Min problemstilling har vært som følger:
Hva kjennetegner ungdom som i særlig grad utøver digital mobbing sammenliknet med utøvere av tradisjonell mobbing, og hvordan kan den digitale mobbingen forklares?
Problemstillingen svares på gjennom tre forskningsspørsmål som vil bli oppsummert nedenfor.
Det første forskningsspørsmålet handlet om utbredelsen av digital og tradisjonell mobbing blant ungdom i Telemark. Jeg fant at det er omtrent like mange som utøver tradisjonell og digital mobbing, mens det er flere som utsettes for tradisjonell mobbing enn digital mobbing. Det er en viss overlapping mellom de som utøver digital og tradisjonell
mobbing, og de som utsettes for digital og tradisjonell mobbing. Gutter utøver mobbing i større grad enn jenter, mens jenter utsettes i større grad for mobbing enn gutter. Alder ser ut til å ha en betydning kun for å bli utsatt for tradisjonell mobbing, hvor utsettelse øker med alder. Når det gjelder variasjonen blant kommunene i forhold til utøvelse av mobbing og bli utsatt for mobbing, er det blant de små kommunene det rapporteres både mest og minst mobbing. Disse funnene er i stor grad samsvarende med tidligere forskning, noe som ble drøftet i kapittel 8. Dette skaper et forholdsvis godt grunnlag for å kunne generalisere funnene fra UiT til andre østlandsfylker.
Det andre forskningsspørsmålet dreide seg om hvordan utøvere av digital mobbing skiller seg fra utøvere av tradisjonell mobbing. I forbindelse med dette spørsmålet har jeg brukt regresjonsanalyser. Disse viste at digitale og tradisjonelle mobbere er i større eller mindre grad like på åtte av de fjorten signifikante forklaringsfaktorene. Dette dreier seg om aggressivitet, hærverk, vanskeligheter med å følge regler, alkoholbruk, mangel på nære venner, foreldres kjennskap til hvem man har kontakt med på nettet, tid brukt foran en skjerm og depressive symptomer. Den digitale mobberen skiller seg fra den tradisjonelle mobberen i forhold til å bli utsatt for digital mobbing og utgi seg oftere for å være andre på internett. Tilsvarende skiller den tradisjonelle mobberen seg fra den digitale gjennom å være oftere i slåsskamp, trene mer på treningsstudio eller helsestudio, i større grad bli utsatt for tradisjonell mobbing og at det er flest gutter. Selv om en del av kjennetegnene er like, kan dette resultatet likevel tyde på at man snakker om to typer mobbere som har noen like og noe ulike kjennetegn.
Det siste forskningsspørsmålet handlet om teorier som forklarer tradisjonell mobbing også egner seg til å forklare digital mobbing. Her kom jeg kom frem til at Roland og Olweus sine teorier gir et godt grunnlag for å begynne å forstå og forklare digital mobbing. Det er imidlertid viktig å være nytenkende da det i følge regresjonsanalysene ovenfor kan virker som at de som utøver digital og tradisjonell mobbing ikke er de samme personene. Dermed
kan man trekke en slutning om at utøvelse av digital mobbing i noe grad kan forklares gjennom tradisjonelle teorier, samtidig ser det ut til at teoriene ikke er dekkende nok.
10.3!!Prosessen!hit!og!veien!videre!
Som alle avhandlinger er det en prosess hvor man lærer mye og samtidig får nye spørsmål.
Et av de elementene som har kommet frem gjennom prosessen er i hvor stor grad man er usikker på hvordan man skal definere digital mobbing. Det virker som det er lite enighet om dette, noe jeg også har valgt å sette spørsmålstegn ved i kapittel 9. Noe av det jeg sitter igjen med er at hva man egentlig ønsker å få svar på, kontra hva man faktisk får svar på, kan være ganske forskjellig. Jeg har sett hvor viktig det er å gå mange runder med seg selv, for å være bevisst hva de analysene man har gjort egentlig sier og kan brukes til. I tillegg er det viktig å ha med seg i tankene at all forskning bare er en forenkling av hele bilde. Man vil alltid bare få tak i små deler av helheten. Jeg mener likevel at den delen jeg har fått tak i gjennom denne avhandlingen, kan bidra til å skape en ny tankegang rundt digital mobbing som fenomen. Tanken er at denne mastergradsavhandlingen kan være noe av grunnlaget for en ny og utvidet forståelse av digital mobbing, med særlig vekt på utøvere av digital mobbing.
!
!
Referanser!
Aase, K. N., Bentsen, A., & Møller, G. (2015). Ung i Telemark 2015. Skien:
Kompetansesenter rus – region sør.
Arntzen, A. W. (2015, 08.10.). Digital mobbing bekymrer. P4. Hentet fra http://www.p4.no/nyheter/digital-mobbing-bekymrer/artikkel/632290/
Bach, D., & Ertesvåg, F. (2015, 08.10.). Mobbeundersøkelse: Snapchat er den nye mobbekanalen. VG. Hentet fra
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/mobbing/mobbeundersoekelse-snapchat-er-den-nye-mobbekanalen/a/23538699/
Bandura, A., Ross, D., & Ross, S. A. (1961). Transmission of aggression through imitation of aggressiv models. The Journal of Abnormal and Social Psychology, 63(3), 575-582.
Busch, T. (2013). Akademisk skrivning: for bachelor- og masterstudenter. Bergen:
Fagbokforlaget.
Bye, E. (2015, 15.12.). Treningstrender for 2016. Trening.no. Hentet fra http://www.trening.no/treningstips/treningstrendene-2016/
Clausen, T. H., & Johansen, V. (2012) Cronbachs alfa. I T. A. Eikemo, & T. H. Clausen (Red.), Kvantitiativ analyse med SPSS: En praktisk innføring i kvantitative
analyseteknikker (s. 268-277). Trondheim: Tapir akademiske forlag.
Eide-Midtsand, N. (2007). Boltrelek og lekeslåssing: II. Om å gi gutter rom til å være gutter. Tidsskrift for Norsk Psykologiforening, 44(12), 1467-1474. Hentet fra http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=35435&a=3
Elstad, J. I. (2010). Spørreundersøkelsens fallgruber. I D. Album, M. N. Hansen, & K.
Widerberg (Red.), Metodene våre: eksempler fra samfunnsvitenskapelig forskning (s.
155–169). Oslo: Universitetsforlag.
Endestad, T., Brandtzæg, P. B., Heim, J., Torgersen, L., & Kaare, B. H. (2004). En digital barndom?: En spørreundersøkelse om barns bruk av medieteknologi (NOVA rapport 1/04). Oslo: NOVA.
Folkehelseinstituttet. (2015a). Psykisk helse hos barn og unge – Folkehelserapporten 2014.
Hentet fra http://www.fhi.no/artikler/?id=110703
Folkehelseinstituttet. (2015b). Psykiske plager og lidelser hos barn og unge. Hentet fra http://www.fhi.no/artikler/?id=84062
Frønes, I. (2011). Moderne barndom (3. utg.). Oslo: Cappelen Damm akademisk.
Frøyland, L. R. (2015). Ungdata – Lokale ungdomsundersøkelser: Dokumentasjon av variablene i spørreskjemaet (NOVA rapport 2015). Hentet fra
http://www.ungdata.no/asset/8387/1/8387_1.pdf
Gjerdrum, E. (2010). Norge – en digital nasjon i verdenstoppen. Norgesuniversitetet.
Hentet fra https://norgesuniversitetet.no/artikkel/norge-en-digital-nasjon-verdenstoppen
Groves, R. M., Fowler, F. J. Jr., Couper, M. P., Lepkowski, J. M., Singer, E., &
Tourangeau, R. (2009). Survey methodology (2. utg.). Hoboken, New Jersey: John Wiley and sons.
Grønmo, S. (2004). Samfunnsvitenskapelige metoder. Bergen: Fagbokforlaget.
Haugan, S. (2014, 04.10.). Ungdom er lei av flokk-tilværelsen på sosiale medier.
Forskning.no. Hentet fra http://forskning.no/informasjonsteknologi/2014/09/mest-digitale-i-verden
Haugerud, L. (2011). Elevers erfaringer med digital mobbing, og mulige konsekvenser dette kan ha for elevenes selvoppfatning og psykiske helse. (Mastergradsavhandling, Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse, NTNU Trondheim), Hentet fra http://www.diva-portal.org/smash/get/diva2:452628/FULLTEXT01.pdf
Heinemann, P. P. (1972). Mobbning – gruppvåld bland barn och vuxna. Stockholm: Natur och Kultur.
Hellevik, P., & Øverlien, C. (2013). Digital mobbing blant barn og ungdom i Norge: En kunnskapsoversikt 2013 (NKVTS rapport 2013). Hentet fra
http://www.nkvts.no/biblioteket/Publikasjoner/Digital-mobbing-blant-barn-og-ungdom-i-Norge-fulltekst[2].pdf
Heskestad, S. A. (2015). Digital mobbing: Hvilke nye utfordringer møter skolen ved degital mobbing?. (Mastergradsavhandling, Det teologiske Menighetsfakultetet), Hentet fra http://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/293700/AVH5050-kand-nr-5007-masteravh-Heskestad-navn.pdf?sequence=1
Hinduja, S., & Patchin, J. W. (2015). Bullying beyond the schoolyard: Preventing and responding to cyberbullying (2. utg.). California: Corwin A Sage Company.
Hobæk, T. (1993). Justering av partielt frafall i arbeidskraftundersøkelsene (AKU). Hentet fra https://www.ssb.no/a/histstat/not/not_9334.pdf
Johannessen, A. (2009). Introduksjon til SPSS (4. utg.). Oslo: Abstrakt forlag.
Korsbrekke, M. (2013, 15.08.). Her er høstens treningstøytrender. Kvinneguiden. Hentet fra http://www.klikk.no/kvinneguiden/mote/article856747.ece
Kowalski, R. M., Limber, S. P., & Agatston, P. W. (2012). Cyberbullying: Bullying in the digital age (2. utg.). West Sussex, UK: Wiley-Blackwell.
Kaare, B. H., Brandtzæg, P. B., Heim, J., & Endestad, T. (2007). In the borderland between family orientation and peer culture: the use of communication technologies among Norwegian tweens. New Media & society, 9(4), 603-624. Hentet fra
http://nms.sagepub.com/content/9/4/603.full.pdf+html
Langset, K. G. (2015, 14.10.). Folk snakker om å klare seg selv. Det er jo det store selvbedraget. Vi trenger andre. Aftenposten. Hentet fra
http://www.aftenposten.no/familieogoppvekst/--Folk-snakker-om-a-klare-seg-selv-Det-er-jo-det-store-selvbedraget-Vi-trenger-andre-614678_1.snd
Larsen, A. K. (2007). En enklere metode: Veiledning i samfunnsvitenskapelig forskningsmetode. Bergen: Fagbokforlaget.
Medietilsynet. (2014). Nettmobbing blant barn og unge. Hentet fra
http://www.medietilsynet.no/globalassets/publikasjoner/2015/faktaark_nettmobbing_
2014.pdf
Messa, I. J. (2015). Digital mobbing blant ungdom: En kvalitativ intervjustudie om ungdommer opplevelse av digital mobbing. (Mastergradsavhandling, Høyskolen i Lillehammer), Hentet fra
http://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/id/383229/SBU3008%20Masteroppgave%20Is elin%20Jensen%20Messa%20mai%202015.pdf
Møller, G., & Bentsen, A. (2014). Ung i Region Sør – en analyse av regionale: Ungdata tall (Rapport 2014). Hentet fra http://borgestadklinikken.no/files/84404-Rapport-Ungdata-endelig-versjon.pdf
Neumann, C. E. B., & Neumann, I. B. (2012). Forskeren i forskningsprosessen: En metodebok om situering. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.
Nordahl, T., & Sunnevåg, A.-K. (2008). Barnet som aktør: Virkelighetsoppfatninger og mestringsstrategier. I V. Glaser & J. Bølestad (Red.), Moderne oppvekst: Nye tider – nye krav. Oslo: Universitetsforlaget.
NOVA. (2015). Ungdata: Nasjonale resultater 2014 (NOVA Rapport 7/2015). Oslo:
NOVA.
Olsen, T. B. (2010). Lett å mobbe digitalt. Forskning.no. Hentet fra
http://forskning.no/mobbing-internett-mobiltelefon-skole-og-utdanning/2010/10/lett-mobbe-digitalt
Olweus, D. (1974). Hakkekyllinger og skolebøller: Forskning om skolemobbing. Oslo: J.
W. Cappelens Forlag AS.
Olweus, D. (1992). Mobbing i skolen: Hva vi vet og hva vi kan gjøre. Oslo:
Universitetsforlaget.
Olweus, D. (2009). Mobbing i skolen – Fakta og tiltak. I K.-I. Klepp & L. E. Aarø (Red.), Ungdom, livsstil og helsefremmende arbeid (s. 346-359). Oslo: Gyldendal
Akademiske.
Olweus, D., & Roland, E. (1983). Mobbing – bakgrunn og tiltak. Oslo: Kirke- og undervisningsdepartementet.
Pallant, J. (2013). A step by step guide til data analysis using IBM SPSS: SPSS Survival Manual (5. utg.). Berkshire: The McGraw-Hill Companies.
Paulsen, I. L. (2016, 08.03.). Digital mobbing øker. Harstad Tidende. Hentet fra
http://www.ht.no/nyheter/2016/03/08/Digital-mobbing-%C3%B8ker-12252112.ece Peters, T. (2013, 12.03.). Tror 13-åring to sitt eget liv etter grov nettmobbing, VG. Hentet fra http://www.vg.no/nyheter/utenriks/sverige/tror-13-aaring-tok-sitt-eget-liv-etter-grov-nettmobbing/a/10108313/
Ringdal, K. (2013). Enhet og mangfold!: samfunnsvitenskapelig forskning og kvantitativ metode (3. utg.). Bergen: Fagbokforlaget.
Roland, E. (2007). Mobbingens psykologi: Hva kan skolen gjøre?. Oslo:
Universitetsforlaget.
Roland, E., & Idsøe, T. (2001). Aggression and Bullying. Agressive Behavior, 27, 446-462.
Hentet fra http://onlinelibrary.wiley.com.ezproxy.hit.no/doi/10.1002/ab.1029/epdf Samnøen, Ø. (2014). Mobbing på digitale arenaer. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.
Skaare, S. D. (2012, 30.12.). Barn lærer mobbeatferd av foreldre. Forskning.no. Hentet fra http://forskning.no/barn-og-ungdom-vold-sosiale-relasjoner/2012/12/barn-laerer-mobbeadferd-av-foreldrene
Solberg, M. E. (2010). Self-reported bullying and victimisation at school: prevalence overlap and psychosocial adjustment. (Doktorgradsavhandling), Det psykologiske fakultetet, Universitet i Bergen.
Spencer, B. F. (u.å.). The leadership Chain: McClelland and his Legacy. Hentet fra https://www.ssca.com/resources/articles/103
Staksrud, E. (2013). Digital mobbing: Hvem, hvor, hvordan, hvorfor – og hva kan voksne gjøre?. Oslo: Kommuneforlaget.
Statistisk Sentralbyrå. (2015). Folkemengde, etter region, tid og statistikkvariabel. Hentet fra https://www.ssb.no/statistikkbanken/selectvarval/saveselections.asp
Sutton, B. B. (2011, 17.02.). Cyberbullying: An Interview with Parry Aftab. A journal for educational, technology & change. Hentet fra http://etcjournal.com/2011/02/17/7299/
Tetzchner, S. v. (2012). Utviklingspsykologi (2. utg.). Oslo: Gyldendal Akademiske.
Thomassen, S. L. (2013, 19.09.) Råd om hvordan forebygge og håndtere mobbing.
Barnevakten. Hentet fra http://www.barnevakten.no/raad-om-hvordan-forebygge-og-haandtere-mobbing/
Thomassen, S. L. (2012, 24.05.). Like mye mobbing – Men digital mobbing mindre utbredt. Barnevakten. Hentet fra http://www.barnevakten.no/like-mye-mobbing---men-digital-mobbing-mindre-utbredt/
Torgersen, L. (2007). Kjønnsforskjeller i ungdoms bruk av PC, TV-spill og mobiltelefon.
Tidsskrift for ungdomsforskning, 7(1), 103-112. Hentet fra http://www.hioa.no/asset/6665/1/6665_1.pdf
Tourangeau, R., & Yan, T. (2007). Sensitive Questions in Surveys. Psychological Bulletin, 133(5), 859-883. Hentet fra
http://www.learnlab.org/research/wiki/images/a/a8/Tourangeau_SensitiveQuestions.p df
Universitet i Bergen. (2005). Metodeleksikon. Hentet 09.05.2016, fra http://www.ub.uib.no/fag/sv-fag/fellesfag/metlex.htm#S
Välimäki, M., Almeida, A., Cross, D., O’moore, M., Berne, S., Deboutte, G., Heiman, T., Olenik-Shemesh, D., Fulop, M., Fandrem, H., Stald, G., Kurku, M., & Sygkollitou, E.
(u.å.). Retningslinjer for å forebygge digital mobbing i skolemiljøet: En gjennomgang og anbefalinger, UiS. Hentet fra
http://laringsmiljosenteret.uis.no/getfile.php/L%C3%A6ringsmilj%C3%B8senteret/Bi lder/Mobbing/Mobbing-veileder.pdf
Van den Eijnden, R. J. J. M., Meerkerk, G.-J., Vermulst, A. A., Spijkerman, R., & Engels, R. C. M. E. (2008). Online Communication, Compulsive Internet Use, and
Psychological Well-Being Among Adolecents: A Longitudinal Study. Developmental psychology, 44(3), 655-665. Hentet fra
http://psycnet.apa.org.ezproxy.hit.no/journals/dev/44/3/655.pdf
Van den Eijnden, R. J. J. M., Spijkerman, R., Vermulst, A. A., van Rooij, T. J. & Engels, R. C. M. E. (2010). Compulsive Internet Use Among Adolecents: Bidirectional Parent-Child Relationships. Abnormal Child Psychology, 38, 77-89. Hentet fra http://search.proquest.com.ezproxy.hit.no/docview/204971785?accountid=43239 Veland, J., & Hamm, M. L. (2015). Sårbare barn i skolen. Bedre skole, 3, 52-61. Hentet fra
https://www.utdanningsforbundet.no/upload/Tidsskrifter/Bedre%20Skole/BS_3_2015 /UTD-BS0315-WEB2_ny_versjon_22sept_Veland_Hamm.pdf
Wendelborg, C. (2016). Mobbing, krenkelser og arbeidsro i skolen: Analyse av elevundersøkelsen skoleåret 2015/16 (Rapport 2016). Hentet fra
http://www.udir.no/globalassets/filer/tall-og- forskning/forskningsrapporter/elevundersokelsen-2015_mobbing-krenkelser-og-arbeidsro-i-skolen_rapport.pdf
Wendelborg, C., Paulsen, V., Røe, M., Valenta, M.,& Skaalvik, E. M. (2012).
Elevundersøkelsen 2012: Analyse av elevundersøkelsen 2012 (Rapport 2012). Hentet fra
http://www.udir.no/globalassets/upload/rapporter/2013/elevundersokelsen_2012.pdf VG. (2015, 24.06.). Karakterpresset gjør oss syke. VG. Hentet fra
http://www.vg.no/nyheter/meninger/skole-og-utdanning/karakterpresset-gjoer-oss-syke/a/23476337/
Willard, N. E. (2007). Cyberbullying and cyberthreats: Responding to the challenge of online social aggression, threats, and distress. USA: Research Press.
Woldsdal, N. (2016, 09.02.) Digital mobbing er et økende problem, nrk. Hentet fra http://www.nrk.no/kultur/digital-mobbing-er-et-okende-problem-1.12793525
Wormnæs, O. (1996a). Noen vitenskapsteoretiske emner. I O. Wormnæs (Red.), Vitenskap – enhet og mangfold (s. 58-78). Oslo: Ad notam Gyldendal.
Wormnæs, O. (1996b). Vitenskap og etikk. I O. Wormnæs (Red.), Vitenskap - enhet og mangfold (s. 79–102). Oslo: Ad notam Gyldendal.
Ødegård, G., Hegna, K., & Strandbu, Å. (2013, 06.03.). En flink og seriøs generasjon.
Aftenposten. Hentet fra http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/En-flink-og-serios-generasjon-7139559.html