I følge Aase og Fossåskaret (2010) er intervju samfunnsforskningens mest brukte kanal for innhenting av data. Den kvalitative intervjuformen karakteriseres ved at man ønsker å få frem betydningen av informantenes opplevelser og erfaringer. Denne typen forskningsintervju viser til en samtale hvor kunnskap konstrueres i samspill mellom den som intervjuer og den som blir intervjuet (Kvale og Brinkmann, 2009). Det har jeg forsøkt å gjøre gjennom det Andersen (2006) beskriver som aktiv samtalepreget intervju, som handler om at den som stiller
spørsmål kontinuerlig søker å utnytte intervjusituasjonen. Ved å prøve ut egne forutsetninger, så vel som forutsetninger for informantens beskrivelser, observasjoner og vurderinger. I
45 tillegg til å være lyttende, skal man parallelt ta initiativ uten å overstyre eller lede svarene i en bestemt retning. Et viktig moment er som Andersen (2006) er inne på at man ikke må la informanten ta overhånd over intervjuet, og overta den aktive rollen fra den som intervjuer.
Videre er det er viktig at man holder seg til temaene og spørsmålene i intervjuguiden. Dette vil si at man ikke mister fokus og bruker tid på temaer som ikke er hensiktsmessige med tanke på problemstillingen som skal besvares. Dette kan være med på å øke reliabiliteten og
validiteten i forskningen (Andersen, 2006). Momentene nevnt ovenfor er noe jeg under intervjuene har prøvd å være bevisst på. Blant annet prøvde jeg å ikke avbryte eller ta ordet med en gang det oppsto pauser, i tilfelle informantene hadde mer å komme med. I de tilfellene informantene snakket seg bort eller sporet helt av, prøvde jeg på en fin måte stille spørsmål fra intervjuguiden for å holde fokus på det jeg ville ha svar på.
I forkant av intervjuene utarbeidet jeg tre tematiske intervjuguider. En intervjuguide for rektorene (vedlegg 2), en for klasseforstanderen i «verdensklassen» (vedlegg 3), og en for den ansatte i Dembra (vedlegg 4). Intervjuguidene delte jeg inn i fem hovedtemaer. De fem kategoriene i intervjuguiden ble utformet i sammenheng med mine fem forskningsspørsmål.
Dermed tar første kategori i intervjuguiden utgangspunkt i det første forskningsspørsmålet, som omhandler hva informantene legger i begrepene radikalisering og voldelig ekstremisme, og hvilken grad disse blir diskutert på skolene. Videre tar neste kategori i intervjuguiden utgangspunkt i mitt andre forskningsspørsmål som søker svar på hvordan skolene ser på seg selv som en aktør, og hva de kan bidra med i forebyggingsarbeidet mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Den tredje kategorien i intervjuguiden henger sammen med tredje forskningsspørsmål som omhandler skolene sitt fokus på, og om kunnskapen om forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme i skolene.
Den fjerde kategorien i intervjuguiden tar utgangspunkt i det fjerde forskningsspørsmålet som omhandler samarbeid med andre aktører i lokalsamfunnet. Mens den siste kategorien tar for seg mitt siste forskningsspørsmål som går på utfordringer skolene ser i dette arbeidet, og forslag til tiltak som kan sette skolene i bedre stand til å jobbe mot radikalisering og voldelig ekstremisme.
Innenfor de fem kategoriene i intervjuguiden utarbeidet jeg forskjellige spørsmål, som henger logisk sammen med de ulike kategoriene og forskningsspørsmålene. Som nevnt ovenfor hadde jeg i forkant av intervjuene et møte med SLT-koordinatoren i Stavanger kommune, samt en telefonsamtale med radikaliseringskontakten i Sør-Vest politidistrikt. Dette gjorde jeg som et forarbeid, for å forhøre meg om forebyggingsarbeidet mot radikalisering og voldelig
46 ekstremisme, samt deres erfaringer knyttet til skolens arbeid med problematikken. Dette var også til god hjelp i utviklingen av intervjuguidene, da det ga meg gode ideer til hva som kunne være hensiktsmessig å spørre om, og en større forståelse av hvordan det helhetlige forebyggingsarbeidet foregår.
Jeg har i intervjuene benyttet meg av en semistrukturert intervjuguide. I følge Andersen (2006) er den semistrukturerte intervjuformen en samtale hvor den som intervjuer kan komme med eventuelle tilleggsspørsmål utover den intervjuguiden som allerede er laget. Ved å benytte semistrukturerte intervju vil en kunne være mer fleksibel med hensyn til å stille oppfølgingsspørsmål underveis og dermed ikke være så låst til intervjuguiden. Under intervjuene fulgte jeg ikke intervjuguiden slavisk, men stilte spørsmålene der det falt seg naturlig, for å få en god flyt. Jeg prøvde å være flink til å stille fordypnings- og
oppfølgingsspørsmål der det passet, eller dersom jeg ikke helt forsto meningen i det som ble sagt. I tillegg har informantene kunne utdype på steder der det har vært nødvendig. Dette anser jeg for å være en styrke i innhenting av relevant data.
Grunnen til at jeg har foretatt enkeltintervjuer er for å få snakke i fred og ro med den enkelte informant. Dersom jeg skulle intervjuet flere samtidig ser jeg for meg at enkelte hadde vært mer aktive og pratsomme enn andre. Dette kunne i så måte ført til at jeg ikke fikk med meg all den informasjonen jeg ønsket fra de enkelte informantene. I tillegg til dette kan det også være at enkelte føler seg ukomfortable med å bli intervjuet i grupper, noe som kan føre til at de blir mindre aktive og holder tilbake relevant informasjon.
Før selve intervjuene snakket jeg med alle informantene på telefon. Grunnen til at jeg valgte å gjøre det, var som nevnt ovenfor at responsen på mail var laber, men også for å unngå
misforståelser, sånn at jeg kunne få mest mulig ut av hvert enkelt intervju. Her fikk de
informasjon om meg, formål med oppgaven og selve intervjuet, sånn at jeg slapp å bruke mye tid på dette i selve intervjusettingen. Alle informantene fikk før intervjuene også tilsendt informasjon og samtykkeskjema på mail (vedlegg 1). Her fikk de også tilbud om å få tilsendt intervjuguiden, noe fire av informantene ønsket. Grunnen til at jeg ikke sendte intervjuguiden sammen med informasjons og samtykkeskjemaet var at jeg ikke ønsket at informantene skulle forberede «politisk korrekte» svar og lese seg opp på forhånd, for å sette seg selv og de respektive skolene i et godt lys. Jeg ønsket at informantene skulle snakke «rett fra leveren» og svare på den måten som falt seg naturlig for å få mest mulig ærlige svar ut fra deres
opplevelser og meninger. Sett i ettertid tror jeg dette var et godt valg.