Posten

Samfunnsmålet med statens eierskap i Posten Norge AS er at alle landets deler, husstander og næringsdrivende skal ha sikker og nær tilgang til gode og rimelige tjenester. Styringsmidlene er Samferdselsdepartementets eierskap, en fireårig konsesjon som i forholdsvis stor detalj beskriver hvilke tjenester som skal tilbys hvor, samt statlig kjøp av tjenester der konsesjonskravene ikke lar seg oppfylle med bedriftsøkonomisk lønnsomhet.

Post- og teletilsynet overvåker at konsesjonskravene oppfylles. Forsatt gir monopolet på lukket brevpost inntil 50 gram Posten en konkurransefordel, men dette vil forsvinne når EU implementerer et felles marked for alle typer posttjenester i 2011²³.

22 ”Utbyttet fra Statkraft vil normalt ligge i øvre kvartil”: St.meld.nr.13 (2006-2007):

”Et aktivt og langsiktig eierskap”, b(s. 102)

23 Konsesjon til Posten Norge AS pr 18.12.2006

En viktig virkning av omdanningen av Posten er den store reduksjonen i antallet tradisjonelle postkontor²⁴, og ikke minst framveksten av nyskap-ningen Post i Butikk fra 1. mars 2002.

Tabell 5.3 Antall postkontorer, filialer og Post i butikk, 1955-08

1955 1995 2000 2003 2004 2005 2006 2008 (ca) Postkontor 4946 2100 887 303 303 303 303 180

Postfilial 128 374 0 0 0 0 0

Post i Butikk

0 1175 1201 1196 1184 1300

Sum 4946 2228 1261 1478 1504 1499 1487 1480

Kilde: St.meld.nr. 12 (2007-2008) Om verksemda til Posten Norge AS

Til tross for skepsis mot effektene på små lokalmiljøer av å miste post-kontoret da planene kom, er Post i Butikk (PIB) blitt en vellykket reform, og av tre hovedgrunner: For det første, etter tilvenningen til det nye systemet oppdaget folk av tilbudet av de tjenestene som ble mest etterspurt, var minst like godt som før, og ved å utnytte butikkenes åpningstid fikk flertallet av PIB’ene en lengre åpningstid enn ved postkontorene. For det annet, nedleg-gingen av ulønnsomme postkontorer frigjorde ressurser for satsing på andre områder. Og for det tredje, PIB er et vellykket eksempel på hvordan et samarbeid mellom en offentlig eid aktør og private aktører kan gi gevinst for begge parter. Butikkpersonalet kan utnyttes bedre, og butikkene som fikk postfunksjoner opplevde omsetningsøkning.

Postens kvalitet, i praksis hvor stor andel av sendingene som når mottaker innen et gitt tidsmål, bestemmes i konsesjonsvilkårene og overvåkes av Post- og Teletilsynet. Leveringskvaliteten økte raskt fra 1999 til 2004, men deretter har Posten hatt problemer med å nå målet. I de siste årene har det vært en økning i klager og misnøye, og det er utviklet rutiner for håndtering av disse. Fra 2002 er det innført regelmessige målinger av kundetilfredshet og omdøme, og begge forhold har vist en positiv utvikling. Posten har i dag høy anseelse blant fornøyde kunder.

Posten har etter omdanningen til statseid selskap (dvs. omdanning til særlovsselskap i 1996 og AS i 2002) gjennomgått en voldsom omstruk-turering, utvikling av nye tjenester og ekspandert inn i et nordisk marked for sine tjenester. Driftsinntektene har økt fra 12 milliarder i 2002 til nær 13

24 Her kan man observere at flere postkontor ble nedlagt også før etableringen av Posten Norge as

milliarder i 2007²⁵. Samtidig er kostnadene redusert. Andelen av postens inntekter som kommer fra monopoltjenester har falt fra 24 prosent i 2003 til nå ned mot 10 prosent.

Posttjenester er arbeidsintensive, og rasjonaliseringen etter fristillingen ledet til en av de største nedbemanninger i norsk historie. Mot slutten av 1990-årene hadde posten nesten 30 tusen ansatte. I 1990-årene 2000-2006 ble hver tredje arbeidsplass nedlagt, og antallet ansatte redusert med 7 800 årsverk.

Vel 30 prosent av disse fikk etter hvert ny jobb i posten, mens tilsiget til uførepensjon var 3001 personer totalt i årene 2000-2006²⁶. Fra 2006 har sysselsettingen igjen økt svakt, til nå (ca) 26 tusen personer. Omsetningen per ansatt er nesten doblet på seks år.

Denne bedriftsøkonomiske suksess har, for eieren staten, ført til at post-tjenester har gått fra å være en subsidiert virksomhet til å bli en inntekts-kilde.

Tabell 5.4: Nøkkeltall for Posten Norge AS 1999-07

Millioner kr 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Driftsinntekter 11949 12024 12486 11983 12193 12648 12755 12275 12700

Driftsresultat 624 -906 222 -46 346 1131 873 864 225

Årsresultat 438 -680 461 -43 402 - 650 673 822

Statlige kjøp 570 540 540 372 305 316 326 0 0

Utbytte til staten

131 0 300 0 121 466 0 471 506

Netto eierinntekt

-439 -540 -240 -372 -184 150 326 471 488 Kilder: St.meld.nr. 12 (2007-2008) Om verksemda til Posten Norge, Årsrapport

2007, 2003, 2000 Posten Norge

Fra 2006 er eierens vurdering at overskuddet fra monopolelementet er stort nok til å dekke de bedriftsøkonomisk ulønnsomme samfunnsforpliktelsene, slik at disse i realiteten da ivaretas av Posten ved en virksomhetsintern kryssubsidiering. Posttjenestene i Norge har altså på 7 år utviklet seg fra å koste staten en halv milliard, til nå å gi en halv milliard i inntekt.

Det er neppe tvil om at denne utviklingen har et sterkt innslag av overgangseffekter. Omstruktureringen til en markeds- og kundeorientert virksomhet innebar nedlegging av ulønnsom virksomhet, og med det en engangs forbedringseffekt på driftsresultatene i årene etterpå. Både

25 Dette er tall for Posten Norge AS. For hele konsernet har driftsinntektene økt fra15 milliarder i 2002 til 27,4 milliarder i 2007

26 St.meld.nr. 12 (2007-2008): ”Om verksemda til Posten Norge AS”

Samferdselsdepartementet og Posten selv legger til grunn at framover blir konkurransen hardere og mer krevende, både fordi de siste rester av nasjonale monopoler vil forsvinne, ny teknologi leder til konstante omstillingspress, og flere at de nasjonale postverkene (Tyskland og Holland) er blitt gitt en ennå friere stilling til å forfølge bedriftsøkonomiske foretaksmål på et europeisk nivå

Våren 2008 oppsummerer Samferdselsdepartementet sin gjennomgang av Postens virksomhet på følgende måte: ”Lønsemda i Posten er i dag generelt betre enn nokon gong, samtidig har utviklinga i kvaliteten på dei samfunnspålagte tenestene vore for dårlig” (St.meld 12 2007-08, s 7).

Videre uttrykkes en frykt for at en ytterligere markedsliberalisering vil aksentuere en spenning mellom samfunnsmål og foretaksøkonomiske hensyn, en spenning som har en utpreget geografisk dimensjon: De store fortjenestemulighetene ligger i storkundemarkedet i sentrale strøk, mens å betjene husholdninger i spredtbygde strøk er tapsbringende.

Dette setter selvsagt eieren på en krevende prøve å årene som kommer. En full liberalisering vil komme fra EU. Dette vil neppe bety så mye: Posten er vel klar over dette, og andelen av postens inntekter fra monopolsegmentet har vært fallende i mange år, - og går snart under 10 prosent. Den ivaretakelse av samfunnsmål som posten i dag utfører ved å nytte monopolinntekt til å subsidiere underskuddsaktivitet vil måtte opphøre, - og erstattes med statlige kjøp av tjenester (noe som er lovlig i EU-retten så lenge produsentinntekten ikke oversiger kostnadene). Regjeringen gir klart uttrykk for at den foretrekker ordningen med monopol og kryssubsidiering, og arbeider for å forsinke EUs tidsplan. Statens utbyttekrav er en annen viktig rammebetingelse for selskapet: I Stortingsmelding 12 (2007-08) reduseres avkastningskravet fra 10.8 til 10.0 prosent, mens utbyttepolitikken som ble knesatt av den forrige regjeringen videreføres: Det innebærer et signal om et fortsatt uttak av utbytte beregnet til statens innlånsrente multiplisert med (en ekstern ekspertvurdering av verdien på) egenkapitalen, - men oppad begrenset til 75 prosent av overskudd etter skatt. Siden omdanningen fra særlovsselskap til aksjeselskap i 2002 har vedtektene bare blitt endret en gang (i 2006) ved å pålegge Posten å følge målloven bestemmelser på samme måte som for forvaltningsorganer.