Personlige forhold – Individuelle forutsetninger (evne)

Informant 1 viser til sitt første blikk på en sak og hva som vil være den første refleksjon:

(…) ”på en måte så vil jo jeg gå igjennom avhørene til vedkommende som er tiltalt, hvor jeg vurderer hvilken straff som vil være passende, og ser litt på personlige forhold.” (I-1)

Informanten viser at i første omgang vil sorteringsarbeidet handle om å se på lovbruddets alvorlighetsgrad og karakter. Det handler om hvorvidt lovbruddet vurderes å være innenfor anvendelsesområdet for samfunnsstraff. Dersom det er tilfelle ser informanten på siktedes personlige forhold. Når informantene viser til vurdering av lovbruddet i forhold til

anvendelsesområdet viser de til om saken kan defineres innenfor kjerneområdet, om formelle

64

krav og kriterier er oppfylt. I hovedsak vil kjerneområdet for samfunnsstraff være siktelser som omhandler vinningskriminalitet. Dersom saken gjelder alvorligere lovbrudd og likevel vurderes i grenselandet for bruk av samfunnsstraff viser informanten til rettspraksis på området.

”Så lenge du er innenfor de formelle kriteriene, så blir det en helt konkret vurdering av det enkelte tilfellet. Og da ser jo jeg først og fremst på forholdets alvorlighet, altså hvis det er snakk om eksempelvis familievold eller alvorlige legemskrenkelser, så blir terskelen selvfølgelig mye høyere nettopp p.g.a. rettspraksis.”(I-1)

Informant 1 viser i første utsagn til siktedes personlige forhold. Alle informantene formidler at de er opptatt av å undersøke den siktedes personlige forhold. Alle presiserer at det i stor grad vil være et moment som vil ha betydning for om de kommer til å nedlegge påstand om samfunnsstraff. Informant 2 forklarer på denne måten nærmere hva som kan komme i betrakting når de vurderer personlige forhold:

”Gjennomgang av personlige forhold, om han har … rusproblemer og hvilke type rusproblemer vedkommende har. (…)Jeg ser på sånne egenskaper hos personen som grunnkriterier. Og veldig ofte så finner jeg folk som ikke er egnet for det, de greier ikke å oppføre seg, de greier ikke å følge opp avtaler, de greier ikke å møte opp, de står utenfor.”(I-2)

Personlige forhold blir også betegnet som individuelle forutsetninger, og noen viser til siktedes evne. Når informantene viser til disse betegnelsene mener de forhold som kan knyttes til siktedes livssituasjon og fungering totalt sett. Siktedes boforhold, bruk av rusmidler, atferd under avhør og under rettsaken som blir trukket frem som eksempler. Når informantene snakker om personlige forhold viser alle til siktedes bruk av rusmidler. Det er denne faktoren som oftest blir trukket frem når det vises til personlige forhold. Vurderinger av siktedes personlige forhold og individuelle forutsetninger (evne) er knyttet til i hvilken grad den påtaleansvarlige mener at siktede kan mestre samfunnsstraff som soningsform. I hvilken grad de personlige forhold skal vektlegges ved vurdering av påstand om

samfunnsstraff blir belyst i denne informantens utsagn:

”Men så lenge forholdet ikke er så alvorlig, så ser jeg på om den tiltalte, den som blir domfelt da, overhodet er i stand til å utføre dette. Det vil jo være et minstemål. Hvis man har med en som har prøvd dette flere ganger, og opplagt har ulike problemer, spesielt da rus, som er veldig aktuelt, og at vedkommende helt klart ikke vil være i stand til å følge disse kravene, så tenker jeg at det er ikke vil være noe mening i å påstå det da.(..).”(I-1)

Ved tilståelsesdommer stiller ikke påtaleansvarlige i retten når saken behandles. Avhørene, i tillegg til andre tilgjengelige dokumenter, utgjør grunnlaget for valg av påstand. Hvor opplyst sakene er i forhold til personlige forhold varierer også fra sak til sak. Påtaleansvarlige

65

argumenterer for den påstand de er kommet frem til ut fra de opplysningene de har i saken, (dvs. saksdokumentene som vist til over). I tilståelsessaker varierer det hvor mye kontakt det er med siktedes forsvarer. I retten kan det dessuten komme frem nye opplysninger som ikke påtaleansvarlige har hatt med i sitt vurderingsgrunnlag. Informant 4 viser til arbeidsprosessen slik:

”Det er jo en del sånne tilståelsessaker, at ikke vi går i retten selv.….Vi bare sender det skriftlig, og så møter de gjerne med en forsvarer som gjerne ikke har tatt kontakt her og så argumenterer man med samfunnsstraff og så plutselig så kommer dommen tilbake igjen og så er man idømt samfunnsstraff, uten at jeg egentlig har tenkt på det.

Mens andre ganger så har jeg en lang dialog med forsvarer om hva gjør vi egentlig her og at det på en måte er godt planlagt. Og så har du alt i mellom ikke sant.”(I-4) ,” så jeg har vel en litt mer sånn praktisk tilnærming… når jeg har en person, er det nødvendig å ha fengselet? Fengselet er på en måte et knapphetsonde som vi må fordele til de som virkelig trenger det. Så er det andre straffeformer enn ubetinget som kan være aktuelt for den personen?”(I-2)

Informant 2 er den eneste som argumenter ut fra det som har å gjøre med soningskø og fengslenes kapasitetsproblematikk knyttet opp til valg av påstand. Informanten sier at dette synspunkt vil kunne påvirke valg av påstand. Utvalgskriteriet synes å være knyttet til å identifisere hvem som virkelig trenger fengsel. Videre kan en forstå det slik at informanten vurderer at de siktede som ”ikke trenger” fengsel vil kunne være aktuelle for en

samfunnsstraff.

Schön (2001) viser til begrepet viten i handling som en intuitiv viten som ligger i våre handlingsmønster mens vi utfører en handling. Alle informantene sa umiddelbart at de ikke hadde noen kriterier de arbeidet ut i fra, men det kom frem et mangfold når de eksplisitt fokuserte på det. Utsagn fra informant 1 viser at lovbruddet og alvorlighetsgrad først blir vurdert. Er lovbruddet innenfor anvendelsesområdet for samfunnsstraff, støtter informantene støtter seg til erfaring og kompetanse om hva som vil være rettspraksis i lignende saker.

Kahnemans (2011) System 1 tenking viser til en intuitiv og rask tenking som eksperter utvikler ved å arbeide med lignede problemstillinger over tid.

Den raske utvelgelsen til informantene kan ligne på en slik eksperts blikk på saken. Er saken innenfor anvendelsesområdet? Dersom det er tilfelle, ser vi i første utsagn at informant 1, ser etter opplysninger om siktede for å vurdere om siktede er i stand til å gjennomføre

samfunnsstraff. Mener påtaleansvarlige å identifisere forhold ved siktede som går i retning av

”manglende evne”, så vil saken være uaktuell for samfunnsstraff. Usikkerhet vil kunne medføre videre undersøkelser. Informanten vil innhente mer opplysninger om siktedes

66

personlige forhold som grunnlag for vurdering av evne. Ved tilståelsessaker er det

dokumentene og eventuelt kontakt med siktedes forsvarer og de opplysninger som kommer frem der som utgjør grunnlaget for valg av påstand. Lovbruddets alvorlighetsgrad og eventuelt tidligere dommer vil ved tilståelsessaker være det som dominerer valg av påstand.

Fremgangsmåten ved første utvelgelse, som er belyst ved utsagn fra informant 1 og 4, synes å være lik for alle informantene. Ingen av informantene snakket om hvilket perspektiv som lå til grunn for valg av påstand ved først utvelgelse. Siktede med gjentatte dommer, opphopning av problem på mange livsområder, særlig rusproblem, blir ikke vurdert for samfunnsstraff.

Denne kategorien siktede skal i fengsel ut fra manglende evne og ut fra rettspraksis. Gjentatte lovbrudd vil være en skjerpende omstendighet og et allmennpreventivt perspektiv ligger ofte til grunn ved valg av påstand. Når det er snakk om domfelte med gjentatte lovbrudd og rusavhengighet vil siktedes vanskelige helse- og livssituasjon blir vektlagt som en faktor som veier mot påstand av samfunnsstraff.