Som nevnt i innledningen er studenter med minoritetsbakgrunn i finne ved tannpleier-utdanningen i Oslo og Bergen. Utdanningen i Oslo ble valgt fordi der var mange
flerkulturelle studenter. Når jeg valgte de som gikk 2.året, var begrunnelsen at de nå er godt i gang med studiet. Utgangspunktet for undersøkelsen var at jeg ønsket å intervjue studenter som ikke har norsk, dansk eller svensk som morsmål, fordi det var for likt det norske språket.
Først og fremst ønsket jeg informanter som hadde hatt deler av sin utdanning i et annet land.
Kvalitative tilnærminger karakteriseres bl.a. ved at de har få informanter (Fossåskaret, 1997).
Ifølge Kvale (1997) skal man skal intervjue så mange personer som man trenger for å få vite det man trenger å vite. Samtidig trekker han frem tidsaspektet ved det å arbeide med intervju, bl.a. er både transkribering og analyse tidkrevende prosesser. Færre intervjuer kan gi bedre kvalitet, sier han (ibid). Jeg vurderte på denne bakgrunn å intervjue 4 – 5 studenter, gjerne av forskjellig nasjonalitet, for å få et nyansert bilde av hvem minoritetsstudenten er.
Søknad til Fakultetsstyret ved Universitetet i Oslo, førte til positivt svar om å kunne gjennomføre en kvalitativ undersøkelse ved tannpleierutdanningen. Jeg fikk oppnevnt en kontaktperson som sendte meg navneliste over 2.årsstudentene. Ut fra denne valgte jeg å sende brev til alle studentene i klassen med utenlandskklingende navn, som utgjorde 15 av 22 studenter, selv om det ikke er verifiserbart i hvilken grad de representerte studenter jeg ønsket å intervjue. Om jeg sendte til alle, regnet jeg med at sjansen for å få noen treff ville bli større enn om jeg foretok loddtrekking blant navnene og sendte brev til noen få. Jeg fikk vite at studentene hadde asiatisk, amerikansk, afrikansk og europeisk bakgrunn og at mange var født i Norge. Min kontaktperson leverte ut brevene i klassen. Da fristen gikk ut hadde jeg fått svar fra to studenter. De to gjennomført jeg intervju med i deres praksisperiode. Jeg undersøkte når studentene var tilbake fra praksis og dro til skolen Oslo. Begge informantene informerte i klassen at jeg kom og at jeg ønsket å intervjue 3 studenter. Jeg fikk telefon fra to studenter og avtalte nærmere tid og sted med dem før jeg dro til Oslo. På skolen meldte enda en student seg. Til sammen inngår 5 studenter i min undersøkelse.
3.2.2 Oversikt over informantene
Mine informanter er i alderen 20- 30 år, to av dem er gift og har barn. To informanter er født i Norge, og begge foreldrene er utenlandske. De har gått på norsk skole fra første klasse. De andre tre har kommet hit av ulike grunner, og har bodd her mellom 3-7 år. De har høgere utdanning fra sine hjemland. Informantene har bakgrunn fra Afrika, Asia og Øst-Europa. Selv om alle har skrevet under på samtykkeerklæring er det viktig å beholde anonymiteten. Derfor
er alderen oppgitt noe upresist, og jeg angir bare hvilken verdensdel informantene kommer fra. Alle informantene er kvinner.
3.2.3 Intervjuguide og datainnsamling
Intervjuguiden jeg utformet var et godt utgangspunkt for datainnsamlingen. Den hadde tildels fastlagte spørsmål, og de viktigste spørsmålene var skrevet ned. Men jeg kom også med tilleggsspørsmål underveis i samtalen.
Egen forforståelse rundt intervjusituasjonen står sentralt innenfor kvalitativ metode. Fog (2005) peker på problemet med egne følelser og erfaringer som kan påvirke intervjuet.
Ettersom jeg er lærer ved en tilsvarende utdanning, var det nødvendig å reflektere over min rolle i denne situasjonen, samt min egen forforståelse i forhold til forskningstemaet. Jeg måtte forsøke å se bort fra tidligere erfaringer i intervjusituasjonen, men samtidig tror jeg det var fordel for prosjektets problemstilling at jeg har kjennskap og tilknytning til fagfeltet.
Ifølge Kvale (1997) innebærer forskerens sentrale rolle i alle deler av forskningsprosessen at kvalitative studier preges av en viss grad av subjektivitet. Det å være forsker i eget arbeidsfelt kan ha både positive og negative sider (ibid).
Intervjuguiden ble utarbeidet som en rettesnor for intervjuene, for å sikre at mine hovedtema ble berørt i løpet av samtalen, samt at intervjuet ble holdt innenfor aktuelle rammer. Guiden er bygd opp rundt følgende temaer: bakgrunnsopplysninger, studiesituasjonen ved
utdanningen som hadde som underpunkter: teoretisk tilegnelse av pensum, praksis og sosiale liv i studiemiljøet. Intervjuguiden ble avsluttet med et åpent spørsmål for eventuelt å fange opp tema som ikke ble belyst under samtalen. Semi-strukturerte intervju gir rom for til dels åpne spørsmål, og gir informantene mulighet til å komme med informasjon rundt og utdyping av temaer uten å være bundet til faste spørsmål. Ifølge Kvale (1997) er spørreordene hva, hvorfor og hvordan viktig å bruke i alle faser av prosjektforløpet. Hva vil jeg spørre om, hvorfor er dette interessant og hvordan stille spørsmålene for å få informasjonen jeg er ute etter, er sentrale spørsmål.
Jeg ville ha en arena å utføre intervjuene på som kunne skape trygghet i intervjusituasjonen, noe Alver og Øyen (1997) sier er vesentlig. Valget ble et klasserom på skolen som
informantene brukte til daglig. Intervjutidspunkt falt på en tid som passet best for hver enkelt
informant. Intervjuene varte mellom 45 minutter og 1 time. Intervjuene ble tatt opp på MP3-spiller, fordi mitt fokus da kunne være rettet mot informanten. Intervjuene ble gjort i en travel skolehverdag fordi studentene ikke hadde mulighet til å treffe meg om ettermiddagen eller på studiedager. Før intervjuene startet hadde jeg en uformell samtale med studentene for å skape trygghet. Jeg fortalte om formålet med undersøkelsen, hvordan jeg ville behandle
informasjonen og hvordan dette ville bli brukt i ettertid. De fikk også forsikringer om at opplysningene skulle behandles konfidensielt og all innsamlet materiale ville bli slettet så snart prosjektet var avsluttet. Informantene fikk stille spørsmål før de skrev under på samtykkeerklæringen jeg hadde med.
I løpet av intervjuet var det viktig å la informantene fortelle sin historie. Jeg brukte samtaleteknikker som aktiv lytting, og la vekt på å selv ikke bli for aktiv og styrende i
intervjusituasjonen. Noen trengte lengre tid enn andre til å formulere seg, og det var da viktig å holde meg avventende når jeg oppfattet at informanten hadde mer hun ville si. Samtidig kunne jeg følge opp interessante svar. Ifølge Kvale (1997) er det viktig å skape en god atmosfære som gjør at den intervjuede tør å snakke om egne opplevelser.
Tvetydighet kan forekomme i informantenes uttalelser, og noen ganger kan utsagnene være selvmotsigende (Kvale, 1997). Dette ble en utfordring for meg siden noen av informantene ikke hadde norsk som morsmål. I noen av intervjuene ble enkelte spørsmål misoppfattet. Da kunne jeg forsøke å oppklare og utdype underveis der jeg ble bevisst problemet. Likevel er jeg ikke helt sikker på om at alle studentene fikk den forståelsen som jeg la i spørsmålene og prøvde å få frem i samtalen. Dette har jeg i ettertid tenkt på om det var fordi jeg snakker dialekt. De som har gjennomført norskkurs, har lært bokmål.
3.2.4 Transkribering, analyse av det empiriske materialet.
Ifølge Kvaale (1997) skal man aldri stille spørsmål i etterkant om hvordan transkripsjonene skal analyseres. Den skal være klarlagt på forhånd, fordi dette kan hjelpe i innsamlingen av data, i selve intervjusituasjonen. Som tidligere nevnt, så utarbeidet jeg intervjuguiden i temaer, og det ble dermed styrende for transkriberingen. Samtalene ble skrevet ut i sin helhet før systematisk analyse og tolking. Jeg har endret en del på ordstilling og grammatikk i oppgaven der jeg har brukt direkte sitater for å belyse påstander. Dette gjorde jeg for å kutte forstyrrelser som ikke har betydning for meningen. Det utskrevne materialet baserer seg på spørsmålene fra intervjuguiden og jeg har ikke tatt med mine impulsive utsagn underveis.
Hvorvidt de kan ha påvirket informantene vet jeg ikke. Under arbeidet med transkribering så jeg at jeg i noen deler av samtalen kunne fått studentene til å utdype sine svar enda mer, og fått klargjort bedre når de har uttalt seg noe utydelig. Etter transkriberingen har jeg gått tilbake og hørt om igjen intervjuene, hørt på stemmeleie, forsiktig latter for derigjennom å fange opp stemningen igjen i intervjusituasjonen og gi meg et utfyllende bilde. Dette førte til at jeg ble mer bevisst på hvorvidt informantene skjønte alle spørsmålene like godt, ut fra svarene de ga.