Overgang fra utdanning til arbeidsliv

Teoretisk sett kobles ofte overgang fra utdanning til arbeidsliv, uavhengig av om dette er overgangen fra videregående opplæring eller fra høyere utdanning, til hu-man kapital teori eller til signaliseringsteori. Huhu-man kapital teorien tar utgangs-punkt i at utdanning øker et individs produktivitet. Med andre ord bør det å ta utdanning betraktes som en investering og ikke som konsum, siden det gir

individet økt verdi på arbeidsmarkedet (Becker 1964, Schultz 1961). En vanlig måte å beregne dette er ‘rate of returns to education’, som handler om i hvilken grad det lønner seg å ta utdanning, da særlig med utgangspunkt i lønn.

Signaliseringsteori ønsker altså å prøve å forklare hvorfor de med høyere ut-danning får bedre betalt enn de som har utut-danning på lavere nivå, men samtidig er dette også en vanlig teori som brukes for å forklare hvorfor de som har mer utdanning oftere har en enklere overgang til arbeidslivet, da de har flere ferdighe-ter å tilby arbeidsgivere. Med andre ord vil vi basert på denne teorien anta at de som har tatt høyere utdanning har en enklere overgang til arbeidslivet enn de som kun har utdanning på videregående nivå.

Her er tanken at utdanning selekterer talent, kapasitet og produktivitet. Med andre ord bidrar utdanning til å signalisere et individs talent og innsats til poten-sielle arbeidsgivere. Dermed, ved å investere i høyere utdanning signaliserer indi-videt sin motivasjon og prestasjon (Arrow 1973, Spence 1973). I denne sammen-hengen er også ‘credentialism’, dvs. at man må ha visse utdanningskvalifikasjoner for å kunne få en viss type arbeid, relevant. Hovedpoenget i denne teorien er at når flere tar utdanning må man for å kunne utmerke seg ta mer og mer utdanning og den konkrete verdien av et visst utdanningsnivå eller grad blir dermed redusert (Collins 1979).

Teoriene forholder seg ofte til utdanningsnivå, og slik sett har fullføring ulike implikasjoner på videregående nivå og i høyere utdanning. Overgang til arbeid for de som ikke har fullført videregående opplæring kan være relativt mye vanskeli-gere enn overgang fra ikke fullført høyere utdanning til arbeidsliv, da disse indivi-dene allerede har en kvalifikasjon fra videregående opplæring. Tidligere forskning har vist at personer som ikke fullfører videregående opplæring kommer svakere ut i arbeidsmarkedet enn de som har fullført og bestått (se for eksempel Opheim 2009, Støren, Opheim & Helland 2009, Støren 2011, Markussen 2014).

Det finnes flere norske studier som viser viktigheten av fullført videregående opplæring for muligheter på arbeidsmarkedet. Støren, Opheim og Helland (2009) finner i en studie av de som kun har fullført grunnskole eller deler av videregående at både karakterer, formelt fullført kompetansenivå og om personen tilhører ma-joritetsbefolkningen eller ikke spiller rolle for arbeidsmarkedstilknyting. Det er forskjeller mellom minoritet og majoritet, men blant de med det laveste kompe-tansenivået gjør ikke majoritetsbefolkningen det bedre enn minoritetsbefolk-ningen. Imidlertid viser analysene at for de med litt mer utdanning er det høyere sannsynlighet for arbeidsledighet blant de med ikke-vestlig bakgrunn, sammen-lignet med de med majoritetsbakgrunn. Samtidig gjør etterkommere det bedre på arbeidsmarkedet enn innvandrere.

Falch og Nyhus (2011) finner at fullføring av videregående innen fem år etter avsluttet grunnskole reduserer sannsynligheten for ikke å være i jobb eller

utdanning med 13–15 prosentpoeng. Med andre ord har de som har fullført vide-regående klart høyere sannsynlighet for å være i jobb eller utdanning. Videre har fullføring av videregående generelt stor positiv effekt på sannsynligheten for å være i utdanning, og for de som har valgt en yrkesfaglig utdanning finner Falch og Nyhus (2011) en positiv effekt på sannsynligheten for å være sysselsatt i hel stil-ling.

En nylig publisert studie fra SSB, (Fedoryshyn og Segiet 2020), viser at det er en reduksjon i sysselsettingen over tid for unge som ikke har fullført videregående når kohortene som var ferdig i utdanning i 2008 og 2015 sammenlignes. De viser at to år etter endt utdanning var 56 prosent av 2008-kohorten i jobb, mens tilsva-rende andel for 2015-kohorten var 47 prosent. Til sammenligning er det blant de som har utdanning over 90 prosent av begge kohorter som er i jobb to år etter endt utdanning. Videre viser denne studien også at det å kombinere utdanning med en deltidsjobb øker sjansen for å være i jobb etter endt utdanning, og at dette gjelder uavhengig av utdanningsnivå. Det samme har blitt vist i tidligere studier:

Børing (2005) viste at det å ha jobb ved siden av studiene ved universiteter/ høg-skoler øker sjansen for å få jobb etterpå, og at dette gjelder uavhengig av om job-ben studentene hadde var relevant for studiene eller ikke.

I studier av overgang til arbeidslivet kan teorien om «state dependence» (til-standsavhengighet), være nyttig (Heckman & Borjas 1980). Den innebærer at når man er kommet i en type forhold til arbeidsmarkedet, innenfor eller utenfor, så påvirker dette sjansen for at man fortsetter i den samme tilstanden, man kommer inn i gode eller dårlige sirkler. En forklaring kan være at når man er kommet på utsiden av arbeidslivet, signaliserer det at man kanskje ikke er god arbeidskraft.

Man taper kompetanse når man er utenfor, det er vanskelig å returnere, og sjansen for at man blir utenfor øker. Er man derimot innenfor, signaliseres det motsatt;

man er pålitelig og god arbeidskraft og sjansen for at man forblir øker.

Grøgaard (2006), Støren mfl (2007) og Støren (2011) gjorde begge funn som støtter teorien om tilstandsavhengighet. Begge fant positiv påvirkning av arbeids-erfaring på sannsynligheten for å være i jobb. Grøgaard (2006) fant at sannsynlig-heten for å være i jobb økte med økende antall år i heltidsarbeid. Han fant også at deltidsarbeiderfaring økte sjansen for å være sysselsatt. Støren (2011) fant redu-sert jobbsannsynlighet av at man hadde vært utenfor skole og arbeid på tidligere tidspunkt, og særlig om dette gjaldt flere år.

Vogt (2017) peker på at de siste årene har vært diskusjon om at det er mangel på etterspørsel etter ufaglært arbeidskraft, noe som ville gjøre det svært proble-matisk å avbryte videregående. Imidlertid viser forskningen at det fortsatt er et-terspørsel etter ufaglærte generelt, og ufaglært ungdom spesielt (Bratsberg, Hæ-geland & Raaum 2011; Høst & Michelsen 2010). Videre viser studier at mange av de som blir registrert med avbrutt videregående kommer seg i jobb i løpet av kort

tid og at en god del av disse også fullfører videregående på et senere tidspunkt (Høst & Skålholt 2013, Vogt 2017). Vogt (2017:114f) påpeker også at det er en overdrivelse at «en stor andel av de i frafallskategorien ‘ender på uføretrygd’», da det kun gjelder et fåtall. Samtidig finnes forskning som viser at avbrutt videregå-ende øker sannsynligheten for å motta trygd senere i livet noe (se bl.a. Bäckman, Jakobsen, Lorentzen, Österbacka & Dahl 2015; Falch, Johannessen & Strøm 2009).

Bratsberg, Raaum, Røed og Gjefsen (2010) viser at lange perioder utenfor jobb eller utdanning bidrar til å redusere arbeidsmarkedstilknytningen. Samtidig fin-ner de at 30 prosent av de uten fullført og bestått videregående etter fem år, går

«tilnærmet rett ut i jobb» (Bratsberg mfl. 2010:5), og etter et år er om lag 50 pro-sent i jobb. De finner også forskjell etter individkjennetegn: gutter har høyere sannsynlighet for å avbryte enn jenter og lavere sannsynlighet for å få jobb når de har sluttet. Derimot finner de ikke effekt av minoritetsbakgrunn ved kontroll for familiebakgrunn, men den bivariate sammenhengen viser at minoritetsungdom har lavere sannsynlighet for å være i jobb dersom de avbryter videregående.

Fekjær og Brekke (2009) undersøker arbeidsmarkedstilknytning for minori-tets- og majoritetselever som har sluttet i videregående opplæring før oppnådd kompetanse. De finner at det generelt er vanskelig for denne gruppen å få jobb, og at forskjellene mellom minoritetselever og majoritetselever er små og ofte ikke signifikante. Det er også små forskjeller når det kontrolleres for sosial bakgrunn, og dermed blir konklusjonen at alle som slutter før oppnådd videregående kom-petanse «er i samme båt» - ved at det er vanskelig å få innpass i arbeidsmarkedet.

En analyse av hvordan ikke-vestlige etterkommere gjør det i overgangen fra høyere utdanning til arbeidsmarked, sammenlignet med kandidater med majori-tetsbakgrunn med samme utdanning, viser at etterkommerne har dobbelt så høy sannsynlighet (8 vs.4 prosent) for å være uten inntektsgivende arbeid (Evensen 2009). Støren (2002, 2005) har også vist at kandidater med innvandrerbakgrunn sliter mer med å komme seg inn på arbeidsmarkedet enn majoritetsbefolkningen.