Etter over å ha beskrevet kompetanseoppnåelse fra all utdanning ved 30 års alder, skal vi nå se på hvilke forhold som kan forklare oppnådd kompetansenivå. Vi har gjennomført en lineær regresjonsanalyse (figur 3.25). Referansegruppa er den samme som i avsnitt 3.2, og er også i figur 3.25 representert med en sort linje.
Avhengig variabel, kompetanseoppnåelse fra all utdanning ved 30 års alder, har en skala fra 0-18, altså 19 kompetansenivåer. De 19 kompetansenivåene er de samme som vist i tabell 3.4. Vi har anvendt denne 19-delte variabelen som en kon-tinuerlig variabel, selv om den strengt tatt ikke er det, hvor grunnskole har verdien 0 og mastergrad har verdien 18. I figur 3.25 viser vi disse kompetansenivåene på y-aksen og gjennomsnittskarakter fra tiende klasse på x-aksen.
I vurderingen av resultatene er det viktig å ikke oppfatte skalaen som en rang-ering. Gjør man det, får f.eks. en mastergrad høyere verdi enn fagbrev, og slik er det selvsagt ikke. Fagbrev er sluttmålet på en yrkesutdanning slik som mastergra-den er et sluttmål på en høyere utdanning, og fagbrevet har selvsagt like stor verdi for elektrikeren som mastergraden har det for læreren. Grunnen til at vi likevel anvender denne variabelen som en kontinuerlig variabel, er rent analyseteknisk. I tolkningen av analysen vil vi selvsagt ikke tolke variabelverdiene bokstavelig.
Vi har gjennomført en tilsvarende analyse hvor vi anvendte den ni-delte varia-belen i tabell 3.5 som avhengig variabel, og resultatene ble de samme.
55 prosent av variasjonen i kompetanseoppnåelse ved 30 års alder, kan forkla-res med variablene i analysen23 (R2=55 prosent). Dette er en stor andel av varia-sjonen og indikerer at modellen er godt egnet til å forutsi kompetanseoppnåelsen.
Figur 3.25. Analyse av ulike forholds betydning for kompetanseoppnåelse fra all ut-danning ved 30 års alder. Lineær regresjonsanalyse. N=6907. Grunnlag: Vedleggsta-bell V10
23 De uavhengige variablene er de samme som i analysene i kapittel 3.2. Vi har ikke inkludert kompe-tanseoppnåelse fra videregående opplæring som uavhengig variabel, selv om den kommer før kom-petanseoppnåelse fra all utdanning i tid. Begrunnelsen er at disse to variablene er svært høyt korre-lerte (r=0,76), og at denne variabelen derfor ikke kan inkluderes.
3.4.1 Kunnskapsgrunnlaget ut av grunnskolen betyr mye for kompetanse fra all utdanning ved 30 års alder
Analysen viste den store betydningen kunnskapsgrunnlaget fra grunnskolen målt med gjennomsnittlig tiendeklassekarakterer hadde for kompetanseoppnåelse fra all utdanning ved 30 års alder. Når gjennomsnittlig tiendeklassekarakter økte med en karakter, økte kompetanseoppnåelse fra all utdanning med betydelige 2,5 po-eng på skalaen 0-18. Kunnskapsgrunnlaget, var sammen med det at foreldrene hadde høyere utdanning, det forholdet som hadde sterkest betydning for kompe-tanseoppnåelse fra all utdanning ved 30 års alder.
Den sterke betydningen av grunnskolekarakterer for prestasjoner og kompe-tanseoppnåelse i videregående opplæring er veldokumentert. Det er også veldo-kumentert at videregåendekarakterene har stor betydning for resultater og kom-petanseoppnåelse innenfor høyere utdanning. Det er derfor som forventet når vi finner at grunnskolekarakterene har stor betydning for kompetanseoppnåelse fra all utdanning ved 30 års alder.
3.4.2 Jo høyere utdanning hos foreldrene jo høyere utdanning hos barna
Noen bakgrunnsvariabler har betydning for all kompetanse ved 30 års alder, der-iblant foreldrenes utdanning. Når foreldrene hadde kun grunnskole bidro dette til at barna oppnådde lavere kompetanse enn de som hadde foreldre med videregå-ende, og når foreldrene hadde høyere utdanning, bidro dette til at barna oppnådde høyere kompetanse enn når foreldrene hadde videregående. At foreldrene hadde høyere utdanning, var det, som sammen med kunnskapsgrunnlaget, målt med ka-rakterene fra tiende klasse, hadde sterkest positiv betydning for barnas kompe-tansenivå ved 30 års alder. Dette faller sammen med det vi fant i analysen av hva som påvirker kompetansen fra videregående ved 30 års alder.
At foreldres utdanningsnivå har stor betydning for barnas valg av utdanning og utdanningsprestasjoner er veldokumentert gjennom flere tiår, og kan fortolkes in-nenfor kulturteori, verditeori eller sosial posisjonsteori (se avsnitt 2.1.2) (Hyman 1953, Coleman 1966, Boudon 1974, Hernes 1974, Bourdieu 1977,1984, Bourdieu og Passeron 1990, Grøgaard 1992, 1997, Markussen mfl. 2008, Salvanes mfl.
2015). Våre funn om foreldreutdanningens betydning føyer seg dermed inn i en voksende kunnskapsbase.
3.4.3 Å bo med begge foreldre bidrar til å oppnå høyere utdanning
Respondenter som bodde sammen med begge foreldre da de var 16 år hadde opp-nådd litt høyere utdanningsnivå fra all utdanning ved 30 års alder enn de som ikke
bodde med begge foreldrene. Bosituasjon betyr mindre for høyeste oppnådde ut-danningsnivå enn for kompetanseoppnåelse fra videregående opplæring etter 14 år. Det er like fullt interessant at barnas bosituasjon som 16-åringer hadde betyd-ning for den utdanbetyd-ningskompetansen de hadde oppnådd når de var 30 år gamle.
Vi kjenner ikke til annen forskning som har vist det samme.
3.4.4 Jenter oppnådde litt høyere kompetanse enn guttene
Analysen viste at jenter oppnådde litt høyere kompetanse enn gutter. Forskjellen er statistisk signifikant, men ubetydelig, og vises derfor ikke i figur 3.25. Dette er i tråd med funn hos Nygård (2019) som viser at i gjennomsnitt fullførte 66 prosent av de som startet i høyere utdanning i 2010 i løpet av 8 år, men at andelen var tydelig høyere blant jentene (70 prosent), enn blant guttene (61 prosent). Dette stemmer også overens med vår bivariate analyse i avsnitt 3.3.5 som viser at det er flere jenter enn gutter som tok høyere utdanning. Analysen i figur 3.25 er imidler-tid en multivariat regresjonsanalyse hvor resultatene gjelder under betingelsen alt annet likt. De store kjønnsforskjellene i observert kompetanseoppnåelse fra høy-ere utdanning blir altså borte når vi justhøy-erer for andre faktorer. Dette tyder på at det er f.eks. kunnskapsgrunnlaget de har med seg fra grunnskolen som skaper disse tilsynelatende kjønnsforskjellene i observert kompetanseoppnåelse. Når vi sammenligner gutter og jenter under betingelsen alt annet likt, finner altså vi nes-ten ingen forskjell.
3.4.5 Ikke-vestlige etterkommere oppnår høy kompetanse
Innvandrerstatus hadde betydning for kompetanseoppnåelse fra all utdanning ved 30 års alder. Ikke-vestlige etterkommere hadde oppnådd bitte litt høyere kompetanse enn majoritetsbefolkningen, alt annet likt. At ikke-vestlige etterkom-mere gjør det litt bedre enn majoritetsungdommen, kan som vi har vært inne på i kapitlet om videregående opplæring, handle om at de bruker utdanningssystemet som en kanal for sosial mobilitet (Lauglo 1996,1999, Lødding 2009). De (eller eldrene deres) er ambisiøse, de vil opp og frem i det norske samfunnet, og har for-stått at god utdanning er en god løsning. Ikke-vestlige innvandrere oppnådde et litt lavere utdanningsnivå, mens vestlige innvandrere og etterkommere ikke skilte seg fra majoritetsbefolkningen. Sammenlignet med kompetanseoppnåelse fra vi-deregående opplæring etter 14 år, har alle de tre gruppene styrket sin posisjon.
3.4.6 Ulik kompetanse for elever fra studieforberedende, påbygg og yrkesfag
Ved snittkarakter lik 3,9 (som er snittkarakteren for hele utvalget), ser vi at de som hadde gått på studieforberedende hadde nådd et kompetansenivå på 14 på vår skala, de som hadde gått på påbygg et kompetansenivå på 13, og de som hadde gått på yrkesfag hadde nådd et kompetansenivå på 10. Dette er som forventet. De som går på yrkesfag er forventet å oppnå vitnemål, fagbrev eller kanskje fagskole, og verdien for disse kompetansene er 7-10 på denne skalaen. Det er forventet at de fleste studieforberedendeelevene blir studenter (ni av ti blir det), dvs. at de skal skåre 11-18 på kompetanseoppnåelsesvariabelen. Det er også forventet at de som går på påbygg i gjennomsnitt oppnår litt lavere gjennomsnittlig kompetanse enn de som går på studieforberedende, ettersom noen blir studenter, mens andre ikke tar mer utdanning, men bruker fagbrevet sitt for å gå tidlig ut i arbeidslivet.
3.4.7 Oppsummert: Det som betyr mest: Foreldres utdanning og kunnskapsgrunnlaget fra ungdomsskolen
Vi har funnet at det som hadde betydelig påvirkning på kompetanseoppnåelse fra all utdanning ved 30 års alder, var de unges bakgrunn: Bosituasjon og innvandrer-status, og ikke minst utdanningsnivået til foreldrene deres som sammen med de unges kunnskapsgrunnlag ved avsluttet grunnskole/oppstarten av videregående opplæring, målt med tiendeklassekarakterene, var det som hadde størst betyd-ning. Vi ser også fra stianalysen (utrykt vedlegg) at de bakenforliggende forhol-dene som foreldrenes utdanningsnivå og innvandrerbakgrunn virker på utdan-ningsnivået til dels gjennom tiendeklassekarakterene, mens kjønn og foreldrenes jobbsituasjon virker på utdanningsnivået i stor grad gjennom disse karakterene.
Dette betyr at flere forhold som hadde betydning for kompetanseoppnåelse fra videregående, ikke hadde direkte betydning for kompetanseoppnåelse fra all ut-danning: Foreldrenes posisjon i arbeidslivet og videregående opplærings kon-tekst. Andre forhold hadde signifikant, men ubetydelig påvirkning: Skoleengasje-ment (fravær fra tiende klasse), det å ha gått på videregående skole i Vestfold, til-fredshet med undervisningen, høyere pull mot videregående opplæring, samt at mor var i arbeid i 2002.
Dette illustrerer at noen forhold som betydde noe for hvordan det gikk i vide-regående, svekker eller mister sin betydning over tid, som f.eks. skoleengasjement og kjønn, samtidig som andre forhold, som vi ikke har hatt mål på, sannsynligvis har betydning i stedet. Samtidig er det slik at noen få sentrale forhold ser ut til å forklare «suksess» og «fiasko» i utdanningssystemet på alle nivåer: Kunnskaps-grunnlaget elevene har med seg fra grunnskolen, sosial bakgrunn målt med for-eldrenes utdanning, de unges bosituasjon som 16-åringer, samt innvandrerstatus.
Vi skal nå se på posisjon i arbeidslivet; var respondentene innenfor eller utenfor som 30-åringer? Vi presenterer dette først gjennom bivariate analyser. Deretter undersøker vi den beskrevne variasjonen gjennom multivariate regresjonsanaly-ser.