I denne delen av rapporten skal vi ta for oss mange aspekter av folks forhold til ulven, basert på våre intervjuer fra områdene rundt Osensjøen og rundt Østmarka. Det helt sentrale temaet «nær-gående» og lite sky ulv står sentralt i det første analysekapittelet (kapittel 7), som omhandler informantenes tolkninger av dyras adferd i møter mellom mennesker og ulv.
I kapittel 8 retter vi oppmerksomheten mot informantenes beskrivelser av emosjonelle reaksjoner i møte med ulv på nært hold, eller på å leve tett på rovdyra. Et hovedfunn er at likartede hendelser gir opphav til svært ulike reaksjoner. Entusiasme og frykt, men også usikkerhet, nyanser og tvil, er viktige ingredienser i høyst personlige beretninger om egne opplevelser. Samtidig vil vi se at de samme følelsene inngår som sentrale argumenter i andre, kollektive og mer politiserte fortel-linger.
måter å forstå det samme fenomenet på. For Foucault, som viet store deler av sin karriere til å studere hvordan diskurser definerer både folk og det samfunnet de lever i, inngår diskursene i en kamp om makten til å definere virkeligheten. I Seksualitetens historie (2007) argumenterer han for eksempel for at måten vi snakker og skriver om seksualitet på, er avgjørende for hvordan vi tenker på oss selv, hva som riktig og galt på det seksuelle området, og for hvilke identiteter det i det hele tatt er mulig å ha. Mye av ulvekonflikten handler nettopp om retten til å definere virkeligheten, om hvordan ulvene oppfører seg, hvor de kommer fra, hvorfor noen har bestemt at vi skal ha ulv i Norge, og hva det gjør med de som lever med ulv.
I kapittel 10 går vi nærmere inn på et av de temaene som informantene ganske systematisk kopler til rovviltsaken i diskurser om ulv, nemlig forskningens makt til å definere sannheten om ulvens vesen, adferd og opphav. Vi går nærmere inn på hva konfliktene om forskning dreier seg om, temaer knyttet til lokale bidrag til forskning, og noen mulige årsaker til misforståelser og manglende tillit forskere og lokalfolk imellom.
Kapittel 11 er viet hyttefolket, som utgjør en vesentlig andel av de som bruker nærnaturen i kommunene rundt Osensjøen, mens i kapittel 12 retter vi fokus mot Østmarka, og forsøker å belyse hvordan det kan oppleves å leve tett på ulv i mer urbane områder. Til slutt gir vi en samlet framstilling av funn fra intervjuundersøkelsen i kapittel 13.
7 Ulv på nært hold
I mange av intervjuene kom det fram fortellinger om lite sky ulver, og om ulver som oppholder seg nær bebyggelse, i skiløyper, på golfbanen, osv. Av de historiene som handler om ulver nær folk og bebyggelse, eller som påtreffes i skogen men som ikke er redde for folk, er det tre ho-vedtyper: I noen fortellinger beskrives ulvens oppførsel som uønsket, og noen ganger også som avvikende og uvanlig for ulv, eller rett og slett som unaturlig. Andre historier fortelles på en ganske nøytral måte: Ulven var der og der, og gjorde det og det, og så er det ikke stort mer å si.
Den tredje varianten er fortellinger der ulvens atferd tydelig forklares som naturlig; den er innen-for normal variasjon hos ulv, ulven fant mat nær bebyggelsen, ulven var ung og nysgjerrig, osv.
De som forteller historiene på denne siste måten, gjør det mot bakteppet av en diskurs om «nær-gående og dermed problematisk ulv», som de kjenner godt, men som de er kritiske til. Selvsagt finnes det mange varianter og kombinasjoner av slike fortolkninger, så disse tre kategoriene er ment å bidra til en form for systematisering. Vi kommer tilbake til nyansene i diskusjonen etter at vi har presentert utdrag fra noen av de fortellingen vi har fått høre.
Alle tre varianter forekom både i områdene rundt Østmarka og Osensjøen. Med de metodene vi har brukt her (jfr. kapittel 6), kan vi ikke si noe om hvorvidt den ene eller den andre varianten er vanligere her eller der. Intervjuer gir innsikt i dybden, men kan ikke brukes til å kvantifisere fore-komst. Da må vi anvende kvantitative metoder, noe vi nettopp gjør i første del av denne rappor-ten. Da får man vite hvor utbredt ulike fenomener er, men ulempen er at man bare kan måle ting på en enkel og standardisert måte, og man kan ikke få fram den dybden som også er ønskelig.
I den videre presentasjonen, både av dette temaet og andre, kan vi ikke beskrive fokusgruppene eller enkeltinformanter på en slik måte at de kan identifiseres. Selv om grenda Slettås har fått ekstra mye oppmerksomhet når det gjelder nærgående ulv, kan vi ikke opplyse hvilke intervjuer som er gjort akkurat der. I noen tilfeller vil vi gi en omtrentlig beskrivelse av informantene (f.eks.
slik at det kommer fram om det er fastboende, hytteeiere eller jegere, hvis det er relevant). Hvilke opplysninger som gis om informantene, avhenger også litt av temaet. Når det gjelder stedsangi-velser, vil vi innskrenke oss til å omtale områdene rundt Osensjøen (jfr. kapittel 6) som «Osen-sjøen», uten å angi nøyaktig hvilke grender informantene kommer fra. For Østmarka gjelder det samme, men her vil vi i noen tilfeller opplyse hvilken side av marka det dreier seg om. Informan-tene er gitt bokstaver A, B, C, osv. for å skille dem fra hverandre i hvert intervju. Vi har gjort dette i alle intervjuene, og derfor er ikke A i et intervju nødvendigvis den samme som A i et annet intervju. Dette bidrar også til at identifisering blir vanskeligere, noe som er et viktig hensyn. In-tervjuene er noe redigert. Alle som har hørt på et lydopptak av seg selv, kan bli litt flau over hvor mange ufullstendige setninger og unødvendige småord man kommer med. Her har vi redigert sitatene litt for å gjøre dem enklere å lese, men på en slik måte at både meningen og en naturlig, muntlig tone er beholdt. Tegnet (…) betyr at småord eller gjentakelser er klippet bort for å gjøre meningen klarere, og [tekst i klammer] betyr at noe er satt inn av samme grunn. Det siste kan f.eks. handle om at man erstatter henvisninger til noe som er sagt før, men som ikke gjengis her.
Til sist vil vi bare minne om at alle vi har snakket med ikke kan komme til orde, og i hvert fall ikke om hvert enkelt deltema. Vi har valgt ut sitater som best mulig avspeiler bredden i de erfaringer og oppfatninger som finnes.