Hvordan oppfatter påtaleansvarlige at intern organisering og ekstern samarbeidsstruktur

Spørsmålet var ute etter å få belyst disse faktorene: arbeider de alene, trekker de kollegaene inn i sine vurderinger, er det felles fora der spørsmål om påstand blir diskutert?

96

Alle informantene forklarer at de har selvstendig ansvar for å følge opp sakene som de har fått fordelt, også når det gjelder å nedlegge påstand. Informanter fra avd. sør og vest sier at de har såkalte saksuker og at de er ansvarlig for alle saker som blir opprettet den uken. Sakene er ikke fordelt ut i fra dato eller lovbruddskategori. Ved avdelingen i sentrum er det opprettet spesialenheter for alvorlige saker som gjelder narkotika, økonomisk kriminalitet, vold og sedelighet. De to informantene fra sentrum jobber begge ved avdeling for allmenn påtale og behandler like saker som informantene ved avdelingen vest, sør og nord. Ved avd. sør ble det opplyst at en annen påtaleansvarlige ved avdelingen, ut i fra interesse, har spesielt ansvar for oppfølging av saker der siktede under 18 år er involvert. Ved de fem andre avdelingene er ikke dette tilfelle. I saker som gjelder unge er det en lovbestemt saksbehandlingstid med tidsfrist på 60 dager. Det blir forklart at påtaleansvarlige mottar saken fra etterforsker med et saksoppslag. Et saksoppslag vil inneholde forslag til tiltale og etterforsker kan også føre opp forslag til straffeutmåling, herunder samfunnsstraff.

3.7.1. Autonomi

Alle informantene formidler at de arbeider selvstendig med vurderingen av påstand. De har ansvar for egen saksportefølje helt frem til det muntlige partsfremlegget i retten. En av informantene forklarte at de ikke var avhengig av en ”kontrasignatur” fra andre i systemet.

Disse utsagnene er beskrivende for organisering av arbeidet:

”Som oftest blir det en selvstendig vurdering, med unntak av de sakene hvor statsadvokaten har påtalekompetanse.”(I-1)

”Vi jobber 100 % selvstendig. Så hvis jeg… der har vi en form for selvstendighet som er helt unik. Vi har ikke tid til… (latter) ledelsen har ikke tid til å begynne å styre dette her.. nei, det er min jobb.”(I-2)

”(…)For i de andre sakene så er det ingen som leser, ingen som ser og ingen som kontrollerer, så det er veldig sånn selvstendig arbeid. Så med mindre man selv ber om at noen andre skal se på dette og kontrollere dette og diskutere dette. Så man er i bunn og grunn helt selvstendig.”(I-5)

”Ja, det er min suverene beslutning.”(I-6) 3.7.2. Autonomi og internt samarbeid

I tillegg til at alle informantene formidler at de arbeider selvstendig, så sier alle at de også har tilgang til diskusjon med kollegaer dersom det har behov for det. Det er ingen formelle arenaer for samarbeid, ingen faste møter og ingen team der påtaleansvarlige har et spesielt fokus på vurdering av påstand om samfunnsstraff. Samarbeid med kollegaer skjer spontant og sporadisk fra sak til sak slik disse informantene her gir uttrykk for:

97

”(…)Vi snakker med hverandre, vi har kollegiale innspill og vi drøfter jo, vi bryter meninger og drøfter våre resonnementer med kollegaer, for å få innspill.” (I-6 s.22)

”Ja vi kan diskutere dette internt, og det gjør vi hele tiden, snakker med kollegaer, sånn og sånn og sånn, og hva synes du er rimelig påstand? Sånn… «eller har dere noen praksis på dette?» Eller «dette er min avgjørelse, dette er min påstand…» Det som er styrende for meg er det som jeg sa, en sak har en løsning, jeg skal velge den saken som vi vil ende opp med i høyesterett. Og den skal også stå i tingretten, det er min jobb.”(I-2)

”(…)Det er jo åpent for det, men vi går ofte inn til hverandre og prater eller sier «kan vi ikke ta en kollokvie på kontoret nå?», når man trenger hjelp liksom, så er vi usikker så er terskelen veldig lav for å diskutere. Og det gjør vi. Men vi har ikke ressurser til å diskutere sakene sånn som vi ville ha ønsket. Det blir jo veldig overfladisk, men folk er veldig åpne for å diskutere.”(I-3)

3.7.3. Felles fora internt – eksternt

Informantene viser til at statsadvokaten i distriktet hvert år organiserer fellesmøter for alle de ca. 45 påtaleansvarlige. Det er satt av tre dager på høsten og en dag på våren til disse felles møtene. Her blir mye ulik tematikk tatt opp med fokus på oppdateringer på rettsutvikling og gjennomgang av saker som danner presedens. Rettspraksis med hensyn til samfunnsstraff har og fått noe plass i dette fora. Fokus på samfunnsstraff på de årlige fellesmøtene oppgis å være svært begrenset. Det blir også vist til at kriminalomsorgen sporadisk har vært og informert om samfunnsstraff på interne møter ved de ulike avdelingene. Utover dette er det ingen andre felles møtepunkter der samfunnsstraff er tema.

Påtaleansvarlige har selvstendig ansvar for påstanden de til slutt faller ned på. De velger også i hvilken grad de ønsker å diskutere valg av påstand med sine kollegaer. Hvor ofte og mye tid de bruker i felles refleksjon over valg av påstand er ikke etterspurt. Informant 3 sier hun synes det forkommer for sjeldent, og når de diskuterer valg av påstand er det ofte overfladisk.

Informant 2 sier at de snakker sammen hele tiden. Det synes likevel som om det som utløser kontakt og diskusjon mellom kollegaer er situasjoner der informantene er usikker på sine valg.

Når informantene tar kontakt med sine kollegaer for å sjekke ut egne resonnementer og be om innspill kan det ses som uttrykk for refleksjon i handling. På denne måten lærer de av

hverandre og utvikler også sitt eget praksisrepertoar. Det å være åpen om egen usikkerhet, tåle kollegaers blikk på eget arbeid kan ses både som kulturbetinget og del av en

arbeidsdynamikk. Juridisk metode som vist til under pkt. 1.5.2. sier noe om hvordan

98

påtaleansvarlige arbeider. Juridisk metodes arbeidsmetodikk handler som sagt om å finne frem til hvordan de ”de gode” juristene argumentere i en sak, finne frem til det som vil være rettspraksis. Derfor kan grad av åpenhet være kulturbetinget. Uansett er jo valg av påstand en offentlig sak. Påtaleansvarlige må muntlig legge frem den påstand som de har falt ned på i sitt partsinnlegg i retten. Påstanden er en anbefaling til domstolen og kan bli vektlagt eller forkastet. Påtaleansvarliges påstand vil også kunne bli gjengitt skriftlig i dommen. På den måten er det en åpenhet der allerede. En kan se og vurdere kollegaers vurderinger, så terskelen for å diskutere saker internt vil med bakgrunn i dette kunne være lav. Det fremkommer at arbeidsmengde og tidspress kan ha innvirkning på omfang av kollegialt samarbeid. Mindre samarbeid internt kan få konsekvenser i form av større ulikhet med hensyn til vurderinger av påstand. Dersom det forekommer store sprik i praksis vil det kunne justeres av de valg domstolen tar eller ved anke fra forsvarer.