Del I Innledning og bakgrunn
2 Dagens markedsbalansering
2.7 Pris og reguleringsmodeller
2.7.1 Priser
Prisnivået og prisutviklingen for norske jordbruksvarer blir påvirket av flere forhold. Innenlands balanse mellom tilførsel og etterspørsel, graden av beskyttelse i tollvernet samt prisutvikling på verdensmarkedet virker i varierende grad inn på de norske prisene på ulike jordbruksvarer.
Mange av de mest sentrale norske jordbruksvarene er omfattet av prissystemer som danner utgangspunkt eller ramme for prisutviklingen for inntil ett år av gangen.
Innenfor de administrerte rammene er prisdannelsen fri.
Prisreguleringen i jordbruket tar ulik form i de ulike markedene. Norges forpliktelser i henhold til WTOavtalen har de senere år ført til flere store endringer i landbrukets prissystemer. Kjøtt av storfe og lam samt egg omfattes nå av volummodellen, mens prisdannelsen på fjørfekjøtt er deregulert men har en referansepris for administrasjon av importvernet. I tillegg til disse hovedproduksjonene, fin
nes flere mindre produksjoner som også omfattes av land
bruksbegrepet, herunder blomster, andre grønnsaker enn de nevnt ovenfor, såfrø, pels, honning m.m. Prisdannelsen for disse produktene er uregulert, og bestemmes av innen
lands produksjon og etterspørsel, og styrken i tollvernet kombinert med prisutviklingen på verdensmarkedet.
Felles for målprissystemet, volummodellen og den deregulerte modellen med referansepris er at de set
ter en øvre makspris i markedet. Systemene gir ingen nedre prisgaranti, ved tilbudsoverskudd vil prisene falle.
Jordbruksprodukter har generelt en lite priselastisk etter
spørselsfunksjon, og selv små vareoverskudd kan derfor gi store reduksjoner i pris.
Det er kun for produktene omfattet av målpris og volummodellen, det er markedsbalansering og markeds
regulatorer skal sikre prisuttaket i markedet. Overskudd av jordbruksvarer vil i disse markedene medføre en lavere markedspris, og normalt også utløse behov for å kreve inn økt omsetningsavgift fra produsentene til finansiering av reguleringstiltak for å begrense pristapet.
Det viktigste tiltaket som markedsregulatorene gjennom
fører for å balansere markedene er det løpende prognose
arbeidet med prisfastsetting. Markedsregulatorene har en betydelig markedsandel på sine områder, og således evne til å påvirke markedsprisene og forventningsdannelsen.
Prisfastsettingen og prognosearbeidet er virkemidler for å oppnå en langsiktig tilpasning mellom tilbud og etterspør
sel, for å balansere markedene før det oppstår overskudd.
Prissystemene har i hovedsak to funksjoner:
– Nødvendig referanseprisnivå for å administrere tollver
net.
– Fastsetting av prisambisjon i ulik grad. Prisambisjoner fastsettes av avtalepartene (målpriser i jordbruksavta
len), av markedsregulator (PGE som forutsetning for jordbruksoppgjøret) eller kan praktiseres av en stor aktør med tilstrekkelig markedsmakt innenfor konkur
ranseregelverket.
2.7.2 Målprismodellen
Målprisene er fastsatt i jordbruksavtalen, og skal være priser som jordbruket reelt sett skal kunne oppnå ut fra balanserte markedsforhold, det fastsatte importvernet og de markedsreguleringsmulighetene som er til disposisjon.
Jordbruksavtalens målpriser gjelder normalt for ett
«målprisår», det vil si i perioden 1. juli–30. juni. Målprisene gjelder for korn, melk, svinekjøtt, poteter, epler og et utvalg grønnsaker.
Målprisene blir avtalt for representantvarer av definerte kvaliteter på definerte punkt i verdikjeden. Basiskvalitet for målprisvaren og prisnoteringspunkt fremgår av Jordbruksavtalen.
Markedsregulator innen produksjonene melk, korn og kjøtt av svin har ansvaret for å søke å ta ut avtalt målpris i samsvar med forutsetningene om at målpris skal kunne oppnås ved markedsbalanse. Ansvarlig markedsregulator skal løpende rapportere oppnådde priser på noterings
punktet, det vil si noteringspris, til Landbruksdirektoratet.
Prisnoteringen på representantvaren som gjennomsnitt for året skal ikke overstige målprisen. Dersom målprisen over
stiges, eller «overnoteres», skal Landbruksdirektoratet fastsette en særskilt styringspris for det påfølgende avta
leår. Styringspris skal fastsettes slik at oppnådd pris skal ligge tilsvarende under målprisen i påfølgende avtaleår.
Jordbruksorganisasjonene påtar seg gjennom Jord bruks
avtalen å holde gjennomsnittsprisene på de enkelte vare
grupper for avtaleperioden på eller under de avtalte mål
prisene gjennom markedsregulerende tiltak. Jord bruks
avtalen fastsetter imidlertid et unntak fra hovedregelen om konsekvensen av en overnotering, dersom overnoteringen skyldes høye priser internasjonalt med resulterende null
toll på importert vare. I slike tilfeller vil det ikke bli fastsatt styringspris i påfølgende avtaleår.
Jordbruksavtalen definerer «øvre prisgrense» på målpris
varene. Dersom prisene på målprisvarene overstiger øvre prisgrense to uker på rad, skal det ifølge Jordbruksavtalen iverksettes tollnedsettelser i medhold av forskrift om admi
nistrative tollnedsettelser på landbruksvarer.
Ved overskudd av vare i markedet iverksetter markeds
regulator avsetningstiltak for å bringe markedet i balanse med sikte på å oppnå målpris. Avsetningstiltakene er tilpas
set de ulike markedene.
2.7.3 Volummodellen
Storfe, lam og egg er per i dag omfattet av volummodellen hvor prisdannelsen er mer fri enn under målprissystemet.
Gjennom volummodellen fastsettes ikke noen pris i jord
bruksavtalen, men markedsregulator er pålagt å sette en prisambisjon i markedet som sikrer markedsbalansen.
Figur 2.7 Skisse over målprismodellen
Tollvern
Øvre prisgrense
Markedspris/
noteringspris
VM-pris Målpris
Import - administrativt nedsatt toll
Avsetningstiltak
Faglige tiltak og opplysningsvirksomhet
Eksport
Produksjonsregulering
Lagring
Markedsreguleringen er videreført, men begrenset med hensyn til lagring og reguleringseksport i forhold til varer med målpris. Ansvarlig markedsregulator fastsetter og informerer om planlagt gjennomsnittlig engrospris for hvert halvår. Prisdannelsen er fri opp til øvre prisgrense som er grunnlag for tollforvaltningen. Øvre prisgrense defineres i Jordbruksavtalen, og er basert på gjennomsnitt
lig engrospris over en bestemt periode pluss en fast pst.
I volummodellen skal markedsregulator fastsette en planlagt gjennomsnittlig engrospris (PGE) på represen
tantvaren. PGE skal fastsettes for ett halvår av gangen, og skal fastsettes og kunngjøres innen 30. mai og 30. oktober hvert år. Fastsettelse av PGE med tilhørende prisløype skal gi optimal markedsdekning på kort og mellomlang sikt.
Sesonglagring, eller reguleringslagring, er innenfor volummodellen kvantumsbegrenset og reguleringseksport kan kun foretas i særskilte tilfeller. For storfe og sau/lam er ellers reguleringstiltakene de samme som for svin. Ved overgangen fra målprismodellen til volummodellen for egg forsvant muligheten for reguleringseksport. I stedet gis priskompensasjon for salg av skilleprodukter, som er et overskuddsprodukt, uavhengig av marked.
2.7.4 Referanseprismodellen
For fjørfekjøtt ble målprissystemet avviklet og erstattet med et referanseprissystem for administrering av tollver
net 1. januar 2007.
Referanseprisen blir fastsatt av Landbruksdirektoratet med basis i prisuttaket på engrosnivå i foregående avtaleår.
Referanseprisen på fjørfe gir grunnlag for adminis
trering av tollvernet i perioder med underdekning.
Landbruksdirektoratet er ansvarlig for kvantumsprogno
sene som benyttes til vurdering av tolladministreringen.
Det gjennomføres ikke avsetningstiltak ved overproduk
sjon av norsk kylling i form av vareregulerende tiltak. Det er likevel omsetningsavgift på kylling. Avgiften brukes til opplysningsvirksomhet og faglige tiltak. Ved overskudd skal markedet balanseres gjennom prismekanismen alene.
Landbruksdirektoratet beregner noteringsprisen på fjørfe på bakgrunn av rapportering fra markedsaktørene innenfor fjørfebransjen. Forholdet mellom noteringspris og referansepris danner grunnlaget for vurdering og iverkset
ting av administrative tollnedsettelser. Dersom noterings
prisen på representantvaren overstiger øvre prisgrense to uker på rad, blir det iverksatt administrative tollnedsettel
ser for å få prisen ned til referanseprisnivå. Øvre prisgrense er til en hver tid referanseprisen + 10 pst.
Figur 2.8 Skisse over volummodellen
Tollvern
Øvre prisgrense
Markedspris
VM-pris Planlagt gjennomsnittlig engrospris
Import - administrativt nedsatt toll
Faglige tiltak og opplysningsvirksomhet
Avsetningstiltak volumindikator
Produksjonsregulering
Lagring