vart oppnådde i 2017, er viste i hovudtabell 16. Nokre data derifrå er med i tabellane 2.7–2.10. Tabell 2.9 presenterer skattejustert vederlag til arbeid og eigenkapital per årsverk. Det særskilde inntektsfrådraget som gjeld for jordbruket, kalla jordbruksfrådraget, er ein inntektspolitisk reiskap som har vore nytta sidan inntektsåret 2000. Inntektseffekten av jordbruksfrådraget har frå og med rekneskapsåret 2007 vore trekt inn i driftsgranskingane som supplement til dei resultata for lønsemd som tradisjonelt har vore presenterte. Skatt i jordbruket er elles behandla som eit eige tema i kapittel 4.6. Der, og i kapittel 1.9, er det forklart korleis det skattejusterte vederlaget til arbeid og eigenkapital per årsverk er rekna ut. Vi viser også til kapitla 1.7 og 1.9 for omtale av dei ulike resultatmåla og samanhengen mellom dei.
Det gjennomsnittlege driftsoverskotet per bruk i driftsgranskingane har gått ned med 4 prosent frå 2016 til 2017. For vederlaget til familiens arbeid og eigenkapital per årsverk finn vi ein nedgang på 5 prosent.
Familiens arbeidsforteneste per årsverk for 2017 ligg 6 prosent under resultatet for 2016. Satsen for det kalkulerte rentekravet på innsett jordbrukskapital er halden på 2 prosent for begge åra.
I driftsgranskingane er det særleg vederlaget til arbeid og eigenkapital per årsverk som vert nytta for å måle lønsemd, og dette resultatet vert ofte omtalt som jordbruks-inntekt. Jordbruksinntekta på det gjennomsnittlege driftsgranskingsbruket gjekk ned med 3 prosent i 2017.
Utviklinga har vore negativ i fem av åtte regionar. Størst negativt utslag finn vi på Jæren og i «andre bygder» i Agder og Rogaland. Det er «andre bygder» på Austlandet, Vestlandet og flatbygdene i Trøndelag som har hatt auke i jordbruksinntekt.
Bruk med mindre enn 50 dekar jordbruksareal utgjer ei gruppe som til vanleg vert presentert berre i hovudtabellane. Likevel vil vi nemne ho her. Denne storleiksgruppa er registrert med nest høgast jordbruksinntekt for 2017 (kr 334 600). Desse bruka med lite areal har i mange tilfelle arbeidsintensiv produksjon, som til dømes gartneridrift eller fjørfehald.
Fire av i alt seks storleiksgrupper har hatt nedgang i jordbruksinntekt frå 2016 til 2017. Berre gruppene «50-100 dekar» og «over 500 dekar» har hatt auke i jordbruksinntekt. Gruppa «50-100 dekar» har eit vesentleg innslag av frukt- og bærdyrking. Korleis dei ulike driftsformene er representerte i ulike storleiksgrupper betyr mykje for korleis lønsemda varierer desse gruppene imellom. Arealomfanget i seg sjølve er ikkje avgjerande.
Tabell 2.9 viser at i 2017 var inntektsverknaden av jordbruksfrådraget, målt i kroner per årsverk, størst i flatbygdene i Trøndelag og i flatbygdene på Austlandet.
Verknaden var minst i «andre bygder» i Agder og Rogaland og på Jæren. For
har utbetalingane vore mindre i 2017 enn i 2016. Det same gjeld refusjon av
avløysarutgifter. Omlegging av ordningane har ført til at noko av produksjonstilskotet til husdyr er erstatta av kvalitetstilskot til lam og kje, som er eit pristilskot. Pristilskot har auka mest i utbetaling frå 2016 til 2017.
Tabell 2.6 Tilskot. 1 000 kroner per bruk
Flatbygder Lowlands 52,1 9,6 4,1 79,9 59,1 62,1 37,2 52,1 356,2 Andre bygder Other parts 18,5 50,4 0,7 60,7 99,1 171,3 54,5 66,1 521,3
Agder og Rogaland
Jæren Jæren 3,4 8,6 1,0 50,3 141,0 159,7 74,3 54,4 492,7 Andre bygder Other parts 1,3 57,9 5,6 51,5 125,3 204,9 62,2 70,6 579,3 Vestlandet Western Norway 0,6 50,7 9,6 42,3 105,9 231,2 60,3 57,8 558,4
Trøndelag
Flatbygder Lowlands 51,3 21,6 0,1 68,8 82,9 112,4 58,0 39,3 434,4 Andre bygder Other parts 7,3 56,1 0,1 56,9 115,6 205,2 72,4 57,5 571,1 Nord‐Noreg Northern Norway 0,7 88,9 0,7 61,6 121,6 367,2 73,6 61,3 775,6
Dekar Decares
50 – 100 50 –100 1,5 6,1 38,4 12,0 29,4 151,0 18,8 32,5 289,7 100 – 200 100 –200 6,3 21,8 2,5 25,1 68,3 124,4 45,2 32,2 325,8 200 – 300 200 –300 10,4 32,7 0,9 39,8 82,0 143,5 53,2 46,2 408,7 300 – 500 300 –500 16,1 46,6 0,4 59,8 112,0 197,6 67,1 58,8 558,4
> 500 >500 43,0 72,7 4,1 116,6 146,6 261,3 70,2 95,3 809,8 Alle bruk 2017 All holdings 2017 18,6 42,8 3,6 59,8 100,5 184,5 58,2 58,0 526,0 Alle bruk 2016 All holdings 2016 16,7 42,2 3,2 63,7 105,7 162,0 59,4 55,9 508,8
4 Botnfrådrag vert trekt frå før sum tilskot vert rekna ut.
2.2.9 Oppnådde driftsresultat
Dei økonomiske resultata som vart oppnådde i 2017, er viste i hovudtabell 16. Nokre data derifrå er med i tabellane 2.7–2.10. Tabell 2.9 presenterer skattejustert vederlag til arbeid og eigenkapital per årsverk. Det særskilde inntektsfrådraget som gjeld for jordbruket, kalla jordbruksfrådraget, er ein inntektspolitisk reiskap som har vore nytta sidan inntektsåret 2000. Inntektseffekten av jordbruksfrådraget har frå og med rekneskapsåret 2007 vore trekt inn i driftsgranskingane som supplement til dei resultata for lønsemd som tradisjonelt har vore presenterte. Skatt i jordbruket er elles behandla som eit eige tema i kapittel 4.6. Der, og i kapittel 1.9, er det forklart korleis det skattejusterte vederlaget til arbeid og eigenkapital per årsverk er rekna ut. Vi viser også til kapitla 1.7 og 1.9 for omtale av dei ulike resultatmåla og samanhengen mellom dei.
Det gjennomsnittlege driftsoverskotet per bruk i driftsgranskingane har gått ned med 4 prosent frå 2016 til 2017. For vederlaget til familiens arbeid og eigenkapital per årsverk finn vi ein nedgang på 5 prosent.
Familiens arbeidsforteneste per årsverk for 2017 ligg 6 prosent under resultatet for 2016. Satsen for det kalkulerte rentekravet på innsett jordbrukskapital er halden på 2 prosent for begge åra.
I driftsgranskingane er det særleg vederlaget til arbeid og eigenkapital per årsverk som vert nytta for å måle lønsemd, og dette resultatet vert ofte omtalt som jordbruks-inntekt. Jordbruksinntekta på det gjennomsnittlege driftsgranskingsbruket gjekk ned med 3 prosent i 2017.
Utviklinga har vore negativ i fem av åtte regionar. Størst negativt utslag finn vi på Jæren og i «andre bygder» i Agder og Rogaland. Det er «andre bygder» på Austlandet, Vestlandet og flatbygdene i Trøndelag som har hatt auke i jordbruksinntekt.
Bruk med mindre enn 50 dekar jordbruksareal utgjer ei gruppe som til vanleg vert presentert berre i hovudtabellane. Likevel vil vi nemne ho her. Denne storleiksgruppa er registrert med nest høgast jordbruksinntekt for 2017 (kr 334 600). Desse bruka med lite areal har i mange tilfelle arbeidsintensiv produksjon, som til dømes gartneridrift eller fjørfehald.
Fire av i alt seks storleiksgrupper har hatt nedgang i jordbruksinntekt frå 2016 til 2017. Berre gruppene «50-100 dekar» og «over 500 dekar» har hatt auke i jordbruksinntekt. Gruppa «50-100 dekar» har eit vesentleg innslag av frukt- og bærdyrking. Korleis dei ulike driftsformene er representerte i ulike storleiksgrupper betyr mykje for korleis lønsemda varierer desse gruppene imellom. Arealomfanget i seg sjølve er ikkje avgjerande.
Tabell 2.9 viser at i 2017 var inntektsverknaden av jordbruksfrådraget, målt i kroner per årsverk, størst i flatbygdene i Trøndelag og i flatbygdene på Austlandet.
Verknaden var minst i «andre bygder» i Agder og Rogaland og på Jæren. For
storleiksgruppene med minst 100 dekar jordbruksareal ser vi eit mønster kor
inntektsverknaden av jordbruksfrådraget minkar med aukande arealstorleik.
Inntektsverknaden av jordbruksfrådraget er størst på dei bruka som har færrast arbeidstimar. Jordbruksfrådraget vert jo gitt per bruk medan inntektsverknaden er rekna ut per årsverk.
Tabell 2.7 Driftsoverskot. Familiens arbeidsforteneste. Kroner Net income. Family labour income. NOK
Driftsoverskot
Net income Familiens arbeidsforteneste Family labour income
Per bruk
Per holding Per årsverk Per man‐year Regionar
Storleiksgrupper Regions
Farm size 2017 2016–2017 Endring Change
2017 2016–2017 Endring Change
2017 2016–2017 Endring Change
Austlandet Eastern Norway
Flatbygder Lowlands 382 700 ‐4 % 294 000 ‐6 % 331 500 ‐8 %
Andre bygder Other parts 346 100 +2 % 279 700 +2 % 265 900 +2 %
Agder og Rogaland
Jæren Jæren 598 500 ‐8 % 470 600 ‐11 % 339 400 ‐13 %
Andre bygder Other parts 374 700 ‐12 % 285 900 ‐18 % 224 200 ‐8 % Vestlandet Western Norway 441 000 +1 % 372 200 ‐1 % 268 100 ‐1 %
Trøndelag
Flatbygder Lowlands 470 300 ‐5 % 382 100 ‐8 % 350 200 ‐1 %
Andre bygder Other parts 443 200 ‐11 % 366 000 ‐14 % 281 500 ‐8 % Nord‐Noreg Northern N. 489 500 ‐4 % 423 300 ‐5 % 307 900 ‐9 %
Dekar Decares
50–100 50–100 270 200 ‐2 % 242 100 ‐3 % 297 700 +11 %
100–200 100–200 236 900 ‐13 % 199 000 ‐15 % 210 400 ‐15 %
200–300 200–300 284 800 ‐23 % 231 700 ‐26 % 216 600 ‐23 %
300–500 300–500 450 500 ‐3 % 365 800 ‐5 % 290 400 ‐5 %
> 500 >500 702 900 +6 % 560 100 +5 % 381 300 +2 %
Alle bruk All holdings 426 500 ‐4 % 346 100 ‐7 % 290 800 ‐6 %
Tabell 2.8 Vederlag til arbeid og eigenkapital. Vederlag til familiens arbeid og
eigenkapital. Kroner per årsverk
Return on labour and own capital. Return on family labour and own capital. NOK per man‐
year
Vederlag til arbeid og
eigenkapital per årsverk Return on labour and own
capital per man‐year
Vederlag til familiens arbeid og eigenkapital per årsverk Return on family labour and own
capital per man‐year Regionar
Storleiksgrupper Regions
Farm size 2017 2016–2017
Endring Change
2017 2016–2017
Endring Change
Austlandet Eastern Norway
Flatbygder Lowlands 365 200 ‐3 % 359 900 ‐7 %
Andre bygder Other parts 308 600 +3 % 286 700 +2 %
Agder og Rogaland
Jæren Jæren 368 600 ‐8 % 351 100 ‐12 %
Andre bygder Other parts 269 300 ‐11 % 236 200 ‐17 %
Vestlandet Western Norway 302 300 +2 % 287 000 0 %
Trøndelag
Flatbygder Lowlands 370 200 +2 % 361 600 +1 %
Andre bygder Other parts 311 400 ‐6 % 293 900 ‐8 %
Nord–Noreg Northern Norway 323 500 ‐5 % 307 500 ‐7 %
Dekar Decares
50–100 50–100 299 200 +9 % 310 100 +11 %
100–200 100–200 249 600 ‐10 % 224 900 ‐14 %
200–300 200–300 255 600 ‐17 % 232 000 ‐22 %
300–500 300–500 319 500 ‐2 % 303 300 ‐4 %
> 500 > 500 397 200 +4 % 400 200 +3 %
Alle bruk All holdings 323 300 ‐3 % 307 000 ‐5 %
storleiksgruppene med minst 100 dekar jordbruksareal ser vi eit mønster kor
inntektsverknaden av jordbruksfrådraget minkar med aukande arealstorleik.
Inntektsverknaden av jordbruksfrådraget er størst på dei bruka som har færrast arbeidstimar. Jordbruksfrådraget vert jo gitt per bruk medan inntektsverknaden er rekna ut per årsverk.
Tabell 2.7 Driftsoverskot. Familiens arbeidsforteneste. Kroner Net income. Family labour income. NOK
Driftsoverskot
Net income Familiens arbeidsforteneste Family labour income
Per bruk
Per holding Per årsverk Per man‐year Regionar
Storleiksgrupper Regions
Farm size 2017 2016–2017 Endring Change
2017 2016–2017 Endring Change
2017 2016–2017 Endring Change
Austlandet Eastern Norway
Flatbygder Lowlands 382 700 ‐4 % 294 000 ‐6 % 331 500 ‐8 %
Andre bygder Other parts 346 100 +2 % 279 700 +2 % 265 900 +2 %
Agder og Rogaland
Jæren Jæren 598 500 ‐8 % 470 600 ‐11 % 339 400 ‐13 %
Andre bygder Other parts 374 700 ‐12 % 285 900 ‐18 % 224 200 ‐8 % Vestlandet Western Norway 441 000 +1 % 372 200 ‐1 % 268 100 ‐1 %
Trøndelag
Flatbygder Lowlands 470 300 ‐5 % 382 100 ‐8 % 350 200 ‐1 %
Andre bygder Other parts 443 200 ‐11 % 366 000 ‐14 % 281 500 ‐8 % Nord‐Noreg Northern N. 489 500 ‐4 % 423 300 ‐5 % 307 900 ‐9 %
Dekar Decares
50–100 50–100 270 200 ‐2 % 242 100 ‐3 % 297 700 +11 %
100–200 100–200 236 900 ‐13 % 199 000 ‐15 % 210 400 ‐15 %
200–300 200–300 284 800 ‐23 % 231 700 ‐26 % 216 600 ‐23 %
300–500 300–500 450 500 ‐3 % 365 800 ‐5 % 290 400 ‐5 %
> 500 >500 702 900 +6 % 560 100 +5 % 381 300 +2 %
Alle bruk All holdings 426 500 ‐4 % 346 100 ‐7 % 290 800 ‐6 %
Tabell 2.8 Vederlag til arbeid og eigenkapital. Vederlag til familiens arbeid og
eigenkapital. Kroner per årsverk
Return on labour and own capital. Return on family labour and own capital. NOK per man‐
year
Vederlag til arbeid og
eigenkapital per årsverk Return on labour and own
capital per man‐year
Vederlag til familiens arbeid og eigenkapital per årsverk Return on family labour and own
capital per man‐year Regionar
Storleiksgrupper Regions
Farm size 2017 2016–2017
Endring Change
2017 2016–2017
Endring Change
Austlandet Eastern Norway
Flatbygder Lowlands 365 200 ‐3 % 359 900 ‐7 %
Andre bygder Other parts 308 600 +3 % 286 700 +2 %
Agder og Rogaland
Jæren Jæren 368 600 ‐8 % 351 100 ‐12 %
Andre bygder Other parts 269 300 ‐11 % 236 200 ‐17 %
Vestlandet Western Norway 302 300 +2 % 287 000 0 %
Trøndelag
Flatbygder Lowlands 370 200 +2 % 361 600 +1 %
Andre bygder Other parts 311 400 ‐6 % 293 900 ‐8 %
Nord–Noreg Northern Norway 323 500 ‐5 % 307 500 ‐7 %
Dekar Decares
50–100 50–100 299 200 +9 % 310 100 +11 %
100–200 100–200 249 600 ‐10 % 224 900 ‐14 %
200–300 200–300 255 600 ‐17 % 232 000 ‐22 %
300–500 300–500 319 500 ‐2 % 303 300 ‐4 %
> 500 > 500 397 200 +4 % 400 200 +3 %
Alle bruk All holdings 323 300 ‐3 % 307 000 ‐5 %
Tabell 2.9 Skattejustert vederlag til arbeid og eigenkapital. Kroner per årsverk
Lønsevne per time, rekna som gjennomsnitt for alle deltakarbruk, har gått ned med 3 prosent frå 2016 til 2017. Når vi reknar ut lønsevne per time, ser vi familiearbeid og leigd hjelp under eitt. Derfor kan det skje at lønsevne per time og familiens arbeids-forteneste per årsverk endrar seg ulikt. For 2017 ser vi at lønsevna per time har gått mindre ned enn kva familiens arbeidsforteneste per årsverk har gjort.
Lønsevneprosenten fortel korleis den oppnådde godtgjersla for utført arbeid i jord-bruket står i høve til den godtgjersla som måtte ha vore utbetalt om brukarfamilien skulle ha vore løna etter tariff. Frå 2016 til 2017 gjekk lønsevneprosenten på deltakarbruka ned med seks prosentpoeng.
Figur 2.1 viser lønsemda gjennom dei siste 10 åra på det gjennomsnittlege drifts-granskingsbruket. Vederlaget til arbeid og eigenkapital per årsverk var 27 prosent høgare i 2017 enn i 2008, målt i faste 2017-kroner. Alle kurvene i figuren har toppunkt i 2015.
Tabell 2.9 Skattejustert vederlag til arbeid og eigenkapital. Kroner per årsverk
Lønsevne per time, rekna som gjennomsnitt for alle deltakarbruk, har gått ned med 3 prosent frå 2016 til 2017. Når vi reknar ut lønsevne per time, ser vi familiearbeid og leigd hjelp under eitt. Derfor kan det skje at lønsevne per time og familiens arbeids-forteneste per årsverk endrar seg ulikt. For 2017 ser vi at lønsevna per time har gått mindre ned enn kva familiens arbeidsforteneste per årsverk har gjort.
Lønsevneprosenten fortel korleis den oppnådde godtgjersla for utført arbeid i jord-bruket står i høve til den godtgjersla som måtte ha vore utbetalt om brukarfamilien skulle ha vore løna etter tariff. Frå 2016 til 2017 gjekk lønsevneprosenten på deltakarbruka ned med seks prosentpoeng.
Figur 2.1 viser lønsemda gjennom dei siste 10 åra på det gjennomsnittlege drifts-granskingsbruket. Vederlaget til arbeid og eigenkapital per årsverk var 27 prosent høgare i 2017 enn i 2008, målt i faste 2017-kroner. Alle kurvene i figuren har toppunkt i 2015.
Figur 2.1 Driftsresultat for alle bruk, 2008–2017. Faste 2017‐kroner
Operating results for all holdings, 2008–2017. 2017‐NOK
2.3 Gjennomsnittsresultat
5og variasjonsanalysar for utvalde driftsformer
2.3.1 Produksjon av kumjølk og storfeslakt
Sjå hovudtabell 17a og tabell 2.11.
Vederlaget til arbeid og eigenkapital per årsverk innanfor denne driftsforma har gått ned med 1 prosent frå 2016 til 2017. Produksjonsinntektene frå både mjølk og kjøt har auka, og det same har faste og variable kostnader. Timetalet per årsku har gått litt ned.
I 2017 var vederlaget til arbeid og eigenkapital per årsverk 45 prosent høgare enn resultatet frå 2008, målt i faste 2017-kroner. Figur 2.2 gir eit bilete av lønsemda gjennom dei siste 10 åra.
Figur 2.3 viser korleis verdien av eigedelane til brukarfamilien, og fordelinga mellom eigenkapital og gjeld, har endra seg etter 2008. Jordbruket sin del av totalkapitalen utgjorde 58 prosent i 2008 og 63 prosent i 2017. I løpet av tiåret har gjeldsprosenten auka frå 45 til 48.
For 2017 slår skattejustering ut med kr 31 100 per årsverk i vederlaget til arbeid og eigenkapital.
5 Sjå kapitla 1.7 og 1.9 for forklaring av omgrep.
0,0 100,0 200,0 300,0 400,0 500,0
2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017
2017-NOK, 1000 NOK
Driftsoverskot. Net income
Vederlag til arbeid og eigenkap. per årsverk. Return on labour and own capital per man-year Vederl. til fam. arbeid og eigenkap. per årsv. Return on family labour and own capital per man-year
Familiens arbeidsforteneste per årsverk. Family labour income per man-year
Tabell 2.11 Produksjon av kumjølk og storfeslakt
Combined dairy and beef farming
2017 2016
Tal bruk Number of holdings 312 313
Jordbruksareal, daa Agricultural land, daa 418 393
Avling, FEm per daa Total crops, FUm/daa 345 360
Tal årskyr Number of cows 28,1 27,3
Tal arbeidstimar Total labour input, hours 3 650 3 592
Mjølk per årsku, kg Milk per cow, kg 7 694 7 727
Oppnådde prisar, kr Prices obtained, NOK
Mjølk, per l Milk, per l 5,64 5,50
Kukjøt, per kg Meat (cow), per kg 47,60 46,63
Anna storfekjøt, per kg Meat (beef), per kg 53,60 51,85
Familiens arbeidsforteneste,
kr per årverk Family labour income,
NOK per man‐year 318 500 325 200
Vederlag til arbeid og EK,
kr per årsverk Return on labour and own capital,
NOK per man‐year 343 700 345 900
Vederlag til familiens arbeid og EK,
kr per årsverk Return on family labour and own capital,
NOK per man‐year 331 600 336 800
Skattejustert vederlag til arbeid og EK,
kr per årsverk Tax‐adjusted return on labour and
own capital, NOK per man‐year 374 800 377 900
Lønsevne, kr per time Capacity to pay, NOK per hour 180,72 182,44
Figur 2.2 Driftsresultat for bruk med produksjon av kumjølk og storfeslakt, 2008–2017. Faste 2017‐kroner
Operating results for combined dairy and beef farming, 2008–2017. NOK‐2017 0,0
100,0 200,0 300,0 400,0 500,0 600,0
2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017
2017-NOK, 1000 NOK
Driftsoverskot. Net income
Vederlag til arbeid og eigenkapital per årsverk. Return on labour and own capital per man-year Vederlag til familiens arbeid og eigenkapital per årsverk. Return on family labour and own capital per man-year
Familiens arbeidsforteneste per årsverk. Family labour income per man-year
Figur 2.1 Driftsresultat for alle bruk, 2008–2017. Faste 2017‐kroner
Operating results for all holdings, 2008–2017. 2017‐NOK
2.3 Gjennomsnittsresultat
5og variasjonsanalysar for utvalde driftsformer
2.3.1 Produksjon av kumjølk og storfeslakt
Sjå hovudtabell 17a og tabell 2.11.
Vederlaget til arbeid og eigenkapital per årsverk innanfor denne driftsforma har gått ned med 1 prosent frå 2016 til 2017. Produksjonsinntektene frå både mjølk og kjøt har auka, og det same har faste og variable kostnader. Timetalet per årsku har gått litt ned.
I 2017 var vederlaget til arbeid og eigenkapital per årsverk 45 prosent høgare enn resultatet frå 2008, målt i faste 2017-kroner. Figur 2.2 gir eit bilete av lønsemda gjennom dei siste 10 åra.
Figur 2.3 viser korleis verdien av eigedelane til brukarfamilien, og fordelinga mellom eigenkapital og gjeld, har endra seg etter 2008. Jordbruket sin del av totalkapitalen utgjorde 58 prosent i 2008 og 63 prosent i 2017. I løpet av tiåret har gjeldsprosenten auka frå 45 til 48.
For 2017 slår skattejustering ut med kr 31 100 per årsverk i vederlaget til arbeid og eigenkapital.
5 Sjå kapitla 1.7 og 1.9 for forklaring av omgrep.
0,0 100,0 200,0 300,0 400,0 500,0
2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017
2017-NOK, 1000 NOK
Driftsoverskot. Net income
Vederlag til arbeid og eigenkap. per årsverk. Return on labour and own capital per man-year Vederl. til fam. arbeid og eigenkap. per årsv. Return on family labour and own capital per man-year
Familiens arbeidsforteneste per årsverk. Family labour income per man-year
Tabell 2.11 Produksjon av kumjølk og storfeslakt
Combined dairy and beef farming
2017 2016
Tal bruk Number of holdings 312 313
Jordbruksareal, daa Agricultural land, daa 418 393
Avling, FEm per daa Total crops, FUm/daa 345 360
Tal årskyr Number of cows 28,1 27,3
Tal arbeidstimar Total labour input, hours 3 650 3 592
Mjølk per årsku, kg Milk per cow, kg 7 694 7 727
Oppnådde prisar, kr Prices obtained, NOK
Mjølk, per l Milk, per l 5,64 5,50
Kukjøt, per kg Meat (cow), per kg 47,60 46,63
Anna storfekjøt, per kg Meat (beef), per kg 53,60 51,85
Familiens arbeidsforteneste,
kr per årverk Family labour income,
NOK per man‐year 318 500 325 200
Vederlag til arbeid og EK,
kr per årsverk Return on labour and own capital,
NOK per man‐year 343 700 345 900
Vederlag til familiens arbeid og EK,
kr per årsverk Return on family labour and own capital,
NOK per man‐year 331 600 336 800
Skattejustert vederlag til arbeid og EK,
kr per årsverk Tax‐adjusted return on labour and
own capital, NOK per man‐year 374 800 377 900
Lønsevne, kr per time Capacity to pay, NOK per hour 180,72 182,44
Figur 2.2 Driftsresultat for bruk med produksjon av kumjølk og storfeslakt, 2008–2017. Faste 2017‐kroner
Operating results for combined dairy and beef farming, 2008–2017. NOK‐2017 0,0
100,0 200,0 300,0 400,0 500,0 600,0
2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017
2017-NOK, 1000 NOK
Driftsoverskot. Net income
Vederlag til arbeid og eigenkapital per årsverk. Return on labour and own capital per man-year Vederlag til familiens arbeid og eigenkapital per årsverk. Return on family labour and own capital per man-year
Familiens arbeidsforteneste per årsverk. Family labour income per man-year
Figur 2.3 Samansetjing av eigedelar og total gjeld per bruk, 2008–2017. Bruk med produksjon av kumjølk og storfeslakt. Faste 2017‐kroner
Assets and debts per holding, 2008–2017. Combined dairy and beef farming.
NOK‐2017
I tabellane 2.12 - 2.14 er talmaterialet gruppert etter talet på årskyr, og ikkje ut frå storleiken på jordbruksarealet.
Tabell 2.12 viser at vederlaget til arbeid og eigenkapital per årsverk aukar med aukande tal årskyr. Andre resultat for lønsemd følgjer same mønster. Tal arbeidstimar per årsku er vesentleg lågare i dei to gruppene med flest kyr, og det betyr mykje for fleire av dei viste resultata.
Gruppa med 15–30 årskyr er den største, målt i tal deltakarar. Fleire data for denne gruppa er viste i tabellane 2.13 og 2.14.
Vi ser der at vederlaget til arbeid og eigenkapital per årsverk er størst på bruka i flatbygdene i Trøndelag. Rekna per årsku har ikkje desse bruka størst dekningsbidrag, men lågast faste kostnader og relativt lågt timetal. Ingen av dei andre gruppene har høgare eigenkapitalprosent. Deltakarane i «andre bygder» i Trøndelag har oppnådd lågast vederlag til arbeid og eigenkapital per årsverk. Denne gruppa skil seg ikkje spesielt frå dei andre på enkeltpostar. Om vi skal peike på eit
«svakt punkt» for gruppa, kan vi nemne relativt låge produksjonsinntekter per årsku.
Timetalet per årsku er middels høgt, samanlikna med dei andre gruppene.
2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017
2017-NOK, 1000 NOK
Årskyr Cows < 15 15‐30 30‐45 > 45
Tal bruk Number of holdings 52 154 63 42
Jordbruksareal, daa Agricultual land, decares 236 357 465 771
Grovfôr per årsku, daa Coarse fodder per cow, decares 18,7 15,9 12,4 12,9
Avling i alt, FEm per daa Total crops, FUm per decare 290 328 376 375
Tal kyr Number of cows 12,2 21,6 37,8 56,7
Produsert mjølk,
kg per årsku Milk per cow, kg 7 205 7 555 7 916 7 775
Produsert kjøt,
kg per årsku Meat per cow, kg 240 259 244 267
Arbeidsinnsats i alt, timar Labour input, hours 2 966 3 473 4 065 4 530
Utført av: Familien By: Family 2 410 2 598 2 918 2 958
Leigd arbeidshjelp Hired workers 555 875 1 147 1 572
Per årsku Per cow 243 161 108 80
Oppnådde prisar, kr Prices obtained, NOK
Mjølk, per l Milk, per l 5,60 5,63 5,65 5,64
Kukjøt, per kg Meat (cow), per kg 46,02 46,83 48,14 48,69
Anna storfekjøt, per kg Meat (beef), per kg 52,21 53,69 53,83 53,63 Produksjonsinntekt i alt, kr Total output, NOK 1 084 700 1 842 300 2 951 100 4 318 700
Per årsku Per cow 88 900 85 300 78 100 76 200
Av denne: Mjølk Of which: Milk 36 000 38 600 41 100 39 900
Livdyr og slakt Cattle, beef and cow’s meat 14 300 15 600 14 900 16 200 Tilskot Production allowances 36 000 28 000 20 000 17 600 Kostnader i alt, kr Total costs, NOK 762 900 1 319 000 2 283 400 3 342 600
Per årsku Per cow 62 500 61 100 59 000 59 000
Variable kostnader per årsku Variable costs per cow 27 900 26 700 26 300 26 000 Av desse: Innkjøpt fôr Of which: Fodder 14 100 15 000 16 700 16 400 Faste kostnader per årsku Fixed costs per cow 34 900 34 400 32 700 33 000 Av desse: Leigd arbeid Of this: Hired labour 6 800 6 800 4 700 5 200
Maskinar Machinery 13 600 13 000 11 600 11 200
Driftsbygningar Outbuildings 5 900 6 600 9 200 9 100
Avskriving Depreciation 7 800 8 200 9 300 9 500
Dekningsbidrag, kr per årsku Gross margin, NOK per cow 61 000 58 600 51 800 50 200 Dekningsbidrag ekskl. tilskot,
kr per årsku Gross margin excl. grants,
NOK per cow 25 000 30 600 31 800 32 600
Innsett kapital, kr per årsku Capital, NOK per cow 134 400 150 900 183 500 195 500
Eigenkapitalprosent % own capital of total assets 76 61 40 44
Driftsoverskot, kr Net income, NOK 321 800 523 300 722 700 976 100
Vederlag til arbeid og EK, Lønsevne, kr per time Capacity to pay, NOK per hour 125,64 174,42 188,11 233,17
Figur 2.3 Samansetjing av eigedelar og total gjeld per bruk, 2008–2017. Bruk med produksjon av kumjølk og storfeslakt. Faste 2017‐kroner
Assets and debts per holding, 2008–2017. Combined dairy and beef farming.
NOK‐2017
I tabellane 2.12 - 2.14 er talmaterialet gruppert etter talet på årskyr, og ikkje ut frå storleiken på jordbruksarealet.
Tabell 2.12 viser at vederlaget til arbeid og eigenkapital per årsverk aukar med aukande tal årskyr. Andre resultat for lønsemd følgjer same mønster. Tal
Tabell 2.12 viser at vederlaget til arbeid og eigenkapital per årsverk aukar med aukande tal årskyr. Andre resultat for lønsemd følgjer same mønster. Tal