Organisert fritid

Å være med i organiserte fritidsaktiviteter er utbredt i Norge, og anses som en viktig del av barn og unges levekår. Lokalsamfunnets fritidsinstitusjoner betyr mye for det å skape samværsarenaer for ungdom. Idrettsforeningen, korøvelse og fritidsklubber peker ut tider og steder hvor ungdom kan møtes og være sammen (Agree 2003). Det organiserte samværet gir ungdommen ressurser på mange plan. Foreningslivet bidrar til at ungdom får et nettverk av voksne som de hilser på, de voksne samarbeider om å kjøre, hente, og se dem spille kamp.

Dette skaper ikke bare bånd mellom de voksne, men også mellom barn og voksne.

Foreningslivet gir de unge en mulighet til å bruke sine evner og ferdigheter, og ikke minst, sin mulighet til å bli kjent med seg selv og sine kroppslige, sosiale og intellektuelle ferdigheter på forskjellige områder. Selv om ungdom på et senere tidspunkt ikke lenger er aktiv innenfor en forening eller organisasjon, så vil de fortsatt ha glede av de ferdigheter og relasjonene de dannet tidligere. Organisasjonene blir dermed viktige knutepunkter i lokale, regionale og internasjonale nettverk (Aagre 2003). Hvis vi ser på hvilken verdi en forening kan ha i lokalmiljøet ser man at det ikke bare gir ungdommen bestemte ferdighet, men også viktige sosiale erfaringer, og følelsen av å være en del av en sammenheng. Foreningslivet bidrar til å skape et nettverk i lokalsamfunnet og den unge får en lokal tilhørighet. Foreldrene blir kjent med hverandre, de samarbeider frivillig om de oppgavene som skal gjøres. Barna blir bedre kjent med andre jevnaldrende fra andre klasser og andre skoler, de hilser på flere voksne og de er kanskje sammen uten om kamper og trening. Foreningslivet bidrar til å skape et nettverk i lokalmiljøet. Verdien av foreningslivet handler derfor primært om å bli integrert i et

lokalsamfunn, og om å ta del i felles opplevelser (Aagre 2003).

Idretten blir tillagt en rekke gode ringvirkninger som økt integrasjon, trening i demokratisk medbestemmelse og sosial tilhørighet. Lenge har vi forholdt oss til idretten som har og hatt stor legitimitet som oppdrager og formidler av de rette verdier. Fortsatt har vi den

oppfatningen at idrettslagene tilbyr trygge og gode rammer for barn og ungdoms fysiske utfoldelse. Som en motsats hevdes det at disse ringvirkningene vanskelig kan la seg realisere i en bevegelse der konkurransen og prestasjonsideologien står sterkt. Mye tyder på at

eksklusjonsprosessene i idretten ikke rammer tilfeldig, for eksempel rekrutterer idrettslagene best blant de skoleflinke ungdommene (Solenes & Strandbu 2007).

Det blir likevel diskutert om barn og ungdoms fritid blir gjennomorganisert og

institusjonalisert. Gjennom barnehage, fritidsordninger, skole og organiserte fritidsaktiviteter blir oppveksten strukturert og organisert innenfor faste rammer, både tidsmessig og i forhold

67

til hva som skjer innenfor de gitte rammene (Robertson 2010). Problemet med

”overorganisering” er neppe noe problem i ungdomsårene. Ungdom flest styrer selv om de vil drive med en organisert fritidsaktivitet eller ikke. Det blir derfor feil å definere frafall i

femtenårsalderen som et problem i seg selv. Frafallet kan like gjerne handle om at ungdom som før drev med to aktiviteter, nå nøyer seg med en aktivitet. Eller om ungdom som på eget initiativ melder seg ut av koret fordi det ikke lenger er så viktig for dem som det har vært (Aagre 2003).

Vi spurte ungdommen om de er, eller tidligere har vært, med i noen organisasjoner, klubber, lag eller foreninger – etter at de fylte 10 år. Tabellen viser fordelingen på ungdomskolene.

Tallene viser at det er noe variasjon mellom skolene. Ringshaug skole er den skolen med flest deltakere, hvor 67% av elevene oppgir at de er med i en organisasjon, forening, klubb eller lag. Byskogen har den laveste deltakelsen, hvor 53% av elevene oppgir tilsvarende. Byskogen har også den høyeste andelen av elevene som oppgir at de aldri har vært med i en forening, organisasjon, klubb eller lag. 21% av elevene rapporterer om dette. Hvorfor de ikke har deltatt i en form for organisert aktivitet sier ikke tallene noe om. For noen ungdommer vil dette dreie seg om kulturell bakgrunn. Dette blir diskutert nærmere under kapitel 5.1 helseadferd og matvaner.

53

26

21 62

25

13 64

21

15 67

19

15 63

24

13

0 25 50 75 100

Ja, jeg er med nå Nei, men jeg har vært med tidligere Nei, jeg har aldri vært med Byskogen Kongseik Presterød Ringshaug Sem

68

Tabellen nedenfor viser fordelingen på videregående skole.

Tallene viser at deltakelse i en organisert fritidsaktivitet synker noe med alderen. Det er langt færre som er med i en organisert aktivitet blant elevene ved de to videregående skolene, enn det som oppgis av elevene på ungdomskolenivå. Spesielt blir dette tydelig blant

Færderelevene. Derimot er det omtrent 40% av elevene på begge skolene som oppgir at de har vært med i en organisasjon/forening tidligere. Det er mange ulike forklaringsfaktorer for hvorfor ungdom slutter i organiserte aktiviteter. Vårt materiale forteller oss ikke hvorfor ungdommen slutter i organiserte aktiviteter. Andre studier gjort av blant annet Frøyland og Sletten (2011) viser at den mest vanlige grunnen til at ungdom slutter er at de får andre interesser og/eller at det tok for mye tid å være med. Vi har og sett på sammenhengen mellom kjønn og om man er med en organisert fritidsaktivitet eller ikke. Tabellen viser fordelingen.

34

40

26 46

41

13

0 25 50 75 100

Ja, jeg er med nå Nei, men jeg har vært med tidligere Nei, jeg har aldri vært med Færder Greveskogen

69

Den største forskjellen mellom kjønnene er gruppen som aldri har vært med i en noen organisert aktivitet. 19% av jentene oppgir dette, mens 13% av guttene oppgir tilsvarende.

Dette viser oss av gutter er noe mer aktive, eller har vært aktive i ulike organisasjoner/foreninger enn jentene.

For å få mer kunnskap om hvilke typer organisasjoner ungdommen deltar i spurte vi også hva slags aktiviteter, møter eller øvinger ungdommen har vært med i. De ble også bedt om å krysse av for hvor mange ganger siste måned de har vært med i ulike organiserte aktiviteter.

Tabellen viser de som har vært en gang eller mer siste måned og er fordelt på ungdomskolene.

59

28

13 55

27

19

0 25 50 75 100

Ja, jeg er med nå Nei, men jeg har vært med tidligere Nei, jeg har aldri vært med Gutter Jenter

70

Tallene viser at det er variasjon mellom skolene. Trolig vil noe av dette avhenge av hvor tilgjengelig de ulike aktivitetene er for ungdommen. Det er mest vanlig å være med i et idrettslag. Hele 68% av Ringshaugelevene oppgir dette, mens 55% av Byskogenelevene oppgir tilsvarende. Den mest markante forskjellen ser vi på variasjonen mellom skolene og om elevene er med i et fritidsklubb eller ungdomshus. 65% av elevene ved Sem skole oppgir at de er med i fritidsklubben, mens bare 19% av Ringshaugelevene oppgir tilsvarende. Sem har fritidsklubb, mens for Ringshaugelevene er nærmeste ungdomsklubb i Søndre Slagen. Det er minst vanlig å være med i en motorklubb og kor, korps eller orkester. Det er også en god del av ungdommen som er med i andre typer organisasjoner, foreninger eller lag som ikke er nevnt her. Tabellen nedenfor viser fordelingen på de to videregående skolene.

26

Annen organisasjon, lag eller forening

71

Tabellen viser at det også på de to videregående skolene er mest vanlig å være med i et idrettslag. Ungdommene er ikke lenger like interessert i å være med i en fritidsklubb eller ungdomshus. 26% av Færderelevene rapporterer om dette, mens bare 14% av

Greveskogenelevene oppgir tilsvarende. Interessen for å være med i en religiøs forening, korps/kor eller kulturskole/musikkskole er ganske lik som interessen blant

ungdomskoleelevene. 10% av Færderelevene oppgir at de er med i en motorklubb, og skiller seg klart ut fra de andre skolene. Vi har også sett på fordelingen av de ulike aktivistene og kjønn. Resultatet vises i tabell nedenfor.

24

Annen organisasjon, lag eller forening

Annen organisasjon, lag eller forening

72

Det er flest gutter som er med i et idrettslag. 62% av guttene oppgir dette, mens 50% av jentene oppgir det samme. Guttene er også noe mer deltakende i ungdomsklubben. Når det kommer til aktiviteter som religiøse foreninger, korps/kor og kulturskole/musikkskole så er en større andel av jentene aktive kontra guttene. 31% av jentene oppgir at de er med i andre organisasjoner eller foreninger som ikke er dekket her.

For utfyllende informasjon om ungdom og trening anbefales NOVA rapport nr 3/11 ungdom og trening – endringer over tid og sosiale skillelinjer som er utarbeidet av Ø. Seippel, Å.

Strandbu og M.A. Sletten.