Det er forskjellig syn på hvilke faktorer som virker inn på barn og unges psykiske helse. Jeg vil nå presentere Mia Börjesson sine friskhetsfaktorer og også nevne Nina B. J. Berg sine risikofaktorer kort. Ved å ta utgangspunkt i deres syn på påvirkningsfaktorer ønsker jeg å skape et helhetlig bilde av hvilke utfordringer hverdagen kan bringe for ungdommer i det norske samfunn både i og utenfor skolen. Jeg vil også kort belyse påvirkningsfaktorer som gjør seg gjeldende i et mediesamfunn.
Börjesson sitt arbeid er knyttet til psykososialt og helsefremmende arbeid med barn og unge (Börjesson, 2017). Börjesson (2017:23-26) forteller om OAS – opplevelse av sammenheng.
Dette begrepet stammer fra Aaron Antonovsky i hans helsefremmende perspektiv om salutogenese, og jeg vil i all hovedsak ta for meg Börjessons tanker rundt hvordan vi som voksne kan fylle ungdommer med gode verktøy til å gripe livet.
Teorien til Antonovsky består av tre deler - meningsfullhet, begripelighet og håndterbarhet, og den går ut på at mennesker som får videreutviklet og tatt i bruk sine egne ressurser, samt ha tilgang til andres, opplever å ha et bedre liv (Antonovsky, 1996:15-16; Börjesson,
2017:23). Börjesson hevder at det å legge vekt på friskhetsfaktorer fremfor risikofaktorer gjør at hun møter ungdom på bedre betingelser og gir de unge energi og motivasjon til å forbedre helsen sin (Börjesson, 2017:22).
Börjesson sine individuelle friskhetsfaktorer er blant annet knyttet til styrker som god sosial kapasitet, god selvtillit og selvstendighet. Dette bringer med seg opplevelse av fellesskap, utvikling av relasjoner, selvtillit til å be om hjelp, ha tillit til å mestre det som kommer og å oppleve seg selv som et subjekt i eget liv (Börjesson, 2017:26-27).
Videre trekker hun frem aktivitet og energi, spesielle interesser og kreativitet som viktige friskhetsfaktorer. Dette handler om at mennesker trenger å undersøke hvor en kan hente energi og finne aktiviteter som gir oss påfyll og engasjement. Å føle at en har en meningsfull fritid med hobbyer, aktiviteter og deltakelse kan skape tilhørighet, og Börjesson mener at bruk av våre kreative sider gir styrke og energi (Börjesson, 2017: 27-29).
Andre faktorer hun trekker frem er noe hun kaller en indre ”locus of control” og emosjonell intelligens. Førstnevnte handler om å kunne se verdien i egne meninger og tanker, samt at
andre også oppfatter denne verdien ved å lytte til deg. Ved emosjonell intelligens fokuseres det på å forsøke og forstå følelsene som kommer til uttrykk i livet. Det handler også om å kunne sette seg inn i, og forstå andres tanker. Hun understreker at det er en viktig
friskhetsfaktor å kunne uttrykke følelser med ord ovenfor seg selv og andre (Börjesson, 2017:
28-29).
De siste friskhetsfaktorene som Börjesson forteller om, er god impulskontroll,
mestringsstrategier og feedback og bekreftelse. Med god impulskontroll mener hun at en som person bør kunne være fleksibel ved å tilpasse seg i samspill med andre og i tillegg være klar over at en ikke alltid kan få viljen sin i enhver situasjon. Mennesker med lav impulskontroll har tendens til å tro at deres egne behov og ønsker er det viktigste. Med mestringsstrategier viser hun til at en utvikler en sans for løsningsorientering her i livet. En velger selektivt modeller og metoder som en tror på og gjør dem til ens egne for videre utvikling og bruk i situasjoner som byr på hindringer, bekymringer og kriser. Feedback og bekreftelse er også en viktig friskhetsfaktor. Med bekreftelse menes det å bli tatt på alvor og å bli hørt og sett av andre, og motsatt. Hun legger til at det er viktig å skille mellom bekreftelse og berømmelse, hvor av sistnevnte henger sammen med prestasjoner og handlinger (Börjesson, 2017:28-29).
Börjesson belyser også ytre friskhetsfaktorer som er viktig for vår psykisk helse. Ved å ha et støttende foreldre- og familiesystem kan det føre til et positivt livssyn for barnet eller
ungdommen. En slik støtte kan bli en grunnmur i livet, og bidra til at det meste blir enklere. I enkelte tilfeller kan andre relasjoner i familien erstatte foreldrerollen dersom foreldresystemet ikke er støttende. Andre støttende personer i livet til den unge kan også være avgjørende.
Dette kan være venner, lærer, psykolog eller andre som stiller opp for en og gir positive tilbakemeldinger (Börjesson, 2017:30).
Andre ytre faktorer som blir beskrevet er struktur og regler, og å ha en aktiv fritid. Med struktur og regler mener hun at dette kan gi trygghet. Ved å ha en forutsigbar hverdag kan det skapes tillit og det hjelper mennesker til å forstå meninger i ulike situasjoner de opplever. Å ha klare retningslinjer i for eksempel skolen kan være viktig og det vil lettere kunne
aksepteres hva som skal skje. Hun beskriver også det å ha fokus på en aktiv fritid som helsefremmende og meningsfylt. Det skaper tilhørighet og fellesskap for den enkelte, og det gir opplevelser som er viktige for ungdom (Börjesson, 2017:30-31).
Berg tar for seg forskjellige typer risiko for nedsatt psykisk helse blant barn og unge. Hun trekker frem påvirkningsfaktorer i selve individet, i miljøet og samspillet mellom disse to.
Genene våre kan avgjøre hvordan vi reagerer på forskjellige utfordringer, og de kan gjøre oss både hardhudet eller sårbare. Når hun snakker om risikofaktorer hos individet handler det om ulikheter når det gjelder biologisk risiko, intelligens, temperament og helsetilstand. Barn og unge med utfordringer knyttet til dette er avhengig av å ha gode oppvekstsvilkår for å kunne utvikle seg i positiv retning, siden de er sårbare for å utvikle psykiske plager og lidelser (Berg, 2012:29). I boken viser hun til en undersøkelse utført i Nord-Trøndelag med om lag 9.000 ungdommer, og at de viktigste risikofaktorene som kom frem gjennom denne undersøkelsen var risikofaktorene knyttet til skolevurderinger og mobbing i skolen (Berg, 2012:44).
Det individ- og miljøbetingede vil samspille med hverandre. Det genetiske sannsynliggjør en risiko, men avgjør ikke i seg selv at psykisk lidelse oppstår (Berg, 2012:30-31). Å forebygge genetiske betingelser vil være lite hensiktsmessig, men forebygging av risiko for psykiske utfordringer i miljøbetingede situasjoner er viktig (FHI, 2018:61).
Folkehelseinstituttets rapport (2018:48) legger til at selv om det forekommer høy eller
moderat grad av arvelighet for en lidelse betyr ikke dette at barn er genetisk forutbestemt for å få det foreldre eller annen familie har slitt med av psykiske utfordringer, men at vi alle blir preget av og formet av familiens historie, livsstil, helse og sosiale og økonomiske ressurser.
Å leve sammen med foreldre som selv sliter psykisk vil likefullt representere en risikofaktor for barnet. Det samme vil foreldre med alkohol- eller rusavhengighet, barn som opplever omsorgssvikt, mishandling eller andre utfordringer som for eksempel dårlig sosialt nettverk (Berg, 2012:29-30; FHI, 2018:50). Folkehelseinstituttet anslår arveligheten for depresjon å være 37% og generalisert angstlidelse er 28% (FHI, 2018:48). De skriver også at personer som opplever blant annet ensomhet, ydmykelser eller andre former for mellommenneskelige konflikter kan ha større risiko for psykiske lidelser som depresjon og/eller angst (FHI,
2018:49). Det er depresjon som viser seg å være den vanligste blant affektive lidelser hos barn og unge, og etter puberteten viser den seg hos dobbelt så mange jenter som gutter. Symptomer på dette kan være engstelse, skyldfølelse, å være sjenert eller ensom (FHI, 2018:61-62).
Daniel Schofield (2017:227-228) trekker frem positive og negative påvirkningsfaktorer ved å leve i et mediesamfunn. Han mener at skolen kan være unik i elevenes refleksjon i forhold til medieopplevelser og mediebruk, og han tror denne refleksjonen kan føre til at barn og unge
føler mestring i hverdagen. Han hevder at unge som i større grad opplever å bli ”agenter i eget liv”, kan ha større sjanser for å utvikle god psykisk helse.
Videre trekker han frem to motpoler ved bruk av medier – fascinasjon og frykt. Kort fortalt representerer mediene fascinasjon ved at vi benytter oss av film, dataspill, radio og internett generelt til underholdning. Samtidig byr også medier på frykt i form av vold, sex eller annet risikabelt innhold. Mediene tar derfor plass i livene våre på både godt og vondt (Schofield, 2017:228). Schofield er ikke i tvil om at mediene påvirker både oss, kulturen og vår psykiske helse (Schofield, 2017:229). Han skriver videre at mediene spiller en stor rolle i barn og unges liv ved å være identitetsbyggende og relasjonsskapende, samtidig som de kan påvirke selvfølelse, selvpresentasjon og læring (Schofield, 2017:240).